Søk

Innhold

3. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, frå Høgre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Peter N. Myhre og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 96 S (2016–2017).

3.1 Kommunereformen – behov og mål

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at kommunereformen som vert gjennomført i denne stortingsperioden, kjem som eit resultat av at programprosessane til fleire parti våren 2013 peika på behovet for ei kommunereform. På partia sine landsmøte er det i hovudsak lokalpolitikarar som er delegatar, så ein kan trygt slå fast at ynsket om kommunereform kjem nedanfrå og opp og ikkje motsett når landsmøta til Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre alle stemte for programformuleringar som peika på behov.

Fleirtalet viser til at regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti og Venstre i Nydalen tidleg gjekk ut med at det var semje om å gjennomføre ei kommunereform i denne perioden. Arbeidarpartiet har også slutta seg til merknader som byggjer opp under at kommunar må ta nabopraten.

Fleirtalet viser til at dette er ei endring frå 90-talet, då all kommunesamanslåing i Noreg har basert seg på 100 pst. frivilligheit.

Fleirtalet viser til proposisjonen som gjev ein god gjennomgang av prosessen og kriteria for ein god kommunestruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at deres respektive partier er for endringer i kommunestrukturen og støtter de frivillige sammenslåingene. Disse medlemmer støtter at kommuner slår seg sammen der det gir bedre tjenester til innbyggerne. Disse medlemmer har støttet at kommunene snakker sammen for å se på om kommunegrensene hindrer et bedre tilbud til innbyggere og næringsliv lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å rose de folkevalgte lokalt for den jobben de har gjort i sine lokalsamfunn. Gode lokale prosesser har ført til frivillige sammenslåinger. Disse medlemmer vil peke på at ulike partier har gått i front i mange kommuner der det blir sammenslåing.

Disse medlemmer mener at frivillighet gir best resultat. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke tvangssammenslåinger av kommuner. Dette bryter med hele prinsippet og utgangspunktet i reformen, nemlig at den skulle bygge på frivillighet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget la til grunn at kommunereformen skulle baseres på frivillighet og lokale prosesser. Siden kommunereformen først ble behandlet av Stortinget våren 2014, og til i dag, har frivillighetsperspektivet blitt mer og mer svekket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti hele tiden har vært for en kommunereform. Kristelig Folkeparti har valgt å basere seg på frivillighetsprinsippet og støtter ingen av vedtakene som medfører sammenslåing mot kommunestyrets vilje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport viser at 76 pst. av lokalpolitikerne er misfornøyde med regjeringens gjennomføring av reformen. Disse medlemmer mener dette er et uttrykk for misnøye med blant annet regjeringens stramme tidsfrister, økonomiske gulrøtter med kort holdbarhet, Fylkesmennenes rolle og endrede spilleregler underveis i prosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens opplegg til kommunereform. Rammene som er gitt for kommunereformen, har et altfor snevert perspektiv i vurderingen av kommunenes rolle i vårt samfunn. Kommunenes rolle som lokal samfunnsutvikler er ikke vektlagt på en tilfredsstillende måte. Kommunene i både bygd og by er rammen for lokalsamfunn hvor næringsliv, organisasjonsliv, kulturliv og offentlig sektor virker sammen. Kommunenes betydning for distriktspolitikken er heller ikke vurdert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for reformer som styrker kommunene i løsningen av tjenestetilbudet til innbyggerne og som samfunnsutvikler.

Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag i Innst. 46 S (2016–2017) vedrørende Representantforslag 68 S (2015–2016) fra Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen og Ruth Grung om en kompetansereform for kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for å redusere omfanget av statlig styring av kommunenes oppgaveløsning. En slik styrking av kommunenes rolle i den offentlige forvaltningen er ikke et spørsmål om strukturendringer, men om vilje til desentralisering av makt og myndighet fra statlig til lokalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de økonomiske virkemidlene er sterkt utvidet ved at inntektssystemet for kommunene ble endret for å bidra til kommunesammenslåinger, og gjennom innføring av flere nye tiltak som infrastrukturtilskudd og regionsentertilskudd til sammenslåtte kommuner. Fylkesmannens rolle er endret fra å være prosessveileder til å bli pådriver for sammenslåingsvedtak.

Komiteen viser til sine forslag og merknader under behandlingen av Innst. 300 S (2013–2014) og Innst. 375 S (2015–2016).

