Svar
til Stortinget vedrørende representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande, Abid Q Raja og Terje Breivik om å innføre en
økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar
ytelser fra Nav (Dokument 8:50 S (2016-2017))
Jeg viser til brev
fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 24. februar 2017
der det er bedt om min vurdering av Dokument 8:49 S (2016-2017)
og Dokument 8:50 S (2016-2017). Mitt svar er utarbeidet i samråd
med Barne- og likestillingsdepartementet og etter innspill fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet.
En god fosterhjemsomsorg
skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle
sine evner og bli selvstendige voksne. Regjeringen er opptatt av
å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser
til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.
Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke
kan bo sammen med sine foreldre.
Den økonomiske godtgjørelsen
til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta
seg et omsorgsoppdrag for samfunnet. Fosterhjemsgodtgjøringen består
av en skattepliktig godtgjørelse og skattefri utgiftsdekning. Utgiftsdekningen
skal dekke blant annet kost, klær og fritidsaktiviteter. Den skattepliktige
godtgjørelsen er pensjonsgivende inntekt. Fosterhjemsgodtgjøringen
fastsettes i avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet i
det enkelte tilfellet. KS utarbeider veiledende satser for godtgjøring
og utgiftsdekning.
Fosterforeldre utfører
omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har ordinært lønnsarbeid
ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg
av egne barn enn ordinært lønnsarbeid. Fosterforeldre mottar imidlertid
en pensjonsgivende og skattepliktig arbeidsgodtgjørelse for oppdraget.
At arbeidsgodtgjørelsen
er pensjonsgivende, skattepliktig inntekt har den fordelen at den
kan danne grunnlag for rett til og gir opptjening til arbeidsavklaringspenger,
dagpenger og andre trygdeytelser. For fosterforeldre som har behov
for trygdeytelser og fortsatt kan utføre sitt fosterhjemsoppdrag,
vil godtgjøringen føre til en reduksjon eller gradering (avkortning)
av trygdeytelsen. Dette er likt for alle som utfører et lønnet arbeid
ved siden av å motta for eksempel arbeidsavklaringspenger
eller dagpenger.
Hvilke konsekvenser
arbeidsgodtgjørelsen har for den økonomiske situasjonen til fosterforeldre som
mottar en trygdeytelse er en sammensatt problemstilling, som regjeringen
er opptatt av å få belyst.
Barne- og likestillingsministeren
la i fjor fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste,
hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag
til løsninger ble presentert. I etterkant av meldingen har Stortinget
bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt over
forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan påvirke
fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår. I oversikten ble det
også presentert noen forslag til endringer i regelverket for blant
annet dagpenger. Forslagene krever en nærmere utredning og gjennomgang.
Regjeringen vil i løpet av våren oppnevne et offentlig utvalg som skal
utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vi det
være naturlig å se nærmere på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger
knyttet til trygdeytelsene, blant annet ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet.
Utvalget vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med endringer
i regelverket.
Jeg er kjent med
at Norsk Fosterhjemsforening har arbeidet for at godtgjørelse til
fosterforeldre ikke skal føre til avkortning i arbeidsavklaringspenger
og dagpenger. Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet
hadde et møte med representanter fra foreningen i februar i år,
hvor flere utfordringer som foreningens medlemmer opplever, ble
tatt opp. Det ble blant annet påpekt hvor viktig det er at fosterforeldre
får god informasjon om hvilke rettigheter de har. Dette vil mitt
departement følge opp videre i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet
og Norsk Fosterhjemsforening.
Fosterforeldre har
plikt til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om at de er
fosterforeldre og mottar godtgjørelse for dette oppdraget. Plikten
til å gi opplysninger om arbeid og inntekt er lik for alle som mottar
trygdeytelser. Unnlater man å gi slike opplysninger, slik at trygdeytelsene
ikke avkortes løpende, vil Arbeids- og velferdsetaten senere kunne
kreve tilbake for mye utbetalte ytelser.
