Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at budsjettet for Forsvarsdepartementet reelt økes med 45,6 mill. kroner og at dette er knyttet til merinntekter, finansiering av nasjonalt HEMMELIG nett og drift av nyetablert nødstrømanlegg. Komiteen merker seg at bidraget til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør 3,2 mill. kroner.

Komiteen merker seg at bevilgningene som tidligere har vært fordelt på kap. 1700 og kap. 1719, fra og med 2017 samles på kap. 1700 for å skape bedre kontroll, oversikt og sporbarhet. Komiteen merker seg at denne sammenslåingen fører til at post 1 Driftsutgifter nominelt øker med 394 mill. kroner.

Komiteen merker seg videre at utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, militærmisjonen i Brussel, Forsvarsdepartementets spesialutsending til de norske ambassadene i Washington og London, en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen, samt forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at posten videreføres på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2016, og at inntektene gjelder viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, mens 6,3 mill. kroner gjelder brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett. Komiteen merker seg at bevilgningene som tidligere har vært fordelt på kap. 4700 og kap. 4719, fra og med 2017 samles på kap. 4700 for å skape bedre kontroll, oversikt og sporbarhet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til Forsvarsdepartementet med 30 mill. kroner.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen har merket seg at komponentutskifting fra og med 2017 vil finansieres over kap. 1710 post 47. I tråd med dette blir det ikke fremmet forslag til bevilgning på kap. 1710 post 46, men disse midlene er fra og med 2017-budsjettet lagt inn i post 47.

Komiteen foreslår at investeringsposten for eiendom, bygg og anlegg, kap. 1710 post 47, reduseres med 50 mill. kroner for 2017. Komiteen vil presisere at reduksjonen ikke indikerer et varig redusert investeringsnivå i eiendom, bygg og anlegg for kommende år, og at budsjettposten årlig må tilpasses det investeringsnivå som Forsvarets struktur og omstillingsplaner gjør nødvendig.

Komiteen er gjort kjent med, og merker seg, at de korrekte bevilgningsreduksjonene til miljøopprydding og de nasjonale festningsverk over kap. 1710 post 1 skal være henholdsvis 10 og 20 mill. kroner. Komiteen foreslår videre at det øremerkes 10 mill. kroner i 2017 til styrking av EBA-tiltak i forbindelse med innføring av allmenn verneplikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det fra 2016 til 2017 er gjort budsjettekniske endringer som gjør det vanskelig å se at forslaget til kap. 1710 post 1 Driftsutgifter reelt innebærer en reduksjon på 179,1 mill. kroner, slik det framgår av den tilhørende budsjett-teksten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at å fase ut bruken av fossil energi til oppvarming i bygg, er eit viktig klimatiltak. Denne medlemen meinar staten bør gå føre i denne prosessen. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett under kap. 1710 føreslår å løyve 10 mill. kroner til utfasing av oljefyr i bygg tilhøyrande Forsvaret.

Denne medlemen viser til at driftsbudsjettet til Forsvarsbygg vert auka med om lag 174 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til Forsvarsbygg med 100 mill. kroner.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på 162,5 mill. kroner, en nominell reduksjon sammenliknet med saldert budsjett 2016 på 26,3 mill. kroner. Den reelle reduksjonen på 20 mill. kroner skyldes et ettårig nedtrekk av instituttets frie virksomhetskapital. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,9 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at nedtrekket ikke vil medføre en redusert forskningsaktivitet i 2017.

Komiteen registrerer videre at i overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen, og at denne finansieringen er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Komiteen understreker viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Kap. 1719 og 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til at kapitlet tidligere har dekket fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter. Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle bevilgningene til Forsvarsdepartementet på kap. 1700 fra 2017.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle inntektene til Forsvarsdepartementet på kap. 4700.

Kap. 1720 og 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen merker seg at posten reelt er økt med 201,4 mill. kroner.

Komiteen støtter at Forsvarets operative hovedkvarters (FOH) evne til å lede nasjonale fellesoperasjoner skal videreutvikles i 2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at FOH viderefører arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke.

Komiteen merker seg at Forsvarets spesialstyrker (FS) vil være beredskapsklare i henhold til operative ambisjoner og at aktivitetsnivået i all hovedsak vil videreføres på samme nivå som i 2016, inkludert samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret og politiet. Komiteen ser positivt på at FS styrkes i 2017 gjennom etableringen av en reserveenhet for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet, i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Komiteen merker seg at FS på anmodning skal yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Komiteen ser positivt på og støtter at det meget gode arbeidet som er gjennomført med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom egen jegertropp, videreføres i 2017.

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret skal styrkes i 2017 for å øke utholdenheten og tilgjengeligheten. Komiteen viser til det skal sikres en tydelig og helhetlig ledelse av IKT-virksomheten underlagt forsvarssjefen, og at Cyberforsvarets ledelse samles på Jørstadmoen.

