2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, merker seg
at Riksrevisjonens funn tilsier at veitunnelsikkerheten i Norge
må forbedres.
Komiteen ser med bekymring
på at sikkerhetsforvaltningen ikke er godt nok dokumentert, at risikoanalyser
i for liten grad ser på særskilte forhold i hver enkelt tunnel,
at planverk og oppdatert kunnskap om sikkerhet generelt og forholdene
i den enkelte tunnel spesielt ikke alltid er tilgjengelig, at det for
flere av tunnelene ikke er gjennomført brannøvelser, at informasjon
om sikker adferd i tunneler ikke er godt nok kjent, at redningsutstyr
ikke er på plass alle steder og at tunneloppgraderingen har kommet
svært kort.
Komiteen understreker at kunnskap
om sikker adferd i tunnel hos den enkelte trafikant er viktig, både
i normale trafikksituasjoner og ved ulykker, og at det er nødvendig
at slik kunnskap formidles på måter som når fram til trafikantene.
Prinsippet om selvredning må gjøres allment kjent, og forutsetningene for
vellykket selvredning må være til stede i alle tunneler.
Trafikkmengde, geologi,
klima, tunnelens lengde og øvrige utforming vil kunne variere fra
tunnel til tunnel og påvirke både typen og graden av risiko. Øvelser
må gjennomføres regelmessig. Dette er viktig, både for å avdekke
utfordringer ved den enkelte tunnel og for å sikre at den enkelte
nødetat er kjent med forholdene i tunnelen og eget utstyr til bruk
i tunnelen.
Sikkerhetsforvaltning
er i sin natur et kontinuerlig arbeid. For å kunne utføre sine pålagte
ansvarsoppgaver må Vegdirektoratet sørge for at Statens vegvesen
følger relevante lover og forskrifter, og sørge for god informasjon
om hvorvidt forholdene i tunnelene er innenfor lov og forskrift. Komiteen anser
det som alvorlig at Riksrevisjonen avdekker at sistnevnte ikke er
tilfelle. Vegdirektoratets arbeid med sentrale retningslinjer, kvalitetssystemet
og veiledere som skal bidra til å sikre god tunnelsikkerhet på norske
veier, er også mangelfullt. Skal nye trygghetskrav ha ønsket effekt,
må de implementeres i det praktiske sikkerhetsarbeidet. Utdatert
informasjon om faktiske forhold vil i verste fall kunne utgjøre
en risiko.
Komiteen minner om at det
at underliggende etater skaffer til veie, systematiserer og tilgjengeliggjør
informasjon om eget arbeid, er nødvendig for at politisk ledelse
skal kunne styre etatene politisk og kontrollere hvorvidt vedtak
gjennomføres. Dette gjelder også Vegdirektoratet.
Oppgraderingen av
tunneler har ifølge Riksrevisjonen kommet svært kort. Komiteen registrerer
at noe av årsaken er at det har tatt tid før arbeidet har kommet
i gang, at Samferdselsdepartementet i rapporten oppgir at det kan
bli forsinkelser på noen av tunneloppgraderingene, og at status
for oppgraderingene også vil være tema i arbeidet med Nasjonal transportplan. Komiteen understreker
viktigheten av at arbeidet gis høy prioritet og tilstrekkelige midler.
Komiteen merker seg at departementet
allerede har begynt oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger
til Samferdselsdepartementet om å sørge for at Vegdirektoratet
«bidreg til ei systematisk
tryggleiksforvaltning av vegtunnelar ved å:
-
oppdatere det faglege
rammeverket for tryggleiksforvaltninga
-
utvikle ein felles
rettleiar for beredskapsplanar
-
styrkje oppfølginga
av forvaltninga i regionane
-
i samråd med naudetatane
styrkjer kompetansen om brann og redning gjennom opplæring og brannøvingar,
særleg i risikoutsette vegtunnelar
-
tar i bruk vidare
tiltak for å styrkje kunnskapen til trafikantane om sjølvredning
og tryggleiksutstyr i vegtunnelar»
Komiteen slutter seg til disse
anbefalingene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,viser til at det i Prop. 1
S (2016–2017) er foreslått 1 935,7 mill. kroner til fornyingstiltak
i 2017. Flertallet registrerer
at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å tilfredsstille kravene
i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Disse midlene kommer
i tillegg til ordinære drifts- og vedlikeholdsmidler.
Flertallet registrerer at
til tross for økte bevilgninger i Nasjonal transportplan 2014–2023,
vil ikke fristene for utbedring av TEN-T-tunnelene innen april 2019
bli overholdt, men først i 2021 vil samtlige tunneler være sikret.