Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth
Vik Aspaker, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til at det i den offentlige debatten er fremkommet en rekke ulike
påstander om tilstanden i Heimevernet (HV) og usikkerhet rundt HVs
fremtidige innretning. Komiteen er
opptatt av at HV også i fremtiden skal være en relevant ressurs
i totalforsvarskonseptet. HV er i dag lokalisert over hele landet
og er den eneste landsdekkende kapasiteten i Forsvaret.
Komiteen understreker at HV
skal være dimensjonert for sine militære oppgaver, men at HV er også
en viktig aktør på andre områder i samfunnet. Komiteen påpeker at HVs tilstedeværelse
og lokalkunnskap er en viktig ressurs for understøttelse av sivilsamfunnet,
og at HV også kan bistå ved ulykker og naturkatastrofer og i terrorberedskapen.
HV er en særlig relevant ressurs for politiets objektsikring. Komiteen er
opptatt av at HV også i fremtiden skal ha lokal forankring og fysisk
tilstedeværelse over hele landet. Lokal forankring gir HV større
legitimitet og gjør avstanden mellom by og land mindre og samtidig
styrker nasjonalt fellesskap.
Komiteen viser til Forsvarsdepartementets
uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017), hvor områdestrukturen
sies å være 34 546 mannskaper ved utgangen av året (2016). Komiteen merker
seg at Forsvarsdepartementet, i tråd med etablert praksis, opererer
med tall innrapportert av forsvarssjefen. Det betyr at reell samlet
bemanning av områdestrukturen i henhold til forsvarssjefens innrapporterte
tall ikke vil bli redusert.
Komiteen oppfatter at tallene
for HVs størrelse som ligger til grunn for behandlingen av Prop.
151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017), er de som Forsvarsdepartementet
her refererer til.
Komiteen registrerer samtidig
at innrapporterte tall avviker fra tall HV i ulike sammenhenger
selv har presentert.
Komiteen merker seg Forsvarsdepartementets forventning
om at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik
at oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak kan gjennomføres
og få full effekt som forutsatt i 2018. Komiteen registrerer også
at dette arbeidet pågår uavhengig av resultatet av landmaktutredningen.
Komiteen viser til Innst.
62 S (2016–2017) hvor Sjøheimevernet (SHV) er vedtatt nedlagt. Budsjettavtalen
for 2017 mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre sikrer
imidlertid at det gjennomføres planlagt aktivitet, trening og øving
for SHV i landets tre nordligste distrikter. I svarbrevet fra Forsvarsdepartementet
fremkommer det at innlevering av våpen og materiell først kan påbegynnes
i fjerde kvartal 2017 for disse styrkene. SHVs øvrige struktur er
ikke skjermet som følge av budsjettavtalen.
Komiteen noterer at dersom
hele SHV skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette
et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Komiteen merker seg at enkeltkapasiteter
i SHV vurderes videreført i Landheimevernet for å sikre objekter
med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at flere
partier har uttalt eller vedtatt på sine landsmøter at forsvarsbudsjettet
skal økes til NATOs mål om to pst. av BNP innen 2024. Disse medlemmer ser
at en slik ambisjon vil innebære vesentlig større økonomiske rammer
utover den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret (LTP), Innst. 62
S (2016–2017). Skulle et politisk flertall omgjøre partivedtak til
gjeldende politikk, vil forsvarsbudsjettene måtte øke betydelig
mer enn vedtatt i årene fremover. En styrking av forsvarsbudsjettene
vil høyst trolig også påvirke HVs økonomi, noe som igjen vil kunne
gi utslag i HVs størrelse, struktur og aktivitet.
Medlemene i komiteen
frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til at Forsvaret sine eigne heimesider stadfestar følgjande om talet
på HV-soldatar:
«per 24. mars 2017
var det totalt 41 026 oppkledde HV-soldater med tilgjengelig våpen.»
Desse medlemene viser til
at Forsvaret skriv følgjande om registreringa av HV-soldatar:
«Datakvaliteten
er ikkje god nok i dag, og distriktene jobber blant annet med å
gi alle soldatene riktig funksjonskode i personellsystemet, slik
at kompetansen utnyttes optimalt. Jobben kan ta om lag seks måneder.»
Vidare stadfestar
Forsvaret på sine eigne heimesider at
«Heimevernet har
nå startet en nedskalering av styrkestrukturen for å gjennomføre
Stortingets beslutning.»
Desse medlemene viser til
at det er regjeringa sitt ansvar å syte for at Heimevernet har det
volumet og talet på HV-soldatar som Stortinget vedtok gjennom førre
langtidsplan, som var 45 000 soldatar. Desse medlemene viser til
at regjeringa har prøvd å gje inntrykk av at det ikkje er nok soldatar
tilgjengeleg til å sikre eit Heimevern med 45 000 soldatar. Dette
er misvisande, då ein på Forsvaret sine eigne heimesider kan lese
at
«Forsvarets vernepliktsenter
har 13 000 soldater som er klare for HV-tjeneste.»
