Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol og Tove Karoline Knutsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er enig med forslagsstillerne i at musikkterapi er viktig, og at man i større grad må ta i bruk et bredere spekter av metoder og verktøy i behandling og terapeutisk arbeid overfor ulike pasient- og brukergrupper. Kultur og kunst har en helt egen evne til å berøre mennesker, ikke minst i sårbare situasjoner. Komiteen vil peke på at spesielt musikk ser ut til å kommunisere på en måte som når inn til den enkelte, og gjenskaper følelser, opplevelser og minner. Det er musikkens kvaliteter og iboende egenskaper som tas i bruk av musikkterapeutene, når målet er å skape bedre helse og livskvalitet.

Komiteen viser til at musikk alltid har hatt stor betydning i menneskers liv. Musikk og filosofi har hatt tette bånd, og opp gjennom århundrene har man tillagt musikken ulike egenskaper som fortolker og formidler av konkret viten, stemninger og meninger. Komiteen peker på at det heller ikke er en ny tanke at musikken har helsefremmende virkning. Musikk og legekunst har lange forbindelseslinjer opp gjennom historien, og musikk har spilt en framtredende rolle i de viktigste ritualene i de fleste kulturer.

Komiteen peker på at stadig flere grupper viser seg å ha nytte av musikkterapi. Barn, unge, voksne og eldre med psykiske problemer og lærevansker, mennesker med hukommelsestap og demens, og personer med rusproblemer eller andre fysiske og mentale problemer kan alle ha nytte av musikkterapi. I dag er musikkterapeuter i arbeid innen ulike fagområder og i forskjellige sammenhenger, som for eksempel i kulturskolen, i psykisk helsevern, i sykehus, poliklinikker, barnehager, skoler, fengsler, eldresentre, sykehjem og hospice.

Komiteen viser til at en har hatt musikkterapi som egen toårig utdannelse siden 1978. Man kan i dag studere musikkterapi ved Universitetet i Bergen og ved Norges musikkhøgskole, med henholdsvis en femårig integrert master, og et årsstudium og en toårig master, bygd på relevant grunnutdanning. Det gis også tilbud om femårig profesjonsutdanning med master både i Oslo og Bergen.

Innenfor medisinen har musikkterapi blant annet vært brukt innenfor anestesifaget (beroligende, smertelindrende), kreftterapi (kvalmestillende, smertelindrende), innenfor hospice-filosofien (ved terminal pleie) og etter hvert også innenfor eldreomsorg og geriatri.

Komiteen mener det er viktig at man anerkjenner og i større grad tar i bruk musikkterapi i behandling og rehabilitering, blant annet gjennom å sørge for at faget blir en utdanningsvei for langt flere enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er behov for å etablere en nasjonal satsing for implementering av musikkterapi i tjenestene og å øke nasjonal utdanningskapasitet i musikkterapi.

Disse medlemmer viser til at det kom 20 høringsinnspill til komiteen i denne saken som underbygger dette. Universitetet i Bergen skriver at de oppfatter forslaget som:

«både viktig og relevant sett i høve til sentrale målsettingar innanfor norsk helsevesen og helseutdanning.»

Og:

«Skal musikkterapi vere eit reelt behandlingsalternativ for sårbare brukargrupper og tilgjengeleg på eit minimumsnivå over heile landet, trengst ein markant auke i utdanningskapasiteten.»

Disse medlemmer merker seg at UiB har prioritert tolv nye studieplasser i musikkterapi årlig i sitt brev til Kunnskapsdepartementet om tiltak utenfor eksisterende budsjettramme. Disse medlemmer merker seg også at UiB har bygd et sterkt fagmiljø og at rektor oppgir sterk vilje til videre satsing på musikkterapi, samt kapasitet til å ta i mot 60 nye fullfinansierte studieplasser i musikkterapi. I tillegg er det også utdanningstilbud ved Norges musikkhøgskole (NMH).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at for å sikre implementering av musikkterapi i helsetjenestene i tråd med faglige anbefalinger, må feltet løftes frem også i de helsepolitiske prioriteringene. Disse medlemmer viser til at i retningslinjer for rusbehandling (2016), avrusing (2016) og palliasjon til barn og unge (2016) er musikkterapi anbefalt. I høringsversjonen av demensretningslinjen (2017) pekes det også på musikkterapiens relevans for disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at helse- og omsorgsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 8. mai 2017, vektlegger at musikkterapi bare er en av mange anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Og videre at:

«Det synes ikke hensiktsmessig om vi fra politisk hold skal plukke ut og fremheve enkelte elementer i retningslinjer som er utarbeidet».

