Jeg viser til brev av 6. oktober 2016, hvor næringskomiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av representantforslag om langsiktighet og trygghet for turistfisket fra representantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen.

I de siste 15–20 årene har det vært en framvekst av flere reiselivsbedrifter som tilrettelegger for såkalt turistfiske. Disse bedriftene baserer sin næringsvirksomhet på uttak av våre felles begrensede fiskeriressurser. Vi har ikke en god oversikt over hvor mye fisk denne næringsaktiviteten samlet sett tar av våre fellesressurser. På denne bakgrunn satte Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere mulige forvaltningstiltak overfor næringsvirksomhet basert på turistfiske i sjø. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 27. juni 2011.

Rapporten inneholdt en rekke interessante forslag om hvordan forvaltningen bør gå fram for å regulere denne relativt nye næringen. Det var positivt at rapporten var enstemmig. Det gjør det lettere å utforme et forvaltningsregime som de ulike interessentene kan samles om.

Selve rapporten ble sendt på høringen den gangen, og et konkret forslag til lovendring og ny forskrift om turistfiskevirksomheter som langt på vei bygger på forslagene fra arbeidsgruppen, ble sendt på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet den 28. september 2016.

Det mest sentrale i høringsforslaget at det foreslås å innføre en registreringsordning for turistfiskebedrifter og pliktig rapportering av fangst. Men det foreslås også andre tiltak som skal bidra til at forvaltningen får bedre oversikt og kontroll. Høringsforslaget vil dessuten bidra til langsiktighet og trygghet både for turistfiskenæringen og andre aktører som berøres av aktiviteten.

Mitt inntrykk er at store deler av kystbefolkningen, yrkesfiskerne og ikke minst turistfiskenæringen stiller seg positive til en viss regulering av denne næringen. I og med at havressursloven i begrenset grad gir anledning til å stille krav til turistfiskenæringen, foreslås det å endre lovens § 22 om sports- og rekreasjonsfiske slik at de nødvendige hjemler etableres.

Forslag til forskrift gir nærmere bestemmelser om gjennomføringen av registrerings- og rapporteringsordningene. Virkeområdet er begrenset til virksomheter som i tillegg til å drive næringsvirksomhet basert på turistfiske i sjø, disponerer to eller flere fartøy for utleie/utlån, eller disponerer ett eller flere fartøy som tar turister med på fiske. Det avgrenses mot virksomheter hvor omsetningen av denne aktiviteten utgjør mindre enn grensen for plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, som er på 50 000 kroner. Arbeidsgruppens forslag om et fartøyregister er i forslaget endret til at registrering av fartøy inngår som en del av registreringen av turistfiskevirksomheten.

Det foreslås også en oppmyking av utførselskvoten fra 15 kg til 30 kg hvis turistene har fisket i regi av en registrert turistfiskevirksomhet. Dette forslaget er ment å gjøre det mer attraktivt for turistene å velge turistfiskeanlegg som rapporterer fangst. En slik endring vil også kunne tjene som en gulrot for de bedriftene som bruker de nye registrerings- og fangstrapporteringsordningene, og vil styrke seriøse aktører i bransjen.

Forslaget innebærer dessuten at virksomhetene får plikt til å informere gjestene om gjeldende regler for utøvelsen av fisket. Videre omfatter forslaget bestemmelser om kontroll, og tilbakekall av registrering. For ytterligere å sikre etterlevelse av regelverket er det også foreslått en bestemmelse om overtredelsesgebyr ved overtredelse av den nye forskriften.

I høringsforslaget legges det opp til å utforme praktiske og enkle krav som ikke påfører næringen unødvendige kostnader og byrder. Jeg mener forslagene vil kunne bidra til å bedre omdømmet og styrke legitimiteten til turistfiskenæringen som regjeringen ønsker at fortsatt skal kunne drive langs kysten.

Departementets høringsforslag har således flere fellestrekk med representantforslaget, men de er ikke sammenfallende. For eksempel gjenfinnes ikke representantenes forslag nr. 2 og 6 blant de foreslåtte tiltakene.

Når det gjelder representantenes forslag nr. 2 om å innføre fiskekort for utenlandske turister der inntektene skal brukes til kontroll med fisket, så er jeg skeptisk til å gå videre med dette nå. I Norge har vi lang tradisjon for et fritt fritidsfiske i sjøen, og vi krever ikke fiskekort. Dette mener jeg er bra. Det er videre slik at innføring av fiskekort overfor utlendinger vil innebære en helt ny form for diskriminering basert på nasjonalitet som vil måtte vurderes nærmere i forhold til EØS-avtalen. I første omgang mener jeg at det er bedre med tiltak som retter seg mot de profesjonelle turistfiskebedriftene som tilrettelegger for uttak av fisk i næringsøyemed.

I forslag nr. 6 foreslår representantene å fremme nødvendige lovendringer for å gi kommunene rett til å forvalte profesjonelt turistfiske, for å sikre god forvaltning basert på lokal kunnskap.

Jeg er skeptisk til dette forslaget. Forvaltningen av våre viltlevende marine ressurser skjer i dag på nasjonalt nivå, og det er naturlige årsaker til dette, blant annet fordi det dreier seg om levende ressurser i havet som ikke naturlig hører til i en bestemt kommune. Kommuneinndelingen vil heller ikke nødvendigvis gi det nødvendige grunnlag for å se sammenhengen mellom ulike kyst- og fjordsystemer.

Det operative ansvaret for forvaltning av og kontroll med marine ressurser ligger i dag hos Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet har gjennom mange år opparbeidet seg en kompetanse og kunnskap om marin ressursforvaltning som ingen andre besitter. Jeg mener derfor at direktoratet bør være sentrale i forvaltningen av turistfiskenæringen. De ulike regionkontorene langs kysten har god oversikt over marine aktiviteter, og har dialog med aktørene. Jeg tror forslaget om å flytte denne delen av ansvaret for lokal forvaltning av fiskeressursene ut fra fiskeriforvaltningsmyndighetene, vil være en uheldig løsning. Jeg er ikke i tvil om at Fiskeridirektoratet vil være best egnet til å løse kontroll- og forvaltningsoppgavene som måtte komme overfor turistfiskenæringen.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at forslaget som er sendt på høring omfatter lovendringer. Det er derfor godt mulig at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om endringer av havressursloven. Men først må høringen få gå sin gang. Deretter vil regjeringen gå gjennom og vurdere alle innspillene vi får i høringsrunden, før vi tar stilling til om det skal sendes et forslag til lovendringer til Stortinget.

Det er imidlertid for tidlig for meg å konkludere om dette nå, mens saken er på høring.