Søk

Innhold

3. Skatt på alminnelig inntekt mv.

3.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

Enigheten i Stortinget om skattereform (Innst. 273 S (2015–2016)) innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres fra 25 til 23 pst. innen 2018. I tråd med dette foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 pst. for personer og selskap fra 2018.

Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av redusert skattesats på alminnelig inntekt, inklusive justeringen i skatt på utbytte, til om lag 14 mrd. kroner påløpt og 9,1 mrd. kroner bokført i 2018.

Regjeringen foreslår at skatt på overskudd i finansnæringen videreføres på 25 pst. Videreføring av satsen på 25 pst. for skatt på overskudd i finansnæringen anslås å øke provenyet med 600 mill. kroner påløpt i 2018, sammenlignet med om satsen hadde blitt satt ned med 1 prosentenhet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppjusteringsfaktoren for utbytte behandles i Innst. 4 L (2017–2018) kapittel 3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor overskuddssatsen for finansnæringen øker fra 2 til 7 pst. samtidig som oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes til 1,41.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer rettferdig inntektsskatt med økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave og middels inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem viser til at fokus heller burde være på internasjonalt samarbeid for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom en helhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.

3.2 Grunnrenteskatt og særskatt på petroleumsvirksomhet mv.

Sammendrag

I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst, varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres ytterligere når selskapsskatten settes videre ned. I Innst. 273 S (2015–2016) sier et flertall at

«For å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere støtter dette flertallet regjeringens syn om at lavere selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.»

Dette er i tråd med regjeringens mål om et vekstvennlig skattesystem der skattene med størst vridninger reduseres. I motsetning til selskapsskatten svekker ikke nøytrale grunnrenteskatter investeringsinsentivene. Skattegrunnlaget er dessuten mer robust enn i andre næringer ettersom aktivitetene er stedbundne. Som for 2017 foreslår regjeringen for 2018 en provenynøytral omveksling der selskapsskatten reduseres og grunnrenteskatten økes.

For vannkraftsektoren innebærer provenynøytralitet at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,4 prosentenheter, til 35,7 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentenhet. Samlet marginalskattesats blir da 58,7 pst.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 § 3-4.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 55 pst. samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst. per år. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 pst. Forslaget motvirker effekten av redusert skatt på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet, og endringen er provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2018–2050. For 2018 gir forslaget et provenytap på 200 mill. kroner påløpt fordi friinntektsjusteringen fases inn gradvis og dermed har mindre provenyeffekt de første årene.

Skatteinntektene på sokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Det vises til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2018 § 4-2. Justeringen i friinntekten er nærmere omtalt i punkt 6.4 i proposisjonen.

Videre i skattevedtakets kapittel 4 (skatt etter petroleumsskatteloven mv.) er det foreslått at bestemmelser om ordinære skatter i § 4-1 første og annet ledd, terminskatt i § 4-3 og utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap i § 4-4 videreføres uendret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor grunnrenteskatten på vannkraft reduseres til 35 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange kraftselskaper mener dagens skatteregime på vannkraft hindrer nyinvesteringer og oppgraderinger av eksisterende vannkraftanlegg. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å senke den alminnelige selskapsskatten fra 24 til 23 pst. På samme tid settes grunnrenteskatten på vannkraft opp, samtidig som skjermingsfradraget er satt svært lavt.

Ifølge Energimeldingen, Meld. St. 25 (2015–2016), trengs det 110 mrd. kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk. Når man inkluderer pålagte investeringer i dam og vannvei, blir det 4 mrd. kroner hvert eneste år bare for å opprettholde ca. 85 pst. av dagens produksjon.

Disse medlemmer viser til følgende sitat fra Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)):

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer mener at en mulig løsning kunne vært en provenynøytral omlegging av kraftverkbeskatningen fra 1. juli 2017 der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst og dekkes inn ved en økning av grunnrenteskatten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av dagens grunnrenteskatteregime og vurdere endringer, herunder en provenynøytral omlegging der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst med nødvendig justering i grunnrenteskatten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest når forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 legges fram.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke friintekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke særskatten på petroleumsvirksomhet med ytterligere 1 pst. sammenliknet med Prop. 1 S, slik at denne settes til 56 pst. Dette medlem foreslår også å fjerne friintekten for nye investeringer i petroleumsskatten, avvikle leterefusjonsordningen for petroleumsvirksomheten og samtidig forlenge avskrivingstiden for nye investeringer i petroleumssektoren fra 6 til 25 år.

Forrige kapittel
Neste kapittel