I dokumentet fremmes
følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser
av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje
ved dom.
-
Stortinget ber regjeringen
avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven
§ 26 annet ledd frem til regelverket er endret.»
Det vises
i dokumentet til at et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles
etter statsborgerloven § 26 annet ledd. Retten til å omgjøre et
vedtak om statsborgerskap følger av forvaltningsloven § 35 eller
alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall kan gjøres
i de tilfellene der den som søkte, har oppgitt gale opplysninger
ved søknaden og «mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene
eller har fortiet opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket».
Tilbakekall gjøres som et enkeltvedtak i Utlendingsdirektoratet
(UDI).
Dersom man er uenig
i et vedtak om tilbakekall og det har vært til klagebehandling i
Utlendingsnemnda (UNE), må personen selv bringe
saken inn for domstolen for å få opphevet vedtaket.
Forslagsstillerne
peker på at det å miste en så viktig rettighet som statsborgerskap
bør skje gjennom en prosess som ivaretar strenge krav til uavhengighet
og kontradiksjon.
Mange av dem som
har fått beskjed om tilbakekall av statsborgerskapet, er flyktninger
med identifikasjonspapirer som ikke har notoritet for norske myndigheter.
Svært mange har fått opphold, og status som flyktninger, på bakgrunn
av at utlendingsmyndighetene har vurdert det som sannsynlig at de
kommer fra et konfliktområde, og at de trenger beskyttelse. Forslagsstillerne
viser til at tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven
§ 26 annet ledd innebærer at utlendingsmyndigheten på et tidspunkt finner
ut at alle tidligere vedtak er fattet på feil grunnlag.
I NOU 2015:4 om tap
av statsborgerskap som en straffereaksjon uttales følgende:
«Tap av statsborgerskap
må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon, og i vår rettskultur
skal slike alvorlige reaksjoner ilegges av domstolene. En domstolsprosess
vil i større utstrekning enn administrativ behandling
ivareta generelle rettsstatsidealer, der den enkelte blant annet
gis rett til forsvarer og til å fremlegge bevis som styrker hans
eller hennes sak. Vel så viktig er kanskje at domstolsprosessene
ikke er politisk styrt, slik at det ikke oppstår allmenn spekulasjon
omkring regjeringens rolle i saker vedrørende tap av statsborgerskap.»
Forslagsstillerne
peker på at flere av disse hensynene også vil gjelde når man mister
statsborgerskapet mot sin vilje. Tilbakekall av statsborgerskap
er et svært alvorlig vedtak med store konsekvenser for den enkelte.
Det taler i seg selv for at det burde vært en automatisk muntlig
forhandling i en domstolsprosess med mulighet for å legge frem bevis,
i stedet for et rent administrativt vedtak slik det er i dag. Domstolene
sikrer en politisk uavhengighet.
Norge er et av de
landene som har størst adgang til å tilbakekalle et statsborgerskap.
Det vises i dokumentet til NOU 2015:4 om en gjennomgang av andre lands
praksis.
Forslagsstillerne
peker på at det at statsborgerskap kan tilbakekalles ved et enkeltvedtak,
skaper usikkerhet.