3.2 Kommunesektoren i dag

Komiteen viser til at departementet har brukt ekstern kompetanse for å gje eit situasjonsbilete av kommunesektoren før kommunereforma. Dette er nyttig informasjon å ha også i dag, men òg i framtida når effekten av kommunereforma skal vurderast.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at rapportane gjev oss mange interessante funn frå kommunesektoren, og at rapporten i sin heilskap også underbyggjer behovet for å gjennomføre ei kommunereform.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i januar 2014 nedsatte et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier for gjennomføring av kommunereformen. Utvalget la fram følgende anbefalinger for en god kommunestruktur:

  • Kommunene bør ha minst 15 000–20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.

  • Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.

  • Staten bør redusere detaljstyringen, og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.

Disse medlemmer viser til at ekspertutvalget fikk tre måneder på seg til å fremme sine forslag. Utvalget var smalt sammensatt, bl.a. uten representasjon fra kommunene, og utvalgets innstilling ble ikke sendt på høring.

Disse medlemmer mener det er uheldig at gjennomføringen av en så omfattende reform, med store konsekvenser for mennesker og lokalsamfunn i hele landet, ble forberedt og gjennomført på et så svakt faglig grunnlag.

Komiteen viser til at regjeringa beskreiv rammene for reforma i Kommuneproposisjonen 2015, og at Stortinget gjennom handsaminga av denne i juni 2014 slutta seg til reforma og prosessen.

Komiteen viser til at reforma baserer seg på økonomiske gulrøter frå staten, lokale prosessar og initiativ. Komiteen viser til at Fylkesmennene av storting og regjering fekk oppmoding om å vere ein aktiv part i reforma og kome med ei tilråding.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er i hovudsak nøgd med arbeidet som kommunane og Fylkesmennene har gjort i reformarbeidet. Fleirtalet viser til at dette er nyttig for alle å gå gjennom uansett utfall, då prosessen gjev nyttig kunnskap for kommunane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å rose de folkevalgte lokalt for den jobben de har gjort i sine lokalsamfunn. Dette er og har vært krevende prosesser, og de fortjener stor anerkjennelse. I mange kommuner blir det frivillig kommunesammenslåinger etter gode lokale prosesser.

Komiteen viser til at det har vore fokus på samisk språk og interesser i kommunereforma. Komiteen er nøgd med at regjeringa har konsulert Sametinget.

Komiteen viser også til at nynorsk har hatt fokus i reformarbeidet, og at LNK (Landsamanslutninga for nynorske kommunar) har hatt ei rolle i kommunereformarbeidet, og at staten kvart år i reforma har ytt tilskott til organisasjonen mellom anna for å ivareta den funksjonen.

Komiteen viser til at det tidleg i reformprosessen vart presentert økonomiske verkemiddel. Komiteen viser til at det i tillegg er lagt fleire verkemiddel på plass gjennom prosessen, som regionsentertilskott og midlar til infrastruktur.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at dette viser at reforma har vore levande, og at Stortinget har lytta på innspel undervegs frå kommunane.

Fleirtalet er nøgd med at virkemidla vert stilte til rådvelde for alle samanslåingar som får vedtak i Stortinget i juni 2017 eller vedtak i kongeleg resolusjon før utløpet av 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at deres respektive partier støtter de økonomiske virkemidlene i reformen, som reformstøtte, engangsstøtte og inndelingstilskudd. Disse medlemmer har imidlertid, i likhet med regjeringens opprinnelige synspunkt, stilt seg kritiske til at kommuner som slår seg sammen, skal premieres med infrastrukturtiltak. Disse medlemmer mener det er behov for bedre infrastruktur i alle kommuner, ikke bare der det blir kommunesammenslåing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er kritikkverdig at regjeringen flere ganger har endret forutsetninger, spesielt de økonomiske, for gjennomføring av kommunereformprosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene i utgangspunktet fikk frist til 1. juni 2016 med å avslutte lokale prosesser og konkludere om de ønsket å slå seg sammen med én eller flere nabokommuner. Denne fristen har blitt opphevet, og det er særlig grunn til å kritisere at Fylkesmennene etter 1. juli 2016 har fått mandat til å videreføre lokale prosesser for å få til såkalt «frivillige løsninger».

