Meld feil

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2016-2017)
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	407 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 500 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	67 800 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	8 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres	2 200 000
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere	2 100 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 930 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	36 200 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	22 100 000
	79	Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres	820 000
		Sum utgifter rammeområde 10	559 350 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	100 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	17 500 000
	13	Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner	10 000 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 400 000
	86	Forvaltningssanksjoner	1 000 000
		Sum inntekter rammeområde 10	33 000 000
		Netto rammeområde 10	526 350 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 50 pst. av merinntekt under kap. 3917 post 13.
3. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76 slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76, kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2016 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 527 785 000. Dette er 1 435 000 kroner mer enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017) fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi gjennom gode rammebetingelser for næringslivet, utvikler omstillingsevnen og styrker dermed den norske konkurransekraften. Budsjettavtalen forsterker klimaforliket, gjennomfører et grønt skatteskifte og legger til rette for utvikling av ny lavutslippsteknologi og flere grønne arbeidsplasser.

Flertallet viser til at regjeringen bygger sin politikk på effektiv bruk av samfunnets ressurser. Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å bli mer effektiv, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform legger til rette for dette. Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017) der effektivitetsprosenten heves til 0,8 pst. Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor. Effektivitetskravet følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2017 handler om arbeid, aktivitet og omstilling. Sjømatnæringen er en svært viktig næring som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet særlig langs kysten, og må få gode rammevilkår til å vokse. Forutsigbar bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, og peker på at regjeringen fremover følger opp fiskeripolitikken med vekt på tiltak som forenkler og effektiviserer, samt øker innovasjon og omstillingsevne i industrien.

Norge eksporterer om lag 95 prosent av all fisk som tas opp av havet. Godt over halvparten av sjømaten går til EU. Storbritannia er et viktig eksportmarked, der Brexit vil kunne få konsekvenser for markedsadgangen. Disse medlemmer understreker viktigheten av fortsatt fokus på arbeidet med markedsadgang for norsk sjømat.

Disse medlemmer har merket seg at bioøkonomi er et satsingsområde, og viser til at regjeringen 29. november 2016 la frem sin bioøkonomistrategi der bioøkonomiens viktige fremtidige rolle i norsk økonomi ble lagt frem.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på havbruksnæringen for å øke produksjonen mens innføring av det nye produksjonsreguleringsregimet som Stortinget sluttet seg til i 2015, forbedres. Det nye produksjonsreguleringsregimet gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer selv om produksjonsvolumet økes. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at første kapasitetsjustering etter det nye systemet kan skje i 2017. Disse medlemmer er for øvrig svært tilfreds med at grunnlaget for en fremtidsrettet, bærekraftig og verdiskapende havbruksnæring er bredt forankret i Stortinget. Dette er viktig for at havbruksnæringens betydelige potensial skal kunne utløses og realiseres.

Disse medlemmer mener god fiskehelse og miljømessig bærekraft er en viktig forutsetning for vekst. Disse medlemmer viser til at det i næringen og i forskningsmiljøene arbeides med utvikling av tiltak for å redusere forekomsten av lakselus. Disse medlemmer vil nøye følge oppdrettsnæringens tiltak for helse blant fisk i oppdrett og tiltakenes påvirkning på villaks og ørret i 2017. Disse medlemmer vil også med interesse følge utviklingen av nye, innovative tiltak for å redusere forekomsten av lakselus.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens forslag til statsbudsjett styrker den forvaltningsrettede marine forskningen i 2017 gjennom å bygge et nytt kystgående forskningsfartøy og gjennom oppgradering av eksisterende fartøy. Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag om å styrke forskningen for økt og mer effektiv og lønnsom utnyttelse av marine ressurser innenfor bioøkonomien. Disse medlemmer vurderer verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien som stort. Forskning for økt og mer effektiv og lønnsom utnyttelse av marine ressurser innenfor bioøkonomien foreslås styrket i 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt en konseptvalgutredning hvor mulighetene for samlokalisering og felles infrastruktur skal vurderes for Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Nofima, og det marine FoU-miljøet ved Universitetet i Bergen og eventuelt øvrige interesser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter, samt på frihandelsavtaler med land utenfor EU. Norsk mat skal være trygg og av god kvalitet, slik at den blir foretrukket i det globale markedet.

