8.1 Sammendrag

Den norske versjonen av helseatlas ble lansert i 2015 av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. De to helseatlasrapportene som ble publisert i 2015, så på variasjon i forbruk av helsetjenester innenfor dagkirurgi og barnehelse for utvalgte diagnosegrupper. Begge rapportene avdekket stor geografisk variasjon og gir grunn til å reise spørsmål ved om det er likeverdige helsetilbud i Norge på disse områdene, og om dette påvirker kvalitet og pasientsikkerhet.

Å analysere geografisk variasjon i forbruk er ikke noe nytt som kom med helseatlas. De årlige Samdata-rapportene for spesialisthelsetjenesten og den årlige samhandlingsstatistikken fra Helsedirektoratet, belyser også variasjon i bruk av helsetjenester. Mens Samdata vektlegger variasjon i liggetid, effektivitet og kapasitetsutnyttelse i spesialisthelsetjenesten på fagområder, presenterer helseatlaset geografisk variasjon i forbruk på diagnosenivå. Formålet med helseatlaset er ifølge SKDE å bidra til å skape likeverdige tjenester av god kvalitet.

Variasjon i forbruk av helsetjenester kan være uttrykk for både underbehandling og overbehandling. En kartlegging av variasjon i forbruk er også viktig ut fra et pasientsikkerhetsperspektiv for å påse at pasientgrupper med liten effekt av en behandling eller inngrep ikke utsettes for unødvendig risiko. Samtidig vil variasjon som skyldes underdiagnostikk og underbehandling innebære et dårligere behandlingsresultat eller funksjonsnivå enn hva man ellers kunne oppnådd.

Ved veldefinerte sykdommer og tilstander der det foreligger godt dokumenterte effektive behandlingsmåter, bør variasjon i forbruk være liten når det korrigeres for sykelighet i befolkningen. Ved mindre veldefinerte sykdommer og tilstander og/eller der kunnskapsgrunnlaget for ulike behandlingsmåter er svakere, vil trolig variasjonen være større. Påvist variasjon må være gjenstand for en konkret vurdering før man kan si noe om dette er akseptabelt eller ikke. For å vurdere over- eller underforbruk av en tjeneste, er det nødvendig med forskningsbaserte faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere som sier noe om hvilken diagnostikk, behandling eller omsorg som skal ytes for hvilke indikasjoner. Dette er faglige spørsmål som fordrer involvering av fagmiljø, forskning på og kunnskap om sammenhengen mellom forbruk, kvalitet og pasientsikkerhet.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF, sin norske versjon av Helseatlaset, som ble lansert i 2015, om variasjon innen bruk av dagkirurgi og barnehelse for utvalgte diagnosegrupper. Også andre statistikker, som Samdata-rapportene for spesialisthelsetjenesten og samhandlingsstatistikken fra Helsedirektoratet, belyser variasjon i bruk av helsetjenester. Helseatlaset viser at det er tydelig geografisk variasjon i forbruk på diagnosenivå. Komiteen vil understreke at variasjon kan være uttrykk for uheldig overbehandling, men også underbehandling. Komiteen erkjenner at overbehandling er et mye diskutert fagtema internasjonalt, og at finansieringsordninger blir sett i sammenheng med mulig overbehandling av pasienter. Komiteen registrerer at Helseatlas-rapporten påpeker som hovedårsak til at forbruket av helsetjenester varierer mellom landsdeler, er variasjon i praksis mellom fagfolk. Når det gjelder forbruk av helsetjenester til barn i kommunehelsetjenesten, vil komiteen fremheve at 17 pst. er legevaktkonsultasjoner. Det viser viktigheten av en sterk legevakttjeneste i Norge. Komiteen registrerer at det er et høyt forbruk av legevaktkonsultasjoner for barn, og komiteen er opptatt av at fastlege og helsestasjon og skolehelsetjeneste bør være den primære kontakten for barn og unge. Det vises i rapporten også til at krav fra barnehage og skole om legeundersøkelser kan bidra til det høye forbruket.