Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 34 416 051 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen mener universitetene og høyskolene har som hovedoppgave å legge grunnlaget for framtidig velferd, vekst og verdiskapning gjennom å utdanne folk til et framtidig arbeidsliv som krever høy kompetanse, samt utføre fri forskning basert på nysgjerrighet og trang til å søke ny kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i en årrekke har vært bred enighet både i utdannings- og forskningssektoren, og på Stortinget, om at det må etableres en mer hensiktsmessig struktur innen høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, som et bredt flertall stilte seg bak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at fusjonsprosesser krever ressurser i institusjonene, og det er viktig at dette ikke går ut over forskningsaktivitet eller undervisning. Tidligere erfaringer viser at det er forbundet med betydelige kostnader å gjennomføre slike strukturendringer, og det vil ta tid før resultatene kommer, både innsparinger og kvalitetsforbedringer.

Dette flertallet forventer at strukturreformen følges opp av regjeringen slik at sammenslåingene gjennomføres uten at det svekker studiekvaliteten eller forskningssatsingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at satsing på kunnskap er en forutsetning for vellykket omstilling, og merker seg at regjeringen har prioritert forskning og høyere utdanning i neste års budsjett. En sterk satsing på kunnskap skal hjelpe oss på veien mot et mer konkurransedyktig næringsliv og flere verdensledende fagmiljøer. Dette flertallet merker seg at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med om lag 580 mill. kroner.

Dette flertallet viser til at prosessen med sammenslåinger har kommet langt, og dette flertallet er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet støtter opp om reformen med omstillings- og stimuleringsmidler.

Komiteen viser til at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd og verdiskaping. Det er med kunnskap vi på best mulig måte kan møte de store samfunnsutfordringene; kunnskap vil være sentralt for å videreutvikle velferdsstaten, og kunnskap vil være avgjørende for å skape bærekraftige arbeidsplasser. Kunnskapspolitikken er ikke lenger et avgrenset politikkområde. Komiteen viser til at kvaliteten på våre utdannings- og forskningsinstitusjoner er avgjørende for hvor godt vi vil lykkes i omstillingen for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Komiteen vil fremheve at kunnskap har verdifulle funksjoner både for samfunnet og den enkelte; for samfunnet gjennom å tilby kunnskap rettet mot å løse de utfordringer vi som samfunn står overfor og bidra til samfunnsbygging; for den enkelte gjennom å åpne opp for nye måter å forstå og tolke verden omkring oss på og bidra til personlig vekst og utvikling. Komiteen vil påpeke at forskning og kunnskap har en egenverdi som strekker seg ut over det instrumentelle og målbare, og at dette er særlig viktig i forskning og høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir for snever, men får gode rammevilkår som bidrar til at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for en ensidig satsing på de spisse fagmiljøene og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår til fagmiljøene som skal utdanne velferdsstatens profesjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor partiet omprioriterer innenfor Forskningsrådets budsjett til å opprette et program for profesjonsforskning. De siste årene er det satset mye på forskning innen profesjonsfag som tidligere var ulike høyskolefag, ofte ikke forskningsbasert. Dette er fag som utgjør velferdsstatens yrker, for eksempel sykepleie, vernepleie, barnehagepedagogikk og barnevern, for å nevne noe. Det er et klart behov for å styrke forskningen knyttet til mange av disse yrkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og variert næringsstruktur der det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud som både sikrer alle lik rett til utdanning, og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Flertallet viser til at dagens beregning av basisbevilgningen hviler på gamle og til dels utdaterte politiske prioriteringer. Når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene får ytterligere vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes, og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene vil erfare en tiltakende økonomisk vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen det siste drøye året har presset på plass en omfattende strukturendring i universitets- og høgskolesektoren. Store fusjoner der flere høgskoler nå er lagt innunder et universitet, og der tradisjonelt ulike samfunnsoppdrag og studietilbud er sentralisert til felles institusjoner.

Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot dette. Ikke minst med tanke på profesjonsutdanningene, som først og fremst har hatt i oppgave å forsyne sin region og omland med kompetent arbeidskraft, og sørget for at det er kvalifiserte lærere, sykepleiere, ingeniører og annen kjernekompetanse i alle kommuner.

Selve fusjonsprosessen binder opp mye tid og ressurser i den enkelte høgskole og universitet. Disse medlemmer er bekymret for at selve fusjonsprosessene legger beslag på ressurssituasjonen ved de enkelte institusjonene som overstiger det som regjeringen smører prosessen med av midler. Det vil i så fall resultere i at ressurser bindes opp til organisatoriske og administrative endringsprosesser på bekostning av kvalitetsarbeid og forskning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forkant av fusjonsprosessen uttalte at prosessen ikke skulle føre til nedlegging av studiesteder. Disse medlemmer er ikke beroliget av dette og viser til situasjonen ved Nord universitet, der det pågår en prosess om plassering av studietilbud hvor studiestedet Nesna, som inntil nylig var en selvstendig høgskole, risikerer å blir ribbet for studietilbud dersom grunnskolelærerutdanningen blir flyttet.

Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av for lav basisfinansiering og regjeringens forslag til nytt finansieringssystem, som direkte straffer særlig Nord universitet, i tillegg Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, vil gi press på den geografiske fordelingen av studiesteder.

Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter, der det ble foreslått å øke basisbevilgningen til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Institusjonene må gis økt handlingsrom og tillit, og disse partiene foreslo derfor å overføre 300 mill. kroner fra oppdragsforskning tilbake til basisfinansiering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 327 mill. kroner, blant annet til 2 000 nye studieplasser, 200 nye stipendiatstillinger og 100 nye post doc.-stillinger, og til utjevningstilskudd for institusjoner som kommer dårlig ut som følge av forslaget til nytt finansieringssystem. Dette medlem viser videre til sine merknader i omtalen av nytt finansieringssystem.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke basisfinansieringen med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gikk også inn for å styrke arbeidet for økt studiekvalitet og studentoppfølging med 160 mill. kroner.

Femårig masterutdanning lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at de nye lærerutdanningene gir studentene gode muligheter til faglig fordypning, kombinert med refleksjon om pedagogikk, yrkesutøvelse og lærerarbeid i skolen. Flertallet viser til at regjeringen i rammeplanen for ny femårig grunnskolelærerutdanning øker utdanningen med et studieår, i tråd med stortingsflertallet, men får likevel bare plass til 10 dager mer ute i praksisfeltet. Flertallet vil understreke betydningen av at studentene får erfaring med praksis med jevne mellomrom gjennom lærerutdanningen. Flertallet viser til at en rekke instanser har vært kritiske til at regjeringen ikke prioriterer pedagogikkfaget i tilstrekkelig grad i den nye lærerutdanningen. Flertallet mener at pedagogikken har en sentral rolle som vitenskapsfag og disiplin i lærerutdanningen, samt at pedagogikk er en hovedleverandør av forskningsbasert og praksisnær kunnskap om læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens strategi «Lærerløftet» og innføringen av ny femårig masterutdanning for lærere fra høsten 2017. I regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å bevilge 252 mill. kroner for å sikre god implementering av de lærerutdanningene; av denne summen er 150 mill. kroner nye midler. Disse medlemmer deler regjeringens vurdering om at det å øke kvaliteten i lærerutdanningen vil gi mer kompetente og faglig sterke lærere, noe som igjen bidrar til mer og bedre læring i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 19 S (2016–2017) og merknader og forslag fra disse partier om å styrke pedagogikkfaget og å øke andelen praksis i de nye lærerutdanningene.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at økt satsing på høyere utdanning er et viktig mål i seg selv, men i en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og nye næringer er det ekstra viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer. Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker økt kunnskap gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for langsiktig omstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslår 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer peker på at det aldri har vært høyere søknadstall til høyere utdanning enn i år. Samtidig opplever Norge sin høyeste arbeidsledighet på over tjue år, og situasjonen er spesielt vanskelig for unge arbeidstakere. Flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og for samfunnet til å komme styrket ut av situasjonen. Arbeiderpartiet vil ha 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, bioøkonomi, IKT, teknologi og realfag.

Disse medlemmer mener det er viktig at flere får muligheten til å studere, slik at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. En betydelig andel av studieplassene skal gå til utdanningsinstitusjoner på Sør- og Vestlandet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 114,6 mill. kroner til å innføre 2 000 nye studieplasser. Det er en riktig og viktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten har vokst i deler av landet og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det er foreslått å bevilge 99,0 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser fra høsten 2017.

Dette medlem viser for øvrig til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo at 25 av de ovennevnte studieplassene forbeholdes masterutdanningen i Climate Change Management ved Høgskolen på Vestlandet i Sogndal, 20 plasser forbeholdes bioøkonomi, og 20 plasser forbeholdes IKT ved Høgskolen Innlandet, 25 plasser forbeholdes Paramedics-utdanningen for ambulansepersonell ved Nord universitet i Namsos, og 100 plasser forbeholdes Høgskolen i Østfold.

Dette medlem viser videre til at det innføres femårig lærerutdanning fra og med høsten 2017, og er svært fornøyd med at dette nå endelig blir en realitet. Dette vil gi mer kompetente lærere for fremtiden, og dette medlem mener at forslaget om å bevilge 150 mill. kroner til å styrke kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene er positivt. En god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Det bør være et mål at institusjonene med lærerutdanning kan ha samme opptakstall når studentene på de femårige lærerutdanningene starter sitt femte studieår høsten 2021. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en økning på 100 studieplasser i lærerutdanningen som ledd i en opptrapping for å innfri dette, og til forslaget om å ettergi lånegjelden for lærerstudenter på betingelser omtalt under kap. 2410.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil styrke økt studiekvalitet og studentoppfølging med 160 mill. kroner. Norge etter oljealderen må satse på kunnskap. Dette medlem mener situasjonen i norsk økonomi, med økende arbeidsløshet og stort behov for omstilling, vil øke behovet for nye studieplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 60 mill. kroner til 1 000 nye studieplasser i IKT-fag og teknologifag. Det bevilges i tillegg midler til Høgskolestiftelsen i Kongsvinger, øremerket nye strategiske studieplasser innenfor IKT og bioøkonomi.

Studieplasser IKT

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til 500 nye studieplasser innenfor IKT. Flertallet er bekymret for en kommende kompetansemangel på informatikkfeltet. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring som vil styrke den nødvendige omstilling av dagens arbeids- og næringsliv. Flertallet ber om at det ved fordeling av studieplassene sikres en fordeling på viktige områder som analyse, sikkerhet og utvikling, for eksempel på områder innen helseteknologi og havteknologi. Flertallet ber også om at det tas hensyn til behovet for omstilling.

Flertallet understreker at de 500 studieplassene innen IKT innebærer en varig økning med til sammen 500 studieplasser, som videreføres på vanlig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og at regjeringen i Meld. St. 27 (2015–2016) varsler at kun én av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 med mindre det utdannes flere i faget. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi.

