Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om nødvendige endringer for å sikre at fosterforeldre ikke får kutt i trygdeytelser på grunnlag av fosterhjemsgodtgjørelsen dersom de blir syke eller arbeidsløse.

  2. Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Bufdir i rapporten Fosterhjem – deloppdrag C fra 2015.

  3. Stortinget ber regjeringen unnta fosterforeldre fra krav om flytting som vilkår for å anses som reell arbeidssøker og for å motta dagpenger, idet dette må anses som lite forenelig med forutsetningen om plassering av barn i fosterhjemmet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 24. februar 2017 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 24. mars 2017 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Representantforslag 49 S (2016–2017) om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet og Representantforslag 50 S (2016–2017) om å innføre en økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav, jf. Innst. 267 S (2016–2017).

Komiteen viser til at en god fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne.

Komiteen viser til at fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid.

Komiteen viser til at den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet.

Komiteen er kjent med at Norsk Fosterhjemsforening har arbeidet for at godtgjørelse til fosterforeldre ikke skal føre til avkortning i arbeidsavklaringspenger og dagpenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare faglige og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.

Flertallet merker seg at barne- og likestillingsministeren i fjor la frem en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert. Flertallet merker seg at Stortinget i etterkant av meldingen har bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår.

Flertallet merker seg at regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med kravet i dagpengeforskriften om at geografisk mobilitet innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked. Dette flertallet merker seg at det kan gjøres unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til blant annet omsorgsansvar for små barn tilsier det, og fosterforeldre kan på grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svar på brev fra Venstres stortingsgruppe 19. april 2017 til arbeids- og sosialministeren med spørsmål om budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med Venstres forslag om økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav, jf. Representantforslag 50 S (2016–2017), hvor det uttales:

«Dersom fosterforeldre med dagpenger og arbeidsavklaringspenger unntas fra graderingsreglene, slik at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse ikke lenger påvirker fosterforeldres rett til dagpenger og arbeidsavklaringspenger, vil utgiftene til dagpenger og arbeidsavklaringspenger øke. På usikkert grunnlag anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette vil innebære at kap. 2541, post 70 Dagpenger og kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger må styrkes med hhv. 8 og 18 mill. kroner i 2018, dersom endringene innføres 1. januar 2018.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barnets beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016), der Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får arbeidsavklaringspenger.»

Som en del av arbeidet med stortingsmeldingen kartla Bufdir fosterforeldres økonomiske rammevilkår på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. De konkluderte med et behov for tydeliggjøring av fosterhjemmenes stilling overfor Nav:

«Tilbakemeldinger gjennom kartleggingen og enkelthenvendelser som Buf-dir har mottatt, peker på at Nav i sin behandling av fosterhjem vurderer avkorting av sine ytelser ulikt. Det gjelder særlig de som mottar uførepensjon, men det finnes også eksempler der fosterforeldre som blir sykmeldte fra sin ordinære jobb mister sykepengene fra Nav fordi fosterhjemsoppdraget fortolkes som arbeid ved siden av. Ut i fra fosterhjemsordningens formål mener vi at den må anses og vurderes på lik linje med ordinære foreldre eller adopsjonsforeldre.»

Disse medlemmer viser i tillegg til at Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vurderer fosterhjemsoppdrag ulikt, ved at Arbeids- og sosialdepartementet ser på dette som arbeid, mens barnevernsmyndighetene kun vurderer omsorgsevne, ikke arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev av 24. mars 2017, der statsråden viser til at det i løpet av våren 2017 blir nedsatt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 17 (2015–2016) etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen. Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig å utsette oppryddingen i regelverket for godtgjørelse opp mot lov om folketrygd til en slik gjennomgang foreligger, da dette allerede er utredet av Bufdir i forbindelse med Meld. St. 17 (2015–2016).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til statsrådens svarbrev og er samd i at særreglar for enkeltgrupper skal brukast med varsemd. Samstundes registrerer fleirtalet at dagens regelverk diverre skapar tvil og utryggleik kring fosterheimsordninga. Difor meiner fleirtalet at regjeringa snarast må finne ei overgangsløysing for dei fosterforeldra det gjeld, så lenge departementet ikkje har kome lengre for å sikre eit heilskapleg oppdatert regelverk.