Komiteen vil påpeke at videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i fremtidige operasjoner. Komiteen merker seg at realisering av gevinster i porteføljen av IKT-systemer og oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedre evnen til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur, skal prioriteres. Ved innføring av nye løsninger skal driften av utgående systemer og tilhørende eiendom, bygg og anlegg avvikles.

Komiteen merker seg at Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres som Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester, men at allmennhelsetjenestene 1. januar 2017 overføres til forsvarsgrenene, Heimevernet og Cyberforsvaret. Komiteen ser positivt på at FSAN styrkes for å legge til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet ved at beredskapsbeholdninger og nødvendig materiell anskaffes.

Komiteen merker seg at FSAN i 2017 skal styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i samarbeid med det sivile samfunnet, og at arbeidet med å etablere et helthetlig medisinsk evakueringskonsept som dekker fred, krise og væpnet konflikt, vies særskilt oppmerksomhet. Komiteen merker seg videre at en del av tjenestene som i dag ligger i FSAN, skal utredes for bortsetting til sivile leverandører. Komiteen ser positivt på at FSAN skal gjennomføre et forskningsprosjekt knyttet til kulde, frost og hypotermi, relatert til Forsvarets militære operasjoner i kaldt klima.

Komiteen merker seg at FoU-virksomheten ved Forsvarets høgskole skal bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål og at institutt for forsvarsstudier viderefører forskningen innenfor tre områder: globale og regionale maktforhold, håndteringen av Norges sikkerhetsutfordringer og militærmaktens plass i samfunnet. Komiteen merker seg videre at forsvarsomstilling er etablert som et viktig forskningsfelt ved instituttet, og videreføres i 2017. Komiteen viser til at de sikkerhets- og forsvarspolitiske implikasjonene av utviklingen i Russland og samarbeidet i NATO og med USA forblir prioriterte områder.

Komiteen merker seg at store deler av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) i Oslo avvikles og flyttes til eksisterende lokaler i Harstad, på Elverum og Hamar, og at Forsvarets lønnsadministrasjon skal inngå som en del av FPVS. Komiteen merker seg også at eksisterende teknologi skal videreutvikles for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for forvaltning av personell.

Komiteen viser til at NATOs kommandostruktur og tilstøtende flernasjonale ledelsesstrukturer, som blant annet NATOs styrkestruktur, må endres og tilpasses de endrede sikkerhetspolitiske rammene. Komiteen støtter at Norge i 2017 aktivt følger opp dette arbeidet. Komiteen viser til at det er viktig for Norge å ha tilstrekkelig representasjon i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer for å sikre ivaretakelse av norske interesser. Komiteen understreker at Norges internasjonale representasjon til enhver tid skal være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at en av hovedaktivitetene i 2017 vil være feltøvelsen Joint Viking 2017, som skal gjennomføres i Finnmark, og kommandoplassøvelsen Gram i oktober, som kobles til NATOs kommandoplassøvelse Trident Javelin 17, som Norge er vertskap for. Trident Javelin 17 er et ledd i forberedelsene til NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018. Flertallet ser meget positivt på at Trident Juncture skal avholdes i Norge. Flertallet merker seg videre at deler av øvingsaktiviteten i 2017 skal benyttes til å revidere og utvikle nasjonalt og NATOs forsterkningsplanverk, herunder en vektlegging av totalforsvaret og vertslandstøtte. Videre skal øvingsaktivitetene i 2017 benyttes til å øve konseptutvikling innenfor nettverksbasert forsvar og øving av nye kapasiteter.

Kap. 1723 og 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen viser til at handlingsrommet for NSM reelt sett økes med 9 mill. kroner i budsjettforslaget når interneffektiviseringen, kompensasjoner og tekniske endringer medregnes.

NSM skal styrke sin evne til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, videreutvikle akkrediteringsordningen for leverandører av sikkerhetstjenester, styrke sin fagmyndighetsrolle innen personellsikkerhet og utvikle e-læringskurs ved kurssenteret for forebyggende sikkerhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NSM spiller en koordinerende, men også dels utøvende, rolle i Cyberforsvaret. Med tanke på en rask teknologiutvikling, og understrekninger fra forskere og militæreksperter om viktigheten av et sterkt cyberforsvar, ber dette medlem regjeringen sette inn en større innsats for å styrke de viktige aktørene i Cyberforsvaret. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor støtten til NSM foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke deres rolle i Cyberforsvaret. Dette medlem viser for øvrig til merknaden fra dette medlem under kap. 1735 om Etterretningstjenestens rolle i Cyberforsvaret.

