Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til Dokument 8:149 S (2016–2017) om å
sikre gjennomføring av nærpolitireformen i tråd med Stortingets
intensjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at nærpolitireformen er et resultat
av et stort behov for endringer i norsk politi som ble etterlyst
av fagetater og fra politisk hold. Flertallet viser til at gjennomføringen
av nærpolitireformen er en krevende prosess. Flertallet viser videre til
at strukturdelen av reformen nå er gjennomført. Arbeidet med å gi
nærpolitireformen det politifaglige og kvalitetsmessige innholdet
er nå i full gang.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at nærpolitireformen ble vedtatt og utformet gjennom et
bredt forlik på Stortinget. Politidirektoratet rapporterer at arbeidet
med reformen er i rute, og dette bekreftes også av Difis evaluering
av nærpolitireformen, som ble levert i mars 2017. Flertallet viser til at arbeidet
med strukturendringer har fått mye oppmerksomhet i den offentlige
debatten. På denne måten har arbeidet med kvalitet og etterforskningsløft
kommet noe i bakgrunnen. Flertallet viser til at arbeidet
med organisasjon og struktur nå er ferdigstilt, og at vi går inn i
reformens viktigste fase, som nettopp er et kvalitetsløft i norsk
politi.
Flertallet viser samtidig til
det pågående arbeidet med kvalitetsdelen av reformen. Over 5 000 ansatte
har fått opplæring i den nye og fremtidsrettede arbeidsmetoden «politiarbeid
på stedet». Det er i seks politidistrikt opprettet nye og større
operasjonssentraler, og nye vil settes i drift i månedene fremover.
Det gjennomføres videre et omfattende arbeid på etterforskningsfeltet,
og arbeidet med å etablere forebygging som ifølge reformen skal
være politiets primærstrategi, er godt i gang. Flertallet mener dette arbeidet
er i tråd med hva Stortinget har bestilt i forliket, og ser frem
til det videre arbeidet.
Flertallet viser til at det
har vært knyttet noen misforståelser til hvorvidt det var kommunene
som skulle be om dokumentet, eller om politidistriktene skulle utarbeide
dokumentet for så å tilby det til kommunene. Flertallet viser til at intensjonen
har vært å sikre at kommunene skulle vite hva de kan forvente av
politiet fremover, og da spesielt de stedene hvor tjenestested blir
lagt ned, jf. Innst. 306 S (2014–2015).
Når det gjelder dokumentet
kommunene skal motta fra politiet, som beskriver polititjenesten,
viser flertallet til
at det i strukturendringsprosessen har vært fremlagt beskrivelser
av tjenestetilbudene til kommunene. Flertallet viser videre til
at endelige beskrivelser av hvilket tjenestetilbud innbyggerne vil få,
er nå varslet (fra POD) at vil komme etter at tjenestestrukturen
er endelig. Tjenestestrukturen ble endelig den 24. mai 2017. Flertallet viser
til at et endelig dokument om tjenestetilbudet må sendes kommunene
fra politidistriktene om kort tid. Flertallet mener det er viktig
at politiet utarbeider et dokument utformet presist nok til at det
er mulig å evaluere sluttresultatet i tråd med Stortingets innstilling,
og brev fra justis- og beredskapsdepartementet til justiskomiteen
datert 14. mai 2017.
Flertallet viser til at arbeidet
med nærpolitireformen er en omfattende prosess, og at det er viktig at
politiet nå får ro til å gjennomføre reformen etter Stortingets
intensjoner. Flertallet viser
til at det derfor er viktig at det ikke skapes unødig forvirring
i en viktig fase. Flertallet viser
til at Arbeiderpartiets forslag er identisk med det Stortinget
allerede har vedtatt. Flertallet viser
til at regjeringen skal gjøre det Stortinget har vedtatt, da dette
er en forutsetning for den statsforfatning vi alle støtter opp under.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det utarbeides et dokument slik det er
beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre
evaluering av sluttresultatet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til forliket om politireform, jf.
Innst. 306 S (2014–2015), jf. Prop. 61 LS (2014–2015), og til at
det der klart fremgår at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning
at dokumentet «Et løfte til innbyggerne» burde foreligge før de
strukturelle endringene ble gjennomført i politidistriktene, blant
annet ved at medlemmene der understreker at de «viser til at en
god prosess har betydning for kvaliteten på sluttresultatet», og
forklarer dette med at det er «viktig at ny, lokal struktur også
innebærer lokalt medeierskap».
Disse medlemmer viser til representantforslaget
som er til behandling, der det fremgår at det nå er berettiget uro
omkring gjennomføring av politireformen på dette punktet.
Disse medlemmer viser til gjentatte
spørsmål i ordinær spørretime til justis- og beredskapsministeren
om dette dokumentet, blant annet spørsmålet fra representanten Kari
Henriksen av 24. mai 2017, som ble besvart av statsråden 31. mai
2017, der statsråden blant annet sier at:
«Det er viktig for
meg å understreke at nå når kartet er tegnet, handler det om å fylle
det med innhold».
Disse medlemmer mener at dette
svaret gir grunn til uro.
Det er disse medlemmers oppfatning
at omfattende strukturelle endringer i politietaten må bero på klare
vurderinger av hvordan man kan oppnå høyere kvalitet i tjenestetilbudet.
Da må struktur bygges på innhold, og ikke innhold fylles inn i struktur.
Disse medlemmer påpeker at
dette var lite omtalt i Prop. 61 LS (2014–2015), og at man derfor ble
nødt til å ta inn krav om dette i Innst. 306 S (2014–2015), blant
annet ved at det måtte gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser
i forkant:
«Politimesteren har
ansvar for å utarbeide risiko- og sårbarhetsvurderinger for hele
politidistriktet og for eventuelle endringer i lokal tjenestedsstruktur.