Disse medlemmer viser til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden som ble presentert i Kommuneproposisjonen 2015, var dekning av engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskuddet. I tillegg ble det vist til at forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene vil bli sett i sammenheng med kommunereformen. Forutsigbarheten for kommunene er blitt svekket ved at det senere er kommet til flere nye økonomiske «gulrøtter» for å sette økt fart i reformprosessen. Det er svært uheldig at store og ekstra overføringer til sammenslåtte kommuner vil bli belastet kommunerammen. Dette betyr at alle norske kommuner i en årrekke framover får redusert sine overføringer for å delta i betalingen av kostnadene ved kommunereformen.

3.3 Nye kommunar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at utgangspunktet for kommunereforma har vore lokale prosesser. Fleirtalet viser til at samarbeidspartia i februar la fram ei avtale om kommune- og regionreformen. Reformene er basert på frivilligheit der Stortinget har sett det nødvendig å skjere igjennom i nokre tilfelle.

Fleirtalet viser til at kommunereforma langt på veg beviser at lokalbefolkninga og kommunepolitikarar tek ansvar for at utviklinga i Noreg går i riktig retning. Kommunereforma begynner no å ta form, og med meir enn 94 kommunar i 39 samanslåingar vil kommunekartet sjå annleis ut i 2020. Dette er ei reform som er sett til liv av kommunane sjølve, der ordførarar og innbyggjarar har tatt utfordringane med kommunestrukturen på alvor.

Fleirtalet viser til at mykje har forandra seg sidan den siste store kommunereforma på 60-talet, blant anna befolkningsmønster, kommunikasjonsmolegheiter, næringsstruktur, velferdsbehov, forventningar til kommunen og behovet for kompetanse. Kommunereforma vert gjennomført for å møte dei endra føresetnadene og for å skape sterke kommunar som vil møte notidas og framtidas forventningar til kommunane.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til at det pr. 1. januar 2017 var litt over 1,6 millionar innbyggjarar i dei kommunane som vert slått saman 1. januar 2020.

Dette fleirtalet viser til avtalen mellom regjeringspartia og Venstre om unntak frå hovudregelen om kommunesamanslåing i eit fåtals tilfelle. Det er ti grupper av kommunar der dette unntaket er brukt og i tråd med signala som vart gjevne i 2014 som sa i hovudsak frivilligheit. Dette fleirtalet viser til at desse unntaka er godt grunngjevne av departementet og Fylkesmennene, og viser til desse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at antallet kommuner i Norge vil bli redusert fra 428 før kommunereformen til 356 etter at reformen er gjennomført. Regjeringens ekspertutvalg mente antallet kommuner i Norge burde ned mot 100, og fikk støtte fra regjeringen når det gjaldt prinsippene for sine vurderinger bak dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at tall fra Nordlandsforskning viser at det ved utgangen av 2016 var gjennomført folkeavstemminger om kommunesammenslåing i 210 kommuner. I 145 kommuner ble det nei-flertall, mens det ble ja-flertall i 60 kommuner. Én kommune hadde like mange ja som nei-stemmer, og i fire kommuner ble det stemt over ulike alternativ. Sett i lys av målene for reformen er kommunereformen mislykket.

Grensejustering

Komiteen viser til at denne proposisjonen og prosessen ikkje har omhandla grensejusteringar sjølv om nokre av Fylkesmennene har peika også på slike. Komiteen viser til at departementet i ettertid innanfor sine fullmakter fylgjer opp initiativ om grensejusteringar. Komiteen meiner at slike grensejusteringar skal vurderast ut frå lokale initiativ frå kommunar eller grendelag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til henvendelse til komiteen fra partiene i Ås kommunestyre og til vedtak fra 1. februar 2017 om at:

«Ås kommune fraråder å foreta større grenseendringer. Det ødelegger våre forutsetninger for å forbli en robust kommune og er følgelig i strid med kommunereformens målsettinger(K-sak 1/17).»

En eventuell gjennomføring av en så omfattende grenseendring som skissert for Ås kommune må betraktes som en tvangsdeling, og er et tvangstiltak på linje med tvangssammenslåing mot kommuners egne vedtak.

Flertallet viser til at i henhold til inndelingsloven skal departementet vurdere omfanget av utredning, men kommunene skal gi nødvendige opplysninger og bidra til saksforberedelsene. Vedtak etter denne loven skal bygge på prinsippet om lokal medvirkning. Inndelingsloven sier at kommunene som er berørt, skal få uttale seg. Forslaget om grenseendring kom i etterkant av forhandlingene om kommunesammenslåing. En slik endring har derfor aldri vært utredet eller diskutert mellom de berørte parter.