Dette flertallet mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet innenfor helse og sikkerhet. 1 000 nye studieplasser innenfor IKT og teknologi vil være et viktig virkemiddel for å bygge opp landets IKT-kompetanse. Forskning på IKT er også en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Søkertallene viser at ungdom ønsker å studere teknologifag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative budsjettforslag med forslag om å opprette 1 000 nye studieplasser innen IKT for studieåret 2017/2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo at 1 000 av den foreslåtte økningen på 2 000 studieplasser skulle forbeholdes IKT-utdanningen.

Dette medlem viser samtidig til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås å bevilge 3,28 mill. kroner til å styrke teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori E til kategori D.

Ulike utdanninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer og koster samfunnet 185 mrd. kroner årlig. Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport fra 2016 fastslår at muskel- og skjelettlidelser er en av de to viktigste årsakene til helsetap i Norge. Rygg og nakke ligger nå foran hjertesykdommer på listen over sykdommer som fører til helsetap.

Flertallet viser til at i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd konstaterte Stortinget at det er behov for flere behandlere på muskel- og skjelettområdet. Meldingen foreslår at det etableres en ny mastergrad innenfor muskel- og skjelettlidelser, med vekt på kiropraktikk. Ved behandlingen av meldingen i Stortinget uttalte en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité at:

«(…) Det må leggjast større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpassa dei framtidige kommunale oppgåvene, og utdanna helsepersonell må i større grad enn til no bli kanalisert til den kommunale helse- og omsorgstenesta.» 

«(…) Komiteen er i denne samanhengen nøgd med at meldinga opnar for etablering av kiropraktorutdanning i Noreg, men vil også peike på at det er viktig å sjå ei auke i utdanningskapasiteten innafor muskel- og skjelettlidingar i samanheng med den eksisterande manuellterapiutdanninga.»

Flertallet vil bemerke at behovet for å utvide utdanningskapasiteten på muskel- og skjelettområdet ikke har avtatt siden den gang. All nyere dokumentasjon bekrefter behovet for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet ber regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til oppstart av pianostemmerutdanning ved Norges musikkhøgskole og at det bevilges midler til ti studieplasser. Dette flertallet viser til at Norge i dag ikke har noen pianostemmerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge skal ivareta sitt eget behov for utdanning av leger. Utdanningskapasiteten av leger i Norge må derfor økes. Dette er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer peker på ulike modeller for klinisk utdanning som kan utredes, blant annet et samarbeid mellom Stavanger universitetssykehus (SUS) og Universitetet i Bergen (UiB), eller preklinikk i utlandet og klinisk utdanning i medisin i samarbeid mellom SUS og UiB. Disse medlemmer ber regjeringen gi UiB i samarbeid med SUS og Universitetet i Stavanger oppdraget om å utrede et samarbeid om klinisk utdanning i medisin mellom SUS og Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner i tilskudd til en tilsvarende utredning.

Rekrutteringsstillinger

Komiteen viser til at rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til 50 nye rekrutteringsstillinger. 47 av disse skal fordeles på de statlige universitetene og høyskolene. Flertallet viser til en positiv utvikling med økning i antall rekrutteringsstillinger, både for neste år og de tidligere årene i denne stortingsperioden. Behovet for nye rekrutteringsstillinger er godt belyst, blant annet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av rekrutteringsstillinger i Norge frem mot 2020». Rapporten viser også at behovet er størst innen teknologi- og realfagene, og flertallet ber om at det ved fordelingen av rekrutteringsstillingene tas hensyn til dette. Flertallet understreker at det også må tas hensyn til behovet innen lærerutdanningen, innen sikkerhet og beredskap, og til behovet for omstilling i berørte områder. Flertallet ber også om at institusjoner som er eller har vært gjennom en fusjonsprosess særlig tilgodeses for å sikre en oppbygging av fagmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre vil peke på at forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.

Disse medlemmer peker på den alvorlige sysselsettingssituasjonen på Sør-Vestlandet hvor mange oljeingeniører har mistet jobben etter fallet i oljeprisen. Dette er ofte personer som har jobbet lenge innen petroleumssektoren. Noen mangler formell kompetanse, og det kan være krevende å begynne i andre bransjer uten kompetansepåfyll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det fortsatt er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren. Regjeringens forslag og budsjettforliket er et skritt i riktig retning og godt på vei til å nå målet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning om 500 stillinger. Samtidig påpeker disse medlemmer at man fortsatt er på etterskudd i forhold til det behovet som ble beskrevet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» fra 2012, der det ble anslått et behov for minst 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020, mest innen teknologi- og realfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 40 mill. kroner til opprettelse av 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av femårig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Om lag halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at flere kan få mulighet til et tilpasset utdanningstilbud.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det ble foreslått å bevilge 80 mill. kroner til å opprette ytterligere 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2017, som vil bringe det totale antallet nye stipendiater opp til nesten 700. Dette medlem legger til grunn at en fordeling må gi likere vilkår mellom gamle og nye universiteter, og foreslo at 100 av disse stipendiatstillingene fra høsten 2017 øremerkes til de nye universitetene og de statlige høyskolene, samtidig som det sikres minimum 2 nye stipendiater til hver offentlige institusjon.

Dette medlem mener at det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2017.

Sentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det fastslås å bevilge 6 mill. kroner til Center for Climate and Energy Tranformation ved UiB.