Kap. 1725 og 4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at Forsvarets fellestjenester (FFT) ble opprettet som en ny driftsenhet fra august 2016 og består av tolv avdelinger: Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste, Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-administrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen merker seg at posten er redusert med 1 184,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016, på grunn av flytting av enheter til kap. 1720, slik at den reelle endringen er 2 mill. kroner. I den nominelle endringen inngår også avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,4 mill. kroner. Det interne effektiviseringskravet for å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren, utgjør 7,5 mill. kroner for dette kapitlet i 2017.

Komiteen merker seg at Forsvarsstaben i 2017 skal forberede iverksettelse av tiltak for å realisere målene for Forsvarets nye utdanningsordning iht. Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsstaben vil også etablere en enhet som får det overordnede ansvaret for helhetlig styring av Forsvarets utdanning og kompetanseproduksjon.

Kap. 1731 og 4731 Hæren

Komiteen merker seg at Hæren styrkes gjennom en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, herunder ammunisjonsbeholdninger, og at øvingsaktiviteten for Panserbataljonen og 2. bataljon økes. Aktivitetsnivået for resten av Brigade Nord videreføres på samme nivå som for 2016. Komiteen merker seg at Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Komiteen viser til at styrkingen for Hæren i 2017 inngår som del av en langsiktig satsing for at Hæren skal få en reell og troverdig operativ evne og økt kampkraft.

Komiteen merker seg at Hæren også i 2017 har avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for å raskt kunne møte uforutsette hendelser i militær sektor, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Komiteen stiller seg bak Hærens hovedbidrag til deltakelse i flernasjonal krisehåndtering for 2017 med en avdeling som skal deployere til Litauen for en periode på om lag seks måneder. Avdelingen vil bidra til å styrke NATOs fremskutte nærvær i regionen. Komiteen merker seg også at Hæren vil delta i «Operation Inherent Resolve» i Irak, samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Hæren vil i 2017 fortsette bidraget til «NATO Response Force» (NRF), med en lokaliserings- og ildledelsestropp som del av «Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF).

Komiteen viser til at regjeringen skal iverksette en særskilt utredning av landmakten (Hæren og Heimevernet), og merker seg at spørsmålet om helikopterstøtte til Hæren vil være enn del av denne utredningen. Komiteen forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Komiteen merker seg at sjef Hæren (tidligere generalinspektøren for Hæren) i 2017 får et helhetlig ansvar som styrkesjef, lokalisert på Bardufoss, at det tas sikte på å samordne Hærens taktiske ledelse med brigadekommandoen og at Hæren vil søke å effektivisere ledelses-, stabs og forvaltningsfunksjoner ytterligere.

Komiteen merker seg at grensevakten videreutvikles og forsterkes med ett jegerkompani. Etableringen vil starte i 2017.

Komiteen merker seg at staben til Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen, fagavdeling logistikk, teknisk avdeling, Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole, Forsvarets transportskole og operasjonsstøtte skal, i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), organisatorisk overføres til Forsvarets logistikkorganisasjon. Avdelingene videreføres på Sessvollmoen.

Komiteen merker seg at Hæren beholder logistikkbase land, Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpolitiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert på Sessvollmoen og omstruktureringen gjennomføres i 2017.

Komiteen merker seg videre at Hæren reetablerer logistikk som ett kompetansemiljø, fagskole logistikk, under Hærens våpenskole, for å ivareta fagansvar for landbasert logistikk.

Komiteen merker seg at allmennhelsetjenesten overføres til Hæren fra Forsvarets sanitet.

Komiteen merker seg at ny karriere- og tjenesteplan for generalister og spesialister, og en tilpasset utdanning, implementeres i 2017 og at oppfylling av Hærens styrkestruktur med kompetent personell på rett nivå er et satsingsområde.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Hæren er i dag underfinansiert. Naudsynte investeringar som Stortinget har vedteke for inneverande periode er framleis ikkje gjennomførte, og blir heller ikkje sikra finansiering gjennom korkje neste års statsbudsjett eller regjeringa sitt forslag til ny langtidsplan.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at ei rekkje utgreiingar dei siste åra har peika på at Forsvaret treng ei mekanisert brigade. Hæren manglar i dag naudsynte kapasitetar som luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. I tillegg tilrår forsvarssjefens fagmilitære råd at det vert oppretta ei stridsgruppe i Porsangmoen og eitt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

Desse medlemene viser til at nær alle NATO-land har ein mekanisert struktur på sin hær. Alle det er naturleg for Noreg å samanlikne seg med, også våre næraste allierte og potensielle motstandarar, moderniserer sitt kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kampvogner.