I inndelingsloven heter det at kommunestyret bør innhente innbyggernes synspunkt på forslag til grenseendring. Det bør foreligge en høring som skal legges fram for innbyggerne gjennom folkeavstemning, spørreundersøkelse eller på andre måter.

Flertallet mener derfor at en slik grensejustering som er skissert for Ås kommune, ikke bør gjennomføres, og at før eventuelt vedtak fattes, må kommunestyret og befolkningen høres, og ved konflikt bør saken behandles i Stortinget.

Flertallet vil advare mot en grensejustering slik Fylkesmannen tilrår for Ås og Ski fordi dette vil gi en betydelig svekkelse av Ås kommune, noe som er klart i strid med kommunereformens hensikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er sammenslåing av kommuner som er tema for Stortingets behandling nå. Proposisjonen gjengir Fylkesmennenes synspunkt på blant annet grensejusteringer, også knyttet til Ås, men det er ikke tatt stilling til hverken denne eller andre innspill i proposisjonen. Disse medlemmer forutsetter at eventuelle senere grensejusteringer eller delinger behandles etter inndelingslovas bestemmelser. Hvis departementet eller andre tar slike initiativ, vil dette både medføre utredning og involvering av blant annet alle berørte kommuner.

Kommunar – samanslåing

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til oversikta i proposisjonen over dei frivillige kommunesamanslåingane og tillegg av ti tilfelle der det er avtale mellom regjeringspartia og Venstre om å etablere nye kommunar ut frå regionale omsyn. Fleirtalet sluttar seg til desse kommunesamanslåingane.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at regjeringen skal legge til rette for møte i fellesnemda så snart som mulig og senest 1. juli. Enighet om funksjonsfordeling og andre ting som skal være avklart mellom kommunene, bør være endelig besluttet og avklart før 25. august. Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for rask prosess.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har lagt opp til at Stortinget denne gang fatter alle vedtak om sammenslåing og delinger, selv i de tilfellene hvor myndigheten etter inndelingsloven ligger hos Kongen i statsråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti støtter frivillige sammenslåinger der det er fattet gjensidig vedtak lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter derfor forslagene under romertall I og II i forslaget fra regjeringen, jf. innstillingens forslag til vedtak bokstav A og B, unntatt bokstav A romertall XXIV.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens forslag i proposisjonen under romertall I med unntak av T, samt romertall II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum, med den begrunnelse at det ikke er tilslutning lokalt til denne sammenslåingen.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Mandal, Marnardal og Lindesnes, med begrunnelse i at det ikke er tilslutning lokalt til denne sammenslåingen.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen, med begrunnelse i at det ikke er tilslutning lokalt til denne sammenslåingen.

Disse medlemmer viser til at to av tre kommuner i den foreslåtte sammenslåingen av Sogndal, Balestrand og Leikanger ikke støtter dette. Disse medlemmer støtter på den bakgrunn ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Sogndal, Balestrand og Leikanger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Haram kommune vil ligge mellom Sandøy og resten av Nye Ålesund kommune dersom Haram ikke blir en del av denne sammenslåingen. Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at man lokalt i Haram kommune ikke ønsker å bli en del av Nye Ålesund kommune. Disse medlemmer støtter en sammenslåing av Ålesund, Sandøy, Skodje og Ørskog, og at Haram fortsetter som egen kommune.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Ålesund kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune og Ørskog kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å slå sammen Vikna, Nærøy, Leka og Bindal. Disse medlemmer viser til at det er sterkt motstand lokalt mot denne foreslåtte sammenslåingen. Disse medlemmer mener at Bindal fortsatt skal være en del av Nordland fylke. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Vikna, Nærøy, Leka og Bindal.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at nordøstsiden av Tysfjord slås sammen med Narvik og Ballangen, mens sørvestsiden av Tysfjord slås sammen med Hamarøy.

Disse medlemmer vil legge til grunn det lokalpolitiske vedtaket i Tysfjord kommune. Disse medlemmer mener på bakgrunn av det at hele Tysfjord kommune samlet må slås sammen med Narvik og Ballangen.

