Dokument
8: 134 S (2016-2017) - representantforslag fra stortingsrepresentant
Geir Pollestad og Heidi Greni om stortingsmelding om handelsnæringen
Jeg viser til brev
av 4.5.2017 hvor Næringskomiteen oversendte Dokument 8: 134 S (2016-2017) med
følgende representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad
og Heidi Greni om en stortingsmelding om handelsnæringen:
Stortinget ber regjeringen
fremme en stortingsmelding om handelsnæringen, som grunnlag for
å sikre handelens betydning for sysselsetting, verdiskaping, bosetting
og bærekraft i fremtiden.
Jeg er
enig med forslagsstillerne i handelsnæringens betydning for norsk
økonomi og verdiskaping. Næringen er inngangsporten til arbeidslivet
for mange unge og sysselsetter mange over hele landet. Næringens
størrelse gjør at relativt sett små utslag i produktiviteten kan
få merkbare konsekvenser for norsk økonomi. I tillegg er handelen
viktig for å nå mål knyttet til klima og miljø. Alle næringer, også handelsnæringen,
bør være opptatt av hvordan deres økonomiske aktivitet påvirker
klimautslipp og har miljøkonsekvenser.
Utfordringene som
handelsnæringen møter, er likevel i stor grad felles for betydelige
deler av norsk næringsliv. De er knyttet til teknologisk utvikling,
digitalisering, økt konkurranse fra utlandet og endringer i behovet
for arbeidskraft og kompetanse.
Målet for regjeringens
næringspolitikk er størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige
rammer. Regjeringen har derfor blant annet prioritert vekstfremmende
skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter og vanlige arbeidstakere.
Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt kraftig. Blant
virkemidlene som har blitt prioritert, er Skattefunn, Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) og Etablerertilskudd. I tillegg har vi lagt
til rette for raskere bygging av vei og bane og satset på forenkling
og digitalisering slik at bedriftene kan bruke mer tid på sine kjerneaktiviteter.
Dette er virkemidler som kommer hele næringslivet til gode – også
handelsnæringen.
Forslagsstillerne
viser til at regjeringen nylig har lagt frem en stortingsmelding
om industrien. De foreslår at det også legges frem en stortingsmelding om
handelsnæringen, blant annet fordi den står overfor mange av de
samme utfordringene.
Norsk varehandel
har hatt vedvarende omsetningsvekst i en lengre periode, og som
næringsorganisasjonen Virke skriver i Handelsrapporten 2016/2017,
så er det store bildet for norsk handel positivt. Handelsnæringen
møter i mindre grad global konkurranse og blir ikke like direkte
berørt av redusert petroleumsaktivitet som industrien. Deler av
handelsnæringen møter i sterkere grad konkurranse fra utenlandsk
netthandel, mens andre opererer i skjermede markeder.
Handelsnæringen har
vært flink til å utvikle og å ta i bruk ny teknologi, og har sett
mulighetene dette gir. Nye teknologiske løsninger gjør at kompetansebehovet
i arbeidslivet endrer seg. Produktivitetsvekst dreier seg i stor
grad om å frigjøre arbeidskraft som vi blant annet trenger til å
løse de store utfordringene vi står overfor.
Det er likevel enkelte
rammevilkår og problemstillinger som er spesielle for handelsnæringen.
De er blant annet knyttet til grensen for tollfri import, norsk landbrukspolitikk,
åpningstidsbestemmelser og konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.
Regjeringen tar opp
disse spørsmålene og har en særlig oppmerksomhet om dagligvarebransjen.
Regjeringen satte også i juni 2016 ned et utvalg som skal utrede
spørsmål om søndagsåpne butikker bredt. Utvalget skal blant annet
vurdere konsekvenser av ev. regelendringer for arbeidstakere, næringslivet, konkurranseforhold
og sysselsetting. Endringer i forbruksmønsteret og folks handlevaner,
som for eksempel økt netthandel, skal også utredes. Utvalget består
av representanter fra ulike deler av samfunns- og arbeidslivet.
Utredningen skal være ferdig høsten 2017.
Oppsummert mener
jeg at utfordringene varehandelen står overfor, i stor grad er sammenfallende med
utfordringene til det øvrige næringslivet – utfordringer jeg mener
vi har møtt gjennom de satsinger regjeringen har hatt. Regjeringen
har styrket virkemidlene for å fremme forskning og innovasjon, og det
pågår arbeid med de særskilte rammevilkårene for handelsnæringen.
Miljøutfordringene reguleres allerede i hovedsak gjennom avgiftspolitikken,
forurensningsloven og gjennom støtte til forskning og utvikling.
Denne typen reguleringer er uavhengig av næring og har som prinsipp
at forurenser skal betale, at miljøskadelige utslipp skal være innenfor
tålegrensen og at vi utvikler miljøteknologi og sirkulære løsninger
slik at ressursbruken bedres og bærekraften styrkes.
Slik jeg ser det,
er sentrale næringspolitiske temaer for varehandelen teknologi og
digitalisering, nye handelsmønstre, næringens betydningen som sysselsetter
og konkurransepolitiske problemstillinger. Dette kan det være hensiktsmessig
å utdype i en Stortingsmelding.