Marin forsøpling og mikroplast i havet

Marin forsøpling og mikroplast i havet er et økende problem og er spesielt omtalt i meldingen. Plastsøppel og mikroplast transporteres med havstrømmene over store områder og finnes igjen langt fra kilden.

Marin forsøpling omfatter avfall både i strandsonen og i havet. Plast utgjør ca. 80 pst. av avfallet i havet på global basis. Den globale tilførselen av plast til havet er raskt økende og var i 2010 estimert å være mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn.

En FN-rapport anslo i 2001 at om lag 1 million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr ble skadet eller drept av marint avfall hvert år. Det må forventes at tallene er langt høyere i 2017.

FNs bærekraftsmål 14.1 fra 2015 sier at all marin forurensning, spesielt fra landbaserte kilder, og inklusive marin forsøpling og næringssalter, skal forebygges og signifikant reduseres innen 2025. Det er satt mål om reduksjon av marin forsøpling i OSPARs handlingsplan mot marin forsøpling og i hver av forvaltningsplanene for de norske havområdene. Målene vurderes som ikke nådd.

Norge har gjennom OSPAR sluttet seg til et internasjonalt samarbeid om overvåking av marin forsøpling i henhold til vedtatte mål og indikatorer. Strandavfall overvåkes etter OSPAR-indikatoren på syv utvalgte norske strender. I overvåkingssystemet under forvaltningsplanene er strandavfall indikator i Barentshavet–Lofoten og plast i magen til havhest indikator i Nordsjøen–Skagerrak.

Regjeringen vil før sommeren legge frem en egen melding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Her vil det blant annet redegjøres ytterligere for oppfølging av Miljødirektoratets anbefalinger mot marin forsøpling og mikroplast som ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet i 2016.

Stortinget har anmodet regjeringen om å fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter. Et eventuelt forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter i Norge vil kunne innføres som forskrift i medhold av eksisterende lover. Departementet vil også se på muligheten for å samarbeide med andre nordiske land om å påvirke EU til å innføre et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter.

Miljødirektoratet har gjennomført en vurdering av mulige tiltak rettet mot de viktigste kildene til spredning av mikroplast fra landbaserte kilder i Norge. Tiltak er blant annet vurdert i forhold til spredning av mikroplast fra bildekk og veistøv, gummigranulat fra kunstgressbaner, vedlikehold av båter og skip, tekstiler og plastpellets. Miljødirektoratet er bedt om å følge opp flere av disse tiltakene.

Gjennom prosjektet Fishing for Litter innhenter miljømyndighetene erfaringer og kunnskap som grunnlag for en mulig varig løsning for at eierløst avfall som fiskes opp av fiskeflåten, kan leveres gratis til behandling i land. Miljødirektoratet utreder muligheten for å etablere et system for vederlagsfri levering av avfall i havn for fiskere og andre som får opp avfall fra sjøen.

Regjeringen vil etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen hvor aktiviteter mot marin forsøpling vil inngå. Det utredes hvordan et slikt senter kan fremme kunnskap, teknologi og metoder for arbeid med oljevern og mot marin forsøpling for et renere havmiljø.

Arealbruk og arealforvaltning

Forvaltningsplanene er basert på et omfattende faglig grunnlag, og det tas overordnede beslutninger knyttet til disponeringen av havarealene.

Marin arealplanlegging har i hovedtrekk som formål å planlegge for forvaltning av aktivitet i havområdene innenfor nasjonal jurisdiksjon og samtidig beskytte de marine økosystemene.

Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet

Et viktig arealmessig grep i forvaltningsplanene er identifisering av særlig verdifulle og sårbare områder. Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. I Norskehavet gjelder dette for områdene Remman, Froan med Sularevet, Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken, Iverryggen, Vestfjorden, Jan Mayen og Vesterisen, Eggakanten, Den arktiske front og Kystsonen.

Målet i forvaltningsplanen er at aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Både bærekraftig bruk av havområdene og bevaring av områder med viktige miljøverdier inngår i en helhetlig forvaltning.

Fiskerier

Mørebankene er et av de aller viktigste områdene i Norskehavet for utøvelse av fiske, og i store deler av kystområdene og på Mørebankene vil det i sommerhalvåret være større fiskeriaktivitet nå enn tidligere.

I forholdet mellom fiskeri og skipstrafikk forventes det ingen store endringer i konfliktnivået, bortsett fra at en vil ha større konsentrasjoner av fiskefartøyer i kystnære områder i sommermånedene enn det som har vært siden forrige stortingsmelding.

Ved eventuell utbygging av havenergi eller offshore akvakultur kan dette lokalt medføre overlappende arealbehov som kan ha betydning for utøvelsen av fisket, spesielt for den mest stedbundne fiskeflåten.

