Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet for Riksrevisjonens undersøkelse av beskatningen av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende som oppholder seg midlertidig i Norge, har vært å vurdere skatteetatens innsats for å bidra til korrekt og effektiv fastsettelse av skatt for denne gruppen, som i 2014 utgjorde 8,3 pst. av landets skattytere. Dette er en gruppe som etter EU-utvidelsen i 2004 har kommet i stort antall til Norge, men som blir her i kort tid. Alle utlendinger som skal arbeide i Norge, må registreres i folkeregisteret med et fødselsnummer eller et D-nummer for dem som skal oppholde seg her under seks måneder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at Riksrevisjonen har funnet mange feil i ligningsfastsettelsene for utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende, og at det er komplisert regelverk som fører til mange av feilene. Videre har flertallet merket seg at Riksrevisjonen anbefaler departementet å vurdere muligheten for regelverksendringer som kan bidra til riktigere beskatning.

Riktig skatt fastsatt til rett tid er et hovedmål for skatteetaten jf. Finansdepartementets årlige budsjettproposisjoner. Det er videre et målkrav at 98 pst. av alle skatteoppgjørene skal være uten endring. Etter flertallets syn er det særlige utfordringer knyttet til utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende som oppholder seg midlertidig i Norge. Utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold omfattes ofte med ulike sett med regler, som i tillegg til ordinære norske skatteregler kan være regler for utenlandske statsborgere, hjemlandets regler og skatteavtaler. I tillegg er det utfordringer med språk, kort oppholdstid og dårlig kjennskap til det norske skattesystemet. Flertallet er derfor ikke overrasket over at målkravet på 98 pst. ikke nås for denne gruppen. Flertallet er likevel tilfreds med at skatteetaten har iverksatt tiltak for å bedre tilstanden på området, og at departementet følger opp dette i styringsdialogen. Flertallet vil også understreke betydningen av at korrekt og tilstrekkelig informasjon om norske skatteregler når ut til dem det gjelder.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at regelverket i disse sakene er komplisert for saksbehandlerne i skatteetaten. Det kan føre til at like saker behandles ulikt, og at skatteyterne blir utsatt for forskjellsbehandling. Videre viser Riksrevisjonen til at alle skatteregionene ønsker en forenklet beskatning for deler av gruppen utenlandske skatteytere, og at temaet ble tatt opp med Skattedirektoratet allerede i 2008. Finansdepartementet viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som utreder en eventuell innføring av enklere skatte-, innkrevings- og fastsettingsregler for utenlandske arbeidstagere. Finansministeren skriver at hun vil ta stilling til arbeidsgruppens rapport når den kommer. Flertallet merker seg imidlertid at arbeidsgruppens rapport skulle ha vært ferdig ved utgangen av 2014, og er overrasket over at finansministeren ikke har etterspurt rapporten tidligere. Flertallet registrerer at finansministeren, som et svar på Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere regelverksendringer, understreker at hun forventer at skatteetaten løpende vurderer behov og muligheter for regelverksforenklinger, men mener departementet i tillegg burde ha bedt om fortgang i arbeidet til gruppen som skal foreslå endringer.

Et annet av Riksrevisjonens funn er at kvaliteten på D-nummerbasen ikke er god nok fordi a) det er usikkert hvor mange i skattemanntallet som har en aktiv tilknytning til Norge og b) det er svakheter ved ID-kontrollen. Flertallet har merket seg at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker at Skattedirektoratet på oppdrag fra departementet har igangsatt en opprydding i D-nummerdatabasen, slik at den på sikt vil gi bedre oversikt over hvilke D-numre som er reelt aktive i Norge, og som skal tas opp i skattemanntallet. Flertallet er tilfreds med at Riksrevisjonens anbefaling om å iverksette tiltak for å rydde i skattemanntallet ser ut til å være påbegynt.