Disse medlemmer vil videreføre utvikling av kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet som prioriteringer for fiskerinæringen i 2017. Disse medlemmer viser i så henseende til at det er fastsatt en ny landings-sluttseddelforskrift, hvor det er lagt spesielt vekt på å styrke to områder som er vesentlige for å sikre en korrekt oversikt over ressursuttaket: vekter/veiing og utvidet journalføringsplikt.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet, må det satses i hele den marine verdikjeden, og man må videreforedle mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinja gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske sjømatnæringen opererer i et globalt marked og må være basert på lønnsom drift. Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren tar til orde for at Norge bør gå ut av EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at om lag 60 pst. av den norske sjømateksporten går til EU-land, og at samarbeidet Norge har med EU gjennom EØS-avtalen på fiskeri- og akvakulturområdet, er av stor betydning for Norge som sjømatnasjon.

Disse medlemmer viser til at den totale biomasseproduksjonen innen marin sektor er stor, også i internasjonal sammenheng, og er kommet langt på visse områder. Kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke bidraget fra marin sektor innen bioøkonomien. Disse medlemmer mener bestandsforskningen må styrkes for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Stortinget har vedtatt at det må lages en opptrappingplan for ressursforskning, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet følger opp dette i sitt alternative budsjett.

Bioøkonomisk satsing

Disse medlemmer mener de sterke kompetansemiljøer og den industri Norge har, ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. Reduserte globale klimautslipp er avhengig av en bioøkonomi i vekst. En slik vekst gir nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi er å etablere en kunnskapsflyt på tvers av fag og etablerte sektorer og næringer. Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge, og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor.

Gjennom økt forskning innen marin sektor vil disse medlemmer legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering og demo-anlegg innen havbruk, bl.a. gjennom økte rammer til miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har avviklet det marine verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge, noe som er beklagelig. Det må satses mer på forskning, utvikling og innovasjon innen denne sektoren, ikke mindre.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å etablere et nytt verdiskapingsprogram for havet i Innovasjon Norge. Det foreslås også en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet, etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet. Arbeiderpartiet ser det som viktig at investeringer i og vedlikehold av fiskerihavner fortsatt skal være et statlig ansvar.

3.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, og mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge. Dette medlem viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til bestandsforskningen i regi av Havforskningsinstituttet. Dette medlem mener dette vil gi en bedre forståelse for hvordan høsting av ressurser i ett ledd av næringskjeden påvirker resten av kjeden, og gi bedre grunnlag for bærekraftig forvaltning og økt verdiskapning. Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten som gir viktige distriktsarbeidsplasser.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villlaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet fra havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og mener det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre var prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener forvaltningen av fiskeriressursene må gjøres i evighetens perspektiv. Forskning som kan gi økt kunnskap om situasjonen i havet, er viktig, og Senterpartiet vil derfor styrke bestandsforskningen med 20 mill. kroner. For å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur foreslår vi også å øke føringstilskuddet og fiskerifradraget.

Kap.	Post		Bokført (mill. kr)
917	1	Fiskeridirektoratet. Administrasjon	-3
919	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Føringstilskudd	5
925	1	Bestandsforskning	20

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markeder på globalt plan. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigste sjømatmarkedene. En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen.

Dette medlem viser til Innst. 361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette medlem er fornøyd med at det er igangsatt et arbeid for å gjennomgå gjeldende lakselusregelverk for å tilpasse regelverket til næringens nye rammebetingelser, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd på den enkelte lokalitet, samt samlet belastning innenfor produksjonsområder, ivaretas. Videre utarbeides det en strategi mot rømming som tar utgangpunkt i en nullvisjon. De ulike vedtak, pågående strategier og fremtidige nye produksjonsområder med dertil hørende nye risikoprofiler vil gjøre oppdrettsnæringen mer miljømessige bærekraftig over tid. Dette medlem mener at det i større grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet mot lakselus, og foreslår derfor at Mattilsynets kontroll av lakselus styrkes under rammeområde 11. Dette medlem viser videre til forslag under rammeområde 13 om en betydelig styrking av arbeidet med bevaring av villaksstammen.

Dette medlem mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har også et enormt potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har et potensial til å øke den marine verdiskapingen. Dette medlem mener det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Dette medlem viser til at det fortsatt er nødvendig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskapning for fiskerinæringen. Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2016 ble satt av 10 mill. kroner ekstra for å styrke bestandsforskningen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskapning i fiskerinæringen, og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen, mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere prioritering til bestandsforskningen.

