Kraft-fra-land-løsning
Komiteen viser til forslaget
om å sørge for bruk av kraft-fra-land-løsning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til svarbrevet fra olje-
og energiministeren, datert 16. november 2016, hvor det bemerkes
følgende:
«Energiløsningen
til felt på norsk sokkel behandles som del av myndighetenes arbeid
med en utbygging, og er et tema myndighetene er opptatt av allerede
fra tidlig i planleggingsfasen. Den er et tema i den offentlige
konsekvensutredningsprosessen, og inngår i myndighetsbehandlingen
av utbyggingsplanen. For alle nye feltutbygginger og ved større ombygginger
av eksisterende felt på norsk sokkel skal det legges fram en oversikt
over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor
å bruke gassturbiner. Gjennom utbyggingsprosessen følges det opp
at kraft fra land blir valgt når det er hensiktsmessig.»
[…]
«Rettighetshaverne
planlegger investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging
og drift (PUD) høsten 2017. Planlagt produksjonsstart er i 2022.
Funnet planlegges utbygd med et produksjonsskip.»
[…]
«Rettighetshaverne
i Castberg sendte 13. september 2016 utkast til program for konsekvensutredning
på en bred offentlig høring. I forkant av dette har rettighetshaverne,
i samarbeid med flere ulike leverandører og konsulentselskaper,
gjennomført omfattende analyser av ulike energiløsninger. Det er
vurdert både å forsyne hele og deler av energibehovet med kraft
fra land. Basert på de gjennomførte studiene og av hensyn til en
forsvarlig prosjektgjennomføring framgår det av utkast til program
for konsekvensutredningen at rettighetshaverne vurderer kraft fra
land som uhensiktsmessig på grunn av svært høye tiltakskostnader,
store tekniske utfordringer og risiko for utsettelse av prosjektet.
Rettighetshaverne går inn for en løsning der gassturbiner dekker
kraftbehovet til elektrisk drevet utstyr og gassinjeksjon, mens
behovet for varme til prosessanlegget dekkes ved å gjenvinne varme
fra gassturbineksosen. Samlet vil dette gi god energiutnyttelse
med en virkningsgrad på 64 pst. Rettighetshavernes løsning innebærer
også fysisk å tilrettelegge skipet for eventuell framtidig import
av kraft.»
Flertallet er opptatt av forutsigbarhet
i petroleumspolitikken, og vil følge opp spørsmålet om kraft fra
land til Johan Castberg-feltet i tråd med den etablerte politikken.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at kraft fra land skal vurderes som energikilde ved alle nye
utbygginger. Dette gjøres gjennom Plan for utbygging og drift.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det er utfordringer knyttet til forsyningssikkerheten i Nord-Norge
og Finnmark spesielt. Disse
medlemmerviser
til at Statnett SF for tiden holder på å bygge en 420 kV kraftledning
mellom Balsfjord i Troms og Skaidi i Finnmark.
Disse medlemmer er av den formening
at en løsning med kraft fra land forutsetter at det er sikret utbygging
av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt
nett, slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet.
Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en kraft-fra-land-løsning
vil ha svært høye tiltakskostnader, store tekniske utfordringer
og gir risiko for utsettelse av prosjektet.
Disse medlemmerviser til
at ifølge Statoil vil investeringskostnadene for en hel/del-elektrifisering
av prosjektet ha en kostnadsramme fra 4 mrd. kroner til i overkant
av 12 mrd. kroner. Disse medlemmerviser til
at feltet vil kunne ha behov for 170 MW, noe som tilsvarer strømforbruket
til om lag 75 000 innbyggere.
Disse medlemmer er særlig
skeptisk til å elektrifisere Johan Castberg-feltet ut ifra den internasjonale
markedssituasjonen innenfor olje og gass, og mener dette vil medføre
økte kostnader, redusere lønnsomheten fra Johan Castberg-feltet
og i ytterste konsekvens skape stor usikkerhet rundt realisering av
prosjektet.
Disse medlemmer mener at forutsigbarhet, langsiktighet
og tilrettelegging for helhetlige løsninger er avgjørende for at
regulering av petroleumssektoren skal gi god ressursforvaltning
og størst mulig inntekter til fellesskapet. Myndighetenes rolle
er å sette slike rammer for virksomheten. Innenfor disse rammene
er det selskapene som utreder, planlegger og gjennomfører leting,
utbygging og utvinning/drift, dette gjelder også for valg av energiløsning
ved nye utbyggingsprosjekter.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til svarbrevet fra olje- og energiministeren,
datert 16. november 2016, hvor det opplyses om at:
«Basert på de gjennomførte
studiene og av hensyn til en forsvarlig prosjektgjennomføring framgår det
av utkast til program for konsekvensutredningen at rettighetshaverne
vurderer kraft fra land som uhensiktsmessig på grunn av svært høye
tiltakskostnader, store tekniske utfordringer og risiko for utsettelse
av prosjektet.»
Disse medlemmer merker seg
at dette innholdsmessig er samme forklaringen som er gitt i over 20
år på hvorfor krafttilførsel fra land er blitt valgt bort. Disse medlemmer undrer
seg over at en næring som har gjort store teknologiske fremskritt
på de fleste områder de siste 20 årene, ikke har klart å løse utfordringene
med krafttilførsel fra land.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til svarbrevet fra olje- og energiministeren hvor det opplyses
om at rettighetshavernes løsning innebærer fysisk å tilrettelegge skipet
for eventuell framtidig import av kraft.
