Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og
Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes,
Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til Justis- og beredskapsdepartementets forslag i Prop. 117 L (2015–2016)
om endringer i domstollovens regler om forkynnelse i straffesaker. Komiteen viser
til at dette innebærer at tid og sted for forkynnelse av dom kan fastsettes
forut for hoved- eller ankeforhandling. Siktede innkalles av påtalemyndigheten
ved forkynnelse av pålegg om å møte i henhold til forslaget til
ny § 159 b i domstolloven.
Komiteen viser videre til at
departementet foreslår endringer i straffeprosessloven slik at ankefristen
skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede
ikke møter. Dette er en endring som gir ankefristreglene som gjelder
ved rettens innkalling til forkynnelse av dom, lik anvendelse for påtalemyndighetens
innkalling til forkynnelse av dom etter lovforslaget.
Komiteen viser til at det etter
domstolloven § 159 a første ledd er slik at retten skal sørge for
at dommer i straffesaker blir forkynt. Etter dagens regler
innkaller retten siktede til forkynnelse etter domstolloven § 159
a annet ledd (domsforkynnelse) eller tredje ledd (fremmøteforkynnelse)
ved å sørge for innkalling i eller etter rettsmøtet hvor saken tas
opp til doms. Innkalles siktede i rettsmøtet, begynner ankefristen
å løpe selv om siktede ikke møter til forkynnelsen av dommen. Får
siktede først forkynt innkallingen etter rettsmøtet (fraværssakene),
begynner ikke ankefristen å løpe før dommen er forkynt særskilt
for siktede. Det vil si at siktede faktisk må møte til forkynnelsen.
Hvis han ikke møter, må dommen forkynnes ved postforkynnelse eller
stevnevitneforkynnelse, jf. domstolloven § 159 a første ledd.
Komiteen konstaterer at dagens
regler for innkalling til forkynnelse av dom skjer i eller etter
rettsmøtet der saken tas opp til doms. Komiteen er enig med departementet
i at dagens regler bør suppleres slik at påtalemyndigheten får kompetanse
til å fastsette tid og sted for forkynnelse av dom forut for domstolens
behandling av saken. Komiteen viser til
at det er påtalemyndigheten som skal sørge for at siktede får forkynt
innkalling etter regelen i forslaget til ny § 159 b i domstolloven.
I så fall begynner ankefristen å løpe selv om siktede ikke møter
til forkynnelsen av dommen. Komiteen er enig i at forslaget innebærer
at også dommer i fraværssaker kan bli rettskraftige uten
særskilt forkynnelse.
Komiteen viser til at vi i
dag ikke har tilstrekkelige virkemidler til å motvirke unndragelse
i saker hvor alvorlighetsgraden ikke gir grunnlag for varetektsfengsling. Komiteen viser
til at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende, og at personer unndrar
seg straffeforfølgning ved å utebli når domstolen skal behandle
saken. Komiteen viser
til at det særlig i Oslo er store utfordringer knyttet til kriminelle
handlinger som begås av både norske og utenlandske borgere uten
kjent oppholdssted. Det vises til Oslo statsadvokatembeter som beskriver
situasjonen på følgende måte i en inspeksjonsrapport for Grønland
politistasjon 10. november 2011:
«Når en siktet ikke har fast eller
kjent adresse i Norge skaper dette store problemer i iretteføringsprosessen.
[…] Et stort antall hovedforhandlinger vil måtte utsettes fordi
tiltalte ikke lar seg stevne. Hvis tiltalte lar seg stevne, unnlater
vedkommende i mange saker å møte til hovedforhandling. Man kan da
få uteblivelsesdom i medhold av straffeprosessloven § 281. Problemet
da blir å få forkynt dommen slik at den kan bli rettskraftig.»
Komiteen viser til at i saker
hvor siktede må løslates før hovedforhandling, kan det oppstå problemer
med å få forkynt en eventuell fraværsdom. Komiteen viser til at endringer
i reglene om tid og sted for forkynnelse av en fremtidig dom kan
øke fremmøtet og få flere rettskraftige dommer.
Komiteen vil vise til kapittel
4.5 i proposisjonen og peker på proposisjonens vurdering av forhold knyttet
til forkynnelse av dommen. Komiteen vil legge til grunn
at konkrete tiltak skal nedtegnes av notoritetshensyn. Komiteen viser
til at det er nødvendig at det settes av tilstrekkelig med ressurser
til tolking og oversettelse av påtaleavgjørelsene.