Søk

Innhold

3. Pasient- og brukerombudene

3.1 Sammendrag

I 2015 mottok landets pasient- og brukerombud 14 677 henvendelser. Sakstilgangen har vært stabil de siste tre årene. Rundt 60 pst. av henvendelsene omhandlet spesialisthelsetjenesten, mens 40 pst. knyttes til kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukerombudene mener at det fortsatt er et udekket behov for bistand, spesielt når det gjelder kommunale tjenester.

Pakkeforløp for kreft – en vellykket reform til nå?

Ombudene støtter innføringen av pakkeforløpene og ser at dette vil kunne bidra til effektive behandlingsforløp også utenfor kreftområdet. Ombudene anbefaler:

  • Spesialisthelsetjenesten må sikres forsvarlige ressurser til å implementere ordningen uten at det medfører negative konsekvenser for andre pasientgrupper.

  • Helsepersonell må bli flinkere til å informere og forklare pasientene konsekvensene dersom de anbefalte fristene ikke holdes.

  • Det må foretas risikovurderinger av ordningens betydning for andre pasientgrupper.

Brukere med omfattende hjelpebehov – krevende for kommunene og store forskjeller i tjenestetilbudet

Pasient- og brukerombudene erfarer at brukere med omfattende hjelpebehov ofte møter store utfordringer hos kommunale tjenesteytere. Ombudene anbefaler:

  • Kommunal saksbehandling i BPA-saker må bli raskere og bedre.

  • Personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse skal få denne tjenesten organisert som BPA når det er den beste løsningen for dem det gjelder.

  • Bostedskommune må ikke være avgjørende for retten og muligheten til BPA.

  • Familier med omfattende bistandsbehov må sikres tilstrekkelig hjelp uavhengig av bostedskommune.

Pasient- og brukerrettigheter – et gode for de få?

Pasient- og brukerombudene erfarer at kunnskap om rettigheter ikke er så god som den bør være og at årsakene er mange. Pasienter og brukere benytter i liten grad sin klagerett. Ombudene anbefaler:

  • En informasjonskampanje rettet mot landets innbyggere for å skape kunnskap om våre pasient- og brukerrettigheter. Ombudene bidrar gjerne i dette arbeidet.

  • En tilsvarende informasjonskampanje rettet mot tjenesteyterne.

  • En styrking av tilsynsordningen.

Hvorfor lærer ikke sykehusene av brukerundersøkelser?

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet fra 2016) har siden 2011 årlig utført en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant voksne døgnpasienter ved somatiske sykehus, PasOpp-undersøkelsen. Pasient- og brukerombudene stiller spørsmål ved den langsomme forbedringen på måleparameterne i brukerundersøkelsene. Ombudene anbefaler:

  • Praktisk oppfølging av resultatene fra PasOpp-undersøkelsene må stilles som krav til foretakene i oppdragsdokumentene de får fra eier.

Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene må styrkes

Ombudene er bekymret over manglende oversikt og kunnskap om hvordan kommunene ivaretar egen helse- og omsorgstjeneste. Ombudene anbefaler:

  • Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet må inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell og inngå både i teori og praksisfeltet.

  • Forslagene i NOU 2015:11 om møter med pasienter, brukere og pårørende i etterkant av alvorlige hendelser må innføres.

  • Det må settes et langt større fokus på kommunenes plikt til systematisk kvalitetsarbeid og risikovurderinger som grunnlag for utvikling og dimensjonering av helse- og omsorgstjenester.

  • Kommunene må sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

  • Helse- og omsorgstjenesten må innlemmes i meldeordningene til Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn.

Fortsatt bekymring for sykehjemstilbudet

Ombudene ga i årsmeldingen for 2014 uttrykk for bekymring for mangler i sykehjemstilbudet i mange av landets kommuner. Disse utfordringene synes fortsatt å være til stede, og ombudene mottar mange henvendelser vedrørende sykehjem. Ombudene anbefaler:

  • Ombudene vil advare kommunene mot i for stor grad å satse på ensidige løsninger som for eksempel utbygging og ombygging av omsorgsboliger på bekostning av sykehjemsplasser.

  • Ombudene er kritiske til innføring av retten til å stå på venteliste for sykehjemsplass og mener dette i realiteten kan svekke rettssikkerheten til pasientene.

  • Pasient- og brukerombudene etterlyser konkrete tiltak for å sikre at sykehjemstilbudet i Norge samsvarer med pasient- og brukerrettighetslovens grunnleggende formål, verdighetsgarantien og kvalitetsforskriften.

Tilgjengelighet til fastlegene – kampen for en timeavtale

Pasient- og brukerombudene får mange henvendelser der ett eller flere av målene med fastlegeordningen ikke oppfylles sett fra pasientens ståsted. Mangel på tilgjengelighet og muligheten for å få timeavtale innen nødvendig og rimelig tid, er et hyppig tema. I enkelte deler av landet er det utfordringer med rekruttering av leger, og gjennomtrekken av leger er stor. Ombudene anbefaler:

  • Fastlegeordningen må evalueres med tanke på om målsettingen med ordningen oppfylles.

