2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Tove Karoline
Knutsen, Torgeir Micaelsen og Jorid Holstad Nordmelan, fra Høyre,
Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland
og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen
Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V.
Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil
Kjenseth, er enig med forslagsstillerne i at vi kommer til
å møte store utfordringer knyttet til økning av demens- og hukommelsessykdommer
i årene fremover. Komiteen vil
peke på at demens utgjør et alvorlig helseproblem blant eldre mennesker
i hele den vestlige verden. Vi vet ikke eksakt hvor mange som har
en demenssykdom her i landet, men anslaget er at minst 78 000 er
rammet. Forskere mener det tallet kan bli dobbelt så høyt de neste
25 årene, og understreker at det er behov for å styrke forskningen
for å få bedre kunnskap om behandling, årsaker og omsorgsløsninger.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at hvert eneste menneske med demens opplever å få et meningsfylt
og godt tjenestetilbud. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at fysisk aktivitet er viktig for å
bevare helsen, og komiteen vil
samtidig fremheve at fysisk aktivitet er et svært viktig forebyggende tiltak
mot demens. Aktivitet bidrar til mestring av hverdagen og gir flere
gode meningsfulle dager selv om en skulle bli rammet av demens. Komiteen peker
på at statsråden i sitt svar til komiteen viser til at undersøkelser
gir klare indikasjoner på at dagaktivitetstilbud kan utsette innleggelser
i sykehjem og/eller sykehus. Videre viser annen forskning at personer med
demens som deltar i dagaktivitet, har høyere score på livskvalitet
enn personer med demens som ikke mottar et slikt tilbud. Komiteen mener
derfor det er svært viktig at tilbudet til personer med demens er
tilstrekkelig utbygd i kommunene. Komiteen peker på at regjeringen
i 2015 la frem Demensplan 2020, hvor dagtilbud ble fremholdt som
et av de mest sentrale tiltakene. I utarbeidelsen av planen kom
det frem at mange personer med demens og deres pårørende mente det
var behov for flere dagaktivitetstilbud, økt fleksibilitet i tjenestetilbudet
og et mer differensiert og mangfoldig innhold i tilbudet, tilpasset
den enkelte. Komiteen viser
til at et av hovedmålene i Demensplan 2020 er at personer skal få
mulighet til å leve et aktivt liv i fellesskap med andre. Komiteen viser
videre til at regjeringen skal fremme et forslag til endring av
helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til
å gi et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens gjeldende
fra 1. januar 2020. Komiteen mener
det derfor er viktig at kommunene er godt forberedt innen denne
plikten trer i kraft, og komiteen vil understreke viktigheten
av at kommunene bygger ut tilbudet sitt innen den tid. Komiteen viser
videre til at det er opprettet en tilskuddsordning for å stimulere
kommunene til oppbygging av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende
personer med demens. Tilskuddet er fleksibelt, og kommunene står fritt
til å utvikle tiltak som samsvarer med brukernes behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at kommunene allerede i dag har sterke
økonomiske insentiver til å bygge ut dagaktivitetstilbud for personer
med demens.
Komiteen mener
det er beklagelig at det ikke er flere kommuner som har søkt på
tilskuddet, og viser til at tilskuddet har vært utnyttet i mindre
omfang enn forutsatt. Komiteen viser
til at det i statsbudsjettet for 2017 er lagt til rette for 750
flere plasser, og komiteen vil
oppfordre kommunene til å søke på disse midlene.
Komiteen viser til at dette
representantforslaget bygger på en allmenn aksept for at både fysisk
og mental trening og en aktiv hverdag er viktig for å bevare helsen,
ikke minst i eldre år. Dette gjelder i særlig grad for mennesker
med hukommelsessvikt og demenssykdommer. Komiteen viser til at nyere forskning
tyder på at aktivitet generelt og fysisk aktivitet spesielt kan
være gunstig i denne sammenheng. Råd om å være i aktivitet som jevnlig
gis til befolkningen generelt, bør også gjelde for mennesker med en
demenslidelse. Personer med etablert demens har samme behov for
fysisk aktivitet som friske, men klarer ofte ikke å gjennomføre
dette på egen hånd. Derfor er det etter komiteens mening viktig at dette
blir ivaretatt i de tilbudene som gis til denne gruppen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at Stortinget
har vedtatt at kommunene skal ha plikt til å gi et dagaktivitetstilbud
til mennesker med demens, og at dette skal være på plass innen 2020.
I budsjettinnstillingen til helse- og omsorgsbudsjett for 2017 bemerket
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet at regjeringspartiene
reduserte kap. 761 Omsorgstjeneste, post 62 Dagaktivitetstilskudd
med 45 mill. kroner som følge av forventet mindre forbruk. I fjor ble
kun 26 mill. kroner benyttet av de 71,3 mill. kroner som var satt
av til formålet.