Dette medlem mener det fortsatt er utfordringer med lus i norsk oppdrettsnæring og at Fiskeridirektoratets kontrollaktivitet på lus derfor må styrkes med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet.

På bakgrunn av dette foreslo Venstre i sitt alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:

Post.kap	Tekst	Bokført (mill. kr)
917.01	Fiskeridirektoratet	10,0
919.75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	10,0
Sum ramme 10: fiskeri		20,0

3.3.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi i dag ser at arbeidsledigheten er høy, og vi ser en nedgang i oljeindustrien. I en slik situasjon blir det ekstra viktig at vi gjør alt som står i vår makt for å fremme en politikk som sørger for arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping i Norge. Vi må derfor føre en politikk for sjømatnæringa som gjør at vi henter ut størst mulig verdi av fisken vår på bærekraftig vis, til samfunnets beste, til kystsamfunnenes beste og til næringas beste.

Disse medlemmer viser til at Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på en skånsom og bærekraftig måte. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at innovasjonsprogrammet «Marin fremtid» etableres, for å skape en industriell bærekraftig fremtid til havs. Dette medlem vil elektrifisere kysten gjennom ulike ordninger for å innfase elsjarker og generell elektrifisering av kysttransport.

Dette medlem vil understreke havressurslovas viktige formulering av den sentrale ideen i norsk fiskeripolitikk: Fisken hører fellesskapet til og skal komme kystsamfunnene til gode. I dag trues disse prinsippene av en feilslått politikk fra regjeringen, som i praksis svekker kystflåten og kystsamfunnene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å grunnlovsfeste prinsippene i § 1 og § 2 i Havressurslova for å sikre at disse blir gjeldende også for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til at fiskekvoter i dag samles på færre og færre hender, samtidig som de flyttes sørover. Dette medlem vil stoppe denne utviklingen og heller legge til rette for en politikk der kystsamfunn og de mindre båtene også kan ta del i næringa.

Dette medlem venter på regjeringens behandling av pliktkommisjonens anbefalinger og vil understreke hvor viktig det er å finne en løsning som kommer kystsamfunnene til gode. Forslaget fra pliktkommisjonen betyr i praksis at størstedelen av ressursene tildeles de store trålerne, mens lokalsamfunnene blir sittende igjen med veldig lite. Det er en misforstått løsning som overser den historiske bakgrunnen for pliktsystemet, at formålet var å legge til rette for verdiskaping og arbeid langs hele kysten.

Dette medlem vil legge til rette for at mer av fisken leveres fersk på land i stedet for å bli fraktet som frossenfisk ut av landet. Sosialistisk Venstreparti vil gjennomføre tiltak som bidrar til at mer fersk fisk leveres på land. Samtidig vil man satse på teknologi og roboter som kan bidra til god bearbeiding av fisken på land.

Dette medlem mener det er veldig viktig å legge til rette for ungdom som vil inn i fiskerinæringa. I dag ser vi at fiskeriministeren og regjeringen lukker døren for stadig flere unge som vil leve av å fiske. Prisen på kvoter har gått i taket, og det kan være dyrere å få seg en fiskekvote enn å få seg et hus. Dette medlem vil snu denne utviklingen.

Dette medlem mener at fiskerinæringas fremtid er å utnytte alt råstoffet. I en tid der Norge mer enn på lenge trenger kraftfull satsing på nye arbeidsplasser og økt verdiskaping, trenger vi offensiv politikk og støtte fra myndighetene for å fremme innovasjon og nyskaping på dette området.

3.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	407 700	409 100 (+1 400)	407 700 (0)	404 700 (-3 000)	412 700 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	10 500	10 469 (-31)	10 500 (0)	10 500 (0)	10 500 (0)
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	8 000	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)	355 000 (+347 000)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	36 200	36 200 (0)	41 200 (+5 000)	41 200 (+5 000)	36 200 (0)
		Sum utgifter	559 350	560 719 (+1 369)	564 350 (+5 000)	561 350 (+2 000)	911 350 (+352 000)
Inntekter (i tusen kroner)
3917		Fiskeridirektoratet
	5	Saksbehandlingsgebyr	17 500	17 446 (-54)	17 500 (0)	17 500 (0)	17 500 (0)
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 400	4 388 (-12)	4 400 (0)	4 400 (0)	4 400 (0)
		Sum inntekter	33 000	32 934 (-66)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)
		Sum netto	526 350	527 785 (+1 435)	531 350 (+5 000)	528 350 (+2 000)	878 350 (+352 000)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og Innst. 2 S (2016–2017), hvor det er vedtatt innføring av lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018. Flertallet viser til at fiskerinæringen og landbruket foreløpig er unntatt fra dette, og at det skal settes ned partssammensatte utvalg som skal vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO2-avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak. Flertallet understreker at dette arbeidet skal skje under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Flertallet mener det er viktig at de partsammensatte utvalgene er bredt sammensatt med representanter fra ulike deler av disse næringene, og viser til at dette utvalget også skal se på andre tiltak med positive klimaeffekter.