-
Risiko- og sårbarhetsvurderingen
skal være utgangspunktet for styringsgruppens forslag om endringer
i tjenestestedsstrukturen. Beredskap og evne til forebygging skal
vektlegges.
-
En ugradert versjon
av vurderingene skal være offentlig tilgjengelig.»
Disse medlemmer understreker
også at det i Innst. 306 S (2014–2015) ble gitt klart uttrykk for
at hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene, og hvordan,
skal legges frem skriftlig for kommunestyrene.
Disse medlemmer krevde dette
for å sikre at kvalitet og innhold skulle være utgangspunktet for endringene,
samt at endringene skulle ha nødvendig lokal forankring.
Disse medlemmer viser til brev
av 13. juni 2017, sendt til justiskomiteen, fra ordfører i Etne kommune,
Siri Klokkerstuen, jf. vedlegg. Når ordføreren der etterlyser informasjon
i tråd med «Et løfte til innbyggerne» i Innst. 306 S (2014–2015),
får hun følgende svar av politimesteren i Sør-Vest Politidistrikt:
«(…) brevet blir
sendt ut av politimesteren i løpet av sommeren 2017, sannsynligvis
primo juli.
Vi har vurdert å
sende dette brevet ut på et tidligere tidspunkt, men ikke funnet
det formålstjenlig av flere grunner. Vesentlige elementer i reformen
er ikke kommet på plass enda. Brevet til dere skal blant annet beskrive
tjenestetilbudet for pass og sivil rettspleie og utdype ordningen
med politikontakter. Dette er i ferd med å falle på plass i disse
hektiske ukene før sommeren, og vi har derfor ventet med å informere
dere».
Disse medlemmer viser til at
dette dokumenterer at Solberg-regjeringen ikke har holdt «Et løfte
til innbyggerne» slik løftet er formulert i Innst. 306 S (2014–2015).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter
Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015).»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at politiet snarest utarbeider og legger
frem et dokument for samtlige kommunestyrer, slik Stortinget har
bedt om i Innst. 306 S (2014–2015) punkt 11.2.4 under ‘Et løfte
til innbyggerne’. Gjennom dokumentet skal innbyggerne få vite hva
de får og hva et ‘nærpoliti’ vil bety i praksis for deres lokalsamfunn.
Dersom en kommune aktivt uttrykker at de ikke ønsker et slikt dokument,
trenger likevel ikke politiet legge det frem for kommunen.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet er oppteken av at vi skal ha eit politi
som er til stades over heile landet, som kjenner nærmiljøa sine, og
som har den gode lokalkunnskapen som ofte vil vere avgjerande i
det førebyggjande arbeidet lokalt og det langsiktige arbeidet med
lokale aktørar. Senterpartiet stemte mot politireforma i 2015 fordi
den ville føre til for stor grad av sentralisering. Stortinget handsama
i vår eit representantframlegg frå heile stortingsgruppa til Senterpartiet,
som gjaldt kvalitet og innhald ved lensmannskontora etter gjennomføringa
av politireforma (Dokument 8:35 S (2016–2017)). Denne medlemen viser til framlegga
og argumentasjonen frå Senterpartiet i representantframlegget og
i den tilhøyrande innstillinga (Innst. 211 S (2016–2017)), og minner
om at regjeringspartia Høgre og Framstegspartiet, saman med støttepartiet
Venstre, røysta mot følgjande framlegg som vart gjort av eit fleirtal
i justiskomiteen beståande av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og
Kristeleg Folkeparti:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at Stortingets føringer følges opp og sikre at tjenestestedene
er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der
folk er.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det legges betydelig vekt på det enkelte
kommunestyres mening om å beholde lensmannskontoret i kommunen,
for blant annet å sikre godt forebyggende arbeid og tilstedeværelse.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de ansatte i politi- og lensmannsetaten
får stor grad av medbestemmelse i den videre gjennomføringen av
politireformen.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene
som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»
Høgre,
Framstegspartiet og Venstre røysta òg mot følgjande framlegg frå
Senterpartiet og Arbeidarpartiet:
«Stortinget ber regjeringen
sikre minst like høy tilstedeværelse av politi i de områdene hvor
det legges ned lensmannskontorer.»
Høgre, Framstegspartiet
og Venstre sikra med dette at forslaga ikkje fekk fleirtal.
Denne medlemen meiner det
er bra at det er innført krav til responstid for politiet, men at
krava ikkje er ambisiøse nok. Denne medlemen meiner
at kravet til responstid bør gjelde 100 prosent av tilfella. Vidare
bør det fastsette målet om to politifolk per tusen innbyggjarar
gjennomførast i alle politidistrikt.
Denne medlemen gjer følgjande
framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa sørgje for at krava til responstid – frå politiet
mottek melding om eit hasteoppdrag til tida første patrulje er på
staden – skal gjelde 100 prosent av tilfella.»
«Stortinget
ber regjeringa sikre at auken til to politifolk per tusen innbyggjarar
blir gjennomførd i alle politidistrikt og leggje fram ein plan for
korleis dette skal skje.»
«Stortinget
ber regjeringa sørgje for at kvart lensmannskontor skal ha ein stadleg
lensmann og tilstrekkeleg bemanning til å løyse oppgåvene sine.»
«Stortinget
ber regjeringa stoppe sentraliseringa av passutskriving og sikre
høg nok kapasitet for god avvikling.»
«Stortinget
ber regjeringa gjennomføre ei vurdering av om politiet sine sentrale
operasjonssentralar i Oslo kan samordnast.»