1.1.1 Overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken
Arbeidskraft er samfunnets
viktigste ressurs, og det er derfor behov for en aktiv arbeids-
og velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta
i arbeidslivet. Vi skal ha et trygt, fleksibelt og familievennlig
arbeidsliv med plass til alle, og som støtter opp under høy sysselsetting
og lav ledighet. Høy sysselsetting ligger til grunn for utformingen
av den økonomiske politikken, det inntektspolitiske samarbeidet,
arbeids- og velferdspolitikken og innsatsen for et inkluderende
arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsmarked, der det lønner seg å
jobbe fremfor å motta trygd, er viktig for å oppnå høy sysselsetting
og inkludering av flere mennesker i arbeidslivet.
Det er sentralt å
føre en politikk som støtter opp under at jobbskifter og tilpasninger
i arbeidslivet som hovedregel håndteres uten medvirkning fra det offentlige.
Arbeids- og velferdspolitikken skal legge til rette for at personer
som har problemer med å få innpass i arbeidsmarkedet, også kan få
en egnet jobb, og motvirke at personer i yrkesaktiv alder faller
ut av arbeidslivet. Et inkluderende arbeidsliv med plass til alle
og en arbeids- og velferdspolitikk som understøtter denne visjonen
er, sammen med utdanning og gode helsetjenester, helt sentrale virkemidler
også i kampen mot fattigdom og utenforskap.
Et godt arbeidsmiljø
er et viktig bidrag til god helse og arbeidsevne og kan forhindre
at folk faller ut av arbeidslivet. Målet er at flest mulig får brukt
sine evner, og at arbeidsgivere får tak i den kompetansen de trenger.
De som på midlertidig
eller varig basis ikke er i stand til å arbeide, skal sikres nødvendig
inntekt. Norge har gode velferdsordninger som er bygget ut gjennom
mange år og under skiftende politiske flertall. Hoveddelen av befolkningen
i yrkesaktiv alder som ikke er i arbeid eller under utdanning, mottar
i dag offentlige ytelser. Det er dermed få i Norge som er helt avhengig
av familie og andre for å kunne finansiere et livsopphold. Dette
bidrar til at fattigdom er et avgrenset problem i Norge sammenliknet
med de fleste andre land.
Inntektssikringsordningene
bør være innrettet slik at det alltid lønner seg å jobbe, eventuelt
å øke arbeidsinnsatsen dersom man kombinerer arbeid og ytelser.
For å inkludere flere i arbeidsmarkedet vil kravene til aktivitet
i velferdsordningene økes. Dette vil blant annet gi legitimitet
til velferdsytelsene gjennom en bedre balanse mellom rettigheter
og plikter, og styrke den enkeltes muligheter til å komme i jobb.
For å oppnå disse
målene er det helt nødvendig å videreutvikle offentlig sektor med
sikte på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.
Gjennom forenkling av lover og regler og mindre byråkrati i møtet
mellom forvaltning og det enkelte mennesket vil vi skape en enklere
hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet på lokalt nivå vil
kunne sikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte økt innflytelse
over sitt liv.
Arbeids- og velferdsforvaltningen
er en helt sentral utøver av arbeids- og velferdspolitikken ved
å forvalte velferdsytelser, tilstå velferdstjenester og hjelpe dem
som har behov for bistand for å kunne delta i arbeidslivet. Stortingsmeldingen
handler primært om tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen,
med det formål at den i økt grad skal understøtte målet om flere
i arbeid og færre på trygd, og at forvaltningen skal være robust
slik at den kan møte ulike utfordringer som kan oppstå over tid. Meldingen
er dermed en del av oppfølgingen av de strategiene og tiltakene
som ble presentert i rapporten fra ekspertgruppen som har gjennomgått
arbeids- og velferdsforvaltningen.
Stortingsmeldingen
legger til grunn igangsatte og gjennomførte prosesser knyttet til
de ordninger og virkemidler som arbeids- og velferdsforvaltningen forvalter.
Endringer på dette området er allerede delvis lagt frem for Stortinget
i desember 2014 gjennom Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven
og sosialtjenesteloven og meldingsdelen til denne, og i Meld. St.
16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats
for voksnes læring. I tillegg er man i gang med en gjennomgang av
sentrale aspekter ved inntektssikringsordningene, med hovedvekt
på arbeidsavklaringspenger, med sikte på at de i større grad skal
stimulere til arbeid fremfor trygd. Det ble i meldingen orientert
om at det tas sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren 2016.
Man er også opptatt av at arbeids- og velferdsetaten har nødvendige
systemer for å gi brukerne gode tjenester i ulike kanaler. Det vises
i den forbindelse til Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart av Prosjekt
2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. En slik modernisering
av arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer er blant annet et nødvendig
ledd i digitaliseringsstrategien.
Meldingen handler
ikke om de tiltakene som er satt i verk for å møte en situasjon
med økt ledighet, og den handler heller ikke om de tiltakene som
vil bli satt i verk for å møte en økt tilstrømming av flyktninger,
selv om arbeids- og velferdsforvaltningen har viktige oppgaver for
å møte disse utfordringene. Tiltak knyttet til arbeids- og velferdsetatens
rolle og innsats når det gjelder å få flyktninger raskere over i arbeid,
er behandlet i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv
– en effektiv integreringspolitikk. Forslagene i denne meldingen
handler likevel om tiltak som vil gjøre arbeids- og velferdsforvaltningen
mer robust for å møte denne typen utfordringer, da en helt sentral
del av forvaltningens oppgave på disse områdene er den innsatsen
som gjøres i Nav-kontorene for å bidra til at flest mulig er eller
kommer i arbeid.