Dokument 8:93 S (2015–2015)
– Representantforslag om nye og mer treffsikre metoder for alderstesteing
av barn som søker asyl
Jeg viser til Kommunal-
og forvaltningskomiteens brev av 19. mai 2016, hvor det bes om min
vurdering av et forslag fra representantene Trine Skei Grande og
André N. Skjelstad om nye og mer treffsikre metoder for alderstesting
av barn som søker asyl.
1. Innledende bemerkninger
Det er av avgjørende
betydning for en riktig og effektiv behandling av utlendingssaker,
og for asylinstituttets legitimitet som sådan, at sakene er tilstrekkelig
opplyst og bygger på et korrekt, faktisk grunnlag. Jeg er enig med
forslagstillerne i at det er svært viktig at barn ikke blir feilvurdert
som voksne, og at ikke voksne feilvurderes som barn.
Aldersvurderinger
er særlig utfordrende der søkeren kommer fra et land med lav dokumentsikkerhet,
og hvor søkeren ikke selv alltid vet hvor gammel han eller hun er.
I tillegg er det et viktig moment at det gir langt bedre rettigheter
å bli ansett som enslig mindreårig, og vi vet at det er mange søkere
som oppgir uriktig alder ved ankomst.
Det finnes ingen
metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar, men medisinske
aldersundersøkelser er et viktig verktøy for utlendingsforvaltningen
der det er tvil om alder.
2. Kommentarer til de enkelte
punktene i representantforslaget
2.1 Forslag 1:
Forslaget lyder:
Stortinget ber regjeringen
instruere UDI om tolkning av § 88 i utlendingsloven om i hvilke
tilfeller aldersundersøkelse kan benyttes.
Innledningsvis
vil jeg gjøre oppmerksom på at det bare er om lag 2% av de enslig
mindreårige asylsøkerne som har med seg id-dokumenter når de søker om
beskyttelse i Norge. I de senere år har svært mange av de enslige
mindreårige asylsøkerne kommet fra land som har lav dokumentsikkerhet,
og hvor søkeren også har liten bevissthet rundt egen alder. Dette
tilsier at det er tvil om alder i et meget høyt antall saker. Dersom
det i en sak ikke er mulig å fastslå med «rimelig sikkerhet» om
utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen med hjemmel
i utlendingsloven § 88 anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre
alderen.
Av UDIs praksisnotat
PN 2012-011 «Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere
- særlig om aldersvurdering» som er publisert på udiregelverk.no,
fremgår det at enslige mindreårige over 15 år tilbys røntgen av
hånd og håndrot i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse.
På bakgrunn av resultatet foretar UDI en vurdering av om vedkommende
også skal tilbys en tannundersøkelse. Det må således foreligge ytterligere
tvil om alder for at en full medisink aldersvurdering benyttes i
utlendingssaken.
Jeg mener at de
vurderinger UDI foretar knyttet til om det er tvil om oppgitt alder
i henhold til utlendingesloven § 88, og som er beskrevet i praksisnotat PN
2012-011, fremstår som velfunderte. Jeg mener derfor at det ikke
er behov for å instruere om at UDI endrer sin praksis.
2.2 Forslag 2:
Forslaget lyder:
«Stortinget ber
regjeringen utlyse midler til et forskningsprosjekt for utvikling
av en metode for psykososiale aldersundersøkelser.»
Jeg er
enig i at det bør utvikles så gode metoder som mulig for å kunne
vurdere alder i saker om beskyttelse. Fagområdet for aldersundersøkelser
er også i stadig utvikling. Nettopp for å styrke arbeidet med aldersvurderinger
har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å utvikle kunnskap og
metoder på området. Instituttet vil gradvis bygge opp et kompetansemiljø
i løpet av 2016 og vil i den forbindelse vurdere alternative eller
supplerende metoder for bruk i medisinsk aldersvurdering. Det vises
her til at dette også fremgår av Meld. St. 30 (2015-2016) som besvarte
anmodningsvedtak 435:7 (2015–2016) om å utrede nye og mer treffsikre
metoder for alderstesting av barn.
