Til Stortinget
Et viktig kriminalitetsbekjempende tiltak er å forebygge ny kriminalitet.
St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker, trekker opp brede
og langsiktige linjer i en straffegjennomføring som bygger på fem
pilarer: Det lovgiver har sagt er formålet med straffen, et humanistisk
menneskesyn, prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling, prinsippet
om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet og normalitetsprinsippet.
Meldingen pekte på alternative straffegjennomføringsformer som et
viktig virkemiddel i en straff som virker.
Ordningen med elektronisk kontroll (EK) ble innført i 2008/2009.
Ordningen er et strengt strafferegime med høye krav til rammer og
oppfølging fra domfeltes side. Flere land har utvidede vilkår for
denne straffeformen. I Norge er vilkårene at man må ha blitt idømt
en maksimal domslengde på 4 måneder, eller at det kan være maksimalt
4 måneder igjen av straffen. Det er flere unntak, for eksempel personer
som er utvist fra landet, har alvorlige volds-/seksualitetsdommer
og forvaringsdømte.
Forslagsstillerne ønsker å utvide rammene for å kunne bli vurdert
til soning med EK, slik at domslengden blir på maksimalt seks måneder
og maksimalt seks måneder igjen av straffen, begrunnet i den positive
erfaringen man har med soningsformen.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo et prøveprosjekt for å la
EK-soning omfatte enkelte varetektsinnsatte. Regjeringen Solberg
utvidet den generelle ordningen med EK-soningen i tråd med det regjeringen Stoltenberg
II la opp til, men stortingsflertallet opphevet lovbestemmelsen
som gav anledning til å bruke dette som varetektssurrogati (Lovvedtak
18 (2014–2015)).
I Nederland og Belgia brukes EK som varetektssurrogati, og de
nordiske landene har stort sett videre adgang til å benytte dette
enn Norge. I enkelte land er det en selvstendig straffegjennomføringsform,
i andre er det knyttet til gjennomføring av deler av straffen, som
i Norge. Erfaringen med bruk av EK er svært gode. Fra 2009–2013
sonet mer enn 5 000 personer med EK. Tilbakeføring til fengsel var
ca. 5 prosent. Gjentakelseskriminaliteten var på ca. 10 prosent etter
to år, tilsvarende for soning i fengsel var ca. 20 prosent.
Varetektssituasjonen i Norge er problematisk. Menneskerettskommisjonen
har i flere år påpekt brudd på bestemmelser knyttet til isolasjon.
Selvmordsraten i varetekt er bekymringsfult høy og isolasjonsskadene
mange (Yngve Hammerlin, Kriminalomsorgens utdanningssenter og sosiolog
Marte Rua, Universitetet i Oslo).
De vanligste straffealternativene i Norge for overtredelse av
narkotikalovgivningen er bøter og/eller fengselsstraff. Det er tilsynelatende
alminnelig enighet om at bruken av fengselsstraff overfor «slitne» misbrukere
er en lite tilpasset reaksjonsform fra samfunnet.
Påtalemyndigheten har fulgt opp dette og bruker i stor grad bøtestraff
mot denne gruppen, da dette er straffealternativet om en ikke skal
gi påtaleunnlatelse. De fleste gjengangere hos politiet samler opp
bøterestanser som til sammen utgjør store pengebeløp. Resultatet
blir å sone den subsidiære straffen, dvs. sitte i fengsel.
Fremdeles lever for mange utsatte liv med dårlig helsetilstand,
dårlige levekår, manglende sosiale nettverk og uten arbeid. Deres
livsførsel og elendighet påvirker familie, eventuelt barn og hindrer
rehabilitering. Forslagsstillerne ønsker å få vurdert ytterligere
muligheter for alternative straffereaksjoner. I Portugal er for
eksempel ikke bruk og besittelse av narkotiske stoffer legalisert,
men det er innført grenser der man blir dømt til å møte i en slags
kommisjon, bestående av dommer og helsepersonell, som avgjør oppfølging
etter å ha vurdert rusbruk og sosiale og helsemessige problemer.
Forslagsstillerne vet at narkotikadomstolsprogram har svært gode
resultater.
Forslagsstillerne mener at å gi påtaleunnlatelse overfor denne
gruppen anses lite ønskelig, men ønsker å se på mulighetene for
en straffeform som ligger mellom påtale og bøter, uten bruk av fengsel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
en sak for Stortinget der grunnlaget for bruk av EK utvides, slik
at flere kan komme inn under ordningen, og at EK kan benyttes som
varetektssurrogat.
2. Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en
sak der man har vurdert endringer i straffelovgivningen for personer
som tas av politiet for bruk og besittelse av narkotika, i retning
av mer behandling, tett oppfølging og mindre bruk av fengsel.
15. juni 2016