Petroleumsvirksomhet

Departementet viser til at det er ingen vesentlige endringer i forventet utvikling i petroleumsvirksomheten i Norskehavet frem mot 2025. Arealbruken foregår i områder som er omfattet av undersøkelses- eller utvinningstillatelser, og omfatter blant annet felt, rørledninger, overflateinstallasjoner og tidsavgrenset aktivitet som leteboring og seismiske undersøkelser.

Seismiske undersøkelser er avgjørende for å drive petroleumsvirksomhet, og utsettelser av seismiske innsamlinger kan medføre betydelige kostnader for petroleumsindustrien. Fiskeriene drar også nytte av petroleumsaktiviteten blant annet når det gjelder beredskap.

Fornybar energiproduksjon til havs

I regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det gjennomført utredninger av mulighetene for og konsekvensene av å åpne enkelte havområder for fornybar energiproduksjon til havs. Regjeringen tar sikte på å klargjøre hvilke områder det kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for havvindkraft. Foreslåtte havvindområder i Norskehavet er Stadhavet, Frøyabanken, Nordøyan–Ytre Vikna, Træna vest og Trænafjorden–Selvær. Potensielle arealkonflikter er beskrevet i den strategiske konsekvensutredningen. Den strategiske konsekvensutredningen viser at det i alle de vurderte utredningsområdene vil være andre arealbruksinteresser, og en åpning av områdene vil få konsekvenser for miljø-, nærings- og samfunnsinteresser.

Marine verneområder og marine beskyttede områder

Marine verneområder kan etableres i medhold av naturmangfoldloven ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjen (i territorialfarvannet). Regjeringen legger til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39 fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. Områdene skal – sammen med arealer som er beskyttet etter annet lovverk – danne et nettverk av vernede og beskyttede områder som skal ta vare på økosystemer og naturverdier.

Som en del av planen for det videre arbeidet med marine verneområder skal det gjennomføres en evaluering av status og behov for vern og beskyttelse av marine områder – med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen.

Tiltak for beskyttelse og bærekraftig bruk av økosystemene i Norskehavet

Regjeringens havstrategi legger til grunn en videre satsing på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og stimulerer samtidig til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å utvikle nye næringer. Forvaltningsplanene skal bidra til økt forutsigbarhet og sameksistens mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og utnyttelse av havområdenes ressurser.

Et klima i endring

Den økende påvirkningen fra klimaendringer og havforsuring ventes å medføre store endringer i marine økosystemers oppbygging og funksjon. Dette kommer i tillegg til annen påvirkning og vil medføre en økt samlet belastning på mange økosystemer.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene og samvirke med andre påvirkninger.

• Videreutvikle overvåkingen av økende havforsuring og klimaendringer og effekten på sårbare, kalkholdige organismer som plankton og korallrev.

• Styrke kunnskapen om karbonbinding i marint plankton og marine vegetasjonstyper som tang og tareskog og ålegressenger.

Arealforvaltning og helhetlige rammer

MAREANO-kartleggingen har påvist mange nye korallforekomster og bidratt til at nye områder med kaldtvannskoraller i norske havområder er gitt særskilt beskyttelse gjennom status som marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven.

Særlig verdifulle og sårbare områder

Identifisering av særlig verdifulle og sårbare områder har betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. I Norskehavet gjelder dette for områdene Remman, Froan med Sularevet, Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken, Iverryggen, Vestfjorden, Jan Mayen og Vesterisen, Eggakanten, Den arktiske front og Kystsonen.

Det er ikke fremkommet kartleggingsresultater som gir grunnlag for å foreta endringer i avgrensning av de særlig verdifulle og sårbare områdene, som er en viktig del av grunnlaget for rammene for virksomhet.

Regjeringen vil:

• Utrede om områder med muddervulkaner, geotermiske oppkommer og metanhydrater oppfyller kriteriene for særlig verdifulle og sårbare områder.

Marine verneområder og marine beskyttede områder

Norge har internasjonale forpliktelser gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) om bevaring av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktige for biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Regjeringen har satt i gang arbeid med en plan for det videre arbeidet med marine verneområder. Det skal gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder og identifisering av videre behov for vern med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål.

Fire marine verneområder i kystsonen og i fjorder og seks marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper, er nå etablert i Norskehavet.

Regjeringen vil:

• Utarbeide en plan for det videre arbeidet med marint vern.

• Videreføre arbeidet med etablering av marine verneområder og marine beskyttede områder langs Norskehavskysten.

Dyphavet

Særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet langs Den midtatlantiske ryggen og ved muddervulkanen Håkon Mosby er påvist gjennom pågående forskningsaktivitet.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om naturtyper og arter på store havdyp.