Helse- og omsorgsministeren mener kommunene allerede har insentiver for å vurdere og benytte musikkterapi integrert i tjenestene, og viser til at det er bevilget 5 mill. kroner til opplæringsprogram, miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang i helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsministeren mener mer forskning på feltet blant annet betinger at forskere søker på programmet Bedre helse-, velferds- og omsorgstjenester (HelseVel) i Forskningsrådet.

Disse medlemmer mener helse- og omsorgsministeren utviser en skuffende passiv holdning til musikkterapifeltet i sitt svarbrev. Disse medlemmer mener det krever politisk vilje om et felt som musikkterapi, som i dag er lite utbredt i tjenestene, skal få den utbredelsen som både fagmiljøene og brukerne mener er riktig. Disse medlemmer mener de gode erfaringene som gjøres med musikkterapi må komme til nytte for flere, og at det er en politisk oppgave å sørge for at dette kan skje raskere enn i dag.

Disse medlemmer merker seg at der det er satset på implementering, fungerer dette godt og tas godt i mot i tjenestene og blant dem som mottar tilbudet. Fredrikstad kommune har siden 2014 prøvd ut og implementert musikkterapi som del av den kommunale tiltaksinnretningen på området psykisk helse og rusmestring. I tillegg har kommunen flere år med gode praksiserfaringer fra musikkterapi innen eldreomsorgen. De har dokumentert entydig positive brukererfaringer i en rapport fra 2015, og vil gjøre en ny undersøkelse i 2017. Fredrikstad kommune skriver i sitt høringsinnspill at det er viktig å øke utdanningskapasiteten for musikkterapifaget og opprette egne tilskuddsordninger for kommuner og institusjoner som ønsker å implementere musikkterapi. I høringsinnspillet fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering i Bergen kommune skriver kommunen at de er svært opptatt av verdien av musikkterapi i ulike helse- og sosialtjenester:

«Vi benytter i stadig større grad dette tilbudet både i Psykisk helse og rustjenester. En av grunnene til dette er det gode samarbeidet vi har med Griegakademiet og Polyfon. Vi ser det som viktig at musikkterapi kvalitetssikres ved utdanning og forskning, og at spesialisthelsetjenestene også har dette som et tilbud pasientene kan velge å benytte seg av. Tilbakemeldingene fra mange av våre brukere tyder på at dette kan være det aller viktigste for noen av dem – og en viktig del av behandlingen for mange.»

Haukeland universitetssjukehus peker på at musikkterapien er et godt tiltak i grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. De ser for seg at musikkterapi kan utgjøre del av limet mellom forvaltningsnivåene, ved at behandling starter i sykehus og kan fortsette i kommunen. Haukeland universitetssjukehus påpeker også at de fra regjeringen har fått i oppdrag å utvikle medikamentfrie behandlingstiltak for pasienter med en psykosespekterlidelse, og at musikkterapi er et medikamentfritt tilbud. Disse medlemmer viser til at flere av høringsinnspillene er opptatt av at musikkterapi er medikamentfri behandling. Disse medlemmer mener det er viktig at medikamentfrie tilbud er tilgjengelige for dem som kan nyttiggjøre seg av slik behandling.

