2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at
målet for Riksrevisjonens undersøkelse av beskatningen av utenlandske
arbeidstakere og næringsdrivende som oppholder seg midlertidig i
Norge, har vært å vurdere skatteetatens innsats for å bidra til
korrekt og effektiv fastsettelse av skatt for denne gruppen, som
i 2014 utgjorde 8,3 pst. av landets skattytere. Dette er en gruppe
som etter EU-utvidelsen i 2004 har kommet i stort antall til Norge,
men som blir her i kort tid. Alle utlendinger som skal arbeide i
Norge, må registreres i folkeregisteret med et fødselsnummer eller
et D-nummer for dem som skal oppholde seg her under seks måneder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at Riksrevisjonen har
funnet mange feil i ligningsfastsettelsene for utenlandske arbeidstakere
og næringsdrivende, og at det er komplisert regelverk som fører
til mange av feilene. Videre har flertallet merket seg at Riksrevisjonen
anbefaler departementet å vurdere muligheten for regelverksendringer
som kan bidra til riktigere beskatning.
Riktig skatt fastsatt
til rett tid er et hovedmål for skatteetaten jf. Finansdepartementets
årlige budsjettproposisjoner. Det er videre et målkrav at 98 pst.
av alle skatteoppgjørene skal være uten endring. Etter flertallets syn
er det særlige utfordringer knyttet til utenlandske arbeidstakere
og næringsdrivende som oppholder seg midlertidig i Norge. Utenlandske arbeidstakere
og næringsdrivende på midlertidig opphold omfattes ofte med ulike
sett med regler, som i tillegg til ordinære norske skatteregler
kan være regler for utenlandske statsborgere, hjemlandets regler
og skatteavtaler. I tillegg er det utfordringer med språk, kort
oppholdstid og dårlig kjennskap til det norske skattesystemet. Flertallet er
derfor ikke overrasket over at målkravet på 98 pst. ikke nås for
denne gruppen. Flertallet er
likevel tilfreds med at skatteetaten har iverksatt tiltak for å
bedre tilstanden på området, og at departementet følger opp dette
i styringsdialogen. Flertallet vil
også understreke betydningen av at korrekt og tilstrekkelig informasjon
om norske skatteregler når ut til dem det gjelder.
Riksrevisjonens
undersøkelse har avdekket at regelverket i disse sakene er komplisert
for saksbehandlerne i skatteetaten. Det kan føre til at like saker behandles
ulikt, og at skatteyterne blir utsatt for forskjellsbehandling.
Videre viser Riksrevisjonen til at alle skatteregionene ønsker en
forenklet beskatning for deler av gruppen utenlandske skatteytere,
og at temaet ble tatt opp med Skattedirektoratet allerede i 2008.
Finansdepartementet viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe
som utreder en eventuell innføring av enklere skatte-, innkrevings-
og fastsettingsregler for utenlandske arbeidstagere. Finansministeren
skriver at hun vil ta stilling til arbeidsgruppens rapport når den
kommer. Flertallet merker
seg imidlertid at arbeidsgruppens rapport skulle ha vært ferdig
ved utgangen av 2014, og er overrasket over at finansministeren
ikke har etterspurt rapporten tidligere. Flertallet registrerer at
finansministeren, som et svar på Riksrevisjonens anbefaling om å
vurdere regelverksendringer, understreker at hun forventer at skatteetaten
løpende vurderer behov og muligheter for regelverksforenklinger,
men mener departementet i tillegg burde ha bedt om fortgang i arbeidet
til gruppen som skal foreslå endringer.
Et annet av Riksrevisjonens
funn er at kvaliteten på D-nummerbasen ikke er god nok fordi a)
det er usikkert hvor mange i skattemanntallet som har en aktiv tilknytning
til Norge og b) det er svakheter ved ID-kontrollen. Flertallet har
merket seg at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker
at Skattedirektoratet på oppdrag fra departementet har igangsatt
en opprydding i D-nummerdatabasen, slik at den på sikt vil gi bedre
oversikt over hvilke D-numre som er reelt aktive i Norge, og som
skal tas opp i skattemanntallet. Flertallet er tilfreds med
at Riksrevisjonens anbefaling om å iverksette tiltak for å rydde
i skattemanntallet ser ut til å være påbegynt.