Flertallet understreker at produksjon av fiskemel, fiskeolje og fiskefôr er en del av fiskerinæringen og derfor også foreløpig skal unntas lik CO2-avgift. Flertallet peker på at disse fabrikkene i hovedsak bruker mineralolje som energikilde og dermed betaler redusert CO2-avgift. Flertallet viser til at en økning i avgifter vil redusere konkurranseevnen og vil kunne stimulere til flere landinger av fangst i andre land med lavere avgiftsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås at regjeringen skal sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten, og det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet foreslo å forsterke målsettingene innenfor grønn skipsfart ved nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til at det settes i gang en prosess der man vurderer en CO2-avgift for fiskeri- og landbruksnæring. Dette medlem mener at økt norsk matproduksjon vil være et viktig grep for å redusere CO2-utslippene globalt. Avgift på f.eks. produksjon av storfekjøtt eller utslipp ved fangst av fisk vil svekke norsk matproduksjon.

Komiteen viser til at fiskebestandene trekker nordover, noe som gir økt aktivitet for fiske- og fangstfartøy og potensial for ny næringsvirksomhet på Svalbard. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 486 000 000 på kap. 917.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens omtale av Veterinærinstituttet, hvor det står:

«I 2017 skal instituttet prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.»

Flertallet vil understreke at Veterinærinstituttets faglige arbeid skal ta utgangspunkt i uavhengig forskning. Dette er fundamentalt for tilliten til at beslutninger hviler på best mulig faglig grunn. Instituttet står derfor fritt til også å prioritere forskning som ikke understøtter målene i Meld. St. 16 (2014–2015) dersom en finner faglige grunner til dette, innenfor rammene av instituttets virksomhet.

Komiteen gjør oppmerksom på at det er Stortingets behandling av stortingsmeldingen gjennom Innst. 361 S (2014–2015) som er det overordnede styringsdokumentet for regjeringens arbeid med norsk lakse- og ørretoppdrett.

Komiteen har merket seg at håndhevelsen av landingsforskriften 1. januar 2015 skal iverksettes fra 1. januar 2017. Komiteen vil henstille til at håndhevelsen blir smidig og fleksibel, at bedriftene blir gitt tilstrekkelig tid til å få nødvendige systemer på plass, og at en finner løsninger som ivaretar også de små bedriftene på en akseptabel måte uten for mye byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er uroet over den skjerpede administrative byrden som pålegges sjømatbedriftene når nye krav om journalføring for fiskemottakene iverksettes fra 1. januar 2017.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revurdere de nye journalføringskravene etter landingsforskriften.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den forrige regjeringen startet arbeidet med denne forskriftsendringen og endelig forskrift som vil bli iverksatt fra 1. januar 2017, vil være justert basert på høringsinnspill fra næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets enstemmige vedtak nr. 919 (2015–2016), 15. juni 2016, vedrørende instruksendringen:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å implementere forslagene fra Fiskarlaget og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Flertallet registrerer at instruksen ikke er endret. Regjeringen har ikke meldt tilbake til Stortinget hvilke vurderinger som er gjort av forslagene fra Fiskarlaget. Flertallet ber om at en oversikt over utviklingen i de berørte flåtegruppene siden instruksen kom, og utfallet av vurderingen av forslagene fra Fiskarlaget, blir forelagt Stortinget senest i forbindelse med oppfølgingen av Eidesen-utvalgets NOU.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Fiskeridirektoratets tall som viser hvordan salget av torskekvoter ut av Finnmark og Troms har skutt fart etter at reglene for hhv. fartøysbegrensninger og fylkesbegrensninger ble endret. Fiskarlagene er bekymret for utviklingen.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av sjømatindustrimeldingen, Innst. 215 S (2015–2016), hvor komiteen uttalte:

«Komiteen mener at effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig tilnærming til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke konsekvenser disse endringene vil gi.»

