Brev
fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen,
datert 2. juni 2016
Vurdering av Dokument 8:91 S
(2015-2016) Representantforslag om en strategi for økt satsing på
norske tv-serier
Jeg er enig med
forslagsstillerne i viktigheten av å satse på norske tv-serier.
Norske dramaserier har de siste årene gjort seg bemerket både ved
høye seertall her hjemme og stort salg til utlandet. Serier som
Lilyhammer, Okkupert, Øyenvitne, Mammon, Unge lovende og Skam er
alle gode eksempler på at norsk tv-drama holder høyt nivå og når
ut til et bredt publikum.
Det er ikke riktig
at det ikke har vært satsing på tv-drama. Regjeringen har tvert
imot økt satsingen på tv-serier de siste årene. Så sent som i tildelingsbrevet til
Norsk filminstitutt (NFI) i 2015 var det et eksplisitt krav fra
departementet at tilskudd til tv-drama skal økes. NFIs tilskudd
til tv-drama har blitt markant hevet de siste årene, fra å utgjøre
5 pst. av de samlede tilskuddsmidlene i 2010 til 13 pst. i 2015. Det
er her viktig å presisere at produksjonstilskuddet fra NFI har vært
en toppfinansiering, som har bidratt til å utløse produksjonsmidler
hos tv-selskapene og andre investorer. Som følge av omleggingen
av filmpolitikken har NFI fått delegert frihet til, og ansvar for,
å fordele tilskuddsmidler til de ulike tiltakene på filmfeltet.
Når de nye forskriftene for produksjonstilskudd kommer på plass,
vil NFI ha frihet til å prioritere tilskudd til tv-drama på en bedre
måte enn i dag.
Jeg er, i likhet
med forslagsstillerne, svært opptatt av at vi må finne gode løsninger
for medfinansiering på filmfeltet. Utvikling og etablering av nye
og fremtidsrettede finansieringsmodeller, som kan bidra til at midler
går tilbake til ny norsk innholdsproduksjon, er en av de største
utfordringene på filmfeltet akkurat nå. De fleste europeiske land
er opptatt av å finne løsninger som gir insentiver til alle aktører
i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt
innhold til å ta et større medfinansieringsansvar for ny film- og
dramaproduksjon. Jeg utlyste derfor for kort tid siden midler til
pilotprosjekter som fremmer publikums tilgang til kunst og kultur
og bidrar til å øke norske kulturprodukters inntjeningspotensial
i det digitale markedet.
Regjeringen følger
utviklingen nøye, herunder også prosessen i EU med revisjonen av
direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). EU-kommisjonen
la for få dager siden fram forslag til revidert direktiv. Her foreslås
det forsterkede tiltak for å fremme europeiske verk, bl.a. å pålegge
on-demand-tilbydere et kvotekrav om minimum 20 pst. europeisk innhold
i sitt innholdstilbud, og å åpne for at medlemsstatene kan pålegge
on-demand-tilbydere finansieringsforpliktelser selv om disse er
etablert i et annet medlemsland. I forbindelse med revisjonsprosessen
vil jeg aktivt bruke mine påvirkningsmuligheter for å sikre at aktørene
i større grad bidrar til å finansiere produksjon av norsk og europeisk
innhold. Jeg har også tatt opp problemstillingen med mine nordiske
kulturministerkolleger. Kanskje kan det være fruktbart å se nærmere
på et nordisk samarbeid. De nordiske ministerne er imidlertid enige
om at det ikke er statens, men bransjens eget ansvar, å sørge for
å utvikle forretningsmodeller som fungerer. Hovedsaken er at nordiske
filmer og serier finner veien til et publikum som ønsker disse produktene
og som er villige til å betale for dem.
Forslagsstillerne
mener innretningen på etterhåndstilskuddet "gir for lite forutsigbarhet for
bransjen, og forslagsstillerne mener det er grunn til å vurdere
å gjøre etterhåndsstøtten til en rettighetsfestet ordning som utbetales
uavhengig av øvrige midler til produksjon av audiovisuelt innhold." Etterhåndstilskuddet
er allerede en rettighetsbasert ordning. Terskelen for å kvalifisere
til tilskudd har vært lav. I tillegg har det for prosjekter som
ikke har mottatt forhåndstilskudd fra NFI vært mulig å søke etterhåndstilskudd
tett opp til filmens premieredato. Dette har gitt lite forutsigbarhet
i budsjetteringen for NFI. Jeg vil her vise til at terskelen for
å kvalifisere til etterhåndstilskudd ble hevet i 2015. Dette sikrer
NFI bedre oversikt over framtidige utbetalinger og gir mulighet
til å budsjettere slik at utbetalingene av etterhåndstilskudd ikke
skaper uforutsigbarhet for tilskudd til andre tiltak.
Insentivordningen
ble opprettet i januar 2016 og har allerede skapt stor interesse.
Siden dette er en relativt ny ordning, er et viktig at den er treffsikker
og effektiv, og etter min vurdering må er det for tidlig å vurdere
endringer i ordningen, inklusiv spørsmålet å flytte ordningen til
et annet departement. Bevilgningsnivået for 2017 blir fremmet i
statsbudsjettet for 2017.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at allmennkringkasterne også har et ansvar for
å styrke satsingen på norske tv-serier. Regjeringen har som mål
å styrke den uavhengige produksjonsbransjen i Norge. I allmennkringkastingsmeldingen,
som ble lagt fram i fjor, foreslo regjeringen at NRK skal øke mengden eksterne
produksjoner. Stortingets flertall støttet dette. Kravet om flere
eksterne produksjon vil være til gode for produksjonsbransjen i
hele Norge. I 2016 og 2017 skal NRK øke mengden eksterne produksjoner
til gjennomsnittlig 35 pst. Fra og med 2018 skal NRK i rullerende
treårsperioder legge ut minst 40 pst i gjennomsnitt av det frie
programbudsjettet for tv til eksterne produksjoner.