2.1 Sammendrag

OECD-rapporten Health at a Glance viser at helsetilstanden i Norge generelt er god, med høy forventet levealder og lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag. Norske helsevaner er også bedre enn gjennomsnittet, med lavere egenrapportert forbruk av tobakk og alkohol. For livmorhalskreft og for brystkreft er Norge blant de beste OECD-landene når det gjelder overlevelse. For tarmkreft ligger Norge på gjennomsnittet av alle OECD-landene. Oppslutning om vaksinasjonsprogram er som gjennomsnittet i OECD-landene.

Norge skårer noe dårligere når det gjelder indikatorene for legemiddelbruk hos eldre, pasientsikkerhet og vaksinasjon. Norge skriver ut gjennomsnittlig mengde antibiotika i primærhelsetjenesten, men bruker i mindre grad bredspektret (annenlinje) antibiotika enn snittet i OECD.

En god primærhelsetjeneste for pasienter med kroniske tilstander, for eksempel diabetes og astma/KOLS, vil kunne vises gjennom en lav innleggelsesfrekvens i sykehus. Selv om Norge kommer godt ut med hensyn til innleggelsesfrekvens for diabetikere, er Norge på gjennomsnittet i OECD når det gjelder ben- og fotamputasjon hos denne pasientgruppen. Når det gjelder innleggelsesfrekvens for astma/KOLS, ligger Norge på snittet i OECD.

Som mål på kvaliteten på akutte tjenester måles dødelighet i sykehus innen 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt og hjerneslag. Her kommer Norge godt ut. Fra 1990 til 2011 ble dødelighet i sykehus innen 30 dager etter innleggelse redusert med 2/3.

The Commonwealth Fund er en stiftelse i USA som gjennomfører helsesystemundersøkelser årlig i en rekke land. Norge deltok for syvende gang i 2015. Dette året var det allmennleger som vurderte ulike sider ved helse- og omsorgstjenesten. Sammenlignet med de andre landene skårer Norge bedre på disse områdene:

• Allmennlegenes jobbtilfredshet og deres syn på hvordan helsetjenesten fungerer.

• Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader.

• Deres mulighet til å få utført spesialiserte diagnostiske prøver.

• Om allmennlegene føler seg godt forberedt på å motta ulike pasientgrupper.

• Elektronisk informasjonsutveksling med andre tjenester.

• Rutiner for kommunikasjon med annet helsepersonell som tilbyr hjelp i hjemmet.

Sammenlignet med de andre landene skårer Norge dårligere på følgende områder:

• Systemer for kvalitetsmåling (kliniske målinger og pasienterfaringer): Få muligheter til årlig å sammenligne egne prestasjoner med andre allmennleger.

• Allmennleger har i mindre grad rutinemessige samtaler om behovet for helsehjelp med eldre og syke som ikke kan ta avgjørelser på egne vegne.

• Koordinering av behandling, spesielt tiden det tar fra utskriving til allmennlegen mottar nødvendig informasjon fra sykehuset og får tilgang til journal.

• Oppfølging av pasienter mellom konsultasjoner og koordinert oppfølging med sykehus når det gjelder utskrevne pasienter.

• Elektroniske tjenester for pasienter, blant annet mulighet for å sende medisinske spørsmål på e-post og tilgang til egen journal på nettet.

• Journalsystemets mulighet til å generere elektronisk ulike typer lister, for eksempel liste over pasienter som skal til prøver eller forebyggende tiltak.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen ser det som svært positivt at norsk helse- og omsorgstjeneste generelt kommer godt ut i et internasjonalt perspektiv, blant annet når det gjelder overlevelse av hjerteinfarkt, slag og visse krefttyper. Komiteen vil peke på at rett legemiddelbruk hos eldre fremdeles er en stor utfordring. Komiteen mener det er særlig bekymringsfullt at det er svakheter ved koordinering av behandling etter sykehusinnleggelse, og at det tar tid før allmennleger mottar nødvendig informasjon.

Komiteen viser til at allmennleger i mindre grad har rutinemessige samtaler med eldre og syke som ikke kan ta avgjørelser på egne vegne. Komiteen mener dette må endres, og viser til at Stortinget ved behandling av primærhelsemeldingen (Innst. 40 S (2015–2016), jf. Meld. St. 26 (214–2015)) mente det var nødvendig å gjennomgå organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen. Komiteen mener det er stort behov for kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre samhandling og kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og forutsetter at regjeringen følger opp dette særskilt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren, jf. Dokument 3:6 (2013–2014) påpekte betydelige svakheter i meldesystemene. Dette medlem er bekymret over at systemene fortsatt ikke er gode nok. Det gjenspeiles også i nyhetssaker, der for eksempel kommuneoverlege i Molde i desember 2016 ifølge Sunnmørsposten etterlyste bedre informasjon fra sykehusene når pasientene blir utskrevet og tatt over av kommunene. Ifølge kommuneoverlegen hadde de bare fått informasjon (skriftlig elektronisk) om hver fjerde pasient kommunen mottok fra sykehusene. En oversikt fra mars til desember viste ifølge avisen at Molde kommune mottok 579 pasienter som ble skrevet ut fra sykehuset, uten skriftlig informasjon om hva slags behandling pasienten hadde fått og hvilke legemidler pasienten skulle ha. Molde sykehus understreket ifølge avisen at de sendte med alle pasienter et A4-ark med informasjon, underskrevet av lege, med en oppsummering av behandling og oppfølging (Sunnmørsposten 5. mars 2017).