Søk

Innhold

9. Taushetsplikt

9.1 Sammendrag

Departementet foreslo i høringsnotatet en regel om særskilt taushetsplikt om land-for-land-rapporten. Regelen skal ifølge forslaget gjelde i tillegg til den ordinære taushetsplikten som følger av ligningsloven § 3-13. Den innebærer at land-for-land-rapporten bare kan gis til andre lands myndigheter og at utlevering kun skal skje når det foreligger folkerettslig avtale om dette.

Høringsinstansenes merknader er omtalt i kapittel 9.3 i proposisjonen før departementets vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 9.4.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det bør gis en særskilt regel om taushetsplikt for opplysningene i land-for-land-rapporten. Regelen som foreslås i proposisjonen her, innebærer at land-for-land-rapporten bare kan gis til andre i medhold av ligningsloven § 3-13 nr. 2 til 8 og til andre lands myndigheter når det foreligger folkerettslig avtale om dette.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 6.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen er av den oppfatning at åpenhet og offentlighet er avgjørende for å motvirke skatteunndragelse, kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging. Komiteen foreslår derfor at enkelte nøkkeltall skal være offentlig tilegnelig og ikke omfattet av taushetsplikten. Komiteen viser til at pressen og offentligheten har en viktig rolle i å diskutere og føre debatt om hvordan skattesystemet virker og oppfattes. Denne typen nøkkelinformasjon er helt avgjørende for å føre denne debatten. Videre viser komiteen til at pressen også har en viktig rolle i å avdekke uoverensstemmelser og juks som ikke alltid oppfanges av myndighetene.

Komiteen viser til høringen om endring av forskrift for land-for-land-rapportering etter regnskaps- og verdipapirloven. I den forbindelse fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge frem mot OECDs revisjon av BEPS-modellovgivningen for land-for-land-rapportering for skatteformål er en aktiv pådriver for økt åpenhet, slik at nøkkeltall for betalt inntektsskatt, påløpt inntektsskatt, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående og ikke nærstående foretak og bokført egenkapital så snart som mulig kan offentliggjøres for alle bransjer omfattet av plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål, og at dette blir den del av den internasjonale standarden. Norge bør i den sammenheng kunne vise til at vi praktiserer åpenhet på de samme punktene gjennom våre nasjonale krav i regnskaps- og verdipapirloven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at åpenhet og offentlighet er avgjørende for å motvirke skatteunndragelse, kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging. Det er derfor viktig at informasjon om selskapenes virksomhet for hvert land blir tilgjengelig. Økonomisk aktivitet bør beskattes i det landet aktiviteten foregår. Disse medlemmer viser dessuten til at offentligheten har en viktig rolle i å diskutere og føre debatt om hvordan skattesystemet virker og oppfattes. Offentlig tilgjengelig nøkkelinformasjon er viktig for å føre denne debatten. Videre viser disse medlemmer til at pressen også har en viktig rolle i å avdekke uoverensstemmelser og juks.

Disse medlemmer mener som utgangspunkt at nøkkeltall for foretak bør gjøres offentlig. Dette gjelder opplysninger om betalt inntektsskatt, påløpt inntektsskatt, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående og ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det er en klar konsensus i EU om å følge modellovgivningen når det gjelder rapportering til skattemyndighetene.

Disse medlemmer viser videre til at modellovgivningen skal revideres i 2020 og understreker viktigheten av at Norge frem mot dette er en aktiv pådriver for økt åpenhet, slik at nøkkeltallene nevnt ovenfor kan offentliggjøres så snart som mulig.

Forrige kapittel
Neste kapittel