Tysfjord er i dag en samisk forvaltningskommune. Disse medlemmer vurderer det som riktig at hele det samiske området inngår i den nye kommunen, men at det må ses nærmere på hvordan man løser eventuelle utfordringer knyttet til samisk språk og kultur.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Tysfjord kommune, Narvik kommune og Ballangen kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Disse medlemmer vil på bakgrunn av de lokalpolitiske vedtakene i kommunene på Senja anbefale en sammenslåing av Tranøy, Lenvik og Berg, og at Torsken fortsetter som egen kommune.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Tranøy kommune, Lenvik kommune og Berg kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre som legger opp til å slå sammen kommuner der det ikke er lokal tilslutning til sammenslåing. Disse medlemmer vil åpne for at tvangssammenslåtte kommuner kan søke om å få omgjort eventuelle tvangsvedtak. Disse medlemmer vil støtte frivillige kommunesammenslåinger som er vedtatt og igangsatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at deres respektive partier i hele kommunereformprosessen har lagt til grunn at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet og lokale initiativ. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor støtte sammenslåinger som er gitt tilslutning fra kommunestyrene i alle de berørte kommunene. Disse medlemmer vil imidlertid gi uttrykk for at regjeringens gjennomføring av reformprosessen har skapt tvil om en del av vedtakene bygger på reell frivillighet. Endringene i inntektssystemet for å tilpasse det til sammenslåtte kommuner og regjeringens bruk av Fylkesmennene som pådriver er eksempler på at regjeringen har brukt både pisk og gulrot for å presse gjennom såkalt frivillige sammenslåinger.

Disse medlemmer går imot forslag om bruk av tvang og vil derfor stemme imot forslag til følgende sammenslåinger:

  1. Spydeberg, Eidsberg, Hobøl og Askim til en ny kommune i Indre Østfold

  2. Skedsmo, Sørum og Fet til en ny kommune på Nedre Romerike

  3. Mandal, Marnadal og Lindesnes til Nye Lindesnes kommune

  4. Kristiansand, Søgne og Sogndalen til Kristiansand kommune

  5. Balestrand, Leikanger og Sogndal til Sogn kommune

  6. Haram, Ålesund, Skodje, Sandøy og Ørskog til Ålesund kommune

  7. Ørland og Bjugn til ny kommune på Fosen

  8. Nærøy, Vikna, Leka og Bindal til Ytre Namdalen kommune

  9. Lenvik, Torsken, Berg og Tranøy til ny kommune på Senja

  10. Tysfjord, deling med en del av kommunen til Hamarøy og en del til Ballangen/Narvik.

Disse medlemmer viser til at deres respektive partier legger til grunn at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet og lokale initiativ. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor medvirke til at kommunesammenslåinger som er vedtatt i stortingsperioden 2013–2017, skal oppheves dersom kommuner sjøl ønsker det.

Disse medlemmer legger til grunn at dersom det er kommuner som ønsker å slå seg sammen blant dem som inngår i oversikten over de tvangssammenslåtte kommunene, blir det opp til disse kommunene å ta opp igjen forhandlinger og fremme forslag om frivillig sammenslåing etter inndelingslovens bestemmelser.

Særskild vurdering av enkeltkommunar

Indre Østfold:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens brev til komiteen datert 23. mai med vurdering av sammenslåing av Trøgstad kommune med Eidsberg, Hobøl, Askim og Spydeberg. Bakgrunnen er at Trøgstad kommunestyre 16. mai fattet vedtak om å få inngå i den nye kommunen i Indre Østfold. Disse medlemmer merker seg at Fylkesmannen i sin tilråding til departementet 29. september 2016 skrev at Trøgstad har en kommunestørrelse som tilsier at kommunen i liten grad har grunnlag for fagmiljøer som kan utøve profesjonalitet, tilby bredde i tjenestetilbud og skape utvikling. Disse medlemmer viser videre til departementets vurdering i brevet:

«Departementet viser til de lokale prosessene, fylkesmannens vurdering og positivt vedtak i kommunestyret i Trøgstad, og er positive til en sammenslåing mellom Trøgstad kommune og Hobøl, Askim, Spydeberg og Eidsberg kommuner. En slik sammenslåing vil gi en sterk kommune i Indre Østfold. Disse kommunene har i dag mye samarbeid og det er relativt korte avstander. En kommune bestående av de fem vil bidra til en mer helhetlig og hensiktsmessig areal- og samfunnsplanlegging i Indre Østfold. Fagmiljøene vil bli større og bidra til gode tjenester til innbyggerne. Kommunen vil kunne bli enda mer attraktiv for å tiltrekke seg god kompetanse, og vil kunne legge godt til rette for bedrifter og arbeidsplasser. Departementet mener derfor at Trøgstad kommune bør innlemmes i forslaget om sammenslåing av Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Askim, ved behandlingen i Stortinget i juni.»