Desse medlemene viser til at eit samla storting gjennom handsaminga av Prop. 113 S (2014–2015) røysta for å gå i gang med naudsynte oppgraderingar av Hærens stridsvogner. I Prop. 113 S (2014–2015) skreiv regjeringa mellom anna følgjande:

«Hovudkampsystemet Leopard 2 er ein føresetnad for dei mekaniserte kampbataljonane sin stridseffektivitet gjennom ein kombinasjon av mobilitet, vern og eldkraft. Konfliktar det siste tiåret har stadfesta at eit slikt system er effektivt både mot konvensjonelle styrkar og asymmetriske truslar. Teknologisk har det av fleire nasjonar vore satsa store summar på å utvikla ei erstatning for denne kapasiteten, men i dag er situasjonen den at andre samanliknbare nasjonar moderniserer sine stridsvogner tilsvarande det prosjektet som no er føreslege godkjend» (…) «den planlagde moderniseringa av stridsvognene vil avhjelpa manglar på desse områda, og gje Hæren ein teknologisk balansert struktur. Dette sikrar vidare at strukturen ikkje har vesentlege veikskapar som kan verta nytta av ein motstandar».

Desse medlemene viser til at regjeringa i Prop. 84 S (2014–2015) stadfesta følgjande:

«Artilleri er ein viktig operativ kapasitet for Forsvaret, og Stortinget har tidlegare vedteke at denne kapasiteten skal vere ein del av strukturen. Dette ligg fast, og Forsvarsdepartementet har difor byrja arbeidet med å finne alternativ til Archer. Eksisterande artillerisystem av typen M109 har ei forventa levetid fram til 2020. Ei erstatning for M109-systemet må vere på plass innan denne tida. Kva for eit artilleri Hæren skal ha i framtida, vil fyrst bli klart etter ei grundig vurdering av mogelege alternativ. Ein prosess for å skaffe eit nytt artillerisystem er både tidkrevjande og omfattande. Det er difor naudsynt å få ei avklaring så snart som råd. Det er venta at ei avklaring om val av system vil kunne kome i 2014.»

Desse medlemene viser til at forsvarssjefen gjennom sitt fagmilitære råd frå i fjor haust gjorde det klårt at risikoen knytt til reduksjonar i landmakta

«i liten grad kompenseres av NATO, med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (…)» «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.».

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Senterpartiet gjennom sitt alternative forsvarsbudsjett vil gjere det som er naudsynt for å sikre ein sterk hær. Det trengst betydelege investeringar, noko Senterpartiet tek konsekvensen av. Senterpartiet løyver 1 mrd. kroner meir til Hæren enn det regjeringa føreslo i sitt forsvarsbudsjett. Med desse midlane kan Hæren gå i gang med investeringar til kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kommando- og kontrollsystem. Samstundes sikrar dette finansiering til å gå i gang med investeringane som trengst for å etablere ei mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen. Alle desse investeringane følgjer forsvarssjefen si tilråding frå sitt fagmilitære råd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 62 S (2016–2017) om langtidsplanen for Forsvaret, og merknadene knyttet til Hæren fra Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem viser til flere høringsuttalelser som påpeker at det foreslåtte nivået for driftsmidler til Hæren, kombinert med kravet om effektivisering, vil føre til mindre øvingstid for Hæren, noe som igjen kan redusere forsvarsevnen på sikt. Dette medlem er svært kritisk til en slik svekkelse av forsvarsevnen, som følge av manglende bevilgninger til Hæren. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor driftsmidler til hæren styrkes med 300 mill. kroner ut over det som er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017).

Dette medlem registrerer at den vedtatte langtidsplanen inneholder en rekke svært viktige og nødvendige investeringer i nytt utstyr og materiell til Hæren. Dette medlem noterer seg imidlertid at det ikke er avsatt midler til flere av de viktige investeringene i 2017. Dette medlem vil be regjeringen igangsette nødvendige investeringer i luftvern og artilleri allerede i 2017. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås 100 mill. kroner til oppgradering av luftvern og 100 mill. kroner til nytt artilleri til Hæren.

Kap. 1732 og 4732 Sjøforsvaret

Komiteen merker seg at budsjettet for Sjøforsvaret foreslås økt nominelt med 253,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), og til enigheten om forsvarsbudsjettet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, Innst. 2 S (2016–2017). Komiteen viser til at utgifter til at Kystjegerkommandoen, som var foreslått nedlagt i langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)), opprettholdes, fører til at budsjettet øker med 140 mill. kroner, hvorav 65 mill. kroner på dette kapitlet.

Forliket innebærer også at Sjøforsvarets driftsbudsjett reduseres med 20 mill. kroner i 2017, som omdisponeres midlertidig til Hæren i 2017. Komiteen er kjent med at kostnadene ved å opprettholde Kystjegerkommandoen øker fra 2017 til 2018 og 2019 og at dette forutsettes ivaretatt gjennom økning av de årlige budsjettrammene.

Komiteen noterer seg at interne effektiviseringskrav gjennom regjeringens langtidsplan innebærer en reduksjon på 9,6 mill. kroner.

Komiteen ser at regjeringens budsjettforslag styrker Sjøforsvaret gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, samt materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, noe som vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Sjøforsvarets struktur.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og sørge for maritim sikkerhet i norske havområder og mener budsjettet styrker den operative evnen.

