Komiteens merknader
Komiteen viser til at kap.
1 post 50 Det kongelige hoff for 2017 også skal omfatte H.K.H. Kronprinsen
og H.K.H. Kronprinsessens stab. Bevilgninger på kap. 2 post 50 overføres
derfor til kap. 1 post 50. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning
på 195,259 mill. kroner for 2017.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,3 pst.
Disse medlemmer viser til
at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket hvor den såkalte
effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget,
men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309
post 1 under finanskomiteens rammeområde.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre
økte prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
med 0,3 pst.
Disse medlemmer er uenige
i dette forslaget og viser til sine alternative statsbudsjetter
og partienes merknader i Innst. 2 S (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at budsjettforliket mellom
regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre økte prosentsatsen
i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst.
Dette medlem er uenig i dette
forslaget og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.
Komiteen viser
til at det lenge var et ønske om å skape mer oversiktlige pengestrømmer,
og klarere ansvarsforhold mellom staten og kongehuset. Derfor nedsatte
regjeringen Utvalget for statens kongelige eiendommer (Slottsutvalget)
i 1998. Målene var å skape en mer ryddig og åpen forvaltning. Forslagene som
utvalget leverte i 2001, innebar at overføring til Det kongelige
hoff og de kongeliges apanasjer skulle bevilges hver for seg. De
kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen.
Fra 2002 til og med 2016 har det stått i statsbudsjettene at apanasjen skal
dekke utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer. Lønnsutgifter
for arbeider på de kongeliges private eiendommer er omfattet av
begrepet drift i Slottsutvalgets arbeid. Apanasjer skal dermed også
dekke lønnskostnadene for arbeidet. Kort oppsummert skal kongefamiliens
apanasje dekke de private eiendommene og statens bevilgninger til
Det kongelige hoff dekke statens eiendommer.
Komiteen viser til at det
i årets budsjettforslag under kap. 1 post 50 Det kongelige hoff
heter:
«… dekning av lønnsmidler
for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til
ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M.
Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens
private eiendommer.»
Komiteen viser til Slottsutvalgets
intensjon om mer ryddighet og åpenhet i forvaltningen av private
eiendommer som Stortinget sluttet seg til, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2001–2002) og St.prp. nr. 1 (2001–2002) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Dette førte til at overføring til Det kongelige hoff og apanasjene
skulle bevilges hver for seg. Komiteen mener det er viktig
å holde på dette skillet i formål mellom bevilgninger til hoffet
og bevilgninger til apanasje. Når de private kongelige eiendommene
brukes til arrangementer som er knyttet til de kongeliges offisielle
oppgaver, er det utgifter som belastes Det kongelige hoff. Dette
bør det rapporteres om i årsberetningen for Det kongelige hoff i
etterkant.
Komiteen ber om at det i årsrapporten
for Det kongelige hoff rapporteres mer utførlig om bruken av midler
til vedlikehold over post 50. Komiteen mener at det så langt
som mulig bør utvises åpenhet i tråd med offentleglova om dette. Komiteen konstaterer samtidig at lovgiver
har tatt det standpunkt at offentleglova ikke gjelder for Det kongelige
hoff.
Komiteen legger til grunn
at dersom departementet vil at lønnsmidler for ansatte ved Det kongelige
hoff skal kunne brukes til å utføre drift og mindre vedlikeholdsoppgaver
på kongefamiliens private eiendommer, kan dette gjøres på to prinsipielt
forskjellige måter:
-
Utgifter til forvaltning,
drift inkl. lønn, vedlikehold og eventuell utvikling av kongefamiliens private
eiendommer rapporteres i årsberetningen for Det kongelige hoff.
-
Apanasjen økes slik
at kongefamilien kan betale for forvaltning, drift inkl. lønn, vedlikehold
og eventuell utvikling av private eiendommer til Det kongelige hoff.
Komiteen ber
om at departementet kommer tilbake til Stortinget i neste års budsjett
dersom en ønsker å endre premissene for bruk av penger over kap.
1 post 50 Det kongelige hoff.