Disse medlemmer viser til
at det er gjort flere funn av olje og gass på Loppahøyden, og at
det pågår letevirksomhet. Disse medlemmer mener at det
er viktig at det jobbes videre med mulighetene for en områdeløsning
med kraft fra land for Loppahøyden.
Disse medlemmer fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det i det videre arbeidet med petroleumsaktivitet
på Loppahøyden stilles krav om en områdeløsning med kraft fra land,
som sikrer mulighet for at Johan Castberg-feltet kan elektrifiseres
senere.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at partnerne i Johan Castberg-feltet har presentert et utbyggingsforslag som
ikke ser ut til å være tilrettelagt for en kraft-fra-land-løsning,
og at de vurderer kraft fra land som uhensiktsmessig. Disse medlemmer mener dette
ikke er en beslutning som rettighetshaverne kan ta alene, all den
tid beslutningen vil ha mye å si for Norges klimapolitikk og nivå
på utslipp i lang tid. Man estimerer at Johan Castberg-feltet kan
settes i drift i 2022 og ha en levetid på 30 år. Disse medlemmer mener regjeringen
viser en passiv holdning til spørsmålet om utbyggingsløsning.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at plan for utbygging og drift (PUD) for
Johan Castberg-feltet sikrer bruk av kraft-fra-land-løsning eller
annen fornybar eller utslippsfri energiforsyning for kraft- og varmebehovet
til driften av feltet.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne mener at kraftforsyning fra land er et viktig virkemiddel
for å kutte norske punktutslipp av klimagasser. Disse medlemmer viser til
at klimagassutslippene fra norsk sokkel har gått opp med 83,3 pst.
siden 1990, og at alle norske utslipp kommer med i det norske klimagassregnskapet,
uavhengig av om dette er i kvotepliktig eller ikke-kvotepliktig
sektor.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at utslippene fra den planlagte gassturbin
på Johan Castberg er estimert til 270 000 tonn CO2 pr. år. Dette medlem minner om at Norge
skal kutte sine klimagassutslipp betydelig i årene fremover, og
mener det vil være krevende å få aksept for betydelige kutt i noen
sektorer, samtidig som andre sektorer får mulighet til å øke sine
utslipp betydelig. Dette
medlem erkjenner imidlertid at det kan være krevende å få
til en løsning med kraft fra land til oppstart av Johan Castberg
slik som prosjektet ligger i dag, men understreker behovet for at det
jobbes videre med løsninger for krafttilførsel fra land.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at ved utbygginger vil lisenshavere normalt planlegge for kraftforsyning
kun til sin egen feltutbygging. Dette er i mange tilfeller ikke
en samfunnsmessig fornuftig måte å bygge ut på. Disse medlemmer viser til
at for utbygging av flere felt i samme område vil en områdeløsning
der feltenes kraftbehov ses i en sammenheng, være å foretrekke.
Disse medlemmer viser til
områdeløsningen som Stortinget besluttet i forbindelse med Johan Sverdrup-feltet,
jf. Innst. 114 S (2014–2015). Disse medlemmer viser i den
anledning til hvor problematisk det var å få ulike lisenshavere
til frivillig å samarbeide om en slik løsning. Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at staten tar en aktiv rolle for å sikre en områdeløsning
der dette er fornuftig.
Disse medlemmer vil peke på
at det den senere tid er gjort betydelige funn av petroleumsressurser
i nærheten av Johan Castberg, noe som taler for at det ville være
fornuftig å se kraftforsyningen i området under ett ved en eventuell
utbygging. Disse medlemmer mener
regjeringen må ta en aktiv rolle for å få dette til.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en områdeløsning for feltene rundt Johan
Castberg – med sikte på å stille krav om en områdeløsning for kraft
for å hindre økte utslipp av klimagasser.»
Disse medlemmer viser
videre til at det er flere hensyn som tilsier at Norge må redusere
sin oljeavhengighet. Disse
medlemmer viser til at klimaendringer og Paris-avtalen, hvor
vi forplikter oss til å styre mot en maksimum 1,5 graders oppvarming, i
seg selv burde være tilstrekkelige argumenter for en rask reduksjon
av vår olje- og gassproduksjon. Disse medlemmer viser i tillegg
til at det er grunn til å tro at etterspørselen etter olje vil avta
i årene fremover, hvilket vil kunne ha en svært negativ effekt på fremtidige
oljepriser. Disse
medlemmer viser til at norsk oljeproduksjon er svært kostbar
sammenlignet med mange andre land, slik at også utifra hensyn til
egen økonomi bør Norge redusere sin oljeavhengighet. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at Norge gradvis og planmessig bør redusere petroleumsaktiviteten
på sokkelen, og at ingen nye lete- og utvinningskonsesjoner bør
tildeles etter 2017. Dersom det likevel gis konsesjon for utvinning på
nye felt, bør kraftløsningen som velges være utslippsfri.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at løsninger som sikrer eventuelle fremtidige områdeløsninger,
pålegges for å sikre utslippsfri produksjon dersom det gis tillatelse
til utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.