2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet,
lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 41 L
(2016–2017) Lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til
sjøs.
Maritim næring har
i generasjoner stått for innovasjon og nyskaping, og utviklet seg
til en av landets mest globale, innovative og fremtidsrettede næringer.
Næringen har også hatt stor betydning for utviklingen av olje- og
gassnæringen.
Komiteen mener sjømenn med
erfaring fra norske skip er en verdifull ressurs for hele den maritime
klyngen, og har vært viktig for å bevare og utvikle Norge som en
ledende maritim nasjon.
Tilskuddsordningen
har utviklet seg over tid. Som en oppfølging av Sundvollen-erklæringen
og regjeringens maritime strategi, legger nå regjeringen fram forslag
til ny lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at en sterk og forutsigbar nettolønnsordning ikke har
vært en selvfølge.
Disse medlemmer minner om at
regjeringen Bondevik II foreslo en såkalt «kompetansemodell» i statsbudsjettet
for 2006, en modell hvor antallet sjøfolk i ordningen ville blitt
drastisk redusert.
Disse medlemmer peker også
på at da regjeringen Stoltenberg II tok over i 2005, var overslagsbevilgningen
til refusjonsordningen 1 060 mill. kroner. Da regjeringen gikk av,
var den 1 700 mill. kroner, en økning på over 60 pst.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet trekker frem at lovforslaget
ikke inneholder store føringer. Lovforslaget sier ikke noe om omfang,
innretning eller virkeområde. Lovforslaget sier heller ikke noe
om hvem som skal forvalte ordningen i fremtiden. Disse medlemmer legger til
grunn at ordningen også i fremtiden skal forvaltes av Nærings- og
fiskeridepartementet. Disse
medlemmer legger videre til grunn at ordningen skal gjelde
alle sjøfolk. En følge av dette er at debatten om «kompetansemodellen»
nå legges død.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i 2013 på
sitt landsmøte vedtok å lovfeste nettolønnsordningen.
Komiteen merker
seg at det ble uttrykt støtte til å lovfeste ordningen i alle innspillene
som kom til regjeringens høring, og at høringsinstansene i det alt vesentlige
er enige i regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det er bred
støtte blant partiene til nettolønnsordningen. Disse medlemmer vil derfor
påpeke at det er på høy tid at regjeringen nå kommer med et forslag
til Stortinget. Disse
medlemmer stiller seg spørrende til at det har tatt nesten
4 år å gjøre dette grepet, særlig i en så alvorlig situasjon for
norsk maritim næring hvor ledigheten er høy og behovet for forutsigbarhet
presserende.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
peker på at en konkurransedyktig nettolønnsordning i sin tid ble
innført av regjeringen Bondevik, og at Arbeiderpartiet den gang
gikk ut mot det de omtalte som en særbehandling av den maritime
næringen. Under Arbeiderpartiets senere regjering har
ordningen stått tilnærmet urørt, med unntak av i 2008 da det ble
innført et tak på 198 000 kroner for offshoresektoren. I praksis
stod ordningen for fall da antall sjøfolk som benyttet ordningen
var nedadgående, slik det også fremgår av regjeringen Stoltenbergs
statsbudsjett for 2012. Konsekvensen av dette var at rederiene i
større grad så seg tvunget til å flagge ut og benytte utenlandske
sjøfolk, og ordningen var totalt sett langt fra konkurransedyktig
sammenliknet med ordningene til andre sjøfartsnasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
også påpeke at til tross for enkelte grep fra regjeringens side,
er tallet på norske sjøfolk i refusjonsordningen nå lavere enn på
flere år. Det er færre sjøfolk i ordningen nå enn da denne regjeringen
startet å regjere.
Disse medlemmer påpeker at
en nettolønnsordning i seg selv trolig må suppleres med andre tiltak
for å sikre norske sjøfolks fremtidige konkurransekraft i egne havområder
og på sokkelen.
Disse medlemmer mener derfor
regjeringen må utrede muligheten for å stille krav om norske lønns-
og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel så snart som
mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, støtter regjeringens syn på
at en konkurransedyktig tilskuddsordning er en forutsetning for
å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske
arbeidstakere til sjøs og at rederiene har konkurransedyktige rammevilkår.