Nordområdesenteret

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nordområdene er svært viktige i et ressurs- og miljøperspektiv. Ny aktivitet i nordområdene må basere seg på forskning, kunnskap og prinsippet om bærekraftig utvikling. Flertallet mener at Nordområdesenteret ved Nord universitet er en viktig leverandør av kunnskap om mulighetene for bærekraftig verdiskaping i nordområdene, de er en viktig nasjonal samarbeidsarena med mange russiske og ukrainske institusjoner, og de har også inngått avtale med et kinesisk universitet om forsknings- og utdanningssamarbeid.

Derfor fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan Nordområdesenteret kan styrkes for å ivareta stadig økende oppgaver, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Senter for krisepsykologi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for flytting av Senter for krisepsykologi til Universitetet i Bergen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Senter for krisepsykologi i nesten 30 år har drevet praksisnær forskning på krisehåndtering og psykososialt arbeid etter større kriser og katastrofer i inn- og utland. Etter terroren i 2011 søkte senteret om status som nasjonalt kompetansesenter, og det ble underskrevet en intensjonsavtale med Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen har anledning til, og ønske om, å inkorporere senteret i sin nye Helsecampus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til et slikt initiativ.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 11 S (2016–2017) fra helse- og omsorgskomiteen med omtale av den unike kompetansen Senter for krisepsykologi har opparbeidet og at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterte 10 mill. kroner til senteret innenfor økningen til sykehusene i sitt alternative budsjett.

Private høyskoler (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge i overkant av 4 mill. kroner til opptrapping av antall studieplasser på lærerutdanningen på NLA. Flertallet viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private grunnskolelærerutdanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget midler for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen. Flertallet viser til at de foreslåtte økte bevilgningene i budsjettavtalen skal gå til å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten 2017.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å kompensere private høyskoler for økte tilsynskostnader.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner i driftstilskudd til Musikkteaterhøyskolen i Oslo.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge midler til 50 nye rekrutteringsstillinger. Tre av disse skal fordeles på de private universitetene og høyskolene.

Flertallet viser videre til sine merknader om endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen vil ta midler fra private høyskoler for å etablere en tilsynsordning for disse skolene. Dette medlem mener det ikke er gode grunner for at de private skolene skal betale for departementets utgifter i forbindelse med tilsyn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å finansiere et slikt tilsyn.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger i private institusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Musikkteaterhøyskolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke bevilgningene til private høyskoler med 28,7 mill. kroner til nye studieplasser, stipendiater og post doc.-stillinger, samt til utjevning for institusjoner som kommer dårlig ut i forslaget til nytt finansieringssystem.

Bygg og infrastruktur

Komiteen vil understreke behovet for oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Flere av dagens bygg har klare begrensninger både for forskning og undervisning. Spesielt er mange av våre gamle universitetsbygg i dårlig forfatning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen vil legge frem en investeringsplan for bygg i forbindelse med neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo 100 mill. kroner til bygg og infrastruktur til universiteter og høyskoler, dette for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene framover. Det er et stort vedlikeholdsetterslep i UH-sektoren. Til tross for rekordhøy oljepengebruk finner regjeringen videre nesten ikke rom for nybygg.

Disse medlemmer vil ha en satsing på nye kunnskapsbygg, spesielt på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer ber regjeringen legge fram en plan for det totale investeringsbehovet i UH-sektoren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner i startbevilgning til nybygg og ombygging av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, og til nærmere omtale av dette under rammeområde 1. Dette medlem understreker at dagens lokaler er for små til å forvalte det formidlingsoppdraget UiS er satt til, som Riksrevisjonen også har påpekt. Dette medlem mener at dette også passer inn i en omstillingssatsing i en vanskelig tid i regionen.

Om nytt finansieringssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at hensikten med de foreslåtte endringene er å stimulere universitetene og høyskolene til å arbeide mer for å øke kvaliteten i utdanning og forskning, samt øke samarbeidet med samfunns- og arbeidslivet. Flertallet mener sektoren behøver et finansieringssystem som gjør det lett for institusjonene å vite hva de kan forvente av finansiering, men som også er tydelig på forventninger til resultat og kvalitet. Flertallet vil imidlertid peke på at selve omleggingen fra gammelt til nytt indikatorsett fører til at en del institusjoner taper midler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det nye finansieringssystemet får to nye resultatindikatorer. Dette flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge i overkant av 44,5 mill. kroner for å kompensere statlige og private universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem. Dette flertallet legger til grunn at disse midlene fordeles slik at den negative effekten i 2017 halveres. Dette flertallet vil også be om at innfasingen av nytt indikatorsett fordeles over tre år. Dette flertallet ber departementet komme tilbake senest i statsbudsjettet etter at finansieringsmodellen er fullt ut innført, med en vurdering av effekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den nye kandidatindikatoren, som ville få seks kategorier A–F, samme som for studiepoeng, ble omtalt i budsjettprosessen for 2016. Dette ble begrunnet med at ekspertgruppens anbefaling, som var færre kategorier, ville gitt mye større omfordeling enn det som var tilfelle med regjeringens forslag. Når satsene sees samlet, basis og resultatbaserte midler, og det beregnes midler for utdanningene etter årslengde, er det få forskjeller mellom tidligere og nytt system. Kostnadsdekningen og insentivene er i sum omtrent det samme for alle utdanningene i de ulike kategoriene. Disse medlemmer viser videre til at fordelingen av midler til studiepoengindikatoren og kandidatindikatoren fortsatt er innrettet med størst vekt på studiepoengindikatoren. Det er fortsatt betydelige midler å tjene eller tape ved å stimulere til gjennomføring av årsenheter og emner. I tillegg er også utvalgte videreutdanninger inkludert i kandidatindikatoren for å fremme slike tilbud. For eksempel praktisk-pedagogisk utdanning og flere videreutdanninger innen helsefag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) og ny finansieringsordning for universitets- og høyskolesektoren. Den bygger på en utredning hvor et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg skulle gjennomgå finansieringsmodellen og fremme forslag til hvordan denne kunne forbedres. Hovedhensikten med gjennomgangen var å utvikle finansielle virkemidler som vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis, på en bedre måte en dagens modell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støttet i hovedsak de skisserte prinsippene for et nytt finansieringssystem i 2015. I budsjettet for 2017 foreligger regjeringens forslag til hvordan disse prinsippene konkret skal gjennomføres, hvilke utslag disse vil få for sektoren og for de ulike institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flere av utslagene dette gir, er både overraskende og lite forklart. På flere punkter bryter forslaget med anbefalingene fra ekspertutvalget, uten at bakgrunnen for dette er godt begrunnet i budsjettdokumentene.