Disse medlemmer er enige med departementet i vurderingen og velger å legge Trøgstad kommune inn i den nye kommunen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Askim kommune, Hobøl kommune, Spydeberg kommune, Eidsberg kommune og Trøgstad kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår at Askim kommune, Hobøl kommune, Spydeberg kommune og Eidsberg kommune slås sammen fra 1. januar 2020. Disse medlemmer er kjent med at det også er lokal tilslutning i Trøgstad kommune til å gå inn i denne nye kommunen.

Disse medlemmer viser til at Spydeberg kommune ikke har avklart om det er lokal tilslutning til at kommunen går inn i denne nye kommunen, og at det er bebudet en folkeavstemming om dette. Dette er en klar svakhet når Stortinget skal anbefale eller ikke anbefale denne sammenslåingen. Disse medlemmer viser til at kommunen deltar aktivt i sammenslåingsprosessen.

Disse medlemmer legger til grunn prinsippet om frivillighet ved kommunesammenslåing. Disse medlemmer støtter denne sammenslåingen under forutsetning av at det er lokal tilslutning til dette i Spydeberg kommune. Disse medlemmer mener man burde avvente beslutningen til den varslede folkeavstemningen er gjennomført med påfølgende vedtak i kommunestyret. Deretter kan regjeringen i henhold til inndelingsloven sanksjonere sammenslåingen.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Askim kommune, Hobøl kommune, Eidsberg kommune og Trøgstad kommune slås sammen fra 1. januar 2020. Gitt lokal tilslutning inkluderes Spydeberg kommune i denne sammenslåingen. Dette kan gjøres av Kongen i statsråd i henhold til inndelingsloven.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil stemme imot sammenslåing av Eidsberg, Askim, Spydeberg og Hobøl, da dette ikke er en frivillig sammenslåing. Senterpartiet vil derfor heller ikke støtte at Trøgstad vedtas innlemmet i en ny storkommune for Indre Østfold.

Kystkommune i Sogn og Fjordane – Vågsøy og Flora:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kommunene Flora og Vågsøy begge har gjensidige positive vedtak om sammenslåing for å skape en sterk kystkommune i Sogn og Fjordane. Disse medlemmer viser til at departementet i kommuneproposisjonen for 2018 omtaler denne sammenslåingen og der foreslår en ytterligere utgreiing der også kommunen Bremanger blir vurdert. Disse medlemmer er enige i at det vil være fornuftig og nyttig kunnskap for alle tre kommunene å ha, og tilrår at den prosessen blir gjennomført som skissert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil likevel nå også tilrå at den frivillige sammenslåingen mellom Vågsøy og Flora godkjennes, da dette vil sikre mer midler til de prosessene de uansett må gjennom og muligheten til å søke om infrastrukturmidler m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Flora kommune og Vågsøy kommune er gjensidige vedtak om sammenslåing. Disse medlemmer støtter derfor en sammenslåing av disse to kommunene. Disse medlemmer legger til grunn prinsippet om frivillighet ved kommunesammenslåing, og Stortinget må derfor respektere at Bremanger kommune ikke har ønsket å slå seg sammen med nabokommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer derfor følgende forslag:

«Vågsøy kommune og Flora kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020.»

Fosen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det foreslås sammenslåing av hhv. Ørland og Bjugn samt Roan og Åfjord kommuner fra senest 1. januar 2020. Rissa og Leksvik kommuner er tidligere vedtatt slått sammen til Indre Fosen kommune fra 1. januar 2018. Disse medlemmer viser til at Fylkesmannen, med støtte fra departementet og i samarbeid med alle syv kommunene på Fosen (inkl. Osen), har gjennomført et utredningsarbeid for å se nærmere på mulighetene som kan oppstå ved en sammenslåing av alle kommunene.