Disse medlemmer mener det er positivt av det finnes ulike tilskudd og tiltak for bruk av musikk i pleie- og omsorgssektoren. I tillegg er det opplæringsprogrammer for ansatte som arbeider nær brukere og pasienter i alle aldre og med ulike sykdommer og lidelser, basert på integrert bruk av musikk, sang og bevegelse. Disse medlemmer mener dette er viktige satsinger som kan ha stor positiv betydning i behandling, pleie og omsorg. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at den tilskuddsordningen som Helsedirektoratet forvaltet til stillinger/prosjekter med tanke på bruk av kunnskapsbasert behandling og terapi, herunder til musikkterapi i rus- og psykiatribehandling, ble avviklet i 2015. Disse medlemmer mener det fremdeles bør være stimuleringsmidler til disposisjon for kommuner som vil satse på musikkterapi, og vil understreke at slike metoder i mye større grad må implementeres i ulike former for behandling og terapi, f.eks. innen rus, psykiatri og i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med helseforetakene foreslå stimulerende tiltak for kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i tjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen i Helsedirektoratet til stillinger og prosjekter innenfor kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, som f.eks. musikkterapi, slik at denne type behandling kan realiseres i flere kommuner og i helseforetak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener pasienter som ønsker det, skal få mulighet til å velge medikamentfrie behandlingsalternativ. Flertallet viser til at etablering av medikamentfrie behandlingstilbud har vært prioritert av denne regjeringen, og at det har vært stilt som et krav i oppdragsdokumentene at medikamentfrie behandlingstilbud skal være etablert i alle helseregioner. Flertallet er enig i forslagsstillernes intensjon om å benytte musikkterapi som en mer integrert del av tjenestene, og viser til at studier viser at når ansatte får mulighet til å bruke sang eller musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens, og mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2011 og Sandell 2013). Flertallet mener musikkterapi kan hjelpe pasienter og brukere til å finne frem til sine egne ressurser, til å prestere og skape mestringsopplevelser. Flertallet viser videre til at regjeringen har gitt 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at retningslinjene som det vises til i representantforslaget (for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser utarbeidet av Helsedirektoratet i 2013 peker på en rekke ulike terapiformer som har, eller kan ha, effekt ved behandling av psykoselidelser. Samlet inneholder de 80 anbefalinger, blant disse anbefaling om kunst- og musikkterapi som ett av tiltakene. Dette flertallet mener det ikke er hensiktsmessig eller riktig om Stortinget vedtar at ett av tiltakene i en av de nasjonale faglige retningslinjene skal stilles som krav i oppdragsdokumentene. Det er til enhver tid tjenestene som er ansvarlige for at de faglige retningslinjene utnyttes til det beste for pasientene. Dette flertallet vil påpeke at forslagsstillerne viser til flere eksempler på institusjoner der musikkterapi er tatt inn i behandlingen, noe som er et godt eksempel på at retningslinjene virker som de skal. Dette flertallet vil videre peke på at oppdragsdokumentene er av en mer overordnet karakter, og at det har vært et mål for regjeringen å forenkle og avbyråkratisere ved å redusere antall krav i oppdragsdokumentene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at musikkterapifaget er en internasjonal drivkraft når det gjelder forskning og utvikling av kunnskap om bruk av musikk som helseressurs. Det er presisert i Helsedirektoratets anbefaling for psykoselidelser (2013) at slik behandling skal gis av musikkterapeuter med godkjent utdanning. Samtidig har musikkterapeuter en kompetanse som annet helsepersonell kan nyttiggjøre seg i sitt arbeid. Disse medlemmer merker seg at Krafttak for sang understreker denne betydningen i sitt høringsinnspill. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse mener musikk i miljøbehandlingen er viktig for å nå målsettingen om høy kvalitet i helse- og omsorgstilbudet til eldre i Norge. Kompetansetjenesten viser til at bruk av musikk som virkemiddel i omsorgen for personer med demens, krever spisskompetanse i opplæringstilbudet til de ansatte.

Disse medlemmer merker seg at Polyfon kunnskapsklynge for helse, omsorgs- og barneverntjenester har gitt en god oversikt over hvordan det arbeides med å implementere musikkterapi i tjenestene i dag. Polyfon skriver at implementering skal bety at musikkterapeutene inngår i det ordinære helsetilbudet, og ikke i tillegg til annet helsepersonell. Innenfor psykisk helse og rusbehandling ligger det tydelige føringer, blant annet skal behandler være utdannet musikkterapeut. Innenfor barnevern og palliativ omsorg er faget mer i en utviklingsfase. Polyfon viser også til at det innenfor miljøbehandling for personer med demens, er stort behov for musikkterapeuter som kan drive opplæring av annet helsepersonell. Polyfon beskriver at det i dag er tilfeldig om pasienter får tilbud om musikkterapi, fordi det varierer hvorvidt tjenesten finnes og i hvor stor utstrekning i ulike deler av landet. Polyfon skriver blant annet dette om implementering:

«Vi kan nemne to døme på helseføretak i kunnskapsklynga som har tatt grep for å sikre meir systematisk implementering: Eitt døme er innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB), der Hjellestadklinikken i Stiftelsen Bergensklinikkene har implementert musikkterapi, med ei musikkterapeutstilling ved kvar avdeling. Dette gjer at både yngre og eldre pasientar, kvinner og menn, får lik tilgang til tilbodet. Eit anna døme er Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen, som har vedtatt ein strategi som presiserer at alle klinikkar skal ha musikkterapeut. Grunngjevinga er at personar med ei alvorleg psykisk liding har ei forventa levetid som er meir enn 20 år kortare enn andre personar. Dette er alvorleg, og helseføretaket byggjer difor opp tiltak over eit vidt spekter, der musikkterapi kjem inn som eit behandlingstiltak med dokumentert effekt, m.a. i høve til motivasjon og deltaking.»

Disse medlemmer viser til at komiteen har fått innspill der musikkterapi beskrives som en helt sentral del av egen tilfriskningsprosess, og der det vektlegges at musikkterapi skaper samarbeid og likeverdighet mellom pasient og behandler. En annen beskriver virkningen av musikkterapi som del av behandling for psykisk lidelse slik: «bedre selvtillit, bedre språk og bedre liv». De personlige erfaringene understøttes i høringsinnspillet fra Fagrådet for psykisk helse, der rådet blant annet skriver:

«Musikkterapi er et dokumentert effektivt supplement til medisinering og samtaleterapi. I tillegg til god effekt på individnivå representerer musikkterapi mye av det som i dag etterspørres i psykisk helse- og rusfeltet: stor grad av brukermedvirkning, fokus på livskvalitet, mestring, trivsel og håp. Musikkterapi er derfor spesielt rettet mot å støtte opp om sosiale og personlige bedringsprosesser (recovery).»

NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus skriver at musikkterapi ofte er særdeles egnet for å hente frem ressurser og skape deltakelse – spesielt når kognitive evner og språk er svekket. Sykehuset skriver at musikkterapi medvirker også i stor grad som «redskap» for å håndtere symptomer ved angstlidelser, samt depresjon. Den kan også legge et grunnlag for relasjonsbygging mellom pasienten og dennes nærmeste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å sørge for at kunnskap innhentes og systematiserer, slik at implementering og utvikling av tjenestene kan skje parallelt. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for ressurser til følgeforskning og annen relevant forskning på implementering av musikkterapi i tjenestene, med fokus på brukererfaringer og samarbeidsmåter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det i 2017 er ca. 300 musikkterapeuter i arbeid i Norge. Tilgjengelige overslag viser at Helsedirektoratet psykoseretningslinje alene skaper behov for minst 300 nye musikkterapeuter dersom tjenestene skal være tilgjengelige i de fleste klinikker i psykisk helsevern og i aktuelle kommuner/interkommunale samarbeid. I tillegg kommer anbefalingene innenfor rusbehandling og avrusning og demensomsorgen. Det er også ventet vekst i etterspørsel i barnevern og nevrorehabilitering. Anslag som er gjort tyder på at Norge trenger minst 1 200 musikkterapeuter, noe som innebærer 900 nye de neste årene. Med dagens utdanningskapasitet, vil det ta ca. 50 år å realisere dette. I dag utdannes det 24 musikkterapeuter årlig. Disse medlemmer mener det må utdannes flere musikkterapeuter, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fra 2018 øke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det hvert år øremerkes midler til forskning i helseforetakene og til Norges forskningsråd. Flertallet mener at hverken Stortinget eller regjeringen bør gi konkrete føringer til Forskningsråd eller helseforetakene om hva det skal forskes på eller hvilke konkrete forskningsprosjekter som skal finansieres. Dette for å sikre habilitet og en helhetlig prioritering ut fra tjenesten sitt behov. Flertallet viser til at forskning på musikkterapi kan ligge innenfor tematikken til programmet Bedre helse-, velferds- og omsorgstjenester (HelseVel), og at betingelsene ligger til rette for mulig følgeforskning og annen relevant forskning på implementering av musikkterapi gjennom de midlene som øremerkes til Forskningsrådet.