Sammendrag
Helse- og omsorgsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 4. desember 1992
nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) og lov 15. desember 1967
nr. 9 om patenter (patentloven) til gjennomføring av europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 1901/2006 av 12. desember 2006 om legemidler
til barn og om endring av forordning (EØF) nr. 1768/92, direktiv
2001/20/EF og forordning (EF) nr. 726/2004, europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1902/2006 av 20. desember 2006 om endring av forordning
(EF) nr. 1901/2006 om legemidler til barn, europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 469/2009 av 6. mai 2009 om det supplerende
beskyttelsessertifikatet for legemidler og kommisjonsforordning
(EU) nr. 488/2012 av 8. juni 2012 om endring av forordning (EF)
nr. 658/2007 om økonomiske sanksjoner ved brudd på visse forpliktelser
i forbindelse med markedsføringstillatelser utstedt i henhold til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004.
EØS-komiteen vedtok
5. mai 2017 å endre EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter,
standarder, prøving og sertifisering) kapittel XIII (Legemidler) og
vedlegg XVII (Opphavsrett) slik at de fire nevnte forordningene
ble innlemmet i EØS-avtalen.
Gjennomføringen av
EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring, overføring
av kompetanse til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) til å ilegge økonomiske
sanksjoner og ha budsjettmessige konsekvenser. Vedtaket i EØS-komiteen
ble derfor gjort med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven
§ 26 annet ledd.
Formålet med forordningene
1901/2006 og 1902/2006 om legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon
av sikkerhet og effekt, og å øke tilgjengeligheten av legemidler
spesielt beregnet på barn. For å oppnå dette stilles det bl.a. krav
om at det ved utvikling av legemidler skal gjennomføres en plan for
utprøving av legemidlet på barn (pediatrisk utprøvingsplan). Det
opprettes en vitenskapelig komité for legemidler til barn under
Det europeiske legemiddelbyrået (European Medicines Agency, EMA)
med spesialkompetanse på legemidler og barn, som er tillagt oppgaven
med å vurdere pediatriske utprøvingsplaner. I tillegg innføres regler
om at patenttiden for legemidler etter reglene om supplerende beskyttelsessertifikater
(Supplementary protection certificate, SPC) kan forlenges med seks
måneder der det er gjennomført en godkjent pediatrisk utprøvingsplan, jf.
forordning (EF) nr. 469/2009.
Forordning (EU) nr.
488/2012 innebærer en oppdatering av regelverket etter forordning
(EF) nr. 658/2007 (sanksjonsforordningen) om hvilke brudd på forpliktelser
i forbindelse med markedsføringstillatelser utstedt i sentral prosedyre
etter forordning (EF) nr. 726/2004 som kan møtes med økonomiske
sanksjoner. Etter EØS-komiteens beslutning vil kompetansen til å
ilegge slike sanksjoner overfor legemiddelforetak med hovedkontor
i Norge overføres til ESA. Denne myndighetsoverføringen må anses
som lite inngripende, slik at Stortingets samtykke til godkjenning
av beslutningen kan innhentes etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Forordningene foreslås
gjennomført etter sin ordlyd, slik de lyder med de tilpasninger
som følger av EØS-komiteens beslutning. Vedtaket fra EØS-komiteen
inneholder blant annet overgangsregler for forordning (EF) nr. 469/2009
om søknadsfrister mv. for forlengelse for sertifikater som utløper
kort tid før eller etter reglene som gjennomfører forordningene, trer
i kraft.
I proposisjonen gjøres
det rede for økonomiske og administrative konsekvenser. Forlengelsen
av beskyttelsestiden for supplerende beskyttelsessertifikater vil
kunne utsette tidspunktet for generisk konkurranse og prisnedgang.
Den økonomiske effekten av dette er usikker, men Legemiddelverket
har anslått en virkning på mellom 10 og 50 mill. kroner varierende
mellom år. Generelt er beregningene beheftet med stor usikkerhet,
da det ikke er kjent om og når det kommer generika på det norske
markedet. De vesentligste av disse kostnadene vil dekkes av staten
gjennom de regionale helseforetakene og blåreseptordningen, mens
en mindre del dekkes av pasientene.
Når det gjelder forslag
til lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre forordningene,
vises det til egen innstilling.