Oppsummering
av kapittel 3 om status og prognoser for skipstrafikken og ulykker
til sjøs
Risikoanalysene presentert
i kapittel 3 gir et grunnlag for å vurdere dagens risikonivå, forventet utvikling
i risikoen og behov for å videreutvikle den forebyggende sjøsikkerheten
og beredskapen mot akutt forurensning. Analysene bygger på prognoser for
skipstrafikken frem mot 2040. Videre kan blant annet teknologiutvikling
og endrede krav til skipsfarten påvirke sannsynligheten for ulykker.
Skipstrafikken i
norske farvann har økt siden 2005. I dag domineres trafikken av
passasjerskip, stykkgodsskip og fiskefartøy. Målt i utseilt distanse, har
Vestlandet den mest omfattende trafikken. Prognosen for utvikling
i skipstrafikken frem mot 2040 tilsier en samlet økning i utseilt
distanse på 41 pst.
Sannsynligheten for
ulykker er beregnet ut fra trafikkmengde og foreliggende ulykkesstatistikk.
De fleste ulykkene får begrensede konsekvenser, men enkelte ulykker
resulterer i dødsfall eller akutt forurensning. Den forventede økningen
i skipstrafikken frem mot 2040 vil kunne føre til flere ulykker,
dersom det ikke iverksettes nye forebyggende tiltak eller eksisterende
tiltak utvides. Den beregnede ulykkesfrekvensen er høyest på Vestlandet,
både i 2013 og i 2040.
Analysen av årsaker
til ulykker viser at menneskelige feil, som feilhandlinger eller
feilvurderinger, ofte er den direkte årsaken til ulykker. Bildet
av de bakenforliggende årsakene er komplekst. Det er flere faktorer
som påvirker navigasjonsprosessen negativt, som mangelfull samhandling
og koordinering på fartøyenes bro, for lite bruk av tilgjengelig personell
og mangelfulle rutiner og prosedyrer. I tillegg forverres situasjonen
ofte av vanskelige ytre forhold som dårlig vær og sikt eller sterk
strøm. De forebyggende sjøsikkerhetstiltakene kan bidra til å motvirke
en rekke av faktorene som kan føre til menneskelige feil.
Miljørisiko er produktet
av sannsynligheten for ulykker med akutt forurensning og mulige
miljøkonsekvenser av forurensningen. Gjennomførte miljørisikoanalyser
vurderer miljørisikoen knyttet til skipstrafikken, og
identifiserer flere områder langs kysten med forhøyet miljørisiko.
Fordi sannsynligheten for skipsulykker med akutt forurensning er
høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge, er den beregnede miljørisikoen
generelt høyest i sør. De mulige miljøkonsekvensene av akutt forurensning
er imidlertid beregnet å være høyere i nord. Forventet frekvens
av ulykker med akutt forurensning er langt lavere på Svalbard og
Jan Mayen enn på fastlandskysten. Mulige miljøkonsekvenser av akutt
forurensning er imidlertid alvorlige på grunn av det sårbare naturmiljøet.
Miljørisikoen vil
trolig endre seg frem mot 2040.
Økningen i skipstrafikken
kan føre til flere ulykker med akutt forurensning dersom det ikke
innføres nye forebyggende tiltak eller eksisterende tiltak utvides.
Prognosene tar ikke høyde for teknologi- og regelverksutvikling,
som kan påvirke sjøsikkerheten. Videre kan miljøets sårbarhet forandre
seg betydelig i perioden, blant annet på grunn av økosystemendringer
som følger av temperaturøkning og forsuring av havet. Endringer
i hva slags drivstoff fartøy bruker, kan også påvirke miljøkonsekvensene av
akutte utslipp.