  • Det må forutsettes at fastleger har tilstrekkelige norskkunnskaper til å ivareta sikker kommunikasjon.

Brukermedvirkning – fra festtaler til samvalg

Uansett hovedårsak til kontakt med ombudene, handler svært mange av henvendelsene om elementer av dårlig eller mangelfull informasjon og kommunikasjon. Et felles trekk er at mange opplever ikke å bli hørt og tatt på alvor. God kommunikasjon ligger i bunnen for all brukermedvirkning. Ombudene anbefaler:

  • Det må legges til rette for at helsepersonell trenes i kommunikasjon.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at tilbakemeldingene fra pasient- og brukerombudene er viktige og bør tas særlig hensyn til. Mange henvendelser handler om dårlig eller mangelfull informasjon og kommunikasjon. Dette må tas på største alvor. Pasient- og brukerombudene viser til at fastlegeordningen må evalueres, noe komiteen støtter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste) ble gjort en vurdering av utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder fastlegeordningen. Meldingen peker på behov for endringer som også vil innebære endringer i organisering og finansiering av fastlegeordningen. Flertallet er kjent med at det planlegges en utprøving av primærhelseteam, og ser frem til resultatene av dette.

Komiteen registrerer at pasient- og brukerombudene nå som i tidligere årsmeldinger er særlig bekymret for sykehjemstilbudet. De etterlyser konkrete tiltak for å sikre at sykehjemstilbudet i Norge samsvarer med pasient- og brukerrettighetsloven, verdighetsgarantien og kvalitetsforskriften. Komiteen er enig med pasient- og brukerombudene i dette, og imøteser at fremtidige kvalitetsmeldinger har ekstra søkelys på sykehjemstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil minne om at formålet med de årlige meldingene er å oppsummere status for kvalitet og pasientsikkerhet slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra blant andre pasient- og brukerombudene. Det vil således kunne variere hvilke tema som omtales i framtidige meldinger, og på hvilken måte disse følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil minne om at årlige kvalitetsmeldinger til Stortinget ikke bare er en statusoppsummering, men må ha som mål å føre til forbedringer i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, særlig på risikoområder. Disse medlemmer er opptatt av at kvalitet i sykehjemstilbudet må få en særskilt oppfølging, siden dette blir gjentatt i rapportene og at det handler om en svært sårbar pasientgruppe.

Komiteen vil påpeke, som pasient- og brukerombudene, at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet må inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell, og at kommunehelsetjenesten må innlemmes i meldeordningene til Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Komiteen er også enig med pasient- og brukerombudene i at helseforetakene i oppdragsdokumentene må stille krav om praktisk oppfølging av resultatene fra PasOpp-undersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ombudenes innspill om kvalitet og pasientsikkerhet i rammeplanene for utdanning, samt innlemming av den kommunale helsetjenesten i meldeordningen til Helsedirektoratet og varselplikt til Statens helsetilsyn, er tema som regjeringen vil komme tilbake til som et ledd i oppfølgingen av Arianson-utvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at å innlemme meldeordningen i kommunehelsetjenesten har vært et krav i flere år og burde allerede vært innført. Enda en utsettelse og venting på avklaring fra regjeringen inntil en ny stortingsmelding er levert, er derfor uheldig.

Komiteen støtter anbefalingen om tiltak for å bedre innbyggernes og pasienters kunnskap om pasient- og brukerrettigheter, og en styrking av tilsynsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg at pasient- og brukerombudene er bekymret for at pakkeforløp for kreft kan medføre negative konsekvenser for andre pasientgrupper om ikke spesialisthelsetjenesten sikres forsvarlige ressurser til implementering. Det etterlyses risikovurdering av ordningens betydning for andre pasientgrupper, og disse medlemmer ber regjeringen vurdere dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at pakkeforløp for kreft er i en implementeringsfase og følges tett. Kreftpasientene som omfattes av pakkeforløp, vil få hjelp raskere og mer sammenhengende, ved at behandlingen er bedre organisert. Det er forventet av systemet med pakkeforløp for kreft på sikt kan være ressursbesparende. Den nye måten å organisere kreftbehandlingen på kan brukes som erfaring for hvordan tilbudet til andre pasientgrupper skal organiseres. Flertallet påpeker at dersom det viser seg at dette skulle få vesentlige følger for andre pasientgrupper, bør departementet ta dette opp i den ordinære styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

Komiteen ber regjeringen følge opp bekymringene som meldes angående kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sørge for en følgeevaluering av rettighetsfestingen av BPA. Denne følgeevalueringen er nå i gang og vil bli sluttført i løpet av 2017.

Forrige kapittel
Neste kapittel