Flertallet ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at det er mulig for utenlandske næringsdrivende å skaffe seg D-nummer uten reell ID-kontroll. At det er mulig å skaffe seg D-nummer uten reell ID-kontroll, for eksempel ved å få det rekvirert fra Brønnøysundregisteret, kan få alvorlige konsekvenser. Det kan etter flertallets mening ikke være i pakt med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet at kriminelle på denne måten kan skaffe seg oppdrag fra det offentlige eller urettmessig utnytte offentlige ordninger og systemer. Flertallet registrerer at Riksrevisjonen anbefaler at departementet sammen med andre berørte departementer vurderer å innføre ID-kontroll ved personlig frammøte for utenlandske næringsdrivende for å kunne drive virksomhet i Norge. Flertallet vil understreke at det er et arbeid som bør gis prioritet, og at Finansdepartementet bør påskynde det tverretatlige og tverrdepartementale arbeidet som pågår for å forbedre identitetsforvaltningen i Norge. Flertallet mener også at Riksrevisjonen bør følge dette arbeidet videre.

Flertallet registrerer at statsråden i sitt brev til Riksrevisjonen skriver at departementet er godt kjent med de forholdene som er avdekket i undersøkelsen: at beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er vanskelig for etaten og har høy risiko. Flertallet legger med dette som utgangspunkt til grunn at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og fortsette det gode arbeidet som er igangsatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sammendraget av Riksrevisjonens rapport 3:11 (2015–2016) i denne innstillingen, som dokumenterer at beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold (inntil 6 måneder) i Norge gir mange feil og for liten oppfølging av utenlandske skattytere. Skattleggingen preges av komplisert regelverk og liten oversikt.

Dette medlem vil understreke at Riksrevisjonen karakteriserer den jobben som Finansdepartementet og skatteetaten har gjort, som kritikkverdig.

Siden utvidelsen av EØS-området i 2004, som har som formål friest mulig bevegelse av arbeidskraft mellom Norge og EU/EØS-land, har det naturlig nok vært en kraftig økt tilstrømming av arbeidskraft til Norge. Mange av dem som kommer, er i Norge på midlertidig basis, det vil si under seks måneder. Utstasjoneringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting) regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som skal gjelde når arbeidstakere midlertidig utsendes på arbeidsoppdrag i et annet medlemsland. Formålet med direktivet var å lette utvekslingen av tjenester mellom medlemslandene og sikre arbeidstakernes rettigheter, herunder å hindre sosial dumping. Det vil si – i Norges tilfelle – at norske arbeids- og ansettelsesvilkår også får anvendelse for arbeidstakere som utsendes til Norge.

Dette medlem vil påpeke at direktivet selvsagt ikke sikrer lik lønn for likt arbeid på samme sted i Norge. Dette er imidlertid intensjonen i det arbeidet som politiske krefter i Europaparlamentet vil ha inn i et nytt revidert utstasjoneringsdirektiv. Etter dette medlems syn er imidlertid problemet med sosial dumping langt mer krevende, og et nytt revidert utstasjoneringsdirektiv er derfor ikke tilstrekkelig. Dette som følge av at det er svært ulike lønns- og arbeidsvilkår mellom Norge og eksempelvis Romania, Litauen og Polen. Dette fører til større tilbud enn etterspørsel av arbeidskraft for mange yrkesgrupper i Norge. Dette gir selvsagt dårligere lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstakere i disse yrkesgruppene, og forskjellene i arbeidsinntekt mellom folk i Norge øker.

Dette medlem vil understreke at fra 2004 og fram til i dag har forholdene i norsk arbeidsliv utviklet seg i negativ retning med større utrygghet og større forskjeller mellom folk, enten de er selvstendig næringsdrivende eller lønnsmottakere. Denne forvaltningsrevisjonsrapporten understreker videre at myndighetenes kontroll med korrekt D-nummer til utlendinger som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder, og korrekt innrapportering av inntekt for beskatning – enten personen er lønnsmottaker eller kaller seg selvstendig næringsdrivende – er svært mangelfull. Dette faktum medvirker ytterligere til større usikkerhet, større inntektsforskjeller og manglende rettferdig konkurranse mellom næringsdrivende i norsk nærings- og arbeidsliv.