Komiteen viser til at det like fullt i dag finst familiar som tapar på å være fosterforeldre fordi dei får avkorta trygdeytingar som følgje av stønad for virke sitt som fosterforeldre, og slik vil det halde fram så lenge regelverket ikkje vert endra. Difor ber komiteen regjeringa snarast sikre at ingen opplever eit netto tap av trygdeytingar ved å ta på seg ansvar som fosterforeldre.

Komiteen fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gjennom kontakt med Norsk Fosterhjemsforening, en rekke medieoppslag og direkte henvendelser erfart at fosterforeldre som blir syke, permitterte eller arbeidsledige, trekkes i trygd om de samtidig mottar godtgjørelse som fosterforeldre.

Dette oppleves som dypt urettferdig og svært vanskelig for disse familiene. For noen blir de økonomiske rammene så trange at de vurderer å måtte la barna flytte fordi det å ha dem boende gjør at de får mindre penger. Når barn har fått et trygt fosterhjem, må vi sørge for at de får beholde det. Man kan ikke ha det slik at enten må foreldre selge huset eller man må flytte et nytt sted hvis fosterforeldrene er uheldige og blir syke eller mister jobben.

I ordinære fosterhjem har foreldre adgang til å ta arbeid ved siden av at de er fosterhjem. I andre «frikjøpte» fosterhjem mottar en eller begge foreldre forhøyet arbeidsgodtgjørelse iht. en avtalt stillingsprosent hvor man da i mange tilfeller vil være forpliktet til å være hjemmearbeidende for å ivareta omsorgsoppgaven.

For å få arbeidsavklaringspenger må man ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 pst. Et fosterhjemsoppdrag forutsetter ikke vanlig arbeidsevne, men omsorgsevne for barn. Det kan man ha selv om man ikke kan ha jobb utenfor hjemmet. Nav-regelverket forutsetter like fullt at fosterhjemsoppdraget teller med i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. Dette slår urimelig ut når fosterforeldre ikke får arbeidsavklaringspenger når de ikke kan fortsette i jobb utenfor hjemmet fordi de har påtatt seg et fosterhjemsoppdrag.

Disse medlemmer refererer til Bufdirs allerede utredede forslag til løsning på disse utfordringene i sin rapport side 17 pkt. 3.4.5, hvor det foreslås at fosterhjemsgodtgjørelsen i ordinære hjem ikke skal påvirke vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt med 50 pst. Dersom en av fosterforeldrene har opparbeidet seg rettigheter i trygdeverket på bakgrunn av annet arbeid, bør kompensasjon for å være fosterforeldre komme på toppen av dette. Fosterhjemsgodtgjørelsen bør ikke komme til fratrekk i arbeidsavklaringsytelsen.

Når det gjelder dagpenger, er problemet i dag at det foretas en gradering av dagpenger dersom man har et fosterhjemsoppdrag. Fosterforeldre risikerer derfor å tape dagpenger som følge av at de er fosterforeldre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige endringer for å sikre at fosterforeldre ikke får kutt i trygdeytelser på grunnlag av fosterhjemsgodtgjørelsen dersom de blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Bufdir i rapporten Fosterhjem – deloppdrag C fra 2015.»

«Stortinget ber regjeringen unnta fosterforeldre fra krav om flytting som vilkår for å anses som reell arbeidssøker og for å motta dagpenger, idet dette må anses som lite forenelig med forutsetningen om plassering av barn i fosterhjemmet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige endringer for å sikre at fosterforeldre ikke får kutt i trygdeytelser på grunnlag av fosterhjemsgodtgjørelsen dersom de blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Bufdir i rapporten Fosterhjem – deloppdrag C fra 2015.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen unnta fosterforeldre fra krav om flytting som vilkår for å anses som reell arbeidssøker og for å motta dagpenger, i det dette må anses som lite forenelig med forutsetningen om plassering av barn i fosterhjemmet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilrådning til I fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.

