Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ferhat Güven, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich
og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og
Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:110
S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lene Vågslid,
Kari Henriksen og Jorodd Asphjell. Komiteen viser til at forslagsstillerne
gjennom representantforslaget foreslår tiltak for å styrke arbeidet
mot voldtekt, og at justis- og beredskapsministeren har uttalt seg
om forslagene i brev av 10. mai 2017 til justiskomiteen.
Komiteen deler forslagsstillernes
intensjon bak forslaget om å styrke arbeidet mot voldtekt, og vil
understreke at dette gjelder alvorlig kriminalitet som krenker enkeltmennesker
på det groveste. Komiteen viser
til at forslagsstillerne reiser viktige problemstillinger når det
gjelder grensesetting, holdningsskapende arbeid og oppfølging av
ofre, og deler deres bekymringer over at mange voldtektsofre opplever
at de tillegges et ansvar av omgivelsene for overgrepet de har vært
utsatt for. Komiteen mener at
det må arbeides videre med holdningsendringer når det gjelder voldtekt,
og at ofrenes stilling må styrkes.
Komiteen er videre enig med
forslagsstillerne i at politiet må prioritere etterforskning av
alvorlige lovbrudd som voldtekt, vold i nære relasjoner og vold
og overgrep mot barn, herunder overgrep som er dokumentert på nett. Komiteen merker
seg at Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden i brev til
justiskomiteen av 10. mai 2017 gir uttrykk for at det allerede er
tatt grep for å ivareta de hensyn som det er pekt på i representantforslaget.
I denne forbindelse viser statsråden til flere tiltak, deriblant
at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt tildelingsbrev til
Politidirektoratet har uttrykt klare føringer om kvalitet og effektivitet
i straffesaksbehandlingen av voldtekt, vold i nære relasjoner og
overgrep mot barn. Statsråden viser videre til at flere påtalejurister, etterforskere
og avhørere skal settes av til dette kriminalitetsområdet, samt
at Statens barnehus, Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd og innsatsen
mot internettrelaterte overgrep mot barn skal styrkes.
Komiteen viser til at det i
representantforslaget blir foreslått å utarbeide en forpliktende
handlingsplan mot voldtekt. Komiteen er kjent med at forrige
handlingsplan mot voldtekt gikk ut i 2014, og har merket seg at
statsråden i nevnte brev peker på at en rekke av tiltakene fra denne
planen er effektuert, og at andre tiltak er under oppfølging. Statsråden
viser videre til at Riksadvokatens særskilte kvalitetsundersøkelse
av politiets etterforskning av voldtektssaker og saker som omhandler
mishandling i nære relasjoner, ble lagt fram 4. mai i år. Statsrådens
vurdering er at spørsmålet om utvikling av en ny handlingsplan må
vurderes i lys av dette og opp mot andre effektive virkemidler som
kan tas i bruk. Komiteen registrerer
at statsråden i brev til justiskomiteen av 10. mai 2017 om Dokument
8:127 S (2016–2017) uttrykker at han ikke har umiddelbare planer
om fremleggelse av en ny handlingsplan mot voldtekt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd styrkes i årets
budsjettforlik, og vi får flere påtalejurister, etterforskere og
avhørere. Statens barnehus styrkes for å sikre at avhør tas innenfor
lovpålagte frister og for at volds- og overgrepsutsatte barn som
avhøres får god oppfølging. Nærpolitireformen gir større distrikter
med større fagmiljøer som skal håndtere sakene bedre. Etterforskningsløft med
mer etterforskning på åstedet skal bidra til at sakene oppklares
bedre og raskere. Flertallet mener derfor
det allerede gjøres mye for at seksuallovbrudd blir etterforsket
og prioritert.
Flertallet viser til at det
i forrige handlingsplan mot voldtekt var flere tiltak som nå er
effektuert, og flere andre tiltak er under oppfølging innenfor rammene
av nærpolitireformen. Riksadvokaten la i mai frem en undersøkelse
av politiets etterforskning av voldtektssaker og saker som omhandler
mishandling i nære relasjoner. Dette gir god kunnskap om hvordan
politiet skal jobbe videre med disse sakene, og politiet blir i
dag organisert, utstyrt og styrket for å håndtere dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at spesialisthelsetjenesten
har overtatt hovedansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt
for seksuelle overgrep. Samtidig skal eksisterende robuste kommunale
overgrepsmottak videreføres. De regionale helseforetakene har fått
i oppdrag å bygge tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å tilby
alle barn som avhøres ved Statens barnehus, medisinsk undersøkelse
ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres
av politiet.
Når det kommer til grensesetting i
barnehager og skole, viser disse medlemmer til at Kunnskapsdepartementet
har iverksatt arbeid med rammeplanen som skal tydeliggjøre barnehagens
ansvar når det gjelder forebygging og avdekking av vold og overgrep.
Skolens rolle i det forebyggende arbeidet er også styrket gjennom
nye kompetansemål i samfunnsfag. Læreplanverket for Kunnskapsløftet
skal fornyes i tråd med prinsipper om folkehelse og livsmestring.
Justis- og beredskapsdepartementet har i 2017 gitt støtte til UNICEFs
rettighetskort, som er materiell for bruk i barnehage og småskole
som har fokus på barns rettigheter.
