Forslaget lyder:

Stortinget ber regjeringen instruere UDI om tolkning av § 88 i utlendingsloven om i hvilke tilfeller aldersundersøkelse kan benyttes.

Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at det bare er om lag 2% av de enslig mindreårige asylsøkerne som har med seg id-dokumenter når de søker om beskyttelse i Norge. I de senere år har svært mange av de enslige mindreårige asylsøkerne kommet fra land som har lav dokumentsikkerhet, og hvor søkeren også har liten bevissthet rundt egen alder. Dette tilsier at det er tvil om alder i et meget høyt antall saker. Dersom det i en sak ikke er mulig å fastslå med «rimelig sikkerhet» om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen med hjemmel i utlendingsloven § 88 anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen.

Av UDIs praksisnotat PN 2012-011 «Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering» som er publisert på udiregelverk.no, fremgår det at enslige mindreårige over 15 år tilbys røntgen av hånd og håndrot i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse. På bakgrunn av resultatet foretar UDI en vurdering av om vedkommende også skal tilbys en tannundersøkelse. Det må således foreligge ytterligere tvil om alder for at en full medisink aldersvurdering benyttes i utlendingssaken.

Jeg mener at de vurderinger UDI foretar knyttet til om det er tvil om oppgitt alder i henhold til utlendingesloven § 88, og som er beskrevet i praksisnotat PN 2012-011, fremstår som velfunderte. Jeg mener derfor at det ikke er behov for å instruere om at UDI endrer sin praksis.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utlyse midler til et forskningsprosjekt for utvikling av en metode for psykososiale aldersundersøkelser.»

Jeg er enig i at det bør utvikles så gode metoder som mulig for å kunne vurdere alder i saker om beskyttelse. Fagområdet for aldersundersøkelser er også i stadig utvikling. Nettopp for å styrke arbeidet med aldersvurderinger har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å utvikle kunnskap og metoder på området. Instituttet vil gradvis bygge opp et kompetansemiljø i løpet av 2016 og vil i den forbindelse vurdere alternative eller supplerende metoder for bruk i medisinsk aldersvurdering. Det vises her til at dette også fremgår av Meld. St. 30 (2015-2016) som besvarte anmodningsvedtak 435:7 (2015–2016) om å utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.

Nylig er det også avsluttet et forskningsprosjekt (FOU) utført av Norsk regnesentral mfl. i regi av UDI knyttet til videreutvikling av de medisinske aldersundersøkelsene («Development of improved methods or basis for medical age assessments of minors and young adults»). Prosjektrapporten planlegges presentert av UDI i løpet av juni 2016.

Etter min vurdering er det fornuftig å vente med ytterligere forskningsprosjekter inntil de nevnte pågående/nylig avsluttede forskningsprosjektene er vurdert og eventuelt fulgt opp.

For øvrig er det viktig å understreke at heller ikke en eventuell psykososial aldersundersøkelse vil kunne gi klare svar knyttet til alder. Modenhet er svært individuelt, særlig med tanke på hva enkelte barn og unge voksne har opplevd før de ankommer Norge. Forslaget kan derfor ikke anbefales på nåværende tidspunkt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI er av god nok kvalitet, og at aldersfastsettelse i vedtak synliggjøres i tilstrekkelig grad.»

Jeg mener at de tiltak som allerede foreligger på området er gode og tilstrekkelige. Jeg vil her vise til at UDI har utarbeidet detaljerte retningslinjer til saksbehandlerne om hvordan søknader fra enslige mindreårige skal behandles. Retningslinjene fremgår av tidligere nevnte praksisnotat PN 2012-11, og som revideres jevnlig for å forbedre kvaliteten på saksbehandlingen. Siste oppdatering er fra februar i år. I gjeldende praksisnotat står det blant annet at opplysninger som belyser søkerens alder skal fremgå av vedtaket. Den alder og fødselsår som legges til grunn skal fremgå, og om UDI endrer søkerens oppgitte fødselsdato, skal dette fremgå av vedtaket. En eventuell endring av alder skal begrunnes og alle avgjørende momenter i aldersvurderingen skal komme tydelig frem. Det skal også fremgå om det er gjennomført aldersundersøkelse og eventuelt resultat, og om denne er bakgrunnen for at UDI ikke legger oppgitt alder til grunn. De fleste saker blir også kvalitetssikret ved at det er to saksbehandlere som gjennomgår sakene, herunder også aldersvurderingen.

Det er videre utarbeidet rundskriv (RS 2010-183) rettet til politiet m.fl. om registrering av enslige mindreårige asylsøkere. Også dette er publisert på udiregelverk.no. Det fremgår der at saksbehandleren skal vurdere om det foreligger tvil knyttet til søkerens alder, og det er utarbeidet et eget detaljert skjema som saksbehandler skal følge, knyttet til hvilken informasjon som skal gis søkeren og hvilke vurderinger som skal gjøres. Det fremgår av skjemaet at vurderingene skal begrunnes konkret, og skal også formidles til søkeren.

Det foreligger etter min vurdering tilfredsstillende rutiner for å sikre at aldersuttalelser skal være av god kvalitet, og at aldersvurderingene skal synnliggjøres godt i vedtakene. Jeg mener at bruk av de nevnte rundskriv og retningslinjer sørger for at aldervurderinger gjøres på en grundig og samvittighetsfull måte. Det fremstår derfor etter min vurdering som overflødig å be regjeringen iverkesette ytterligere tiltak knyttet til dette.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra omsorgssenter og asylmottak foreligger i flere saker.»

Regjeringen fremmet i Prop 104 L (2013-2014) (unntak fra taushetsplikt) nettopp et slikt forslag; at utlendingsmyndighetene skulle kunne be mottaksansatte eller ansatte i omsorgssentre for mindreårige og barnevernsinstitusjoner om nærmere bestemte opplysninger vedrørende enslige, mindreårige asylsøkere. Aktuelle opplysninger var informasjon om en beboers opprinnelsesland, identitet, omsorgspersoner, alder og opplysninger om eventuell særlig sårbarhet.

Dette forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget. Dersom det er slik at Stortinget ønsker at Regjeringen igjen skal fremme et slikt lovforslag, støttes forslaget.