I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.

2. Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret.»

Det vises i dokumentet til at et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles etter statsborgerloven § 26 annet ledd. Retten til å omgjøre et vedtak om statsborgerskap følger av forvaltningsloven § 35 eller alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall kan gjøres i de tilfellene der den som søkte, har oppgitt gale opplysninger ved søknaden og «mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene eller har fortiet opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket». Tilbakekall gjøres som et enkeltvedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Dersom man er uenig i et vedtak om tilbakekall og det har vært til klagebehandling i Utlendingsnemnda (UNE), må personen selv bringe saken inn for domstolen for å få opphevet vedtaket.

Forslagsstillerne peker på at det å miste en så viktig rettighet som statsborgerskap bør skje gjennom en prosess som ivaretar strenge krav til uavhengighet og kontradiksjon.

Mange av dem som har fått beskjed om tilbakekall av statsborgerskapet, er flyktninger med identifikasjonspapirer som ikke har notoritet for norske myndigheter. Svært mange har fått opphold, og status som flyktninger, på bakgrunn av at utlendingsmyndighetene har vurdert det som sannsynlig at de kommer fra et konfliktområde, og at de trenger beskyttelse. Forslagsstillerne viser til at tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd innebærer at utlendingsmyndigheten på et tidspunkt finner ut at alle tidligere vedtak er fattet på feil grunnlag.

I NOU 2015:4 om tap av statsborgerskap som en straffereaksjon uttales følgende:

«Tap av statsborgerskap må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon, og i vår rettskultur skal slike alvorlige reaksjoner ilegges av domstolene. En domstolsprosess vil i større utstrekning enn administrativ behandling ivareta generelle rettsstatsidealer, der den enkelte blant annet gis rett til forsvarer og til å fremlegge bevis som styrker hans eller hennes sak. Vel så viktig er kanskje at domstolsprosessene ikke er politisk styrt, slik at det ikke oppstår allmenn spekulasjon omkring regjeringens rolle i saker vedrørende tap av statsborgerskap.»

Forslagsstillerne peker på at flere av disse hensynene også vil gjelde når man mister statsborgerskapet mot sin vilje. Tilbakekall av statsborgerskap er et svært alvorlig vedtak med store konsekvenser for den enkelte. Det taler i seg selv for at det burde vært en automatisk muntlig forhandling i en domstolsprosess med mulighet for å legge frem bevis, i stedet for et rent administrativt vedtak slik det er i dag. Domstolene sikrer en politisk uavhengighet.

Norge er et av de landene som har størst adgang til å tilbakekalle et statsborgerskap. Det vises i dokumentet til NOU 2015:4 om en gjennomgang av andre lands praksis.

Forslagsstillerne peker på at det at statsborgerskap kan tilbakekalles ved et enkeltvedtak, skaper usikkerhet.