Når det kommer til holdninger og spredning
av kunnskap knyttet til voldtektssaker i norske domstoler, er det
etter disse medlemmers oppfatning ikke
grunnlag for å si at vi har behov for å endre dommeres holdninger. Disse medlemmer mener norske
domstoler tar voldtektssaker på største alvor. Domstoladministrasjonen
gjør et viktig arbeid med å spre informasjon og kunnskap til meddommere,
og har et omfattende kompetansetilbud rettet mot ansatte i norske
domstoler. Videre er domstolene uavhengige, og disse medlemmer er av den oppfatning at
det ikke skal legges føringer for hvordan dommere skal dømme i enkeltsaker. Disse medlemmer viser
til at aktor har et eget ansvar for å sørge for at saken blir tilstrekkelig
belyst, med andre ord er det aktors ansvar å ha god kunnskap om
voldtekt, herunder «fest- og sovevoldtekter».
Disse medlemmer deler for øvrig
ønsket om økt fokus på «fest- og sovevoldtekter». Tall fra Kripos
for 2015 viser at nesten 40 prosent av alle anmeldte voldtekter
er festrelaterte, og majoriteten av gjerningspersonene er gutter/menn.
Kripos har lansert en holdningskampanje kalt «kjernekar», hvor målgruppen
er unge menn. Dette er et viktig forebyggingstiltak. Videre har
minstestraffen for voldtekt til samleie blitt hevet fra fengsel
i 2 år til 3 år i 2010. Disse
medlemmer viser til at det nylig har kommet et forslag fra
regjeringen om å øke maksimalstraffen fra 21 til 26 år i de tilfeller
der gjerningspersonen har begått to eller flere integritetskrenkelser med
en strafferamme på 15 år eller mer. Dette inkluderer voldtekt til
samleie. På denne måten får domstolene mulighet til å dømme strengere
straff i de aller mest graverende og alvorlige sakene med flere ofre
som får sine liv ødelagt. Det er også foreslått å endre reglene
når det kommer til utmåling av oppreisningsansvar der den straffbare
handling er begått av flere i fellesskap, slik at offeret får en
mer rettferdig kompensasjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser for øvrig til Dokument 8:127 S (2016–2017), representantforslag
fra Kristelig Folkeparti om tiltak for å bekjempe voldtekt og merknadene
her.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret over at anmeldte
voldtekter blir liggende på vent hos politiet, og foreslår at regjeringen
sørger for at voldtekt, vold i nære relasjoner og vold og overgrep
mot barn, herunder overgrep som er dokumentert på nett, prioriteres
etterforsket av politiet. Disse medlemmer er skuffet
over at man fremdeles får meldinger og rapporter om at voldtekt
ikke prioriteres høyt nok, og at saker blir liggende til fordel
for behandling av andre saker.
Disse medlemmer vil vise til
at den forrige handlingsplanen mot voldtekt gikk ut i 2014, for
tre år siden. Disse
medlemmer mener det er behov for en ny. Konkrete handlingsplaner
med ansvarsfordeling og konkrete tiltak er det gode erfaringer med, og disse medlemmer stiller
seg undrende til at regjeringen har nedprioritert å fortsette med
dette arbeidet og er skuffet over at statsrådens svarbrev av 10. mai
2017 til komiteen heller ikke lover godt nytt når det gjelder dette
forslaget.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti stiller seg undrende til at regjeringen
ikke har utarbeidet ny handlingsplan, og at statsråden i sitt svarbrev
til justiskomiteen datert 10. mai 2017 ikke lovet ny handlingsplan. Dette medlem er
glad for at statsråden nå har uttrykt at han vil legge frem en ny handlingsplan. Dette medlem viser
til forslag i innstilling til Kristelig Folkepartis representantforslag
om tiltak for å bekjempe voldtekt, Dokument 8:127 S (2016–2017)
om å be Stortinget be regjeringen legge frem en ny handlingsplan
mot voldtekt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det er avgjørende viktig med overgrepsmottak over hele landet.
Det er viktig for å sikre bevis og for at den voldtatte blir tatt
best mulig vare på. Flertallet mener
også overgrepsmottakene må kunne ta imot barn.
Flertallet vil fremheve at
voldtekt må forebygges gjennom et langsiktig arbeid. Dette arbeidet må
styrkes, og flertallet mener
regjeringen må sørge for at arbeidet med grensesetting gjennomsyrer det
helhetlige arbeidet i barnehager og i skolen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at voldtekt er voldtekt. Disse medlemmer registrerer
at debatten stadig reises av enkelte innenfor domstolene som mener
at enkelte voldtekter er verre enn andre. Disse medlemmer mener det er
nødvendig å intensivere arbeidet med å endre holdninger knyttet
til voldtekt og sørge for at dommere og meddommere i domstolene
får økt kunnskap om voldtekt, særlig «fest- og sovevoldtekter».
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i innstilling til
Kristelig Folkepartis representantforslag om tiltak for å bekjempe
voldtekt, Dokument 8:127 S (2016–2017), hvor Stortinget ber regjeringen
vurdere hvorvidt det vil være hensiktsmessig med mer omfattende
opplæring av lekdommere når det gjelder saker om voldtekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at anmeldte voldtekter ikke blir liggende
på vent hos politiet, men at voldtekt, vold i nære relasjoner og
vold og overgrep mot barn, herunder overgrep som er dokumentert
på nett, prioriteres etterforsket av politiet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak
i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at arbeidet med grensesetting gjennomsyrer
det helhetlige arbeidet i barnehager og i skolen, og dermed styrke
det langsiktige forebyggende arbeidet mot voldtekt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot voldtekt.»
«Stortinget
ber regjeringen intensivere arbeidet med å endre holdninger knyttet
til voldtekt, og sørge for at dommere og meddommere i domstolene
får økt kunnskap om voldtekt, særlig ‘fest- og sovevoldtekter’.»