Disse medlemmer er bekymret
for at oppfølgingen av mennesker med demenslidelser ikke er god
nok.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet finner det nedslående at helseminister
Bent Høie blant annet argumenterer med at man ikke støtter forslaget
fordi det er et underforbruk i kommunene av bevilgede midler til
etablering av dagaktiviteter for eldre hjemmeboende med demens. Disse medlemmer vil
peke på at det foreliggende forslaget favner bredere enn dette,
og vil gi gode insitamenter og større muligheter for både kommuner, fylker
og frivilligheten til å bidra med ulike gode aktiviteter for eldre.
Forslaget omfatter både hjemmeboende med demens og beboere på institusjon,
og vil være et viktig supplement til de midlene som bevilges til
dagaktivitetsplasser. Ikke minst vil disse medlemmer peke på betydningen
av forslagets andre kulepunkt om at det settes i gang ulike forsøk
i minst tre fylker med øremerkede midler til aktiviteter for eldre.
Dette vil kunne ha en viktig læringseffekt for andre fylker og kommuner,
og bidra til større interesse for slik satsing.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 28. mars 2017
viser til tilskuddsordningen for etablering av dagaktivitetsplasser
for hjemmeboende personer med demens. Tilskuddet er utnyttet i mindre
grad enn forutsatt. Behovet er 9 200 plasser, mens det ved utgangen
av 2016 var 2 984 plasser i drift. I 2017 er det lagt til rette
for 750 flere plasser. Ved full utnyttelse av rammen for 2017 gjenstår
det et antatt behov for 5 466 flere plasser fram til 2020.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved behandlingen av finansinnstillingen, jf. Innst. 2
S (2016–2017), fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygning av dagtilbudet for
demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»
Vedtaket har bakgrunn
i et vedvarende underforbruk av tilskuddsmidlene Stortinget har
bevilget for utbygging av dagaktivitetsplasser. Disse medlemmer mener at Stortinget
må ta inn over seg alvoret i at kommuner ikke etablerer dagaktivitetsplasser
siden tilbudene ikke er fullfinansiert og tilskuddsordningen er
for svak.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag
om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens (Dokument 8:53 S (2014–2015),
jf. Innst. 221 S (2014–2015)). Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet forslag om at det i Demensplan 2020 skulle fastsettes en
forpliktende plan for og et mål om at alle hjemmeboende personer
med demens som har et slikt behov, skal ha et tilbud om dagaktivitetsplass
innen 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at det ble enstemmig vedtatt å fastsette en plikt for kommunene
til å gi et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende
fra 1. januar 2020. Disse
medlemmer mener at utbyggingstakten statsråden viser til,
innebærer at man vil være langt unna et mål om at alle hjemmeboende
personer med demens som har behov for et dagaktivitetstilbud, får
et slikt tilbud i januar 2020, dersom det ikke gjøres endringer
i finansieringsordningen. Disse medlemmer mener det er behov
for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente,
slik Stortinget tidligere har pekt på. Disse medlemmer mener finansieringsordningen
må gjøres mer fleksibel og at satsen bør være lik den for sykehjemsutbygging.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke tilskuddssatsen for etablering av dagaktivitetsplasser
fra 30 prosent til 50 prosent, og fastsette en forpliktende plan
for å sikre at alle hjemmeboende personer med demens får tilbud
om dagaktivitetsplass.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er behov for å sikre økt aktivitet
for beboere i sykehjem og viser til Senterpartiets representantforslag
om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem (Dokument
8:34 S (2015–2016), jf. Innst. 252 S (2015–2016)). Senterpartiet
fremmet forslag om å innføre et forskriftsfestet krav om fysio- og
ergoterapikompetanse i sykehjem og om utarbeidelse av en nasjonal
tilskuddsordning for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til
økt aktivitet. Forslagene fikk kun støtte av Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til merknad i Innst. 252 S (2015–2016):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
at altfor mange eldre passiviseres i helse- og omsorgstjenestene,
og at dette særlig blir synligjort som en utfordring på sykehjem.
Disse medlemmer mener at dagens situasjon er uholdbar, og at det
nå trengs sterkere politiske virkemidler for å sørge for mer innhold og
aktivitet i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er stort behov
for en systematisk og overordnet innsats for økt aktivitet i eldreomsorgen,
særlig på sykehjem. Med aktivitet mener disse medlemmer fysisk aktivitet,
men også kulturell og sosial aktivitet som er viktig i hverdagen
for å skape glede, trivsel, mestring og tilhørighet. Disse medlemmer mener
at fysisk aktivitet ikke får nok oppmerksomhet på norske eldreinstitusjoner.
