Iskanten
Vesterisen er et
drivisområde som dannes hver vinter langs østkysten av Grønland,
mellom Jan Mayen og Svalbard, og komiteen viser til at det
er utpekt som ett av 12 særskilte verdifulle og sårbare områder
(SVO) i Norskehavet.
Komiteen viser til at iskantsonen
er det viktigste biologiske området i Arktis. Når iskanten trekker seg
mot nord om våren og sommeren, følges den av en eksplosjon av liv.
Vesterisen og hele dette området defineres som et særlig verdifullt
og sårbart område i forvaltningsplanen. Her lever bl.a. selarter
som klappmyss og grønlandssel, som er avhengige av veksten rundt
iskantsonen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i Meld. St.
20 (2014–2015) og i forvaltningsplanene fra 2006 og 2011 ble brukt
betegnelsen «iskanten» om det særlig verdifulle og sårbare området
hvor overgangssonen mellom åpent hav og tett drivis beveger seg
frem og tilbake i løpet av en årlig syklus. Disse medlemmer viser videre
til at «iskantsonen» brukes som en betegnelse på selve naturfenomenet
iskanten som sådan.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
merker seg at meldingen inkluderer en ny kartfesting av området
Vesterisen, også kalt iskanten. Dette er et område som ble omtalt
– men ikke kartfestet – i forvaltningsplanen fra 2009. Flertallet er noe
overrasket over at regjeringen nå foretar en endring av iskantsdefinisjonen
uten at det er gjennomført noen nye faglige vurderinger i dette
området, og flertallet mener
dette er en svekket beskyttelse av disse områdene.
Komiteen viser
til merknader om definisjonen av iskanten i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 20 (2014–2015), der det i Innst. 383 S (2014–2015)
ble understreket at en eventuell ny definisjon av iskanten skjer
ved neste helhetlige revidering av forvaltningsplan for Barentshavet
i 2020. Komiteen mener
at en eventuell ny avgrensning av iskantsonen knyttet til Vesterisen
også tas i denne forbindelse.
Komiteen foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at en eventuell ny definisjon av
iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av
forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen
for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig
oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert Vesterisen, basert
på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente av dette
videreføres definisjonen av dette området og rammene for aktivitet
som ble fastsatt i den i dag gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet
(St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at iskantsonen er den viktigste
biologiske sonen for livet i Arktis, og det stedet i Arktis hvor
klimaendringene kommer til å ha størst negativ innvirkning på miljøet.
Industriell aktivitet her kan ha helt ødeleggende konsekvenser.
Hoppekrepsene som oppstår i hopetall i iskantsonen, er både den
biologiske motoren og «flaskehals» i hele det høyarktiske økosystemet. Disse medlemmer viser
til at forskning tyder på at hoppekrepsen C. hyperboreus er svært
sårbar for oljeforurensning, mer enn hva som tidligere er antatt.
På grunn av hoppekrepsens dominerende og avgjørende rolle i den
høyarktiske marine næringskjeden, vil et utslipp av olje true alle nivåer
i næringskjeden.
Disse medlemmer viser til
at både akutt og kronisk oljeforurensning ved iskantsonen vil kunne medføre
langt større økologiske konsekvenser enn i andre havområder. Mange
arter som lever i iskanten, er truet av utryddelse. Det gjelder
grønlandshvalen, flere selarter, hvalross, ismåke og isbjørn. Dette
er et sted hvor risikoen forbundet med olje- og gassvirksomhet ikke
må komme på toppen av klimatrusselen.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er viktig å forvalte havområder i sin helhet på en bærekraftig måte,
uavhengig av grad av naturverdier mellom områder. For enkelte områder
med særlig verdifulle og sårbare naturverdier, og som bidrar med
viktige økosystemtjenester, er den eneste forvaltningen som kan sies
å være bærekraftig, et totalt vern mot risikofylt industriell virksomhet. Disse medlemmer fremhever
at dette gjelder særlig for iskantsonen.
Disse medlemmer viser for
øvrig til innstillingen om Kristelig Folkepartis representantforslag om
marine verneområder i Arktis og føre-var-prinsippet ved all virksomhet
i tidligere helt eller delvis islagte områder, jf. Dokument 8:36
S (2016–2017) og Innst. 241 S (2016–2017).
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen
for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig
oppdatert avgrensing av hele iskantsonen, inkludert ‘Vesterisen’,
basert på best tilgjengelige vitenskapelige kunnskap.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det ikke tillates petroleumsvirksomhet
i iskantsonen i området som omfattes av forvaltningsplan for Norskehavet.»
Disse medlemmer ønsker
å trekke frem at det tidligere har vært stor diskusjon rundt hvordan
iskanten i norske farvann skal defineres og kartfestes, og at Stortinget
i 2015 sendte Meld. St. 20 (2014–2015) Oppdatering av forvaltningsplanen
for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning
av iskanten, tilbake til regjeringen – med vedtak om å komme tilbake
til Stortinget med en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for
Barentshavet. Denne reviderte forvaltningsplanen er ventet i 2020.
Disse medlemmer vil understreke
at klima- og miljøminister Vidar Helgesen senest i mars i inneværende
år (2017) i et brev til komiteen, skrev at:
«En ny vurdering
av hvordan de særlig verdifulle og sårbare områdene ved iskantsonen,
polarfronten og havområdene rundt Svalbard kan avgrenses, vil bli
gjort som en del av det faglige arbeidet frem mot revidering av
forvaltningsplanen i 2020.»