Nylig er det også
avsluttet et forskningsprosjekt (FOU) utført av Norsk regnesentral
mfl. i regi av UDI knyttet til videreutvikling av de medisinske aldersundersøkelsene
(«Development of improved methods or basis for medical age assessments
of minors and young adults»). Prosjektrapporten planlegges presentert
av UDI i løpet av juni 2016.
Etter min vurdering
er det fornuftig å vente med ytterligere forskningsprosjekter inntil
de nevnte pågående/nylig avsluttede forskningsprosjektene er vurdert
og eventuelt fulgt opp.
For øvrig er det
viktig å understreke at heller ikke en eventuell psykososial aldersundersøkelse
vil kunne gi klare svar knyttet til alder. Modenhet er svært individuelt,
særlig med tanke på hva enkelte barn og unge voksne har opplevd
før de ankommer Norge. Forslaget kan derfor ikke anbefales på nåværende
tidspunkt.
2.3 Forslag 3:
Forslaget lyder:
«Stortinget ber
regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra
saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI er av god nok
kvalitet, og at aldersfastsettelse i vedtak synliggjøres i tilstrekkelig grad.»
Jeg mener
at de tiltak som allerede foreligger på området er gode og tilstrekkelige.
Jeg vil her vise til at UDI har utarbeidet detaljerte retningslinjer
til saksbehandlerne om hvordan søknader fra enslige mindreårige
skal behandles. Retningslinjene fremgår av tidligere nevnte praksisnotat
PN 2012-11, og som revideres jevnlig for å forbedre kvaliteten på
saksbehandlingen. Siste oppdatering er fra februar i år. I gjeldende
praksisnotat står det blant annet at opplysninger som belyser søkerens
alder skal fremgå av vedtaket. Den alder og fødselsår som legges
til grunn skal fremgå, og om UDI endrer søkerens oppgitte fødselsdato,
skal dette fremgå av vedtaket. En eventuell endring av alder skal
begrunnes og alle avgjørende momenter i aldersvurderingen skal komme tydelig
frem. Det skal også fremgå om det er gjennomført aldersundersøkelse
og eventuelt resultat, og om denne er bakgrunnen for at UDI ikke
legger oppgitt alder til grunn. De fleste saker blir også kvalitetssikret
ved at det er to saksbehandlere som gjennomgår sakene, herunder
også aldersvurderingen.
Det er videre utarbeidet
rundskriv (RS 2010-183) rettet til politiet m.fl. om registrering
av enslige mindreårige asylsøkere. Også dette er publisert på udiregelverk.no.
Det fremgår der at saksbehandleren skal vurdere om det foreligger
tvil knyttet til søkerens alder, og det er utarbeidet et eget detaljert
skjema som saksbehandler skal følge, knyttet til hvilken informasjon
som skal gis søkeren og hvilke vurderinger som skal gjøres. Det
fremgår av skjemaet at vurderingene skal begrunnes konkret, og skal
også formidles til søkeren.
Det foreligger etter
min vurdering tilfredsstillende rutiner for å sikre at aldersuttalelser
skal være av god kvalitet, og at aldersvurderingene skal synnliggjøres
godt i vedtakene. Jeg mener at bruk av de nevnte rundskriv og retningslinjer
sørger for at aldervurderinger gjøres på en grundig og samvittighetsfull måte.
Det fremstår derfor etter min vurdering som overflødig å be regjeringen
iverkesette ytterligere tiltak knyttet til dette.
2.4 Forslag 4:
Forslaget lyder:
«Stortinget ber
regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra
omsorgssenter og asylmottak foreligger i flere saker.»
Regjeringen
fremmet i Prop 104 L (2013-2014) (unntak fra taushetsplikt) nettopp
et slikt forslag; at utlendingsmyndighetene skulle kunne be mottaksansatte
eller ansatte i omsorgssentre for mindreårige og barnevernsinstitusjoner
om nærmere bestemte opplysninger vedrørende enslige, mindreårige
asylsøkere. Aktuelle opplysninger var informasjon om en beboers
opprinnelsesland, identitet, omsorgspersoner, alder og opplysninger
om eventuell særlig sårbarhet.
Dette forslaget
ble imidlertid nedstemt i Stortinget. Dersom det er slik at Stortinget
ønsker at Regjeringen igjen skal fremme et slikt lovforslag, støttes forslaget.