Ved vurderingen av
om for mye utbetalte ytelser i det enkelte tilfellet skal kreves
tilbake, og med hvor stort beløp, legges det blant annet vekt på
den enkeltes skyld og om etaten for eksempel kan klandres for å
ha gitt mangelfull informasjon om opplysningsplikten. Det er viktig
at fosterforeldre kan forvente en god økonomisk forutsigbarhet,
også dersom det skjer noe uforutsett, som for eksempel sykdom eller
arbeidsledighet. Tett oppfølging og veiledning fra etaten er helt
sentralt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
har igangsatt en gjennomgang av rundskriv og informasjonsmateriell for
å sikre at reglene for fosterhjemsgodtgjørelse og ytelser fra NAV
fremgår tydelig og enhetlig. Forbedret informasjon planlegges
ferdigstilt før påske, og vil tydeliggjøre at fosterhjemsgodtgjørelsen
har betydning for eventuelle trygdeytelser. Gjennomgangen gjelder
både rett til ytelser, fastsettelse av beregningsgrunnlag og graderingsregler.
Det blir også vurdert om søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger
og dagpenger skal endres slik at søker får beskjed om å sende dokumentasjon
på fosterhjemsgodtgjørelsen sammen med søknaden. Fra januar i år
informeres brukerne eksplisitt om at omsorgslønn og fosterhjemsgodtgjørelse
skal føres på meldekortet.
For den delen av
fosterhjemsgodtgjørelsen som er pensjonsgivende, er det av hensyn
til likebehandling ønsket at den fortsatt skal behandles som lønnsinntekt.
Generelt er det lite ønskelig å gi særregler for enkeltgrupper,
både fordi det kan være krevende å begrunne noen enkeltgruppers
særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre
oversiktlig regelverk. Jeg har satt i gang et arbeid med å vurdere
avkortningsreglene i regelverkene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
Eventuelle endringer her kan også få betydning for fosterforeldre.
Unntak fra avkortning vil innebære en fravikelse av likebehandlingsprinsippet,
som gjelder for alle som mottar pensjonsgivende inntekt ved siden
av trygd. Et unntak må derfor begrunnes godt. Endringer i reglene
vil uansett ha økonomiske konsekvenser som må utredes nærmere.
Den skattepliktige
arbeidsgodtgjørelsen gir rett til dagpenger etter folketrygdloven
§ 4-3. For å ha rett til dagpenger må alle vilkårene for ytelsen
fylles, herunder kravet om å være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven
§ 4-5. Det kreves blant annet at vedkommende er i stand til og villig
til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, uavhengig av om
det er på heltid eller deltid. Dagpenger under arbeidsløshet skal
på en balansert måte gi personer rimelig inntektssikring, samtidig
som ordningen skal oppfordre til å skaffe seg arbeid. Trygd skal
være subsidiært i forhold til arbeid. Kravet om å være reell arbeidssøker
er dermed en helt sentral del av arbeidskravene i dagpengeordningen.
Kravet om geografisk
mobilitet innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked.
Stønadsmottakere må derfor være villig til å flytte eller pendle for
ta arbeid der arbeid finnes. Det kan gjøres unntak fra kravene til
mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til blant annet
omsorgsansvar for små barn tilsier det, og fosterforeldre kan på
grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket. Loven åpner
for å likestille fosterforeldre og biologiske foreldre på dette
punktet. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger i sin praksis til
grunn at det er det formelle omsorgsansvaret som er avgjørende,
ikke om det er biologiske foreldre eller fosterforeldre som har
omsorgen. I direktoratets rundskriv er det gitt eksempler på situasjoner
der unntakskravene etter praksis er oppfylt. Praksis er slik at
både fosterbarn og andre barn kan ha spesielle behov som gjør det
særlig tyngende at en omsorgsperson må flytte. Dette må vurderes
konkret i hvert enkelt tilfelle.
Direktoratet ser
behov for å ta inn en presisering i rundskrivet om at det er det
formelle omsorgsansvaret som er avgjørende, ikke om det er biologiske
foreldre eller fosterforeldre som har omsorgen, og samtidig presisere
at loven dermed åpner for å likestille fosterforeldre og biologiske
foreldre på dette punktet.
Gjennomgangen til
det offentlige utvalget som blant annet skal se nærmere på fosterforeldres
rammevilkår i lys av trygdeytelsene blir viktig. Det initiativet
jeg har tatt for å vurdere avkortningsreglene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger
er sentralt i den sammenhengen. Eventuelle endringer i regelverket
vil ha økonomiske konsekvenser som må utredes nærmere. Fosterforeldre
skal få god informasjon om hvilke rettigheter de har. Arbeids- og
velferdsdirektoratets igangsatte arbeid med å se på rundskriv og
informasjonsmateriell er viktig på kort sikt. Som nevnt vil mitt
departement følge opp dette videre i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og
Norsk Fosterhjemsforening.