Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, mener elektronisk kontroll (EK) kan være en
egnet soningsform for mindre alvorlig kriminalitet.
Komiteen viser til at EK ble
gjort landsdekkende i 2014. Samtidig ble det etter forslag fra regjeringen
bevilget midler til å utvide ordningen med 105 plasser. Samlet kapasitet
er om lag 350 plasser. Den samlede kapasitetsutnyttelsen var i 2015
på 90 pst.
Komiteen konstaterer at Justis-
og beredskapsdepartementet for tiden utreder om ordningen med elektronisk
kontroll skal utvides til flere målgrupper, herunder hvilke konsekvenser
dette kan ha for behovet for fengselsplasser.
Komiteen mener en generell
utvidelse av målgruppen for EK bør drøftes i forbindelse med denne utredningen. Komiteen viser
i denne sammenheng til Meld. St. 12 (2014–2015), der det fremkommer
at gjennomsnittlig årskostnad for en soningsplass for EK ble beregnet
til 380 000 kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at bruk av elektronisk soning som varetektssurrogat ble
vedtatt under den rød-grønne regjeringen. Dette til tross for at
flere høringsinstanser var kritiske, deriblant Riksadvokaten, fordi
det ikke ville ivareta formålet med varetektsfengsling. Flertallet viser
til at det nye stortingsflertallet opphevet elektronisk soning som varetektssurrogat.
Komiteen er
positiv til at bruken av EK benyttes i større grad i saker om bruk
og besittelse av narkotika. Komiteen er enig i at langvarig
narkomane har et større behov for behandling, oppfølging og hjelp,
fremfor å straffes med fengsel.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering
av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet
for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»
Komiteen viser
til at regjeringen har økt kapasiteten innen rusbehandling og gjeninnført
«den gylne regel». Regelen går ut på at rusbehandling og psykisk
helsevern hver for seg skal ha en høyere årlig vekst, enn innen
somatikken. Komiteen konstaterer
at regjeringen og samarbeidspartiene har lagt frem en opptrappingsplan
for rusfeltet der et enstemmig storting ga sin tilslutning til et
historisk løft på rusfeltet på 2, 4 mrd. kroner frem til 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at ett av de fem hovedmålene med opptrappingsplanen for
rusfeltet var å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner
og straffegjennomføringsformer. Flertallet viser til Innst.
240 S (2015–2016), hvor flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende:
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at daværende justisminister Odd Einar Dørum i
2005 sørget for at det ble innført forsøksordninger med Narkotikaprogram
med domstolskontroll i Oslo og Bergen. Flertallet er glad for at
dette er en ordning som nå vinner bredere støtte og viser til Stortingets
behandling av Venstres Dokument 8:64 S (2014–2015), jf. Innst. 278
S (2014–2015) om nye tiltak for en mer human rusomsorg, der et enstemmig storting
støtter opp om at regjeringen skal vurdere å gjøre Narkotikaprogram
med domstolskontroll (ND-programmet) som i dag finnes i Oslo og
Bergen, permanent, samt vurdere utvidelse til andre byer. Flertallet
er også glad for at et enstemmig storting den gangen ba regjeringen
gjennomføre en sammenstilling av bruk og erfaringer med henholdsvis
Narkotikaprogram med domstolskontroll, ruskontrakter i kommuner
og politidistriktene, og bruk av konfliktråd i friomsorgen med tanke
på videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ
til tradisjonell soning for ruspasienter. Flertallet har stor tro
på alternativ behandling fremfor straff, særlig overfor unge rusavhengige
der det kan være gode sjanser for en god rehabilitering, men også
overfor mennesker med et omfattende narkotikaproblem. Flertallet
mener dette er et svært viktig skritt på veien mot en mer human
rusomsorg, og som i større grad enn tidligere vil gjøre at rusavhengighet
anerkjennes som en sykdom og møtes med sosialfaglige virkemidler
og behandling, fremfor straff. Flertallet mener fengselsstraff i
mange tilfeller gjør veien tilbake til et normalt liv mye lengre,
noe verken den rusavhengige eller samfunnet er tjent med.»
Komiteen viser til at regjeringen
og samarbeidspartiene har styrket tilbudet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt
for innsatte med psykiske lidelser med 10 mill. kroner per år. Komiteen konstaterer at
midlene har bidratt til at Ila fengsel og forvaringsanstalt har
økt bemanningen for å følge opp denne gruppen innsatte.
Komiteen registrerer at ordningen
«narkotikaprogram med domstolskontroll» har blitt landsdekkende.
Det vil gjøre det mulig for domstolene over hele landet å idømme
denne straffereaksjonen til rusmisbrukere som tidligere ble dømt
til ubetinget fengselsstraff. Komiteen mener det er viktig
at det skal være mulig for flere å gjennomføre fengselsstraffen
i behandlingsinstitusjon, etter straffegjennomføringsloven § 12. Komiteen registrerer
at flere gjennomførte slik soning i 2015 enn tidligere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar av 14. oktober 2016
og er glade for at regjeringen nå vil følge opp utvidelse av bruken
av Elektronisk kontroll (EK). Disse medlemmer har fremmet
forslag om slik utvidelse i flere omganger i Stortinget denne perioden,
men har ikke fått flertallets tilslutning.
Disse medlemmer registrerer
også at statsråden viser til regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen. Disse medlemmer er
kjent med at Høyre i sitt forslag til programarbeid går ut over Arbeiderpartiets
forslag i dette dokumentet. Disse medlemmer er likevel
tilfredse med statsrådens konklusjon om at han ikke vil utelukke
å prøve nye grep.
Disse medlemmer er utålmodige
innenfor dette feltet og mener at man bør starte arbeidet med å utrede
dette nå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget der grunnlaget for
bruk av EK utvides, slik at flere kan komme inn under ordningen,
og at EK kan benyttes som varetektssurrogat.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme til Stortinget med en sak der man har vurdert
endringer i straffelovgivningen for personer som tas av
politiet for bruk og besittelse av narkotika, i retning av mer behandling,
tett oppfølging og mindre bruk av fengsel.»