Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ferhat Güven, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich
og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og
Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:127
S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders
Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold. Komiteen viser
til at forslagsstillerne gjennom representantforslaget foreslår
tiltak for å bekjempe voldtekt, og at justis- og beredskapsministeren
har uttalt seg om forslagene i brev av 10. mai 2017 til justiskomiteen.
Komiteen deler forslagsstillernes
intensjon bak forslaget om å styrke arbeidet mot voldtekt, og vil
understreke at dette gjelder alvorlig kriminalitet som krenker enkeltmennesker
på det groveste. Forslagsstillerne peker på at voldtekt påfører
den enkelte lidelse, i tillegg til at en voldtektskultur fører til
frykt og utrygghet i befolkningen generelt. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at én av ti kvinner har blitt voldtatt, og at halvparten
av voldtektene skjer mens offeret er under 18 år. Komiteen deler forslagsstillernes
oppfatning av at voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem, og at
det for å bekjempe voldtekt er viktig med god forebygging, solide
hjelpetiltak etter voldtekt og grundig etterforskning og behandling
i rettsapparatet.
Komiteen registrerer at representantforslaget inneholder
forslag som innebærer å oppnevne et nytt voldtektsutvalg, bedring
av voldtektsmottak og oppfølging av voldtektsofre, kompetanseheving
hos politiet og opplæring av lekdommere når det gjelder saker om
voldtekt. Komiteen viser
til at det også blir foreslått å utarbeide en ny handlingsplan mot
voldtekt, og at forslagsstillerne understreker at tidligere erfaringer
fra tilsvarende handlingsplaner har vært positive.
Komiteen viser til at det samtidig
er fremmet forslag som tar for seg flere av de samme problemstillingene
i Dokument 8:127 S (2016–2017), jf. Dokument 8:110 S (2016–2017). Komiteen mener
at det er naturlig å se disse to forslagene i sammenheng, og viser
for øvrig til merknadene i nevnte forslag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at kampen mot voldtekt og overgrep mot barn har vært et
område regjeringen og samarbeidspartiene har prioritert spesielt
høyt. Bevilgningene til Statens barnehus er doblet siden 2013, og
samarbeidspartiene har hatt fokus på både kvalitet og kapasitet
ved barnehusene. Flertallet viser
til viktigheten av å møte overgrepsutsatte barn på deres premisser.
Det er viktig å bidra til trygghet rundt avhøret av barn. En trygg
og pedagogisk avhørssituasjon medfører at barnet potensielt kan
gi mer informasjon i avhøret, og dermed sørge for at hjelpeapparatet
får et bedre grunnlag for god oppfølging. Gode og trygge avhør er
også viktig for å sørge for at flere overgripere blir dømt. Flertallet er kjent
med at det finnes gode eksempler på bruk av Barneorientert Familieterapi
(BOF) i både Sverige og Norge. I Norge er BOF først og fremst brukt
av barnevernet, både for å fastsette fakta i en sak, men også fordi
metoden, der figurer og modeller benyttes for å få barnet til å
forklare komplekse problemstillinger på egne premisser, ofte gjør
at barnet kan oppleve situasjonen som mindre skremmende. Flertallet ønsker
at Statens barnehus kontinuerlig skal vurdere hvilke metoder som
er mest hensiktsmessige å benytte seg av i en avhørssituasjon, og oppfordrer
i denne sammenheng barnehusene til også å vurdere BOF som metode.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener dette er et godt og viktig forslag
fra Kristelig Folkeparti og viser til at enkelte av forslagene sammenfaller
med Arbeiderpartiets medlemmers forslag i Dokument 8:110 S (2016–2017). Disse medlemmer vil
vise til egne merknader i Dokument 8:110 S (2016–2017) når det gjelder
forslag om handlingsplan, overgrepsmottak og behov for kompetanseheving
om voldtekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter kritikken av regjeringen
når det gjelder at det ikke er laget en ny handlingsplan mot voldtekt
siden den forrige gikk ut i 2014.
Disse medlemmer støtter forslaget
om å sette ned et nytt voldtektsutvalg. Samtidig mener disse medlemmer at
det er viktig og nødvendig at det arbeides med gjennomføring av
nødvendige tiltak samtidig som et eventuelt utvalg jobber. Disse medlemmer mener
det ikke trengs et utvalg for å få til å prioritere voldtektssaker
og etterforskning, eller for å etablere en ny handlingsplan mot
voldtekt. Her trengs det politisk gjennomføringsevne og tydelig
prioritering.
Komiteen understreker
at voldtekt er et svært alvorlig samfunnsproblem, og at tiltak som
iverksettes, må evalueres og vurderes nøye. Det er helt sentralt
at tiltakene må ivareta den utsatte på en best mulig måte, både
i helsetjenesten, politiet og rettsapparatet. Nye tiltak må derfor
vurderes for å sikre en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre. Komiteen viser
til at den siste handlingsplanen mot voldtekt gikk ut i 2014. Det
er derfor etter komiteens mening
avgjørende at en ny handlingsplan kommer på plass raskt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det er ni år siden det forrige Voldtektsutvalget avleverte
sin rapport. Siden den gang har det skjedd mye, blant annet endring av
straffenivået, etablering av nye politidistrikt og ikke minst endring
i omfanget og bruken av sosiale medier. Det foreligger derfor mange
gode grunner for at et nytt utvalg bør nedsettes.
Komiteen viser
til at Riksadvokaten nylig la frem de nasjonale resultatene fra
statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse om politidistriktenes behandling
av straffesaker knyttet til voldtekt og vold i nære relasjoner.
Med utgangspunkt i funnene fra kvalitetsundersøkelsene påpekte Riksadvokaten
at kvaliteten på etterforskning av voldtekt er for dårlig og må
heves. Komiteen viser
til at kunnskap i politiet vil være et viktig tiltak, og mener at
det bør iverksettes kompetansehevende tiltak i politiet og domstolene vedrørende
voldtekt. Blant annet bør det vurderes hvorvidt opplæring av meddommere
vedrørende denne alvorlige kriminaliteten må styrkes.
Komiteen viser til at det foreligger
store kvalitetsmessige forskjeller på de ulike voldtektsmottakene
i landet knyttet til hvilken oppfølging voldtektsofre får. Det er
etter komiteens mening uholdbart.
Det må derfor etter komiteens mening sikres
tilgang til voldtektsmottak i hele landet, samt at det bør sikres
full finansiering av mottakene.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det
i tillegg må sikres tilstrekkelige ressurser og finansielle rammer
for å sikre kvaliteten på rettsmedisinske prosedyrer og de medisinske
rapportene fra voldtektsmottakene.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»
«Stortinget
ber regjeringen komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig
oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet,
politiet og helsevesenet.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til
voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving
hos politiet og rettsapparatet når det gjelder saker om voldtekt
og overgrep.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme med en vurdering av hvorvidt det vil være
hensiktsmessig med mer omfattende opplæring av lekdommere når det gjelder
saker om voldtekt.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser og finansielle rammer
for å sikre kvaliteten på de rettsmedisinske prosedyrene og de medisinske rapportene
fra voldtektsmottakene.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at representantene Knut
Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig
Folkeparti har fremmet forslag om utvidet lagringsplikt av IP-adresser
for å beskytte barn mot overgrep, jf. Dokument 8:126 S (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å sette ned et nytt voldtektsutvalg.»