Det samme kom til uttrykk fra en samlet komité i behandlingen av instrukssaken i Innst. 416 S (2015–2016), hvor komiteen uttalte:

«Komiteen viser til at Stortinget vil foreta en helhetlig behandling av strukturspørsmål i fiskeflåten som en del av oppfølgingen etter regjeringens ekspertutvalg som skal utrede hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden.»

Dette medlem konstaterer at den samlede effekten av de to regelendringene innen størrelsesbegrensninger og fylkesbegrensninger bidrar til vesentlige endringer i fiskeflåten. Dette er ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 407 700 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der bevilgningen til Fiskeridirektoratets arbeid med kontroll av lakselus økes med 5 mill. kroner og bevilgningen til direktoratets driftsutgifter for øvrig reduseres med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslår å redusere administrasjonskostnadene i Fiskeridirektoratet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor man øker post 1 med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn oppdrettsteknologi i Hardangerfjorden.

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 73 350 000 på kap. 919.

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, tilskudd til velferdsstasjoner, tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Det foreslås bevilget kr 8 000 000 på post 60.

Komiteen viser til behandlingen av sjømatindustrimeldingen, der et samlet Storting gikk inn for opprettelse av et havbruksfond. Stortinget slo også fast betydningen av forutsigbare og langsiktige inntekter til kommunene for å sikre fremtidig areal til havbruksmeldingen. Havbruksfondet ble opprettet 1. januar 2016. 80 pst. av innbetalinger fra kapasitetsvekst og nye konsesjoner skal tilfalle fondet. Fordelingsnøkkel på disse er 70 pst. til kommunene og 10 pst. til fylkeskommunene. 20 pst. tilfaller staten. Komiteen konstaterer at det nesten ikke er kommet innbetalinger til fondet, og understreker at innbetalinger vedrørende kapasitetsvekst og konsesjoner som er kommet etter 1. januar 2016, skal tilfalle fondet og fordeles etter overnevnte fordelingsnøkkel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor man foreslår en ny ressursrente for oppdrettsnæringen som skal komme kommuner og fylkeskommuner til gode. Gjennom å innføre en grunnrente på produksjonen av laks og ørret på 25 øre/kg, vil dette kunne bidra til at lokalsamfunn får ta del i en større del av verdiskapingen som skjer i havbruksnæringen. Det foreslås at grunnrenten går inn i dagens havbruksfond og fordeles etter nøkkelen 80 pst. til kommunene og 20 pst. fylkeskommunene. Grunnrenten betales årlig og kommer i tillegg til dagens engangsavgift på konsesjonene.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres.

Det foreslås bevilget kr 36 200 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at satsingen på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en variert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling mot stadig færre fiskebedrifter. Flertallet frykter at denne trenden vil fortsette, og for å snu utviklingen er føringstilskudd særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der man foreslår å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslo at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner.

3.4.3 Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Forslag til bevilgning behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der bevilgningen til Havforskningsinstituttets arbeid mot lakselus økes med 6,5 mill. kroner, der tilskuddet til Havforskningsinstituttets arbeid med bestandsforskning økes med 2 mill. kroner, og der arbeidet i Norwegian Blue Forest Network styrkes med 3 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener mer bestandsforskning er nødvendig for en best mulig forvaltning av våre fiskeriressurser. Flertallet mener vi er avhengige av å forstå sammenhengene i havet og hvordan beskatning av én art påvirker en annen. Dette gir bedre muligheter til å sette korrekte kvoter og oppnå maksimal verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til ressursforskning med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til bestandsforskning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der man foreslår å styrke bestandsforskningen med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett der man øker bestandforskningen med 27,9 mill. kroner.

3.4.4 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF, V
Utgifter (i tusen kroner)
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	407 700	409 100 (+1 400)
	21	Spesielle driftsutgifter	10 500	10 469 (-31)
		Sum utgifter	559 350	560 719 (+1 369)
Inntekter (i tusen kroner)
3917		Fiskeridirektoratet
	5	Saksbehandlingsgebyr	17 500	17 446 (-54)
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 400	4 388 (-12)
		Sum inntekter	33 000	32 934 (-66)
		Sum netto	526 350	527 785 (+1 435)

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no