Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gunnar Bakke og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet med undersøkelsen har vært å belyse Justis- og beredskapsdepartementets og DSBs oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, jf. Dokument 3:7 (2014–2015) og Innst. 396 S (2014–2015), og vurdere i hvilken grad tiltakene som er satt i verk, har ført til tilsiktede forbedringer i lys av Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen viser til egen behandling av den opprinnelige undersøkelsen og høring om denne.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen undersøker hvorvidt vedtatte tiltak blir satt i verk og har effekt, særlig på dette området. I det videre vil komiteen knytte noen kommentarer til rapportens hovedfunn, sett i lys av Riksrevisjonens merknader.

Riksrevisjonens tidligere undersøkelse viste at flere departementer ikke fulgte opp anbefalinger i tilsynsrapportene. Der ble det pekt på at kravgrunnlaget for tilsynet fremstod uklart. Komiteen merker seg at det er satt i gang tiltak for å styrke tilsynene, deriblant krav til konklusjoner og tettere oppfølging. Riksrevisjonen vurderer det slik at involvering av DSB i oppfølging av tilsynene, samt at de ikke blir avsluttet før svakheter er forbedret eller fulgt opp, har bidratt til å styrke kvaliteten på beredskapsarbeidet i departementene. Komiteen finner dette positivt.

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet, DSB og flere intervjuede departementer peker på at kravgrunnlaget for tilsynet fortsatt er uklart på flere områder. Særlig bekymringsverdig er det at det er ulik oppfatning av om departementene har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over risiko i hele sin sektor, eller om de kan basere seg på underliggende virksomheters analyse. Ifølge DSB er oversikt over risiko og sårbarhet avgjørende for kvaliteten på beredskapsarbeidet i enhver virksomhet, også i et departement. Komiteen vil understreke at klar, entydig samordning på departementsnivå er viktig og nødvendig for at departementenes underliggende etater skal kunne gjøre en effektiv og god jobb i tråd med den omforente politiske viljen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at kravene på dette viktige området ikke er klargjort tilstrekkelig, og er enig i dette. Komiteen forventer at departementene utarbeider verktøy som endrer måten departementene utøver beredskapsarbeidet på, og som virker etter hensikten. Ifølge rapporten gjør ikke de eksisterende det.

Komiteen viser til at det i 2015 er seks fylker med til sammen 169 kommuner der det ikke er gjennomført øvelser for kommunene i løpet av året. I tillegg er det store forskjeller i hvordan tilsyn og øvelser gjennomføres og følges opp.

Komiteen viser til at de ekstra midlene som ble tilført fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, ble likt fordelt mellom fylkesmennene, uavhengig av kommunestruktur og andre beredskapsmessige utfordringer i det enkelte fylke. Komiteen mener det er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer en like god utøvelse av beredskapsarbeid i alle fylker.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer det slik at de tiltak som er satt i verk, vil kunne bidra til å styrke læringen fra øvelser og hendelser og i større grad enn tidligere sikre samfunnets evne til å håndtere fremtidige hendelser. Samtidig påpeker komiteen at det fortsatt gjenstår utfordringer med hensyn til oppfølgingen av øvelser og hendelser på tvers av sektorer, blant annet knyttet til fordeling av ansvar og oppgaver og konkretisering av læringspunkter. Komiteen mener dette er en av de viktigste strukturene som må fungere for å ha et gjennomgående beredskapsarbeid, og forventer at regjeringen setter i verk tiltak for å få dette plass på.

Komiteen viser til at det etter Riksrevisjonens vurdering er satt i gang tiltak for å løse utfordringer som ble påpekt i den forrige undersøkelsen. Komiteen forventer at tiltakene vil ha langsiktig effekt for å bedre styringsdialogen og intern samhandling.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.