• Vurdere behovet for vern eller beskyttelse av særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet.

Mineralutvinning på havbunnen

Det forventes økt interesse for kommersiell utvinning av nye typer mineralforekomster på større havdyp, og det er behov for et regelverk som legger til rette for god ressursforvaltning og miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig virksomhet, og at samvirke med andre aktiviteter ivaretas.

Regjeringen vil:

• Foreslå ny lov om mineralutvinning på havbunnen.

Rammer for petroleumsvirksomhet

Kunnskapen om miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet er bedret siden forvaltningsplanen fra 2009. Det er gjennomført leteboringer i områder med korallforekomster, hvor boreaktiviteten har vært pålagt særskilte vilkår for å unngå skade.

Forvaltningsplanen fra 2009 fastla helhetlige rammer for petroleumsvirksomhet (utlysning, leteboring og seismikk). Regjeringens vurdering er at disse rammene skal videreføres – med følgende presiseringer og endringer frem til neste oppdatering av forvaltningsplanen.

• Mørebankene:

  • Rammene for Mørebankene videreføres. Regjeringen ikke vurdert rammene på nytt, men vil foreta en slik vurdering dersom det er politisk grunnlag for det, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

• Froan/Sularevet:

  • Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder og i hekke- og myteperioder (1. mars til 31. august).

  • Ingen leteboring i oljeførende lag i kystsonen mellom Froan og Sularevet i yngleperiode for havert (1. september til 15. november).

• Særlig for Sularevet og på Iverryggen:

  • Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for sikre at korallrevet Sularevet ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks (steinmasse fra borehullet) og forurensning fra produsert vann (vann som følger med olje og gass fra reservoaret).

  • HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.

  • Ingen leteboring i oljeførende lag på Iverryggen i gyteperioder 1. februar til 1. juni.

Arealverktøy for havområdene

En første versjon av et arealverktøy med digitale kart for havområdene ble lansert høsten 2016 og skal gi en helhetlig oversikt over miljøverdier, næringsaktiviteter, reguleringer og rammer for arealbruk i havområdene. Kartene vil vise miljøverdier som eksempelvis koraller, tareskog, gyteområder og sjøfuglkolonier, og næringsaktiviteter som fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. I tillegg skal områder for potensielle nye aktiviteter, for eksempel kandidatområder for havvind, fremgå.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle arealverktøyet for havområdene under forvaltningsplanene.

Tiltak for å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk

Beskytte særlig verdifulle og sårbare områder

Målet om at «aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold» vurderes i det faglige grunnlaget som nådd for Sularevet, Iverryggen, Den arktiske front, samt Jan Mayen og Vesterisen. Kunnskapsmangler gjør det usikkert om målet er nådd for Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken, Kystsonen og Eggakanten.

Regjeringen vil:

• Forbedre kunnskapsgrunnlaget om de særlig verdifulle og sårbare områdene for å kunne vurdere tilstand og måloppnåelse bedre.

Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene

Havressursloven gir forvaltningen en plikt til å jevnlig vurdere om et fiske er forsvarlig og bærekraftig, også for mindre bestander som ikke måtte være underlagt årlige kvotereguleringer. Forvaltningen avgjør hvilke tiltak som er best egnet, og det skal blant annet legges vekt på en økosystembasert tilnærming, hvor det tas hensyn til leveområde og biologisk mangfold, samt at den må være i tråd med føre-var-prinsippet.

Regjeringen vil:

• Styrke kunnskapen om virkninger på økosystemene ved høsting av nye arter og høsting på lavere nivåer i næringskjeden.

• Videreutvikle integreringen av bevaring og bærekraftig bruk i den videre oppfølgingen av forvaltningsprinsippet i havressursloven.

• Fastsette forskrift om turistfiskevirksomheter med tilhørende regler om blant annet registrering og fangstrapportering.

Forebygge skade på marine arter og naturtyper på havbunnen

Redskaper som slepes langs bunnen, er den aktiviteten som medfører størst påvirkning på sårbar bunnfauna. Etter forvaltningsplanen fra 2009 er det iverksatt tiltak for å redusere belastningen på korallrev og andre sårbare bunnsamfunn i Norskehavet, blant annet gjennom opprettelse av marine beskyttede områder.

For å kunne trekke klarere konklusjoner om effekten av petroleumsvirksomhet på koraller og svampforekomster er det blant annet behov for vurdering av langtidseffekter på koraller og svamp.

Regjeringen vil:

• Sammenstille og tilgjengeliggjøre eksisterende informasjon om sårbar bunnfauna for brukere av havet.

• Videreføre arbeidet med beskyttelse av korallrev og annen sårbar bunnfauna mot bruk av bunnredskaper og vurdere de økologiske sammenhengene mellom de beskyttede områdene.