Disse medlemmer viser til omtale av utredningen i Kommuneproposisjonen 2018 (Prop. 128 S (2016–2017):

«Utredningen peker på flere fordeler ved én samlet Fosen kommune, blant annet økt gjennomføringsevne som samfunnsutvikler, bedre forutsetninger for gode og likeverdige velferdstjenester til alle innbyggerne, økonomisk tyngde og stor finansiell kapasitet, økt regional og nasjonal påvirkningskraft samt demokratiske gevinster ved at alle interne samarbeidsordninger på Fosen legges inn under direkte folkevalgt styring. Utredningen konkluderer med at fordelene ved én kommune er større enn de mulige ulempene, også sammenliknet med det foreliggende forslaget i Prop. 96 S om fire kommuner på Fosen fra 2020. (…) Utredningen konkluderer derfor med at Fosen som én kommune, eventuelt med unntak av Osen, er det beste alternativet for sammenslåing, og at sammenslåingen bør vedtas av Stortinget våren 2017, med ikrafttredelse fra 2022.»

Disse medlemmer mener det vil være positivt om kommunene på Fosen arbeider videre med muligheten for en større sammenslåing på sikt, men registrerer at den lokalpolitiske behandlingen etter fremleggelsen av utredningen ikke gir grunnlag for å beslutte dette nå. Disse medlemmer støtter derfor forslagene om sammenslåinger på Fosen slik dette fremgår av proposisjonen.

Disse medlemmer viser til enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om sammenslåing av henholdsvis Ørland/Bjugn, Åfjord/Roan og Rissa/Leksvik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag om sammenslåing av Bjugn kommune og Ørlandet kommune, med begrunnelse i at det ikke er tilslutning lokalt til denne sammenslåingen. Disse medlemmer viser også til at Rissa og Leksvik kommuner fra 1. januar 2018 utgjør nye Indre Fosen kommune.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer vil stemme imot sammenslåing av Roan og Åfjord kommuner, da Åfjord etter vedtaket om sammenslåing med Roan har søkt om sammenslåing med Bjugn. Roan har vedtatt at en sammenslåing som også omfatter Bjugn, er uaktuelt.

Bodø/Steigen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at både Steigen og Bodø kommuner den siste tiden har hatt nye kommunestyremøter om kommunereformen. Steigen kommunestyre gjorde vedtak om at de ønsker sammenslåing. Bodø kommunestyre gjorde vedtak om at de ikke ønsker dette. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet har i brev til komiteen faglig anbefalt sammenslåingen. Disse medlemmer tar kommunestyrevedtaket i Bodø til etterretning og foreslår ikke sammenslåing av Bodø og Steigen nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de lokale prosessene mellom Bodø og Steigen kommuner og departementets brev av 24. mai 2017. Disse medlemmer viser til at kommunestyret i Steigen har fattet et positivt vedtak om ønske om sammenslåing med Bodø kommune. Bodø kommune har tidligere åpnet for dette, men disse medlemmer har imidlertid merket seg at bystyret i Bodø i sitt siste vedtak uttrykker at man ikke ønsker en slik sammenslåing, begrunnet i folkeavstemningene i Steigen.

Disse medlemmer deler departementets og Fylkesmannens vurderinger om situasjonen til Steigen kommune, og er positive til en sammenslåing av Bodø og Steigen kommuner. Det fremstår som viktig og nødvendig for Steigen kommune å bli en del av en større enhet, slik at innbyggerne sikres gode og likeverdige tjenester også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at Fylkesmannen i sin vurdering vektlegger den økonomiske situasjonen i Steigen som en viktig begrunnelse for sammenslåingen. Disse medlemmer har merket seg at hensynet til innbyggernes tjenestetilbud og økonomi også er en argumentasjon som fremføres av flertallet i kommunestyret i Steigen, som mener en sammenslåing med Bodø er nødvendig. Disse medlemmer mener en ny kommune bestående av Bodø og Steigen vil bli en viktig kyst- og havbrukskommune.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Bodø kommune og Steigen kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen åpner for å slå sammen Steigen kommune og Bodø kommune på tross av lokal motstand. Disse medlemmer støtter ikke en sammenslåing av Steigen kommune og Bodø kommune, med begrunnelse i at det ikke er lokal tilslutning til denne sammenslåingen. Disse medlemmer registrerer at dette føyer seg inn i rekken av sammenslåinger der regjeringspartiene ikke lytter til den lokale viljen.