Alle eldre, uansett funksjonsnivå, har godt av fysisk aktivitet
i hverdagen, selvsagt tilpasset sitt funksjonsnivå. Det handler
om å hindre tap av funksjoner, altså opprettholde funksjonsnivå,
men også for noen å kunne forbedre sine dagligdagse funksjoner.
Det kan være enkle ting som å gå fra rommet til stuen med hjelp,
i stedet for å bli trillet i rullestol, men også mer spesifikke
og spesialiserte tilbud om rehabilitering og fysikalsk opptrening,
for eksempel etter en skade. Fysisk aktivitet virker generelt gunstig
på mange sykdommer, som eldre på sykehjem ofte lider av. Stillesitting
er nå definert som en isolert helserisiko, og dette gjelder den
eldre befolkning på samme måte som den yngre befolkning.»
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved behandling av Dokument 8:34 S (2015–2016), jf. Innst.
252 S (2015–2016), vedtok at eldre skulle innlemmes i planen for
rehabilitering og habilitering. Et forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om at opptrappingsplanen for
habilitering og rehabilitering skulle inneholde konkrete tiltak
for å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem, falt
med 49 mot 52 stemmer. Da opptrappingsplanen kom til Stortinget,
var den imidlertid lite forpliktende, ikke finansiert og mottok
sterk kritikk fra tilnærmet samtlige høringsinstanser. Disse medlemmer mener
at behovene for å stimulere til økt aktivitet for beboere i sykehjem
er like store. I kampen om ressursene taper ofte de forebyggende
tjenestene. Det er derfor viktig at det rettes en særlig innsats
inn mot å styrke denne delen av helse- og omsorgstjenesten.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens medlem
fra Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et forskriftsfestet krav om fysio- og ergoterapikompetanse
i sykehjem, og opprette en nasjonal tilskuddsordning for å sikre
stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Senterpartiet nå
ønsker å innføre krav om fysio- og ergoterapikompetanse på sykehjem,
samtidig som de ikke støttet regjeringens forslag i primærhelsemeldingen
om lovfesting av bestemte profesjoner. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 40 S (2015–2016) skriver
følgende:
«En profesjonsnøytral
lov vil etter disse medlemmers mening gi bedre mulighet for lokale
tilpasninger, større handlefrihet og en organisering av tjenestene som
tar utgangspunkt i lokale tilpasninger og behov. Dette vil igjen
gi kommunene større frihet til å sette sammen nødvendig fagkompetanse
for å oppfylle kommunens forpliktelser overfor befolkningen.»
Disse medlemmer mener dette
står i kontrast til forslaget som nå fremmes om innføring av fysio-
og ergoterapikompetanse i sykehjem. Disse medlemmer peker videre
på at regjeringen i Prop. 71 L (2016–2017) peker på nødvendigheten
av å ha rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
og hvor det foreslås å lovfeste at kommunene skal ha lege, sykepleier,
fysioterapeut, jordmor og helsesøster, samt psykolog og ergoterapikompetanse
fra og med 2020. Disse
medlemmer ser frem til behandlingen av lovproposisjonen i
Stortinget. Disse
medlemmer viser til at regjeringens opptrappingsplan for rehabilitering
og habilitering skal bidra til at kommunene settes i stand til å
gi et godt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid
overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten.
Den skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten.
For å få til dette er det nødvendig med endringer i arbeidsformer
og kompetanse. Å komme raskt tilbake etter sykdom, eller å få god
hjelp til å leve med kronisk sykdom som demens, bidrar til økt mestringsfølelse,
bedre helse og en tryggere hverdag. Disse medlemmer er fornøyd
med regjeringens satsing på feltet, og deler ikke oppfatningen om
at det har vært massiv kritikk mot planen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det uavhengig av lovfesting
av profesjoner allerede er forskriftsfestet visse krav til kompetanse. I
forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 2-1
står det at i tilknytning til oppholdet skal det være organisert
legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med
andre deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste. Dette medlem viser
til at å stille krav til ergoterapi- og fysioterapikompetanse ikke
er i motstrid til å ikke ville lovfeste profesjoner i helse- og
omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en tilskuddsordning med øremerkede midler
på minst 40 mill. kroner per år til aktiviteter for mennesker med
hukommelsessvikt eller demenslidelser. Tilskuddet skal kunne søkes
om av kommuner og/eller fylker og må komme i tillegg til de ordinære
midlene som er satt av til dagaktivitetsplasser for eldre hjemmeboende
med demenssykdommer.»
«Stortinget
ber regjeringen sette i gang et treårig forsøksprosjekt i minst
tre fylker, med tilskudd på opptil 5 mill. kroner per år per fylke,
innenfor rammen av den foreslåtte ordningen for aktivitetstiltak som
beskrevet i Dokument 8:51 S (2016–2017).»