Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Tor Arne Bell Ljunggren, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonens formål som er å sørge for at Vegtilsynet fristilles fra myndigheter som tilsynet har som oppgave å kontrollere. Komiteen mener at den foreslåtte organiseringen vil gi et mer uavhengig Vegtilsyn enn hva dagens regulering gir grunnlag for. Komiteen vil fremheve at Vegtilsynets oppgave skal være å føre tilsyn med Statens vegvesen og Nye Veier AS når det gjelder sikkerhet knyttet til veiinfrastrukturen. Komiteen mener at kvaliteten på veiene er helt avgjørende for trafikksikkerheten, og at nødvendig vedlikehold og god veimerking er det viktigste grepet som kan gjøres for å bedre trafikksikkerheten. Et uavhengig Vegtilsyn vil bidra til økt oppmerksomhet rundt veikvalitet, og komiteen vil bemerke at samtlige høringsinstanser støtter den nye organiseringen av Vegtilsynet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner det er viktig at ein sikrar moglegheit for tilsyn med Nye Veier AS. Desse medlemene vil likevel påpeike at endringa er naudsynt då ein har valt å opprette eit sidestilt selskap til Statens vegvesen, noko Senterpartiet og Arbeidarpartiet var imot. Desse medlemene vil vise til at denne politikken medfører auka byråkrati, og det er ein politikk desse medlemene ikkje støttar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringens og samarbeidspartienes mål er å bygge ut infrastrukturen raskere og mer helhetlig enn tidligere, og at Nye Veier AS er det fremste virkemiddelet for å få til det. Flertallet vil peke på at Nye Veier AS ikke er et byråkratiserende element, men tvert imot bygger opp en slank byggherreorganisasjon. Det er heller ikke riktig at dette medfører mer byråkrati, slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet skriver i sin merknad. Nye Veier AS har et avgrenset oppdrag knyttet til å gjennomføre utbygging av vegstrekninger som de har overtatt fra Statens vegvesen. Dermed erstattes behovet for byggherreorganisasjon for disse strekningene for Statens Vegvesen, og Nye Veiers organisasjon kommer i stedet for, ikke i tillegg til, Statens vegvesens organisasjon. Dette vil etter flertallets mening bidra til at Statens vegvesen får en benchmark på hvordan veibyggingen utføres, noe som kan bidra til en sunn konkurranse mellom to offentlige veibyggere. Flertallet vil videre peke på at det er en klar målsetting om at veiselskapet skal sørge for mer vei for pengene, blant annet ved å utfordre, standarder og arbeidsmetoder for å kunne redusere kostnader, byråkrati og prosjekt- og anleggsperioden. En totalt sett mer effektiv, sammenhengende og helhetlig veiutbygging er veldig viktig, når kostnadsutviklingen i vegsektoren tas i betraktning.

Flertallet er svært tilfreds med de initiativene Nye Veier AS har tatt til nå, ved å utfordre krav som stilles i veinormalene, antallet kryss som planlegges på motorveier og en rekke særnorske standardkrav. Flertallet viser til at Nye Veier AS på transport- og logistikk-konferansen 17. oktober 2016 viste til at de har kartlagt at dagens veinormaler og håndbøker til sammen inneholder nær 8 000 «skal»-krav og over 2 000 «bør»-krav, og poengterte at de ønsker en utvikling i retning funksjonskrav. Flertallet mener denne graden av detaljert kravspesifikasjon er svært byråkratiserende, og at Nye Veier AS i så måte vil kunne avbyråkratisere veibygging. Flertallet mener derfor at alle påstander om et økt byråkrati på grunn av selskapet er tilbakevist, og at selskapet tvert imot viser tegn på det motsatte.