Komiteen registrerer også at en undervannsbåt fortsatt vil stasjoneres ved Ramsund orlogsstasjon, noe som åpner for 250 seilingsdøgn i nordområdene med ubåt. Komiteen mener dette medfører en økt maritim operativ tilgjengelighet og en betydelig økning av tilstedeværelsen i Nord-Norge, noe som legger til rette for å møte ambisjonene som settes til Sjøforsvarets moderniserte struktur, tilstedeværelse og aktivitetsnivå.

Komiteen merker seg at Sjøforsvaret prioriterer trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, og registrerer at Sjøforsvaret i 2017 skal delta i NATOs stående styrker og vil lede en av NATOs stående fregattstyrker i hele 2017, samtidig som aktivitet i Nord-Norge videreføres på samme nivå som i 2015 og 2016. Dette er mulig siden det i 2017 er fire fregatter som seiler. Komiteen merker seg også bidragene til NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1), «Initial Follow-on Forces Group» (IFFG) og «NATO Guidance for Shipping» (NCAGS).

Komiteen merker seg at styrkestrukturen i Marinen videreføres, med unntak av to mineryddingsfartøyer som fases ut 1. januar 2017, uten at dette medfører redusert aktivitet. Komiteen merker seg videre at et nytt logistikkfartøy innfases og vil være operativt i løpet av 2017, og at oppdateringen av undervannsbåtene fortsetter. Komiteen mener dette samlet sett vil styrke fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur.

Komiteen merker seg innsatsen knyttet til implementeringen av ny militærordning med særlig vekt på å sikre rekruttering av spesialister, herunder fra sivil sektor, og vernepliktige mannskap. Komiteen mener dette viser en vilje til å styrke den sjømilitære kompetansen og bemanning av fartøyene og at det vil sikre en økt kontinuitet i bemanningen av fartøyene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til Sjøforsvaret med 120 mill. kroner samanlikna med regjeringa si opphavlege budsjettforslag. Desse midlane skal mellom anna verte nytta til å vidareføre Kystjegerkommandoen som ein del av Sjøforsvaret med base på Trondenes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Kystjegerkommandoen er planlagt nedlagt i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra regjeringen. Dette medlem viser til merknad om nedleggelse av Kystjegerkommandoen fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 62 S (2016–2017). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås bevilget 150 mill. kroner til Kystjegerkommandoen for å sikre dem fra nedleggelse. Dette medlem er videre kritisk til at ikke det bevilges mer midler til økt seilingstid i Sjøforsvaret. Suverenitetshevdelse på havet er en helt sentral oppgave for Sjøforsvaret, og midler til tilstrekkelig seilingstid er en avgjørende komponent for å realisere dette. Dette medlem ber derfor regjeringen sikre nok midler til å opprettholde seilingstiden i Sjøforsvaret og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås 145 mill. kroner økning i driftsmidler til Sjøforsvaret for nettopp dette formål.

Kap. 1733 og 4733 Luftforsvaret

Komiteen merker seg at posten foreslås økt nominelt med 14,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Komiteen noterer at i nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 19,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at budsjettet foreslås styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase. Komiteen viser til at innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre, NH90, vil kreve mer ressurser.

Komiteen ser at regjeringens budsjettforslag styrker Luftforsvaret gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk.

Komiteen merker seg at virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2017 være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteen noterer at regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Luftforsvaret for å øke vedlikeholdet, reservedels- og beredskapsbeholdningene, er i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og at disse tiltakene vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Luftforsvarets kapasiteter.

Komiteen merker seg at Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur i 2017 vil være om lag på samme nivå som i 2016.

Komiteen er tilfreds med at anskaffelse av nye kampfly er i rute og at de tre første F-35 vil komme til Norge i løpet av 2017.

Komiteen merker seg at utbyggingen av kampflybasen på Ørland er i gang og at rullebanen på Ørland skal utbedres og vil være delvis stengt i første halvår 2017.

Komiteen noterer at utfasingen av F-16-systemet vil være balansert mot innfasingen av F-35.

Komiteen merker seg at ett DA-20 fly skal utfases, og at dette betyr at antall flytimer reduseres og at kalibreringstjenester kjøpes kommersielt.

Komiteen oppfatter at den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene i 2017 og forventer at aktivitet og tilstedeværelse på Bardufoss gjennomføres i tråd med opplegget i Prop. 151 S (2015–2016) og tilhørende vedtak i Innst. 62 S. 2016–2017). Komiteen oppfatter at levering av NH90 i endelig utgave forventes å starte i 2017. Komiteen ser positivt på at de første nye redningshelikoptrene av typen AW101 vil ankomme Norge i 2017 og at operativ testing og evaluering vil bli gjennomført på Sola.