Disse medlemmer stiller seg
derfor uforstående til at den oppdaterte forvaltningsplanen for Norskehavet
nå foreslår å kartfeste iskanten i Norskehavet, det særlig verdifulle
området Vesterisen, på bakgrunn av samme definisjon av iskanten
som Stortinget tidligere har avvist. Disse medlemmer vil også påpeke
at det ikke noe sted i den oppdaterte forvaltningsplanen fremkommer
hvilken definisjon som er lagt til grunn for kartfestingen av iskanten,
og at dette er informasjon som kun fremkommer gjennom medieuttalelser
fra statssekretær Lars Andreas Lunde i saken.
Disse medlemmer mener videre
at en uheldig konsekvens av å bruke den definisjonen som nå er lagt
til grunn, er at SVO-området Vesterisen reduseres til et lite område
nord for Jan Mayen, mens et større isområde mellom Grønland og Svalbard,
som vanligvis er inkludert i det som defineres som Vesterisen,
nå kun omtales som «havis i Norskehavet» og dermed blir stående
uten omtale eller vern. Disse medlemmer vil fremheve
at området Vesterisen utgjør viktige hekke-, myte- og næringsområder
for sjøfugl, at det er et sentralt område for hvalarter som grønlandshval,
narhval og hvithval, og at det er helt vesentlig for bestandene
av grønlandssel og klappmyss. Iskanten er det aller mest sårbare
området i Arktis og samtidig det området som danner grunnlaget for
mye annet liv på grunn av sitt rike næringsgrunnlag med planteplankton
og isalger.
Disse medlemmer vil også trekke
frem konvensjonen om biologisk mangfold, hvor områder med særlig
høyt biologisk mangfold, som iskantsonen i Arktis er, beskrives
som områder det er særlig viktig å verne:
«It further implies
that major efforts to expand marine protected areas would be required.
A focus on representivity is crucial as current protected area networks
have gaps, and some fail to offer adequate protection to many species
and ecosystems. These gaps include many sites of high biodiversity
value such as Alliance for Zero Extinction sites and Important Bird
Areas. Particular emphasis is needed to protect critical ecosystems
such as tropical coral reefs, sea-grass beds, deepwater cold coral
reefs, seamounts, tropical forests, peat lands, freshwater
ecosystems and coastal wetlands.»
Disse medlemmer vil videre
påpeke at iskantens sårbarhet kombinert med dens viktige funksjon
for livet i Arktis gjør det maktpåliggende å sikre at en definisjon
for å kartfeste og avgrense området er basert på best tilgjengelige
vitenskapelige kunnskap, og at prinsippet om føre-var-forvaltning
legges til grunn.
Disse medlemmer støtter forslaget
om at en miljøfaglig oppdatert definisjon av iskantsonen, både i
Norskehavet og Barentshavet, etableres i forbindelse med revidert
forvaltningsplan for Barentshavet som er ventet i 2020, men vil
understreke at kartfestingen av Vesterisen i den oppdaterte forvaltningsplanen
for Norskehavet dermed ikke kan bli stående slik regjeringen har
foreslått den.
Disse medlemmer ber om at
kartet på s. 38 i den oppdaterte forvaltningsplanen i Meld. St.
35 (2016–2017) skiftes ut med et kart hvor Vesterisen defineres
ut fra den i dag gjeldende definisjonen av iskanten.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at en miljøfaglig oppdatert definisjon av iskantsonen,
både i Norskehavet og i Barentshavet, etableres i forbindelse med revidert
forvaltningsplan for Barentshavet, som er ventet i 2020. Det skal
ikke åpnes for petroleumsvirksomhet i eller ved disse områdene.»
«Stortinget
ber regjeringen om at kartene i den oppdaterte forvaltningsplanen
skiftes ut med kart hvor Vesterisen defineres ut fra den i dag gjeldende definisjonen
av iskanten.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at konsekvensen av regjeringens nye definisjon er at SVOen Vesterisen
innskrenkes kraftig. Disse
medlemmer understreker at regjeringens nye definisjon av iskantsonen
gjør at et svært stort iskantområde mellom Svalbard og Grønland ikke
får SVO-definisjon, på tross av at dette allerede var foreslått
som SVO i Meld. St. 20 (2014–2015), som ble sendt i retur, og hvor
regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig
revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Denne reviderte
forvaltningsplanen er ventet i 2020.
Disse medlemmer stiller seg
undrende til at forvaltningsplanen ikke redegjør for begrunnelsen for
denne omfattende endringen, med potensielt store konsekvenser for
bruken av disse havområdene, og understreker at regjeringens nye
definisjon av Vesterisen, slik den fremkommer på side 38 i den oppdaterte
forvaltningsplanen, ikke kan anerkjennes før den er nærmere begrunnet.
Disse medlemmer viser til
den faglig begrunnede og oppdaterte avgrensingen av iskanten som
Norsk Polarinstitutt laget i 2014. Polarinstituttet har på grunnlag
av denne definisjonen frarådet utlysning av «iskantblokker» i forbindelse
med 23. konsesjonsrunde.
Disse medlemmer viser til
at iskantsonen er av avgjørende betydning for å bevare økosystemene i
Norskehavet. Derfor bør forvaltningsplanen for Norskehavet oppdateres
med en godt faglig begrunnet kartfesting av iskantsonen. Disse medlemmer mener
at det naturlige utgangspunktet er å bruke metoden som Polarinstituttet
har brukt i sitt iskantnotat fra april 2015, sammen med en beskrivelse av
viktigheten og sårbarheten av primærproduksjonen her.