Disse medlemmer er kritiske til at de nye indikatorene kan ha motsatt effekt av det Stortinget ønsket. Indikatoren som handler om uteksaminerte kandidater, er utformet slik at den gir uttelling basert på finansieringskategori for studiet. Dette gjelder for bachelor- og masterkandidater, i motsetning til ph.d-kandidater som ikke er koblet til kategoriene. Vektingen av indikatoren er også større enn ventet, noe som trolig forsterker de uventede utslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det er ønskelig med et insentiv for fullføring av grader, men at alle utdanninger har et behov for anerkjennelse og belønning for sitt arbeid med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at konsekvensen av regjeringens forslag vil gi vesentlig større uttelling for dyrere studier i etterkant av at studentene er uteksaminert. Å gjennomføre indikatoren på denne måten ble ikke skissert i fjorårets budsjettproposisjon og er ikke foreslått av ekspertutvalget.

Disse medlemmer merker seg at det er knyttet usikkerhet til hvordan BOA-indikatoren slår ut. Flere institusjoner hadde forventet at de ville få større uttelling for godt samarbeid med arbeids- og næringslivet, men opplever at indikatoren virker mot sin hensikt.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil innføre nytt system med budsjetteffekt allerede fra 2017, noe som bryter med tidligere praksis i UH-sektoren. Hensikten med nytt system er å gjøre det mer tilpasset dagens situasjon og gi insentiver til ønsket aktivitet i fremtiden. Da ville institusjonene kunnet tilpasse seg, hvilket jo også er hensikten, nemlig å endre adferd etter de mål som er satt for sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig at det nye finansieringssystemet ble behandlet som en del av statsbudsjettet for 2016, da denne type prinsipper for hvordan offentlige midler best mulig skal fordeles til universiteter og høyskoler, bør være gjenstand for en grundig behandling og bredere debatt enn regjeringen den gang la opp til.

Flertallet er kritisk til at regjeringen ikke gikk inn på eller begrunner godt hvorfor den lot flere av ekspertgruppas forslag ligge. Det samme gjentar seg denne gangen. Nytt system innføres med budsjetteffekt allerede i dette budsjettet, og med flere forslag som klart bryter med faglige anbefalinger.

Flertallet har merket seg at det er svært delte meninger i sektoren om hvordan dette vil slå ut for utdanningsinstitusjonene, og at nye kriterier blir innført uten dialog eller informasjon i forkant.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke den konkrete omleggingen nå. For å sikre at innføringen av nytt finansieringssystem blir i tråd med Stortingets intensjoner, foreslår disse medlemmer en utsettelse og ber regjeringen redegjøre for omleggingen i større detalj og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette nytt finansieringssystem, redegjøre for omleggingen av nytt finansieringssystem i større detalj og komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at universitets- og høgskolesektoren går gjennom en omlegging av finansieringssystemet som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Dessverre kommer noen institusjoner, som for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet, skjevt ut fra start og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å forlenge innføringen av det nye systemet fra to år til tre år og styrke sektoren gjennom å kompensere de institusjonene som taper i overgangsfasen. Kristelig Folkeparti har satt av 67 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet allerede ved behandlingen av statsbudsjettet høsten 2015, der regjeringen varslet innføring av nytt finansieringssystem, advarte mot de skisserte endringene. Særlig er Senterpartiet kritisk til at regjeringens forslag sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, og at bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vektes sterkere på bekostning av basisbevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringens budsjettforslag for 2017 i praksis innebærer en omfordeling fra de nye universitetene og høyskolene til de gamle breddeuniversitetene. Disse medlemmer viser til at de tre nye universitetene vil ha mindre undervisningsressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av disse fusjonerte institusjonene som en følge av regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer vil også påpeke at forslaget om at institusjonene skal få større økonomisk uttelling i finansieringssystemet på grunnlag av fullførte grader enn antall studiepoeng, vil føre til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier. Disse medlemmer frykter at dette vil gå på bekostning av andre viktige studier som det også er behov for, spesielt for voksne med behov for påfyll av utdanning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener primært at innføring av nytt finansieringssystem må utsettes for å sikre at det ikke vil innebære utilsiktede virkninger og en ytterligere skjevhet mellom institusjonene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017), særskilt til de tre nye universitetene: Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har lagt fram forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og konstaterer at endringene slår negativt ut for de nye universitetene i sektoren, samt for høyskoler som er i eller har vært igjennom en sammenslåingsprosess. Dette medlem støtter hovedtrekkene i endringene, men mener at disse utslagene er uheldige. Det burde være en forutsetning at ingen i utgangspunktet kommer dårligere ut enn i dag, og at aktiviteten ikke reduseres i enkeltinstitusjoner som følge av endringen i seg selv. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge ytterligere 89 mill. kroner til en utjevningsordning for de institusjonene som kommer negativt ut i den nye fordelingen.