Komiteen merker seg at luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles, og at dette ses i sammenheng med implementeringen av NATOs nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). Luftoperasjonssenteret (NAOC) på Reitan vil videreutvikles i takt med innføringen av ACCS og innfasingen av nye kampfly. Komiteen viser til at ACCS er installert på Luftforsvarets stasjon Sørreisa, og at det legges opp til at systemet vil være operativt i løpet av 2017.

Komiteen merker seg at sjef Luftforsvaret (tidligere generalinspektøren for Luftforsvaret) videreføres samlokalisert med Luftforsvarsstaben og luftoperativt inspektorat på Rygge. Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Kap. 1734 og 4734 Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2016–2017) føreslår å løyve 1 245 mill. kroner til Heimevernet, og at posten vert føreslått auka nominelt med 31,7 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2016.

Komiteen syner til at den mest grunnleggjande oppgåva til ein stat er å tryggje landet sine innbyggjarar. For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne, er Heimevernet særs viktig. Noreg har eit stort landareal, med litt over fem millionar innbyggjarar. Noreg har eit større landareal enn Italia, men med ein tidel av folketalet. Komiteen vil understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i heile landet, og at eit breitt forankra forsvar må ha kompetanse til å forsvare landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår å bevilge 1 245 mill. kroner til Heimevernet, og at posten er foreslått økt nominelt med 31,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Flertallet viser til at Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar, og at Heimevernets hovedoppgaver er å etablere evne til territoriell overvåking og kontroll samt etablere evne til vakthold og sikring av utpekte militære og sivile objekter. Heimevernet skal også ha evne til nedkjemping av mindre fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker.

Flertallet vil understreke at Heimevernet utgjør et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver om forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar samt avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Flertallet peker også på at Heimevernet utgjør en potensielt betydelig ressurs for sivil sektor, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser. Således er Heimevernet viktig for Forsvarets oppgave om å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at arbeidet med objektsikring i Noreg må styrkast. Dette fleirtalet viser mellom anna til at Riksrevisjonens rapport om den årlege revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, Dokument 1 (2016–2017), konkluderer med at manglande objektsikring gir risiko for at viktige samfunnsfunksjonar vert sett ut av spel i kritiske situasjonar. Dette fleirtalet viser til at Riksrevisjonen mellom anna slår fast følgjande:

«Riksrevisjonen ser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikkje har sørget for å styrke og betre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret om sikring og beskyttelse av utpekte eiendommer (objekter) ved bruk av sikringsstyrker. Viktige tiltak som skal sikre godt samarbeid og gode forberedelser, er ikkegjennomført. Det er derfor risiko for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse og sikring av viktige objekter ved en trusselsituasjon. De to departementene har heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert en permanent grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter i henhold til kravene i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) og forskrift om objektsikkerhet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter regjeringens satsing på å bedre Heimevernets operative evne gjennom å øke vedlikehold av materiellet, anskaffelse av reservedeler samt oppfylling av beredskapslagre, i tråd med den opptrappingen som er skissert i langtidsplanen.

Disse medlemmer merker seg at det høye aktivitetsnivået i Heimevernets innsats- og områdestyrker videreføres. Disse medlemmer anbefaler en styrking av øvingen for innsatsstyrken til HV-distriktet i Finnmark (HV-17).

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal iverksette en særskilt utredning av landmakten, og merker seg at Heimevernets fremtidige oppgaver og struktur vil være enn del av dette. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Disse medlemmer viser til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) og sine merknader der. Disse medlemmer viser videre til at distriktstaben i HV-11 og Setnesmoen videreføres i 2017 i påvente av anbefalinger fra landmaktstudien. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke stabene til HV-16 og HV-17 og at denne styrkingen skal starte allerede i 2017.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om at Sjøheimevernet legges ned i tråd med regjeringens forslag i Prop. 151 S (2015–2016), men ønsker at det i første halvdel av 2017 gjennomføres noe aktivitet i Sjøheimevernet i Nord-Norge.

Disse medlemmer registrerer at HVs skole- og kompetansesenter på Dombås videreføres, og at kull 17/18 er det siste kullet på HVs befalsskole på Porsangmoen før skolen nedlegges.

Disse medlemmer merker seg at sjef Heimevernet (tidligere generalinspektøren for Heimevernet) i 2017 får et helhetlig ansvar som styrkesjef, og videreføres med sin stab på Terningmoen. Det etableres et nasjonalt territorielt ledelseselement (NTK) for taktisk ledelse av Heimevernets styrker. Disse medlemmer viser til at dette vil styrke sjef Heimevernets evne til å lede og koordinere Heimevernets operasjoner over hele landet, for eksempel ved styrkebeskyttelse av nasjonale eller allierte styrker eller ved overføring av HV-styrker mellom distrikter.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med objektsikring i Norge må styrkes. Disse medlemmer merker seg derfor at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å bevilge 27 mill. kroner til innkjøp av sperremateriell, noe som vil øke Heimevernets evne til objektsikring.