Øvrige forslag om kommunesammenslåinger fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknader og forslag foran, proposisjonens forslag til vedtak romertall III bokstav B–J og fremmer følgende forslag:

«Skedsmo kommune, Fet kommune og Sørum kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Mandal kommune, Marnardal kommune og Lindesnes kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Kristiansand kommune, Søgne kommune og Songdalen kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Ålesund kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Haram kommune og Ørskog kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Sogndal kommune, Balestrand kommune og Leikanger kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Bjugn kommune og Ørland kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Vikna kommune, Nærøy kommune, Leka kommune og Bindal kommune slås sammen fra 1. januar 2020.

Fylkesgrensen mellom Trøndelag og Nordland justeres slik at den nye kommunen blir en del av Trøndelag fylke.»

«Tysfjord kommune blir delt i to deler, og hver del blir lagt til andre kommuner.

Narvik kommune, Ballangen kommune og del av Tysfjord kommune (nordøstsiden) slås sammen fra 1. januar 2020.

Hamarøy kommune og del av Tysfjord kommune (sørvestsiden) slås sammen fra 1. januar 2020.»

«Tranøy kommune, Lenvik kommune, Berg kommune og Torsken kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at enkelte av sammenslåingsforslagene har kommet inn helt på tampen av behandlingen i komiteen, noe som har gjort det umulig å gå gjennom relevante dokumenter og lokale prosesser for å forsikre seg om at dette er frivillige sammenslåinger, der bl.a. premisset kan være at en kommune som er imot sammenslåing, blir inneklemt. Dette medlem vil derfor ikke ta stilling til disse forslagene i innstillingen, men komme tilbake til det under avstemmingen i Stortinget.

3.4 Fylkesmennenes omtale av behov for større og sterkare kommunar

Komiteen viser til at regjeringa i proposisjonen gjev ei god oversikt over Fylkesmennene sine faglege innspel og omtalar. Komiteen merker seg at Fylkesmennene går betydeleg lenger enn stortingsfleirtalet i å peike på behov for ny kommunestruktur.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, ber kommunar som er omtalte, men som ikkje har gjort vedtak, om å ha med seg Fylkesmennene sine innspel i vidare vurderingar om tenestetilbod og utvikling for samfunnet.

Fleirtalet takkar Fylkesmennene for godt arbeid med reforma og gode faglege innspel som har vore til stor hjelp.

Fleirtalet viser til at Fylkesmennene sit tett på Kommune-Noreg og har spesielt god kjennskap til kva som rører seg i kommunane. Difor er Fylkesmennene sine betraktningar og råd særleg interessante og viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er grunnlag for å be om at kommuner som er omfattet at Fylkesmennenes forslag til videre prosesser, skal føle seg bundet av dette. Det er gjennomført et stort utredningsarbeid i kommunene som har krevd store ressurser og tatt stor oppmerksomhet. Kommunene må nå gis tid og rom til å rette oppmerksomheten mot sine primære oppgaver gjennom å utvikle velferdstjenestene og ivareta oppgavene som lokal samfunnsutvikler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil være positive til lokale initiativ til kommune- og fylkessammenslåing og forsterke støtteordninger til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er grunner til å videreføre kommunereformen, fremdeles med den forutsetningen at den ikke skal være en sentraliseringsreform, men en velferdsreform.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at et sterkere lokaldemokrati alltid må være et hovedmål ved endring av kommunestruktur. Gode frivillige lokale prosesser skal være utgangspunktet for endringer av kommunestruktur. De økonomiske incentivene for kommunereformen må videreføres i perioden 2017–2021 for å legge til rette for at kommuner som ikke kom i havn med eller ikke gjennomførte frivillige prosesser, skal kunne gjøre dette i denne perioden. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner, med store smådriftsulemper og avstandskostnader, må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Når kommunereformen er gjennomført, må inntektssystemet gjennomgås, og åpenbare skjevfordelinger må rettes opp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det i overgangen mellom valget i 2019 og tidspunktet for sammenslåing ved nyttår 2020, kan oppstå et «vakuum» i styringen av de tidligere enkeltkommunene. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake, senest i kommuneproposisjonen for 2019, med en omtale av dette, og om nødvendig belyse nødvendige tiltak for Stortinget.

Forrige kapittel
Neste kapittel