I forslaget som er lagt frem bes regjeringen styrke og samle den totale ressursinnsatsen innen sjøsikkerhet (for fritidsbåter) i en egen strategi, med hovedformål å få ned antallet omkomne og hardt skadde i fritidsbåter. I tillegg foreslås at regjeringen følger opp med konkrete tiltak i arbeidet med sikkerhet på fritidsbåter.

Jeg ser nå ikke behovet for at det utarbeides en egen strategi fordi det allerede er stor oppmerksomhet fra både myndigheter og andre aktører for å få ned ulykkestallene på fritidsbåter. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket arbeider kontinuerlig for å bedre sikkerheten for fritidsbåtbrukere. At flere departement har ansvarsoppgaver av betydning for sjøsikkerheten, vurderes ikke å svekke denne innsatsen.

Regjeringen er opptatt av å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåter, og ønsker å treffe tiltak som kan få ned antall dødsulykker. Stortingets flertall vedtok i 2015 et påbud om bruk av flyteutstyr på fritidsbåter. Påbudet har, utover å øke sikkerheten til den enkelte båtbruker, til hensikt å bidra til å skape bedre holdninger til sjøs.

Det har over flere år skjedd mye for å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. Økt kunnskap om båtliv gjennom arbeid med gode holdninger og godt sjømannskap, innføring av obligatorisk båtførerprøve og informasjonskampanjer rettet mot fisketurister er blant tiltakene som har blitt gjennomført. I fjor ble pensum til båtførerprøven revidert, for å øke fokus på godt sjømannskap, sjøvettreglene og farene forbundet med høy fart. Sjøfartsdirektoratet jobber aktivt for å formidle viktigheten av å tenke sikkerhet på sjøen. Det er også etablert en egen tilskuddsordning, der frivillige organisasjoner årlig kan søke om midler til sjøvettaktiviteter for barn og unge.

I representantforslaget vises til anbefalinger fra Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse 2014. Flere av anbefalingene er omtalt i Regjeringens stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, samt delvis fulgt opp i regjeringens budsjettforslag for 2017. Analysen er også et viktig grunnlag i arbeidet med kommende Nasjonal transportplan.

I denne sammenheng fremheves særlig at det i regjeringens budsjettforslag for 2017 er foreslått bevilget 72,1 mill. kr. til Statens havarikommisjon for transport, som er en økning på 8,7 mill. kr fra saldert budsjett 2016. Økningen skal blant annet gi havarikommisjonen muligheten til å undersøke flere sjøulykker som ikke har undersøkelsesplikt, herunder alvorlige ulykker med fritidsbåt. I budsjettforslaget fremholdes videre at Kystverket vil utrede tiltak for å styrke sikkerheten for fritidsfartøyer, herunder merke egne seilingsleder, bedre navigasjonsstøtten og styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til årsaksforhold ved fritidsbåtulykker.

En av Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å arbeide for høy sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier på sjøen. Dette innbefatter forebyggende arbeid for å redusere antall ulykker i både fritids- så vel som næringsflåten. Under forrige regjering utarbeidet en arbeidsgruppe nedsatt av Sjøfartsdirektoratet en rapport (2012) om sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. I rapporten ble det fremhevet at det viktigste tiltaket for å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåt er en fortsatt satsning på holdningsskapende arbeid. Rapporten viser blant annet til at dødsulykker på fritidsbåter har sunket markant fra midten av 70-tallet, til tross for en sterk vekst i fritidsbåtflåten og økt hastighet til sjøs. Forrige regjering foreslo for øvrig ingen tiltak i oppfølging til rapporten.

Når det gjelder involvering av bransjeorganisasjoner og Redningsselskapet i arbeidet med sjøsikkerhet på fritidsfartøy, vises til at Sakkyndig råd for fritidsfartøy er et slikt samarbeid i regi av Sjøfartsdirektoratet. Videre har Sjøfartsdirektoratet etablert en fritidsbåtkonferanse, som avholdes årlig. Dette er en møteplass for politikere, offentlige aktører, kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner og næringen. Målet er å bidra til bedre sikkerhet for fritidsbåtbrukere, gjennom dialog, erfaringsutveksling og idémyldring.

Redningsselskapet har en viktig rolle i arbeidet for å redde liv og berge verdier på sjøen. I budsjettforslaget for 2017 er det foreslått et tilskudd til organisasjonen på 83,5 mill. kr., blant annet for å opprettholde det ulykkesforebyggende arbeidet.

Jeg har videre enkelte kommentarer til de ulike tiltakene som representantene foreslår:

1) Etablere en egen ulykkesgruppe som undersøker ulykker og branner der fritidsbåter er involvert.

Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å etablere en egen ulykkesgruppe, i regi av Sjøfartsdirektoratet eller andre, da denne oppgaven naturlig hører innunder Statens havarikommisjon for transport. Det vises til at det i regjeringens budsjettforslag for 2017 er foreslått økte bevilgninger til havarikommisjonen, for å sikre at alvorlige ulykker med fritidsbåt kan undersøkes. Jeg viser også til mitt svar på spørsmål til spørretimen 11. mai 2016.

Departementet er for øvrig ikke kjent med at branner er en alvorlig ulykkesårsak på fritidsbåter, og viser til at Sjøfartsdirektoratet ikke har registrert noen omkomne i brannhendelser på fritidsfartøy de siste fem årene (ikke undersøkt for tidligere år).

2) Vurdere om andre enn politiet skal være meldeinstans med formål at flere rapporterer uønskede hendelser og ulykker med fritidsbåter.

Jeg er usikker på hensikten med dette tiltaket. I utgangspunkter er Sjøfartsdirektoratet meldeinstans ved sjøulykker, men i forskrift av 27. juni 2008 nr. 744 om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs § 4 nr. 3 gjøres det unntak for fritidsbåter, slik at det her er tilstrekkelig å melde fra til politiet eller hovedredningssentralen. Ved fritidsbåtulykker, som ved andre ulykker, er det naturlig for privatpersoner å ta kontakt med nødetatene.

Departementet har merket seg at det for næringsfartøy fra enkelte har blitt etterlyst en anonym meldeinstans, fordi man tror at noen av frykt for tilsyn eller overtredelsesgebyr kan velge ikke å melde fra om ulykker. Jeg kan imidlertid ikke se at dette hensynet gjør seg gjeldende for fritidsfartøy.

3) Vurdere tiltak for fartsreduksjon i ulykkesutsatte farvann.

Tiltak for fartsreduksjon i ulykkesutsatte farvann, samt navigasjonsstøtte for fritidsbåter under, er sammenfallende med forslag i transportetatenes grunnlagsdokument for Nasjonal Transportplan (NTP 2018-2029). Disse forslagene er nå til vurdering i Samferdselsdepartementet.

4) Vurdere (tiltak) som kan sikre at påbudet om flytevester gir resultat.

Jeg ser alvorlig på at det er mange som omkommer i fritidsfartøy, og er opptatt av at vi finner effektive tiltak for å redusere antallet ulykker. Dette forslaget forstår jeg dithen at det ønskes en vurdering av om påbudet som ble innført i 2015 bør endres. Hensikten med innføringen av påbudet var i første rekke å øke sikkerheten for fritidsbåtbrukere, men også å bidra til å skape bedre holdninger blant båtbrukere.

Departementet har gjennomført en ekstern evaluering av påbudet, som i likhet med representantenes syn, fastslår at det er for tidlig å si om påbudet har hatt en effekt på antall dødsulykker. Rapporten viser til at det er utfordrende å utforme et treffsikkert påbud fordi kunnskapsgrunnlaget knyttet til dødsulykkenes årsak er mangelfull. På tross av dette anbefales en utvidelse av påbudet.

Det er for tidlig å foreslå endringer i påbudet på det nåværende tidspunkt fordi påbudet har virket for kort tid til å fastslå om det har en effekt på antall dødsulykker på fritidsbåt. Jeg vil følge ulykkesstatistikken nøye, og arbeide for at et bedre kunnskapsgrunnlag etableres.

Jeg merker meg for øvrig at representantene omtaler påbudet om bruk av flyteutstyr på fritidsfartøy som en "ny flytevestlov". Til dette opplyses at påbudet som ble vedtatt i 2015 skjedde ved at det ble tilføyd en ny bestemmelse i småbåtloven.

5) Sikre at bransjeorganisasjoner og Redningsselskapet blir viktige medspillere i arbeidet med å utforme en ny strategi for å øke sikkerheten knyttet til bruken av fritidsbåt.

Dette er omtalt tidligere.

6) Utarbeide særlig navigasjonsstøtte for fritidsbåter.

Dette er omtalt tidligere.

Avslutningsvis vil jeg påpeke enkelte forhold som berøres i bakgrunnen til forslaget.

Det fremgår av Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse at grunnstøting er en stor årsakskategori for ulykker med fritidsbåt, og at det siden 2001 årlig har vært over 15 omkomne i snitt etter grunnstøting med fritidsbåt. Dette tallet, som er presentert av DNV GL i utredningen til sjøsikkerhetsanalysen, er misvisende. De aller fleste ulykker på fritidsbåt skjer ved kantring eller fall over bord. I ovennevnte "Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy" i 2012, ble det anslått at 8 prosent av dødsulykkene i en tiårsperiode kunne tilskrives grunnstøting, dvs. omtrent 3 personer årlig.

Under henvisning til sjøsikkerhetsanalysen, oppgis det at et økende antall fritidsbåter vil være en utfordring for yrkestransportører og avviklingen av skipstrafikken. Departementet kan ikke se at dette er omtalt i Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse.