1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Lovforslaget er en oppfølging av Sundvolden-erklæringen og regjeringens maritime strategi som ble lagt frem sommeren 2015, hvor det fremgår at regjeringen vil lovfeste tilskuddsordningen.

Lovutkastet som legges frem er utformet som en hjemmelslov, med generelle bestemmelser om formål, tilskuddsmottakere og beregning av tilskudd. Videre inneholder lovutkastet hjemmel for at departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kontroll og innretning av tilskuddsordningen. Loven gir dermed en lovfestet rett til et tilskudd, mens omfanget av støtten som gis fortsatt bestemmes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak.

Innretningen av tilskuddsordningen, som virkeområde, krav til opplæringsstillinger, de ulike støttenivåene, søknad og dokumentasjon, utbetaling, samt bestemmelser om tilsyn, kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket mv. følger av forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, som ble fastsatt med virkning fra 1. mars 2016. Forskriften er fastsatt med hjemmel i Stortingets budsjettvedtak. En lovfesting vil endre forskriftenes hjemmelsgrunnlag til lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs.

1.2 Bakgrunn og behovet for lovfesting

Tilskuddsordningen har over tid utviklet seg til et viktig virkemiddel for å bevare Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. Antallet sjøfolk som omfattes av ordningen har vært relativt stabilt de siste årene. I 2015 var ca. 11 900 sjøfolk inkludert i ordningen, fordelt på om lag 120 rederier. Andre sammenlignbare stater har liknende ordninger.

Regjeringen legger til grunn at en konkurransedyktig tilskuddsordning er en forutsetning for å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs og at rederiene har konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge/EØS. Videre mener regjeringen at lovfesting av tilskuddsordningen vil gi økt forutsigbarhet for rammebetingelsene knyttet til norsk maritim kompetanse.

1.3 Høring og departementets vurderinger

Høring av forslag til lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Forslag til lov om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ble sendt på høring 17. juni 2016 med frist for kommentarer 26. august 2016.

Høringsinstansene er i det alt vesentlige enige i departementets lovforslag. Det er etter departementets syn ikke kommet innvendinger til forslaget som tilsier at lovutkastet bør justeres.

Sjømannsorganisasjonene har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at tilskuddsloven bør være flaggnøytral slik at støtten skal følge sjøfolkene uavhengig av register. Departementet bemerker til dette at flaggkrav i ordningen er en viktig årsak til at skip er flagget i NOR og NIS. Sjømannsorganisasjonenes forslag vil etter departementets syn kunne stimulere til utflagging slik at NOR- og NIS-registrene svekkes, og redusere antall norske sjøfolk under norsk flagg. Statsstøtteretningslinjene i EØS-avtalen innebærer at statsstøtte til sjøfolk bare kan gis til skip med EØS-flagg. Antall sjøfolk som mottar sjømannsfradrag, er nær 20 000 (tall fra desember 2014). De budsjettmessige konsekvensene av å åpne tilskuddsordningen for skip med EØS-flagg vil trolig være økte utbetalinger under tilskuddsordningen. Basert på tall fra fartsområdeutvalget er det om lag 900 norske sjøfolk på norskeide skip under utenlandsk flagg (deep sea/offshore).

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Nærings- og fiskeridepartementet legger til grunn at lovfestingen av tilskuddsordningen ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller det offentlige. En lovfesting av retten til tilskudd har ingen direkte økonomiske virkninger. Støttenivået fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtakene.