Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina
Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Harald T. Nesvik og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til den fremlagte
proposisjonen der det søkes å skape samsvar mellom bevilgninger
på kapittel og post, og endrede budsjettforutsetninger siden forsvarsbudsjettet
for 2016 ble vedtatt.
Komiteen understreker at omgrupperingsproposisjonen
er et nødvendig verktøy for å sikre fortsatt god økonomistyring
i forsvarssektoren, og at dette sammen med effektiviseringskrav
som tilbakeføres til prioritert virksomhet i forsvarssektoren, har
inngått som en nødvendig økonomisk planforutsetning for å kunne
finansiere regjeringens og Stortingets ambisjoner for forsvarssektoren.
Totalt utgjør omgrupperingen for 2016 en økning i bevilgningene
til Forsvarsdepartementet på 328,389 mill. kroner.
Komiteen merker seg at nedleggelsen
av den sivile flyplassdriften på Rygge innebærer merutgifter for
Forsvaret. Og at dette medfører at bevilgningen til Luftforsvaret
for 2016 økes med 10 mill. kroner for at Forsvaret skal kunne ta
vare på sine forpliktelser på Rygge etter 1. november 2016.
Komiteen merker seg at renholdstjenester
for hele forsvarssektoren fra 1. mai 2016 er anskaffet gjennom konkurranse
i det åpne markedet. Dette har medført betydelige innsparinger,
som omdisponeres til høyere prioriterte virksomheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Stortinget i Prop. 151 S (2015–2016)
Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren ble informert
om et fremtidig investeringsprosjekt om anskaffelse av nye maritime
patruljefly i sammenheng med utfasing av de seks aldrende P-3 Orion
og tre DA-20 Jet Falcon. Flertallet viser til Innst.
62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft
– Langtidsplan for forsvarssektoren, hvor komiteen anførte:
«Komiteen viser
til at regjeringen i sin proposisjon prioriterer anskaffelsen av
de strategiske kapasitetene kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly. Komiteen
slutter seg til at disse framtidsrettede og teknologisk avanserte
kapasitetene i sjø- og luftdomenet er av avgjørende betydning for
Norges forsvarsevne, både nasjonalt og innen rammen av NATOs kollektive
forsvar.»
Flertallet merker seg at formålet
med Prosjekt 2047 «Vidareføring av MPA- og ISR-kapasitet» er å føre
videre kapasitetene til overvåking over og under havoverflaten og
til antiubåtoperasjoner. Prosjektet omfatter anskaffelse av fem
maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon, inkludert blant annet
ekstra overvåkings- og støttesystem. Flertallet noterer at anskaffelsen
blir gjennomført som en direkte anskaffelse fra amerikanske myndigheter
gjennom ordningen for «Foreign Military Sales». Flertallet merker seg at det
mot leverandøren av flyene bli stilt krav om en avtale om industrisamarbeid,
og at levering av flyene er planlagt i perioden 2021–2022. Flertallet forutsetter
at leverandøren av overvåkingsflyene blir stilt krav om en avtale
om industriavtaler tilsvarende anskaffelsesbeløpet. Flertallet noterer
at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet på kap. 1760 er 9 825
mill. 2016-kroner (inkl. mva., gjennomføringskostnader og en avsetting
for usikkerhet). I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet
kap. 1735.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til kravet norske myndigheter stiller om industrisamarbeid,
både i den planlagte anskaffelsen av nye maritime overvåkingsfly
og i øvrige pågående og planlagte anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren. Dette flertallet vil
framheve behovet for at en også fra politisk hold fortsatt prioriterer
å promotere norsk forsvarsindustris deltakelse i større anskaffelsesprosjekter.
I F35-prosjektets siste utlysningsrunde om komponentvedlikehold
fikk for eksempel norsk industri svært gode tilbakemeldinger, inkludert
betegnelsen «most qualified», men likevel fikk ingen norske industriaktører tilbud
om kontrakter. I Europa gikk alle kontraktene til britiske og nederlandske
aktører. Dette
flertallet vil også be regjeringen vurdere å gjenoppta tilskuddsordningen
for norske industriaktørers deltakelse i F35-programmet, etablert
i 2012 og foreløpig avsluttet ved utgangen av 2015.
Dette flertallet vil oppfordre
regjeringen til i den planlagte anskaffelsesprosessen for nye kystvaktskip
å prioritere å avsette midler til design- og utviklingssamarbeid
mellom forsvarssektoren og norsk maritim verftsindustri. Et slikt
samarbeid vil kunne resultere i utvikling av mer kostnadseffektive og
miljøvennlige skip.
Dette flertallet viser videre
til den planlagte anskaffelsen av nye ubåter til erstatning for
Ula-klassen og komiteens merknader i Innst. 353 S (2015–2016) om
at norsk industri skal sikres best mulig grunnlag for å kunne utvikle
og levere kampsystemet til ubåtene Norge måtte velge, inkludert
framtidige leveranser av samme eller tilsvarende type ubåt fra samme
leverandør. Dette
flertallet vil minne om at det før det eventuelt inngås kontrakt
om leveranse av ubåter, også skal inngås en overordnet strategisk
og langsiktig industrisamarbeidsavtale hvor leverandøren/leverandørnasjonen
forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid. Dette flertallet legger
til grunn at det strategiske samarbeidet vil være bredere anlagt
enn kun verftet hvor ubåtene skal bygges.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til proposisjonens omtale av privatiseringen av renholdstjenester
i Forsvaret. Disse
medlemmer er åpne for at det på enkelte områder kan være fornuftig
at forsvarssektoren innleder et nærmere samarbeid med private aktører. Disse medlemmer vil
likevel advare mot at en politisk målsetting om konkurranseutsetting
og privatisering blir styrt av ideologi og ikke av Forsvarets behov
for kompetanse, sikkerhet og fleksibilitet.
Disse medlemmer mener det
er en uakseptabel praksis om den såkalte innsparingen ved privatisering
blant annet består av kutt i de ansattes pensjoner. Forsvarssektoren
er dessuten generelt dårligere egnet til konkurranseutsetting gitt
de særskilte kravene til sikkerhet og beredskap, inkludert krav
om individuell sikkerhetsklarering av personellet. I den konkrete
saken om konkurranseutsetting av renholdstjenester mener disse medlemmer
at det burde blitt gjennomført ytterligere tiltak for å effektivisere driften
av Forsvarsbyggs egen renholdstjeneste før beslutningen ble fattet
om å konkurranseutsette disse renholdstjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader om anskaffelsen
av strategiske kapasiteter i behandlingen av langtidsplanproposisjonen,
Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og vil igjen
understreke at det er i Norges nasjonale interesse at vi selv innehar
kapasitet til å drive maritim overvåkning i våre nærområder.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i brev til komiteen 9. desember 2016 opplyser om
at det etter avklaring med Finansdepartementet ikke er gjennomført
ekstern kvalitetssikring av anskaffelsen av nye maritime overvåkingsfly,
slik praksisen i utgangspunktet er for alle statlige investeringsprosjekter
med antatt kostnad over 750 mill. kroner. Begrunnelsen oppgis å
være at prosjektet er vurdert til å innebære lav risiko med hensyn
til det totale økonomiske omfanget, og at prosjektet i tillegg inkluderer
enkelte høyt graderte elementer.
Disse medlemmer viser til
anskaffelsesprosjektets omfattende kostnadsramme (9 825 mill. 2016-kroner)
og til omfanget av informasjon Stortinget har blitt forelagt i denne
saken. På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke
regjeringens særlige ansvar for i dette anskaffelsesprosjektet å
gjennomføre intern kvalitetssikring av prosjektet, å sikre god økonomi-
og prosjektstyring og å holde Stortinget kontinuerlig oppdatert
om den videre utviklingen i materiellprosjektet, med særlig vekt på
kostnadsutviklingen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen ber Stortinget om igangsettelse av et investeringsprosjekt 2047
«Vidareføring av MPA og ISR-kapasitet», som omfatter anskaffelse
av fem maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon. Kostnadsrammen
på prosjektet er anslått til 9 825 mill. 2016-kroner i tillegg til
ekstra kostnader som belastes kap. 1735, etterretningstjenesten. Disse medlemmer viser til
at ifølge Finansdepartementets retningslinjer skal alle statlige
investeringsprosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kroner
gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2). En slik kvalitetssikring
er ikke gjennomført for dette prosjektet. Disse medlemmer viser videre
til at det gis svært begrenset informasjon om investeringene i denne proposisjonen
og at det vises til en mulighetsstudie som Stortinget har fått svært
begrenset tid til å lese, og i enda mindre grad fått tid til å vurdere. Disse medlemmer mener
derfor at Stortinget ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi sin
tilslutning til igangsettelse av dette investeringsprosjektet. Disse medlemmer mener
også at en investering på denne størrelsen ikke burde fremmes i
en salderingsproposisjon, men i en egen proposisjon om investeringer
i forsvaret. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en investeringsproposisjon for
prosjektet «videreføring av MPA og ISR-kapasitet» i løpet av 2017,
med vurdering av ulike alternativer i tillegg til P-8A Poseidon.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2)
av innkjøp av P-8A Poseidon før investeringsprosjektet fremmes for Stortinget,
i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti anser det som positivt at Forsvarsdepartementet
nå gir Stortinget noe mer informasjon om materiellprosjekt 2047:
«Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet». Når departementet i Prop.
27 S (2016–2017) velger å gi en svært kortfattet informasjon, på
under en side, burde dette vært klassifisert som «Sak til informasjon»
og ikke som «Materiellprosjekt til godkjenning». Dette medlem viser til at
et langt mindre prosjekt, som trinn 3 av utviklingsprogrammet for
Joint Strike Missile, lagt fram for Stortinget som egen sak over
sju sider i mai 2014. Det er også uvanlig å fremme en slik sak til
godkjenning i en proposisjon om «Endringer i statsbudsjettet for
2016», siden saken ikke gjelder forsvarsbudsjettet for 2016. Proposisjonen
gir etter dette
medlems syn for lite informasjon til at saken nå kan behandles
som «materiellprosjekt til godkjenning».
Dette medlem mener norske
interesser og bevaring av et lavt spenningsnivå i nord tilsier at
Norge fortsatt skal ha egen kapasitet til å drive maritim overvåking
i våre nærområder. Dette
medlem viser til at det ikke er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av den foreslåtte anskaffelsen av nye overvåkingsfly, noe som er
vanlig for investeringsprosjekter av en slik størrelsesorden. Den
korte omtalen av investeringsprosjektet i Prop. 27 S (2016–2017)
inneholder heller ikke noen grundig gjennomgang som erstatter en
slik ekstern kvalitetssikring. Dette gjør Stortingets beslutningsgrunnlag
mangelfullt og forsterker behovet for at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med fullgod informasjon om investeringsprosjektet.
Dette medlem viser for øvrig
til at behandlingen av den nye langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget
tidligere i høst viste at det er et stort flertall for å kjøpe nye
overvåkingsfly, men den knappe informasjonen i den foreliggende
proposisjonen er for mangelfull til at den gir grunnlag for at Stortinget
skal vedta å godkjenne materiellprosjekt 2047 nå.