Flertallet ser i likhet med
Riksrevisjonen alvorlig på at det er mulig for utenlandske næringsdrivende
å skaffe seg D-nummer uten reell ID-kontroll. At det er mulig å
skaffe seg D-nummer uten reell ID-kontroll, for eksempel ved å få
det rekvirert fra Brønnøysundregisteret, kan få alvorlige konsekvenser.
Det kan etter flertallets mening
ikke være i pakt med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
at kriminelle på denne måten kan skaffe seg oppdrag fra det offentlige
eller urettmessig utnytte offentlige ordninger og systemer. Flertallet registrerer
at Riksrevisjonen anbefaler at departementet sammen med andre berørte
departementer vurderer å innføre ID-kontroll ved personlig frammøte
for utenlandske næringsdrivende for å kunne drive virksomhet i Norge. Flertallet vil
understreke at det er et arbeid som bør gis prioritet, og at Finansdepartementet
bør påskynde det tverretatlige og tverrdepartementale arbeidet som
pågår for å forbedre identitetsforvaltningen i Norge. Flertallet mener
også at Riksrevisjonen bør følge dette arbeidet videre.
Flertallet registrerer at
statsråden i sitt brev til Riksrevisjonen skriver at departementet
er godt kjent med de forholdene som er avdekket i undersøkelsen: at
beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er vanskelig
for etaten og har høy risiko. Flertallet legger med dette
som utgangspunkt til grunn at departementet vil følge opp Riksrevisjonens
anbefalinger og fortsette det gode arbeidet som er igangsatt.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til sammendraget av Riksrevisjonens
rapport 3:11 (2015–2016) i denne innstillingen, som dokumenterer
at beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på
midlertidig opphold (inntil 6 måneder) i Norge gir mange feil og
for liten oppfølging av utenlandske skattytere. Skattleggingen preges
av komplisert regelverk og liten oversikt.
Dette medlem vil understreke
at Riksrevisjonen karakteriserer den jobben som Finansdepartementet
og skatteetaten har gjort, som kritikkverdig.
Siden utvidelsen
av EØS-området i 2004, som har som formål friest mulig bevegelse
av arbeidskraft mellom Norge og EU/EØS-land, har det naturlig nok vært
en kraftig økt tilstrømming av arbeidskraft til Norge. Mange av
dem som kommer, er i Norge på midlertidig basis, det vil si under
seks måneder. Utstasjoneringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv
96/71/EF 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse
med tjenesteyting) regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som
skal gjelde når arbeidstakere midlertidig utsendes på arbeidsoppdrag
i et annet medlemsland. Formålet med direktivet var å lette utvekslingen
av tjenester mellom medlemslandene og sikre arbeidstakernes rettigheter,
herunder å hindre sosial dumping. Det vil si – i Norges tilfelle
– at norske arbeids- og ansettelsesvilkår også får anvendelse for
arbeidstakere som utsendes til Norge.
Dette medlem vil påpeke at
direktivet selvsagt ikke sikrer lik lønn for likt arbeid på samme
sted i Norge. Dette er imidlertid intensjonen i det arbeidet som
politiske krefter i Europaparlamentet vil ha inn i et nytt revidert
utstasjoneringsdirektiv. Etter dette medlems syn er imidlertid
problemet med sosial dumping langt mer krevende, og et nytt revidert utstasjoneringsdirektiv
er derfor ikke tilstrekkelig. Dette som følge av at det er svært
ulike lønns- og arbeidsvilkår mellom Norge og eksempelvis Romania,
Litauen og Polen. Dette fører til større tilbud enn etterspørsel
av arbeidskraft for mange yrkesgrupper i Norge. Dette gir selvsagt
dårligere lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstakere i disse
yrkesgruppene, og forskjellene i arbeidsinntekt mellom folk i Norge
øker.
Dette medlem vil understreke
at fra 2004 og fram til i dag har forholdene i norsk arbeidsliv utviklet
seg i negativ retning med større utrygghet og større forskjeller
mellom folk, enten de er selvstendig næringsdrivende eller lønnsmottakere.
Denne forvaltningsrevisjonsrapporten understreker videre at myndighetenes
kontroll med korrekt D-nummer til utlendinger som oppholder seg
i Norge i mindre enn seks måneder, og korrekt innrapportering av
inntekt for beskatning – enten personen er lønnsmottaker eller kaller
seg selvstendig næringsdrivende – er svært mangelfull. Dette faktum
medvirker ytterligere til større usikkerhet, større inntektsforskjeller
og manglende rettferdig konkurranse mellom næringsdrivende i norsk
nærings- og arbeidsliv.