Disse medlemmer viser også til at omvæpning i Heimevernet til HK-416 har startet. Med en heimevernsstruktur på 35 000 mannskaper i områdestrukturen har Heimevernet et tilstrekkelig antall av HK-416 for å fylle opp strukturen, noe komiteen ser positivt på.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Noreg er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine over tid. Desse medlemene viser til at det å beherske terreng er heilt avgjerande for å kunne halde ut under eit åtak mot Noreg. Desse medlemene vil peike på at Heimevernet med sin unike lokalkunnskap utgjer ein naudsynt ressurs for at Forsvaret samla skal innfri si hovudoppgåve, forsvaret av norsk territorium.

Desse medlemene vil understreke at Heimevernet skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del av Forsvaret som utgjer ein vesentleg ressurs militært, men også for det sivile samfunnet. Heimevernet skal byggje rekrutteringa si på verneplikta.

Desse medlemene viser til at Heimvernet, saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal støtte i samband med ulukker og andre alvorlege hendingar. I ei tid med fleire naturkatastrofar og andre alvorlege hendingar er det viktig at Heimevernet har ein struktur som er eigna til å handtere dette.

Desse medlemene viser også til at omvæpning i Heimevernet til HK-416 våpensett er starta, men at Forsvaret i dag manglar våpen for å fylle opp strukturen. Desse medlemene vil peike på at Forsvaret må sikrast ressursar til å sluttføre denne omvæpninga innan få år.

Desse medlemene peiker på at det er eit stort behov for investeringar i Heimevernet. Heimevernet treng å fornye sine uniformer og hjelmar, og dei treng utrusting med skotsikre vestar. HV-soldatane har ikkje skotsikre vestar i dag. Dette kan medføre at HV-soldatar i fredstid overtek objektsikring frå politiet der politiet på grunn av trugsmål har nytta moderne skotsikre vestar og hjelmar, medan HV-soldatane ikkje har dette vernet. Desse medlemene peiker på at HV-soldatane burde ha same vern som politiet har, når dei oppheld seg i same risikosituasjon som politiet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringa har sett investeringar i Hæren og Heimevernet på vent fordi ein ikkje veit korleis landmakta skal dimensjonerast i framtida. Desse medlemene ser ikkje logikken i at regjeringa likevel føreslår å gå i gang med nedbygging av Heimevernet med 7 000 mann, å avvikle Sjøheimevernet og å leggje ned tre av Heimevernets baser i Prop. 151 S (2015–2016). Desse medlemene viser til at det ikkje på nokon måte er utdatert å ha menn og kvinner over heile landet trena og motivert for å tryggje sine landsmenn mot ei rekkje ulike trugsmål.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der Senterpartiet vil styrke Heimevernet sitt budsjett med 300 mill. kroner. Denne finansieringa medfører eit historisk løft for Heimevernet. Denne medlemen viser til at Heimevernet i dag er underfinansiert. Regjeringa har ikkje klart å fylle opp områdestrukturen i HV.

Denne medlemen viser til at HV-lova heimlar årleg trening med seks dagar for soldatane og ni dagar for befal. Dei manglande ressursane tvingar Heimevernet til å trene vesentleg mindre enn dette, om lag fire dagar for soldatane og seks dagar for befal i to av tre år. Denne medlemen understreker at det er naudsynt å auke treningane i Heimevernet, og at dette vil vere eit svært kostnadseffektivt sikkerheitspolitisk tiltak. Denne medlemen peikar på at ein også treng oppgradering av våpen og utstyr i Heimevernet.

Denne medlemen viser til at regjeringa i Forsvarets langtidsplan føreslår å leggje ned Sjøheimevernet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil behalde Sjøheimevernet, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett sikrar finansiering av full trening også for Sjøheimevernet, samstundes som Sjøheimevernet sine basar på Grunden 22 og Nærøysund vert vidareførte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av behovet for utstyr og våpen til Heimevernet, og mener at slike investeringer må starte allerede fra 2017. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der bevilgninger til investeringer i nødvendige våpen og utstyr til Heimevernet foreslås økt med 100 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen vil vise til at økt internasjonal etterretningsvirksomhet de siste 15 år har forebygget mulige terroranslag. Det gjelder ikke minst samarbeid over landegrensene. Komiteen er enig med departementet som i proposisjonen understreker at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er viktig for å sikre et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er også en viktig forutsetning for sikkerhet og trygghet.

Komiteen vil vise til et uforutsigbart og ustabilt trusselbilde. Dette krever en kompetent og høyteknologisk etterretningstjeneste. På denne bakgrunn støtter komiteen den foreslåtte budsjettøkningen til tjenesten.

