4.1 Sammendrag
OECD utarbeidet i
2013 en rapport om overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag,
OECD (2013) Addressing Base Erosion and Profit Shifting (BEPS-rapporten).
Rapporten pekte på en rekke områder der det var behov for tiltak,
både i form av å harmonisere nasjonale regler og å oppdatere det internasjonale
regelverket om fordeling av skattegrunnlag mellom land når en inntekt
eller skattyter har tilknytning til flere jurisdiksjoner.
I rapporten ble det
pekt på at tilgang til relevant informasjon om inntekter, skatt
og virksomhet er helt sentralt for at skattemyndighetene i de ulike
landene skal kunne fastsette riktig skattegrunnlag for den enkelte
skattyter. Det ble også vist til at skattemyndighetenes ressurser
er begrenset og at det derfor er svært viktig at de har verktøy
som setter dem i stand til å foreta mest mulig presise risikovurderinger
for å sikre effektiv ressursbruk. Behovet for slike verktøy gjelder
særlig ved kontroll av transaksjoner mellom nærstående foretak (saker
om internprising).
Rapporten ble fulgt
opp med en 15 punkters handlingsplan i regi av OECD og G20-landene benevnt
BEPS-handlingsplanen. I BEPS-handlingsplanens tiltak 13 om internprisingsdokumentasjon anbefales
det at deltakerlandene innfører regler om at flernasjonale konsern
skal ha plikt til å rapportere nøkkeldata om fordelingen av inntekt,
skatt og den økonomiske aktiviteten i de landene konsernene har virksomhet
(land-for-land-rapport).
Tiltaket er nærmere
utredet i rapporten «Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting,
Action 13 – 2015 Final Report» (oktober 2015) som er vedtatt i OECDs
organer og støttet av G20-landenes statsledere og finansministre.
Det framgår av denne
rapporten at land-for-land-rapporten er ett av flere virkemidler
landene kan bruke for å behandle internprisingssaker. Rapporteringen
innebærer at foretakene både skal gi opplysninger på overordnet
nivå om konsernet og foretaket som sådan (land-for-land-rapport),
og på et mer detaljert nivå om den enkelte transaksjon mv. som skattemyndighetene
mener det er grunn til å kontrollere nærmere (internprisingsdokumentasjon).
Rapporten inneholder
en anbefalt modellovgivning om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene,
samt en veiledning til landene om hvordan anbefalingene bør gjennomføres
i deres nasjonale rettssystemer. I proposisjonen her vil departementet gjennomgående
referere til disse anbefalingene som «modellovgivningen». Som nevnt
er innføring av land-for-land-rapportering etter den malen som er utarbeidet
i BEPS-prosjektet for lovgivning og rapporteringsskjema, en del
av minimumsstandardene i prosjektet. Det foreligger dermed en standardisert rapporteringsform
som skal sikre konsistent rapportering for alle berørte selskaper
i alle relevante land.
Deltakerlandene i
BEPS-prosjektet ble enige om at landenes kompetente myndigheter
skal inngå avtaler som legger til rette for at land-for-land-rapporter kan
utveksles automatisk mellom skattemyndighetene i landene der det
enkelte konsern har foretak, enten i medhold av en bilateral skatteavtale
eller OECD/Europarådets konvensjon for administrativt samarbeid
i skattesaker. Norge v/Finansdepartementet undertegnet en slik avtale
tilknyttet OECD/Europarådskonvensjonen sammen med 30 andre land 27. januar
2016. Pr. 25. april 2016 har 33 land sluttet seg til denne avtalen.
Se proposisjonens
kapittel 4 for nærmere omtale av behovet for land-for-land-rapportering
for skatteformål til skattemyndighetene; generelt om behovet for
regler om land-for-land-rapportering i ligningsloven (kapittel 4.2),
nærmere om forholdet til rapporteringsreglene i ligningsloven § 4-12
(kapittel 4.3), nærmere om forholdet til rapporteringsreglene i regnskapsloven
§ 3-3d og verdipapirloven § 5-5a (kapittel 4.4) og om forholdet
til ny skatteforvaltningslov (kapittel 4.5).