• Legge til rette for fortsatt arbeid med utvikling av mer skånsomme fiskeredskaper slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.

Bevare arter og naturtyper

Det er fortsatt mangelfull kunnskap om sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene og om marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om funksjon og sammenhenger i de marine økosystemene.

• Iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde levedyktige bestander og forbedre tilstanden til truede og sårbare arter i forvaltningen av Norskehavet.

Bedre situasjonen for sjøfuglbestandene

Sjøfuglbestandene i Norskehavet har for flere arter vist betydelig nedgang. Målet om levedyktige bestander vurderes som ikke nådd for artene lomvi, krykkje og lunde.

Regjeringen vil:

• Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene, inkludert en vurdering av om enkelte sjøfuglarter bør få status som prioritert art.

• Videreføre kunnskapsoppbygging om sjøfugl gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP.

Fremmede arter

Norskehavet har foreløpig få fremmede arter, men klimaendringer og økt marin aktivitet som blant annet skipsfart øker risikoen for spredning og etablering av nye fremmede arter som kan være skadelige for det naturlige økosystemet.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om spredning og effekter av fremmede arter i norske havområder.

Redusere forurensning

Overvåkingen av forurensningssituasjonen i Norskehavet viser at den fremdeles generelt er god, selv om betydelige mengder miljøgifter fraktes inn i Norskehavet med luft- og havstrømmer.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om kildene til og effekter av miljøgifter i marine organismer.

• Arbeide for å redusere tilførsler av miljøgifter til Norskehavet blant annet gjennom strengere internasjonalt regelverk for bruk og utslipp.

• Videreføre arbeidet med nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten.

• Styrke kunnskapen om påvirkning og effekter av undervannsstøy på fisk og sjøpattedyr og etablere overvåking under forvaltningsplanene av undervannsstøy.

Trygg sjømat

Nivået av forurensning i sjømat er generelt under grenseverdiene for mattrygghet, og sjømat fra Norskehavet er i hovedsak vurdert som trygg.

Regjeringen vil:

• Sikre sjømattrygghet blant annet gjennom å videreføre overvåking av uønskede stoffer i sjømat.

• Øke kunnskapen om uønskede stoffer og næringsstoffer i lite utnyttede og i nye arter til bruk i mat- og fôrproduksjon.

• Styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast i det marine miljøet og i sjømat.

Bekjempe marin forsøpling og mikroplast i havet

Regjeringen vil – i den varslede stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien – redegjøre for tiltak for å forebygge nasjonale tilførsler av avfall til havmiljøet, herunder oppfølging av gjennomførte tiltaksanalyser mot marin forsøpling og mikroplast.

Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning

Siden forvaltningsplanen fra 2009 har forebyggende tiltak redusert sannsynligheten for skipsulykker.

Regjeringen vil:

• Følge opp tiltakene i Meld. St. 35 (2015–2016), i tråd med Stortingets behandling av meldingen.

Styrke kunnskapsgrunnlaget – kartlegging, forskning og overvåking

Regjeringen vil:

• Videreføre kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO-programmet.

• Ta i bruk Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem, Natur i Norge, i kartlegging av marine naturtyper.

• Videreutvikle overvåkingssystemet for økosystemene og miljøtilstanden i havområdene, og samordne dette med OSPARs overvåkingssystem.

• Øke kunnskapen om økosystembasert forvaltning og sammenhenger i de marine økosystemene.

• Styrke kunnskapen om forebygging av akutte hendelser som kan medføre forurensning.

• Øke kunnskapen om samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til havmiljøforvaltning.

• Fortsette arbeidet med å utvikle nettbasert formidling av informasjon og kunnskap knyttet til forvaltningsplanene for havområdene.

Videreutvikling av forvaltningsplansystemet – ny frekvens for oppdatering og revidering av forvaltningsplanene

En revidering med innhenting av ny kunnskap minimum hvert tolvte år – og en oppdatering for å sjekke måloppnåelse og vurdere virkemiddelbruken hvert fjerde år – vil sikre at forvaltningsplanene for havområdene både er forutsigbare, dynamiske og inneholder oppdaterte avveininger.

Regjeringen vil:

• Legge frem en revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020.

• Legge frem revideringer av de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for havområdene minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.

Internasjonalt samarbeid

Norge skal fortsatt bidra til at betydningen av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning blir tillagt tilstrekkelig vekt i internasjonalt klima- og havmiljøsamarbeid.

Regjeringen vil:

• Videreføre havmiljøsamarbeidet i OSPAR.

• Bidra til å styrke samarbeidet om forvaltningstiltak i NEAFC, herunder om vern av sårbare områder for fiskeriaktivitet.

• Styrke det nordiske havmiljøsamarbeidet.