Håndverkerens
situasjon
Komiteen viser til Norges Husflidslags kurslærerundersøkelse
fra 2005 om alder på kursholdere og lærere innenfor bunadstilvirkning,
og deler forslagsstillernes bekymring over at over 90 prosent av
disse var over 51 år, og 47 prosent var over 61 år. Komiteen viser
også til at per i dag er det 41 tradisjonshåndverk som er truet,
og merker seg konklusjonen i rapporten fra Utdanningsdirektoratets
«Lenge leve håndverksfag» fra 2016, som var at staten må ta ansvar
for utdanningstilbud i disse tradisjonelle håndverksfagene.
Komiteen er kjent med at rekruttering
av lærlinger til små håndverksfag er en utfordring i mange land,
og viser spesielt til Norden, som kan ha tilsvarende kulturarv å
ivareta, og som kan sammenlignes med Norges. Det er viktig med godt
samarbeid, utveksling av kunnskap, hospitering og informasjon, og komiteen oppfordrer
til dette.
Komiteen viser til at forslagene
som fremmes, kan ha store budsjettmessige konsekvenser, og kan derfor
ikke støtte disse nå.
Komiteen viser til at noen
land ser ut til å lykkes bedre enn vi i Norge i det å utdanne i
små håndverksfag. Det er etter det komiteen er kjent med, så stor
mangel på kompetanse på noen felt at dette må søkes utenfor Norge. Komiteen viser
til rapporten til 25 BSCP, Baltic Sea Parliamentary Conference 2015/2016
om kultur, der særlig dette med å ivareta gamle bygninger og små
håndverksfag ble framhevet. Flere av Østersjølandene har dyktige
håndverkere som Norge får bistand fra i dag, og komiteen mener det er viktig
å lære hvordan disse får rekruttert til fagene som det er behov
for i Norge, og vurdere tiltak som kan settes inn.
Komiteen mener det også er
grunn til bekymring over at flere av våre tradisjonelle håndverksfag utkonkurreres
av import fra lavkostland, og at Norge da mister viktig kompetanse
og historie. Komiteen er
kjent med at det er flere fagskoler som spesielt ivaretar små håndverksfag,
og mener det er viktig med god informasjon om mulighetene som finnes,
slik at flere søker seg til dette.
Komiteen viser til at det ofte
er enkeltmannsbedrifter som driver med små håndverksfag, og dette gjør
det vanskelig å ta inn lærlinger i bedriften da inntjeningen ofte
kan være dårlig. Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at dette bør det sees nærmere på, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en forenkling av regelverket om inntak av
lærlinger i tradisjonshåndverksfag/små håndverksbedrifter og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen samstemmer
i betydningen av kunnskapsformidling og rekruttering til små og
tradisjonelle håndverksfag. Komiteen vil samtidig påpeke
betydningen av landets mange bygningsvernsentre i å fremme og videreføre
denne kompetansen. Komiteen vil
videre understreke det viktige arbeidet regjeringen har igangsatt
for videre styrking av håndverksfagene, for eksempel gjennom yrkesfagløftet,
spesielt ved å fremme mer praksisnær opplæring og etableringen av
flere lærlingplasser. Komiteen viser
også til at regjeringen har igangsatt et arbeid om ny struktur for
yrkesfagene, og har tillit til at tiltak for god rekruttering av
lærlinger til små og tradisjonelle håndverksfag blir fulgt opp av regjeringen.
Komiteen anser det som avgjørende
for ivaretagelsen av små og tradisjonsrike håndverksfag at arbeid
med å forenkle rekruttering og videre tilgjengeliggjøring holdes
frem.