II

Dokument 8:49 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråd Anniken Hauglie, datert 24. mars 2017

Svar til Stortinget vedrørende representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet (Dokument 8:49 S (2016-2017))

Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 24. februar 2017 der det er bedt om min vurdering av Dokument 8:49 S (2016-2017) og Dokument 8:50 S (2016-2017). Mitt svar er utarbeidet i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet og etter innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

En god fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne. Regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre. Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre.

Den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet. Fosterhjemsgodtgjøringen består av en skattepliktig godtgjørelse og skattefri utgiftsdekning. Utgiftsdekningen skal dekke blant annet kost, klær og fritidsaktiviteter. Den skattepliktige godtgjørelsen er pensjonsgivende inntekt. Fosterhjemsgodtgjøringen fastsettes i avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet i det enkelte tilfellet. KS utarbeider veiledende satser for godtgjøring og utgiftsdekning.

Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har ordinært lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid. Fosterforeldre mottar imidlertid en pensjonsgivende og skattepliktig arbeidsgodtgjørelse for oppdraget.

At arbeidsgodtgjørelsen er pensjonsgivende, skattepliktig inntekt har den fordelen at den kan danne grunnlag for rett til og gir opptjening til arbeidsavklaringspenger, dagpenger og andre trygdeytelser. For fosterforeldre som har behov for trygdeytelser og fortsatt kan utføre sitt fosterhjemsoppdrag, vil godtgjøringen føre til en reduksjon eller gradering (avkortning) av trygdeytelsen. Dette er likt for alle som utfører et lønnet arbeid ved siden av å motta for eksempel arbeidsavklaringspenger eller dagpenger.

Hvilke konsekvenser arbeidsgodtgjørelsen har for den økonomiske situasjonen til fosterforeldre som mottar en trygdeytelse er en sammensatt problemstilling, som regjeringen er opptatt av å få belyst.

Barne- og likestillingsministeren la i fjor fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert. I etterkant av meldingen har Stortinget bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår. I oversikten ble det også presentert noen forslag til endringer i regelverket for blant annet dagpenger. Forslagene krever en nærmere utredning og gjennomgang. Regjeringen vil i løpet av våren oppnevne et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vi det være naturlig å se nærmere på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelsene, blant annet ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Utvalget vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med endringer i regelverket.

Jeg er kjent med at Norsk Fosterhjemsforening har arbeidet for at godtgjørelse til fosterforeldre ikke skal føre til avkortning i arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet hadde et møte med representanter fra foreningen i februar i år, hvor flere utfordringer som foreningens medlemmer opplever, ble tatt opp. Det ble blant annet påpekt hvor viktig det er at fosterforeldre får god informasjon om hvilke rettigheter de har. Dette vil mitt departement følge opp videre i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og Norsk Fosterhjemsforening.

Fosterforeldre har plikt til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om at de er fosterforeldre og mottar godtgjørelse for dette oppdraget. Plikten til å gi opplysninger om arbeid og inntekt er lik for alle som mottar trygdeytelser. Unnlater man å gi slike opplysninger, slik at trygdeytelsene ikke avkortes løpende, vil Arbeids- og velferdsetaten senere kunne kreve tilbake for mye utbetalte ytelser.