Finansiering av private akkrediterte institusjoner

Komiteen registrerer at det har vært en betydelig utvikling i sektoren generelt når det gjelder akkrediteringer, i form av økt institusjonelt mangfold blant de private institusjonene. Komiteen viser til at Musikkteaterhøyskolen i Oslo siden den i 2012 ble akkreditert som høgskole, har søkt om statlig finansiering, men uten å komme inn i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, som i hovedsak er felles for offentlige og private institusjoner. Komiteen ser ut fra hensynet til likebehandling og forutsigbarhet behov for klare kriterier for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til vedtak 108 nr. 26 (2016–2017) under Stortingets behandling av Innst. 2 S (2016–2017), der Stortinget ba regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i de statlige finansieringsordningene. Flertallet imøteser dette og ber samtidig om en gjennomgang av finansieringssystemet for private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i finansieringssystemet for høyere utdanning.»

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Det foreslås en bevilgning på kr 746 986 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske studenter og forskere får internasjonal erfaring, og de positive konsekvenser dette får for forskning, utdanning og arbeidsliv i Norge.

Komiteen viser til at studentsamskipnadene er svært viktige for mange studenter i hele landet gjennom det velferdsarbeidet som tilbys studentene ved lærestedene. Komiteen merker seg at departementet viderefører ordningen som tar særlig hensyn til studentbarnehager i tråd med tidligere fordelingsnøkkel. Komiteen vil påpeke at velferdsarbeid er viktig for studentenes sosiale mobilitet, og at det bidrar til at flere studenter kan bruke mer tid på studier gjennom å holde studentenes kostnader nede.

Komiteen merker seg også at regjeringen viderefører satsingen på bygging av studentboliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge midler til 300 nye studentboliger utover regjeringens forslag. Flertallet understreker at dette kommer på toppen av flere påfølgende økninger gjennom budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene, slik at det i 2017 vil gis tilskudd til rekordhøye 2 500 studentboliger. Flertallet merker seg et stort behov blant studenter for lettere tilgang til studentboliger og er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres i budsjettavtalen. En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby studentboliger, da det gir studentene tilgang på rimelige hybelenheter under studieperioden. Flertallet viser til at de statlige tilsagnene til bygging av studentboliger i perioden 2013–2016 er mer enn doblet. Flertallet mener påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres. Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har bevilget midler til å bygge 2 200 nye studentboliger årlig, både i 2015, 2016 og 2017. Det er et nivå som er over dobbelt så høyt som under den forrige regjeringen, da det i snitt ble bevilget midler til i underkant av 1 000 studentboliger i året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener økt studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flertallet viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt. Flere studentboliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet generelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. Disse medlemmer viser til at budsjettforlikene mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt økte tilskudd til dette formålet, men vil bemerke at utbyggingstakten også bør økes ytterligere for å møte behovet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener byggingen av studentboliger bør komme opp på 3 000 boliger årlig for å sikre en tilstrekkelig dekningsgrad på landsbasis innen få år.

Disse medlemmer viser til partiets forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet går inn for en økning på 800 studentboliger i 2017 utover regjeringens forslag, til totalt 3 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å videreføre nivået fra 2016 med bygging av 2 200 studentboligenheter, og til at dette nivået ble nådd etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene om statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2015. Køtallene viser at behovet for studentboliger fortsatt er stort, og gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en ytterligere økning i bevilgningene til studentboliger utover dette de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en bevilgning på 45,6 mill. kroner for å bygge ytterligere 800 studentboliger og sikre at det totalt bygges 3 000 studentboliger neste år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 57 mill. kroner for 1 000 flere studentboliger utover regjeringens forslag.

Psykisk helse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at arbeidet for bedret psykisk helse må foregå på mange områder og på mange ulike måter. Styrking av lærernes kompetanse i grunnskolen, tydelige og effektive tiltak mot mobbing i skolen og styrking av helsetjenesten i skolen er blant regjeringens satsingsområder. Flertallet viser til SHoT-undersøkelsen og at det ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015–2016 ble bevilget 5 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen for studenter gjennom å etablere en egen tilskuddsordning for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner. Midlene ble i 2016 fordelt over Kunnskapsdepartementets budsjett, og ordningen har bidratt til å styrke både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak og også bidratt til å øke kunnskapen om studenters psykiske helse. Flertallet vil påpeke at denne bevilgningen videreføres i år, men at den er flyttet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Ved å flytte tilskuddsordningen til kap. 765 i helsebudsjettet er det mulig å se ordningen i sammenheng med andre tilskuddsordninger på posten. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kan også motta tilskudd gjennom denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et godt helsetilbud for studenter er en viktig del av å sikre gode rammer for å studere. «Studentenes helse- og trivselsundersøkelse» (SHoT-undersøkelsen) har over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer i studietiden. Samtidig er studenthelsetilbudet ikke tilstrekkelig til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår 10 mill. kroner mer enn regjeringen, en satsing på totalt 15 mill. kroner, til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse over helse- og omsorgskomiteens budsjett for å styrke samarbeidet mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det er omtrent dobbelt så mange studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe som sliter med sosial ensomhet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde. Dette medlem mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å opprette en ny tilskuddsordning under ny post 73 for tiltak for å styrke det psykiske helsearbeidet rettet mot studenter med en bevilgning på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i budsjettforliket for 2016 fikk gjennomslag for en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høgskoler og universiteter som har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene. Dette medlem merker seg at tilskuddsordningen er flyttet til Helse- og omsorgsdepartementet, og viser til omtalen av rammeområde 15, der det framgår at Venstre foreslo å styrke ordningen med 15 mill. kroner, samt til omtalen av rammeområde 17, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge 4 mill. kroner til å øke studentrabatten på månedskort i NSB fra 40 til 50 pst.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 108 460 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen og viser for øvrig til behandlingen av den fremlagte stortingsmeldingen om fagskoleutdanning.