Flertallet støtter således
lovforslaget.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Venstre i egne alternative statsbudsjett,
og i budsjettforlikene med regjeringen, har støttet ordningen med
nettolønn for sjøfolk. Venstre mener derfor det kan være grunner
til å ha en slik ordning, gitt at de internasjonale rammebetingelsene
for sjøfart er slik som de er. Dette medlem ser også at det
kan være grunner til å avvikle ordningen. Dette på grunn av at ordningen
ikke omfatter alle arbeidstakere på båt. Denne skjevhet har dette medlem vært
skeptisk til. Dette
medlem mener denne skjevheten ytterligere befestes ved en
lovfesting.
Komiteen merker
seg at tilskuddsordningen er styrket, og at en rekke nye skip er
flagget inn i NIS og NOR. Grensen for maksimal utbetaling for NOR-skip
i kystfart og for utenriksferger i NOR og NOR-skip som betjener
strekningen Bergen–Kirkenes, er fjernet. Det er etablert særskilte
tilskuddsordninger for henholdsvis NIS-passasjerskip i utenriksfart
og NIS-konstruksjonsskip.
Grunnet nedgangen
i offshore-segmentet er en rekke fartøy lagt i opplag, og sjøfolk
er enten permitterte eller sagt opp fra sine stillinger om bord.
Komiteen viser
til at tilskuddsordningen for NIS-passasjerskip i utenriksfart ikke
er trådt i kraft grunnet ESA-behandling.
Komiteen viser til at når denne
tilskuddsordningen trer i kraft, er det ventet en omflagging fra NOR
til NIS for relevante passasjerferger. I den forbindelse kan en
også forvente ytterligere oppsigelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at alternativet til dette er eventuelt omflagging til
Dansk Internationalt Skibsregister (DIS), der konkurrentene har
sine skip registrert, og betydelig flere tilsatte vil bli oppsagt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har sendt på høring en forskriftsendring hvor
fartsområdebegrensningene for utenlandsferger i Norsk Internasjonalt Skipsregister
i stor grad oppheves. Regjeringen viser til et flertall i fartsområdeutvalget
for å legitimere forslaget. Disse medlemmer vil påpeke
at Norsk Sjømannsforbund og LO stod utenfor denne enigheten. Videre
var enigheten oppnådd under forutsetninger som nå er endret. Disse medlemmer vil fremheve
at i etterkant av utvalget har nettolønnsordningen blitt styrket
av Stortinget, herunder heving av taket i NOR, og ordningen gjelder
nå for hele mannskapet. Disse
medlemmer mener forskriftsendringen er unødvendig, og vil
trekke frem at eksempelvis Color Line uttalte at «(n)å blir Norsk
Ordinært Skipsregister (NOR) langt på vei konkurransedyktig i forhold
til Danmark» til Maritime.no 29. mai 2015. Disse medlemmer merker seg
at grunnet de endrede forutsetninger har også samtlige arbeidstakerorganisasjoner
fra fartsområdeutvalget gått ut mot endringen og trukket seg fra
utvalgets enighet. Disse
medlemmer vil fremheve at et reelt trepartssamarbeid er en
avgjørende forutsetning for at vi i Norge har et omstillingsdyktig
arbeidsliv.
Disse medlemmer ser også med
stor bekymring på at regjeringen legger opp til et forslag hvor
flere ruter enn Oslo–Kiel kan flagges til NIS, ved at fartsområdebegrensningene
oppheves for ruter med overnatting og hvor avstanden mellom sist
anløpte norske havn og utenlandsk havn er over 175 nautiske mil.
En slik endring kan åpne for at flere nordiske ruter kan inkluderes,
og kan dermed ha konsekvenser for hele det nordiske arbeidsmarkedet. Disse medlemmer peker
på at denne endringen verken har vært diskutert i fartsområdeutvalget
eller ledsages av en egen forklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at departementet ikke belyser noen mulige konsekvenser
av dette i høringsnotatet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
derfor regjeringen trekke sitt forslag til forskriftsendring og
heller gå i dialog med ledelse og tillitsvalgte i Color Line for
å søke alternative løsninger for å beholde hele flåten på NOR-flagg.
Komiteens medlem
fra Venstre ber regjeringen ta initiativ internasjonalt for
å redusere bruken av nettolønnsordninger, slik at det blir mer likeverdige
konkurransevilkår mellom land innen sjøfart. Dette vil styrke Norges
posisjon som en ledende sjøfartsnasjon.