Statsråd Siv Jensen (FrP) erkjenner at de forholdene som Riksrevisjonen viser til i denne undersøkelsen, er godt kjent i departementet og i skatteetaten.

Dette medlem merker seg statsrådens uforpliktende svar, jf. omtalen av departementets oppfølging, hvor det eksempelvis heter:

«… beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er vanskelig for etaten og har høy risiko.»

«… kvaliteten i ligningen av disse kan bli bedre.»

«… knyttes til egenskaper ved disse skattyterne som skatteetaten i begrenset grad kan påvirke.»

«Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at andelen utenlandske næringsdrivende som leverer selvangivelse, har vært for lav.»

«Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som utreder en eventuell forenklet (min utheving) beskatning for utenlandske arbeidstakere på kortvarig opphold i Norge.»

«Statsråden vil i samråd med andre departementer vurdere (min utheving) om flere personer kan og bør bli avkrevd å møte til ID-kontroll for å få rekvirert D-nummer.»

«… i et eget statssekretærutvalg, skal Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vurdere (min utheving) om ett organ bør ha et mer helhetlig ansvar for ID-kontrollen av EØS-borgere.»

«Det er i følge statsråden neppe realistisk at enhver person med et kort arbeidsforhold eller oppdrag i Norge vil kunne møte til ID-kontroll.»

«… departementet samlet sett har hatt tett oppfølging av området og er tilfreds med at skatteetaten har iverksatt en rekke tiltak.»

Dette medlem viser til at alle skatteregionene ønsker en forenklet beskatning for deler av gruppen av utenlandske skatteytere, og enkelte av skatteregionene tok allerede i 2008 opp dette temaet med Skattedirektoratet. Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe i januar 2014 som skal utrede dette. Den skulle vært ferdig ved utgangen av 2014. Finansdepartementet opplyser til Riksrevisjonen blant annet i e-post 19. desember 2014 og 19. august 2015 at arbeidet er forsinket.

Samlet viser statsrådens svar – etter dette medlems vurdering – en manglende prioritering av de viktige temaene som Riksrevisjonen tar opp. Korrekt skatt- og avgiftsinnkreving er grunnleggende viktig for et velorganisert nærings- og arbeidsliv. Uten dette blir det ingen rettferdig konkurranse om oppdrag og jobber. Statsrådens svar på denne riksrevisjonsrapporten kaster derfor klarere lys over hva regjeringen Solberg mener med sine formuleringer i Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet s. 11, under overskriften: «Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv»:

«Et velfungerende arbeidsliv med gode arbeidsvilkår uten organisert arbeidslivskriminalitet er avgjørende både for den enkelte arbeidstaker og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer skal videreutvikles i nært samarbeid med bransjene selv, og styrket myndighetssamarbeid skal bidra til en helhetlig innsats mot arbeidslivskriminalitet.»

Etter dette medlems vurdering vil useriøse aktører vinne over seriøse om de forhold som Riksrevisjonen beskriver, får fortsette. Saksfeltet er meget krevende for offentlige myndigheter, og den rettskafne del av norsk nærings- og arbeidsliv undermineres hver dag i mange bransjer når system og tilhørende kontroll ikke er på plass. Dette arbeidet må gis aller høyeste prioritet i flere departementer, blant annet Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, for å stoppe denne negative utviklingen.

Dette medlem slutter seg til Riksrevisjonens fire anbefalinger, samtidig som statsråden snarest må påse at den innførte ID-kontroll med frammøte for utlendinger som skal arbeide i Norge, realiseres. Etter dette medlems vurdering kan det ikke tildeles D-nummer uten slikt frammøte. Dette er en viktig del av grunnmuren i et seriøst arbeidsliv.

Dette medlem forventer at statsråden legger frem situasjonen og de tiltak som gjennomføres i 2016 i et eget dokument for Stortinget på nyåret i 2017.