Komiteen viser til at dette kapitlet tidligere i hovedsak har omtalt fagskolene som mottar direkte støtte fra staten, og ikke hoveddelen av norske fagskoler. I 2015 var det 94 offentlige og private fagskoler i Norge med om lag 15 500 studenter. Av disse mottok 14 skoler med 624 studenter støtte over dette kapitlet. Hoveddelen av fagskolene mottar dermed sin støtte gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene og gjennom øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet til helse- og oppvekstfaglige utdanninger.

Komiteen viser til at det nå er lagt inn nye satsinger på fagskolene som skal styrke kunnskapen om yrkesfaglig høyere utdanning, samt finansiere utviklingstiltak innen kvalitet og utdanningstilbud.

Komiteen er opptatt av at det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet, som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere i flere fag.

Komiteen peker på at fagskolen er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, og dette gjør at den er fleksibel og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har, og fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning. Komiteen viser også til at utvikling av fagskolen er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der en stor andel av de ansatte er ufaglærte, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene. Komiteen har merket seg at fagskolene nå opplever økte søkertall.

Komiteen viser til at det er et stort behov for fagskoleutdannede i arbeidslivet, og 5 av 10 medlemsbedrifter melder i NHOs kompetansebarometer at de har behov for personer med fagskoleutdanning. Komiteen viser til at mange bedrifter likevel sliter med å få tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for veksten i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er svært positivt at regjeringen legger opp til en styrking av fagskoleutdanningen i sitt forslag til statsbudsjett. Flertallet viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til fagskoleutdanningen ytterligere, med 10 mill. kroner til kvalitetsutviklingstiltak, herunder læremiddelutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II utarbeidet en Tilstandsrapport for fagskolene, et viktig bidrag for å tette igjen kunnskapshull og gi fagskolesektoren økt synlighet. Under regjeringen Stoltenberg II ble det startet og finansiert kandidatundersøkelser for å få kunnskap om arbeidsmarkedet og studentenes vurderinger av utdanningen de har tatt. Nasjonalt fagskoleråd ble etablert for å øke nærhet mellom departementet og sektoren, og Grundt-utvalget ble satt ned for å gjennomgå hele fagskolesektoren. Utvalget la fram sin innstilling 15. desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at samfunnet har et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og har foreslått en opptrapping mot 1 000 nye fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 17 mill. kroner til en økning på 300 plasser i 2017. Videre foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden, som på en rekke områder bidrar til å løfte yrkesfaglig høyere utdanning.

Gjennom den nye fagskolemeldingen vil regjeringen gjøre fagskolene mer synlige og attraktive innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer peker på en rekke grep som skal bidra til dette, herunder utviklingsmidler, bedre finansieringssystem, bedre overganger mellom fagskoler og UH-sektoren, felles poengbenevnelse, mulighet for 3-årige løp i særskilte tilfeller og rett til deltakelse i studentsamskipnaden for studenter, for å nevne noe. Styrking av høyere yrkesfaglig utdanning vil også synliggjøre alle utdanningsmulighetene og vise at fagskoleutdanningen er et attraktivt alternativ. Det er også viktig å bidra til gode overganger mellom høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning for dem som ønsker det. Dette vil bidra til mer sammensatt og bred kompetanse som er viktig for utviklingen i næringslivet. Disse medlemmer viser også til at ny modell for finansiering vil gjøre det lettere å utvikle fagskoletilbudet i takt med arbeidslivets behov. Den nye tilskuddsordningen vil innebære økt fokus på resultater og trolig også øke kvaliteten på kandidatene fra fagskolene, ved at flere gjennomfører fordi fagskolene blir premiert for antallet studenter som fullfører utdanningstilbudene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg (Grundt-utvalget nedsatt av regjeringen Stoltenberg II). Denne ble lagt fram 15. desember 2014 og skulle danne grunnlaget for en fagskolemelding. Disse medlemmer har etter dette etterlyst en stortingsmelding om fagskoler ved flere anledninger, og kunnskapsministeren annonserte tidlig i 2015 at det skulle bli et fagskolenes år. 2. desember 2016 ble Meld. St. 9 (2016–2017) lagt fram.

Disse medlemmer vil påpeke at komiteen ikke har startet behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017). Disse medlemmer finner det underlig at regjeringspartiene allerede i forbindelse med statsbudsjettet, få dager etter at stortingsmeldingen er lagt fram, konkluderer i saken. Det skjer uten en åpen og inkluderende prosess, noe som er uheldig i seg selv. Disse medlemmer ser fram til høring, innspill og synspunkter. På den måten ivaretar vi god politisk saksbehandling som fagskolene og denne saken fortjener. En slik prosess er også i tråd med en normal framgangsmåte i Stortinget.