Statsråd Siv Jensen
(FrP) erkjenner at de forholdene som Riksrevisjonen viser til i
denne undersøkelsen, er godt kjent i departementet og i skatteetaten.
Dette medlem merker seg statsrådens
uforpliktende svar, jf. omtalen av departementets oppfølging, hvor
det eksempelvis heter:
«… beskatning av
utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er vanskelig for etaten
og har høy risiko.»
«… kvaliteten i
ligningen av disse kan bli bedre.»
«… knyttes til egenskaper
ved disse skattyterne som skatteetaten i begrenset grad kan påvirke.»
«Statsråden er enig
med Riksrevisjonen i at andelen utenlandske næringsdrivende som
leverer selvangivelse, har vært for lav.»
«Finansdepartementet
har nedsatt en arbeidsgruppe som utreder en eventuell
forenklet (min utheving) beskatning for utenlandske arbeidstakere
på kortvarig opphold i Norge.»
«Statsråden vil
i samråd med andre departementer vurdere (min
utheving) om flere personer kan og bør bli avkrevd å møte til ID-kontroll
for å få rekvirert D-nummer.»
«… i et eget statssekretærutvalg,
skal Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Finansdepartementet
og Arbeids- og sosialdepartementet vurdere (min
utheving) om ett organ bør ha et mer helhetlig ansvar for ID-kontrollen
av EØS-borgere.»
«Det er i følge
statsråden neppe realistisk at enhver person med et kort arbeidsforhold
eller oppdrag i Norge vil kunne møte til ID-kontroll.»
«… departementet
samlet sett har hatt tett oppfølging av området og er tilfreds med
at skatteetaten har iverksatt en rekke tiltak.»
Dette medlem viser til at
alle skatteregionene ønsker en forenklet beskatning for deler av
gruppen av utenlandske skatteytere, og enkelte av skatteregionene
tok allerede i 2008 opp dette temaet med Skattedirektoratet.
Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe i januar 2014 som
skal utrede dette. Den skulle vært ferdig ved utgangen av 2014. Finansdepartementet
opplyser til Riksrevisjonen blant annet i e-post 19. desember 2014
og 19. august 2015 at arbeidet er forsinket.
Samlet viser statsrådens
svar – etter dette medlems vurdering
– en manglende prioritering av de viktige temaene som Riksrevisjonen
tar opp. Korrekt skatt- og avgiftsinnkreving er grunnleggende viktig
for et velorganisert nærings- og arbeidsliv. Uten dette blir det
ingen rettferdig konkurranse om oppdrag og jobber. Statsrådens svar
på denne riksrevisjonsrapporten kaster derfor klarere lys over hva regjeringen
Solberg mener med sine formuleringer i Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids-
og sosialdepartementet s. 11, under overskriften: «Et trygt, fleksibelt og
familievennlig arbeidsliv»:
«Et velfungerende
arbeidsliv med gode arbeidsvilkår uten organisert arbeidslivskriminalitet
er avgjørende både for den enkelte arbeidstaker og for at seriøse
virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Innsatsen
mot useriøse aktører i utsatte bransjer skal videreutvikles i nært
samarbeid med bransjene selv, og styrket myndighetssamarbeid skal bidra
til en helhetlig innsats mot arbeidslivskriminalitet.»
Etter dette medlems vurdering
vil useriøse aktører vinne over seriøse om de forhold som Riksrevisjonen
beskriver, får fortsette. Saksfeltet er meget krevende for offentlige
myndigheter, og den rettskafne del av norsk nærings- og arbeidsliv
undermineres hver dag i mange bransjer når system og tilhørende
kontroll ikke er på plass. Dette arbeidet må gis aller høyeste prioritet
i flere departementer, blant annet Finansdepartementet, Justis-
og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, for å
stoppe denne negative utviklingen.
Dette medlem slutter seg til
Riksrevisjonens fire anbefalinger, samtidig som statsråden snarest
må påse at den innførte ID-kontroll med frammøte for utlendinger
som skal arbeide i Norge, realiseres. Etter dette medlems vurdering kan
det ikke tildeles D-nummer uten slikt frammøte. Dette er en viktig del
av grunnmuren i et seriøst arbeidsliv.
Dette medlem forventer at
statsråden legger frem situasjonen og de tiltak som gjennomføres
i 2016 i et eget dokument for Stortinget på nyåret i 2017.