Desse medlemene stadfestar
at det ikkje er mangel på norske soldatar, men manglande finansiering
frå regjeringa som er årsaka til at Heimvernet ikkje har volumet
Stortinget vedtok i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012). Desse medlemene viser
til at Forsvaret på eigne heimesider stadfestar at
«Heimevernet har problemer
med å rekruttere soldater i Finnmark, men en meget anstrengt økonomi
er hovedårsaken til at styrkestrukturen ikkje er fylt opp, da det
koster16 000 kroner å kle opp én ny soldat. Trenings- og øvingsnivået
er opprettholdt i tråd med overordnede føringer, så da har det ikke vært
ressurser igjen til å kle opp nye soldater. Derfor har antall soldater
i Heimevernet gått ned de siste årene. En reduksjon av strukturen
innebærer kutt av om lag 40 områder sør for Trøndelag.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til at HV sin styrkestruktur, med
unntak av styrkestrukturen i HV-17, ville vore fylt opp dersom HV
hadde fått ressursar til nytilføring av soldatar. Det er difor regjeringa
sin manglande prioritering av Heimevernet som er årsaka til dagens
situasjon i Heimevernet. Denne medlemen stadfestar
at på same måte som sviktande finansiering har ført til eit svekka
heimevern, vil auka finansiering gje både meir trening og eit større
HV med fleire soldatar. Denne medlemen viser til at
ei årleg budsjettauke på om lag 300 mill. kroner ville ha fullfinansiert ein
HV-struktur på 45 000 soldatar, inkludert moderne våpen og utstyr
og maksimal trening av alle HV-soldatar innanfor heimlane i HV-lova.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre peikar
på at Noreg er eit av særs få, kanskje det einaste, NATO-landet
som svekkjer sitt heimevern. Desse medlemene viser
til at Finland no aukar landmakta til 280 000 soldatar, og at ei
rekkje andre NATO-land styrkjer sitt heimevern.
Desse medlemene viser til
at Riksrevisjonen har avdekka alvorlige manglar ved beredskapen i
Noreg, samstundes som det no er 40 pst. fleire kritisk viktige objekt
som treng sikring. Desse
medlemene understrekar at utviklinga dei siste åra med fleire
terrorangrep og ulike former for hybrid krigføring gir Noreg behov
for eit sterkare heimevern, ikkje eit svakare.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Venstre viser til at det under handsaminga
av Prop. 1 S (2016–2017) var semje om at strukturen i Heimevernet
og Sjøheimevernet skulle haldast fast til landmaktutreiinga vart
lagt fram for Stortinget. Det vart i tillegg løyvd 10 mill. kroner ekstra
til trening av Sjøheimevernet i Nord-Noreg. Desse medlemene understrekar
at det er lite effektiv bruk av offentlege midlar og soldatar si
tid å kalle inn soldatar for å trene, når dei kort tid etterpå får
beskjed om å levere inn våpen og utstyr.
Desse medlemene slår fast
at Sjøheimevernet er ein føresetnad for at HV skal evne å verne
objekt i kystsona og er i tillegg ein komplementær ressurs der Sjøforsvaret
ikkje har kapasitet til å ta i vare nasjonen sitt behov for overvaking
og kontroll av heile kystsona. Desse medlemene viser til
at avgjerda om nedlegging av SHV medfører at nasjonen mister kontroll
over store deler av eige sjøterritorium i krise og krig.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet understrekar at ei auka økonomisk ramme
for Forsvaret er naudsynt for å sikre tilstrekkelege midlar til
drift og investeringar i Hæren og Heimevernet. Denne medlemen understreker
at Senterpartiet under handsaminga av Innst. 62 S (2016–2017), jf, Prop.
151 S (2015–2016), arbeidde for at den økonomiske ramma i langtidsplanen
måtte aukast ut over dei økonomiske rammene som låg til grunn for
langtidsplanen:
«Denne
medlemen viser til at Senterpartiet under landsmøtet i 2015 vedtok
at Noreg må auke løyvingane til Forsvaret gradvis opp mot eit nivå
tilsvarande 2% av BNP, i tråd med våre forpliktingar vedteke under
NATO sitt toppmøte i 2014. Noreg sitt forsvarsbudsjett svarar i
dag til om lag 1,5 prosent av landet sitt BNP. I ei uroleg verd
må løyvingane styrkast og dei må brukast på tiltak som styrker nasjonal forsvarsevne.
Denne medlemen understreker at forsvarsbudsjettet må aukast vesentleg
allereie for 2017, og viser til at Senterpartiet gjer nettopp dette
i sitt alternative budsjett for 2017».