Ved vurderingen av om for mye utbetalte ytelser i det enkelte tilfellet skal kreves tilbake, og med hvor stort beløp, legges det blant annet vekt på den enkeltes skyld og om etaten for eksempel kan klandres for å ha gitt mangelfull informasjon om opplysningsplikten. Det er viktig at fosterforeldre kan forvente en god økonomisk forutsigbarhet, også dersom det skjer noe uforutsett, som for eksempel sykdom eller arbeidsledighet. Tett oppfølging og veiledning fra etaten er helt sentralt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt en gjennomgang av rundskriv og informasjonsmateriell for å sikre at reglene for fosterhjemsgodtgjørelse og ytelser fra NAV fremgår tydelig og enhetlig. Forbedret informasjon planlegges ferdigstilt før påske, og vil tydeliggjøre at fosterhjemsgodtgjørelsen har betydning for eventuelle trygdeytelser. Gjennomgangen gjelder både rett til ytelser, fastsettelse av beregningsgrunnlag og graderingsregler. Det blir også vurdert om søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger og dagpenger skal endres slik at søker får beskjed om å sende dokumentasjon på fosterhjemsgodtgjørelsen sammen med søknaden. Fra januar i år informeres brukerne eksplisitt om at omsorgslønn og fosterhjemsgodtgjørelse skal føres på meldekortet.

For den delen av fosterhjemsgodtgjørelsen som er pensjonsgivende, er det av hensyn til likebehandling ønsket at den fortsatt skal behandles som lønnsinntekt. Generelt er det lite ønskelig å gi særregler for enkeltgrupper, både fordi det kan være krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk. Jeg har satt i gang et arbeid med å vurdere avkortningsreglene i regelverkene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Eventuelle endringer her kan også få betydning for fosterforeldre. Unntak fra avkortning vil innebære en fravikelse av likebehandlingsprinsippet, som gjelder for alle som mottar pensjonsgivende inntekt ved siden av trygd. Et unntak må derfor begrunnes godt. Endringer i reglene vil uansett ha økonomiske konsekvenser som må utredes nærmere.

Den skattepliktige arbeidsgodtgjørelsen gir rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-3. For å ha rett til dagpenger må alle vilkårene for ytelsen fylles, herunder kravet om å være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. Det kreves blant annet at vedkommende er i stand til og villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Dagpenger under arbeidsløshet skal på en balansert måte gi personer rimelig inntektssikring, samtidig som ordningen skal oppfordre til å skaffe seg arbeid. Trygd skal være subsidiært i forhold til arbeid. Kravet om å være reell arbeidssøker er dermed en helt sentral del av arbeidskravene i dagpengeordningen.

Kravet om geografisk mobilitet innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked. Stønadsmottakere må derfor være villig til å flytte eller pendle for ta arbeid der arbeid finnes. Det kan gjøres unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til blant annet omsorgsansvar for små barn tilsier det, og fosterforeldre kan på grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket. Loven åpner for å likestille fosterforeldre og biologiske foreldre på dette punktet. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger i sin praksis til grunn at det er det formelle omsorgsansvaret som er avgjørende, ikke om det er biologiske foreldre eller fosterforeldre som har omsorgen. I direktoratets rundskriv er det gitt eksempler på situasjoner der unntakskravene etter praksis er oppfylt. Praksis er slik at både fosterbarn og andre barn kan ha spesielle behov som gjør det særlig tyngende at en omsorgsperson må flytte. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Direktoratet ser behov for å ta inn en presisering i rundskrivet om at det er det formelle omsorgsansvaret som er avgjørende, ikke om det er biologiske foreldre eller fosterforeldre som har omsorgen, og samtidig presisere at loven dermed åpner for å likestille fosterforeldre og biologiske foreldre på dette punktet.

Gjennomgangen til det offentlige utvalget som blant annet skal se nærmere på fosterforeldres rammevilkår i lys av trygdeytelsene blir viktig. Det initiativet jeg har tatt for å vurdere avkortningsreglene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger er sentralt i den sammenhengen. Eventuelle endringer i regelverket vil ha økonomiske konsekvenser som må utredes nærmere. Fosterforeldre skal få god informasjon om hvilke rettigheter de har. Arbeids- og velferdsdirektoratets igangsatte arbeid med å se på rundskriv og informasjonsmateriell er viktig på kort sikt. Som nevnt vil mitt departement følge opp dette videre i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og Norsk Fosterhjemsforening.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 2. mai 2017

Arve Kambe

Bengt Morten Wenstøb

leder

ordfører