Kap. 280 Felles enheter

Det foreslås en bevilgning på kr 598 481 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at NOKUT skal medvirke til at alle utdanninger ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler skal ha tilfredsstillende kvalitet, og at samfunnet er godt informert om tilstanden i sektoren. Komiteen viser til at NOKUT samlet sett hadde god måloppnåelse i 2015.

Komiteen merker seg at NOKUT har lagt vekt på et mer målrettet og effektivt tilsyn med større vekt på å stimulere til kvalitetsutvikling og bedre brukerservice. Komiteen har også merket seg at økningen i antall søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning steg med 15 pst. fra 2014 til 2015, og at til tross for økningen er restansene tilfredsstillende.

Komiteen viser til at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har en viktig rolle i å medvirke til at internasjonalisering styrker kvalitetsutviklingen i norsk utdanning, og å profilere Norge som et attraktivt samarbeids- og studieland. SIU er også nasjonalt kontor for EU-programmet Erasmus+. Komiteen merker seg i den forbindelse at det fortsatt er utfordringer med for lavt antall studenter som reiser ut fra Norge, og at den norske delen av midlene fra de sentrale utlysningene under Erasmus+ gjennomgående har vært for lav.

Komiteen viser ellers til omtalen av nasjonale fellesoppgaver og institusjoner i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått et kutt på kap. 281 post 1 på 10 mill. kroner. Flertallet foreslår at dette kuttet heller foretas på kap. 280 post 1 som et engangstilfelle, og at bevilgningene på denne posten som en følge av dette reduseres med 10 mill. kroner i 2017. Utkast til vedtak er endret i tråd med dette.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 594 916 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at målet med midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning og andre fellestiltak på prioriterte områder, som internasjonalisering og fagskoleutdanning. Budsjettkapitlet omfatter blant annet bevilgninger til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, strategiske bevilgninger til Norges forskningsråd, tilskudd til internasjonale program og en rekke aktører og tiltak, samt tilskudd til Universitets- og høgskolerådet.

Komiteen merker seg at Universitets- og høgskolerådet i 2015 tok en viktig rolle som knutepunkt for informasjon om tiltak i universitets- og høyskolesektoren knyttet til flyktningsituasjonen. Komiteen viser ellers til omtalen av de ulike tiltakene i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningene på post 1 med 10 mill. kroner som et engangstilfelle. Flertallet foreslår at dette kuttet heller foretas på kap. 280 post 1. Utkast til vedtak er endret i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at budsjettavtalen innebærer et kutt på 10 mill. kroner på post 1. Dette er midler som skal brukes til å fremme høy kvalitet i utdanning og forskning, fremme forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling, god tilgang til utdanning og en effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem.

Disse medlemmer vil understreke at disse fire målene er viktige for politikkområdet høyere utdanning og forskning, og vil advare mot kutt som kan svekke mulighetene for å nå disse målene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets- og høgskolenivå i hele landet. Høyere utdanning er en avgjørende faktor i omstillingsprosesser flere steder i landet. Flertallet viser til situasjonen på Nordmøre, med tap av statlige arbeidsplasser og virkningene av konjunkturnedgang i oljeservicenæringen. Flertallet er kjent med at det pågår en strategiprosess ved Høgskolesenteret i Kristiansund for å avklare en framtidig modell for det høyere utdanningstilbudet på Nordmøre. Flertallet ber Kunnskapsdepartementet komme tilbake med en vurdering av hvordan et langsiktig og robust tilbud om høyere utdanning i Kristiansund kan utvikles i samarbeid med eksisterende høgskoler eller universitet, og hvordan et forprosjekt med dette formål best bør organiseres og finansieres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble satt av 2 mill. kroner til styrking av Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens satsning på Panarama-strategien med 22,4 mill. kroner (kap. 281), INTPART med 20 mill. kroner og 20,1 mill. kroner til UTFORSK (kap. 288) for å fremme høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika og vil be regjeringen omfordele halvparten av disse midlene, 31 mill. kroner, til kap. 260 Statlige universitet og høyskoler, slik at de kan bruke disse midlene direkte i sine samarbeidsavtaler og studentutveksling med utenlandske universitet og høyskoler.

Open Access

Komiteen viser til innstillingen fra det såkalte Brekke-utvalget om «Retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater», som ble levert i juni 2016. Komiteen mener at åpen tilgang til forskningsresultater er prinsipielt viktig av hensyn til demokrati, like muligheter og av hensyn til at åpen tilgang vil fremme den kritiske oppmerksomheten rundt forskning. EU har satt et mål om åpen tilgang innen 2020, og Norge bør etter komiteens syn ikke være mindre ambisiøse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av at norske faglige og vitenskapelige tidsskrifter går over fra abonnementsfinansiering til åpen tilgang. Forskningsrådet har stilt krav om at de humanistiske tidsskriftene som fortsatt ønsker publiseringsstøtte fra Forskningsrådet, må konvertere til åpen tilgang innen 2017. Det betyr at det haster å finne finansieringsløsninger som ikke svekker tidsskriftenes kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at det kan være hensiktsmessig, både av hensyn til å sikre realisering og effektiv bruk av samfunnets midler, å fremme Open Access gjennom statlige midler som kan inngå i en finansieringsmodell sammen med midler fra Forskningsrådet og publiseringsfond fra forskningsinstitusjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 20 mill. kroner utover regjeringens forslag for tilskudd til opprettelse av flere offentlige- og nærings-ph.d.-er, samt 5 mill. kroner til Open Access.