1.1 Hovedformålet med proposisjonen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger
i proposisjonen frem forslag til en ny lov om statens ansatte. Loven
vil erstatte lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr.
3. Lovforslaget bygger på en rapport avgitt av et departementsoppnevnt
utvalg, tjenestemannslovutvalget, og departementets høringsnotat
av 1. april 2016.
Den generelle utviklingen
som har funnet sted i arbeidslivet og i statsforvaltningen siden
tjenestemannsloven trådte i kraft 1. desember 1983, begrunner en
ny lov. I tillegg til de konkrete lovforslagene som fremmes i proposisjonen,
er det tatt inn en meldingsdel i kapittel fire og fem. Disse kapitlene
gir en beskrivelse av det faktiske grunnlaget og rammene for det
lovforslaget som legges frem. I kapittel fire er det gitt en beskrivelse
av forvaltningens funksjoner, statlig styring og personalpolitikk.
I kapittel fem presenteres utviklingstrekk i staten i de siste 20
år.
Loven må være tilpasset
en moderne statsforvaltning, og en ny lov skal kunne stå seg over
tid. Det bærende rettspolitiske hensynet som ligger bak lovforslaget
er å sikre ivaretagelse av tilliten til statsforvaltningen. Statsansatte
utfører viktige oppgaver på vegne av samfunnet, forvalter offentlige
midler og utfører oppgaver som til dels adskiller seg fra oppgaver
i andre sektorer. Ansettelsesmyndigheten i staten er en del av den
utøvende makten som etter Grunnloven § 3 hører under Kongen. Det
legges til grunn at ansettelser i departementene ikke kan delegeres
på grunn av det nære forholdet mellom regjeringen og departementene.
For øvrige statsstillinger kan man gjennom lov bestemme hvem som
skal ha myndigheten til å ansette. Departementet viser i den forbindelse
særlig til betydningen av at rekruttering til stillinger i staten
skjer etter åpen konkurranse om stillingene. Ansettelser i staten
skal fortsatt som hovedregel skje av kollegiale organer. Begrunnelsen
er at kollegiale organer bidrar til en tillit til at ansettelsen
skjer på grunnlag av saklige hensyn, og at den søkeren som er best
kvalifisert, ansettes.
Lovforslaget ivaretar
en avveining av – på den ene siden – statens interesser som arbeidsgiver
og ansvarlig for viktige samfunnsfunksjoner og – på den andre siden
– hensynet til rettssikkerhet og vern for den enkelte ansatte.
Lovforslaget innebærer
at inngåelse av arbeidsavtaler og oppsigelse av statens ansatte
reguleres særskilt gjennom denne loven. Lovforslaget betyr en stor
grad av harmonisering med arbeidsmiljøloven når det gjelder midlertidig
ansettelse, innleie, prøvetidsansettelse, oppsigelse og rettsvirkninger
ved brudd på enkelte bestemmelser. Særlig er det viktig å følge
opp regjeringens forpliktelse til å redusere bruken av midlertidige
ansettelser i staten. Lov om statens ansatte vil være en særlov
som går foran arbeidsmiljøloven.
Departementet viser
til at tjenestemannsloven regulerer embetsmennenes rettsstilling,
i tillegg til de bestemmelsene som finnes i Grunnloven og annen lovgivning.
Dette innebærer at det er behov for å videreføre bestemmelsene om
embetsmenn i gjeldende tjenestemannslov, og departementet foreslår
disse videreført i ny lov om statens ansatte. Det vil også være behov
for en særskilt gjennomgang av embetsmennenes rettsstilling, og
departementet følger opp dette i en egen prosess.
Departementet foreslår
en kjønnsnøytral lovtittel og endrer betegnelsen tjenestemann til
statsansatt. Lovforslaget bygger på at forvaltningsloven definerer
ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og ileggelse av ordensstraff
mv. som enkeltvedtak. Statlige virksomheter er dermed bundet av
de saksbehandlingskrav som følger av forvaltningsloven for slike
vedtak. Departementet mener at ordningen med forvaltningsklage ved
oppsigelses-, suspensjons-, ordensstraff og avskjedssaker er en
billigere og enklere løsning for tvister i staten enn at alle arbeidsrettstvister
skal behandles av domstolene. Tvister om oppsigelse, suspensjon,
ordensstraff og avskjed mv. i statsforvaltningen er i dag i liten
grad gjenstand for rettsavklaring i domstolene, noe som anses som
en fordel.
Departementet peker
på at vedtak om ansettelse er unntatt fra begrunnelsesplikten og
fra reglene om klage og omgjøring i forvaltningsloven, men ansettelser
skal, som i dag, underlegges samme krav til god og forsvarlig saksbehandling.
Loven vil fastsette hvem som har myndighet til å treffe vedtak og
nærmere regulering av saksbehandlingen.