Komiteen vil vise til at Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11. Etterretningstjenesten skal innhente opplysninger om den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde.

Komiteen vil videre vise til at vi ser større usikkerhet i våre nærområder og problematisk utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika. En rekke stater har liten eller ingen statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for terrororganisasjoner, internasjonal organisert kriminalitet og menneskesmuglere. Komiteen ser store utfordringer som følge av krigen i Syria og de store gruppene med flyktninger og migranter. Komiteen er urolig over framferden til ISIL og andre terrororganisasjoner.

Komiteen ser også med uro på framveksten av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro og store migrant- og flyktningstrømmer.

Komiteen merker seg at Etterretningstjenesten i 2017 vil prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme, i tillegg til Midtøsten og Nord-Afrika.

Komiteen har videre merket seg at det tilligger Etterretningstjenesten å gi etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner. Komiteen vil vise til at tjenesten samarbeider med våre allierte og med NATO.

Komiteen ser det som viktig med økt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Komiteen vil også vise til at det er etablert et felles kontraterrorsenter (FKTS) med folk fra PST og Etterretningstjenesten. Komiteen registrerer videre at det skal etableres et felles cyberkoordineringssenter for å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å styrke Cyberforsvaret og de viktigste aktørene involvert i dette, inkludert Etterretningstjenesten. Dette medlem viser til merknad fra Sosialistisk Venstreparti under kap. 1723 og ønsker med samme begrunnelse å øke midlene til Etterretningstjenestens arbeid innen cyberforsvar. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 35 mill. kroner til dette formål.

Kap. 1740 og 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen viser til at regjeringen foreslår posten økt nominelt med 502 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,6 mill. kroner.

Komiteen viser til at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av blant annet inngåtte leveranseavtaler. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret.

Komiteen viser til at logistikkvirksomheten i forsvarssektoren fra 2016 fikk en ny innretning med etableringen av etaten Forsvarsmateriell. Samarbeidet med Forsvarsmateriell legger til rette for funksjonelle og effektive løsninger. Komiteen noterer at FLO er underlagt forsvarssjefen og blir 1. januar 2017 organisert med en fagstab som inkluderer en Nasjonal logistikkommando (NLK), en forsyningsdivisjon med regionale logistikkledelser og en vedlikeholdsdivisjon med verksteder. NLK utgjør det taktiske ledelseselementet for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte.

Komiteen merker seg at budsjettet foreslås styrket blant annet for å bidra til en vellykket implementering av allmenn verneplikt gjennom anskaffelse av riktig personlig bekledning og utrusting for kvinner.

Komiteen noterer at FLO styrkes i budsjettforslaget gjennom en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk og at styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov. Komiteen merker seg at FLO styrkes for å redusere klartiden til vertslandsstøttebataljonen ved mottak av allierte forsterkninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), og til enigheten om forsvarsbudsjettet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, Innst. 2 S (2016–2017), som innebærer at FLO Vedlikehold Horten, som i dag driver støttevirksomhet for Forsvaret, videreføres.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at driftsutgiftene til Forsvarets logistikkorganisasjon vert auka med over 500 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kutter løyvingane til Forsvarets logistikkorganisasjon med 40 mill. kroner.

Kap. 1760 og 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å bevilge 6 572,522 mill. kroner under kap. 1760 Forsvarsmateriell, større anskaffelser og vedlikehold. Komiteen viser til at etaten Forsvarsmateriell ble etablert i januar 2016 for å styrke den strategiske styringen, og bidra til en kvalitetsforbedring av materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Komiteen viser videre til at post 1 finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og materiellforvaltning i forsvarssektoren. Komiteen har merket seg at post 1 reelt økes med 84,6 mill. kroner, og at bidraget til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør 6,4 mill. kroner.

Komiteen viser til post 45 som i hovedsak omfatter investeringer i materiell til Forsvaret unntatt nye kampfly med baseløsning, og at posten har en reell økning på 93,4 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettet.

Komiteen merker seg at det i denne proposisjonen ikke legges frem forslag om godkjenning av endring av prosjektomfang og kostnadsramme for Kategori 1-prosjekter.

Komiteen viser videre til at utbetalinger til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte kategori 1-prosjekter som logistikk- og støttefartøy, bekledning og beskyttelser, kampvogner til Hæren, landbasert indirekte ildstøtte, anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), AEGIS COTS-oppdatering, oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter, videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter og nye NH90 enhetshelikoptre til Forsvaret foruten utbetalinger til strukturoppgradering av P-3 Orion overvåkningsfly og anskaffelse av nye transportfly. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen merker seg at det nye logistikkfartøyet KNM Maud, som skal understøtte Forsvarets maritime kapasiteter og inngå som en viktig plattform i allianseforsvaret, er under bygging og at det etter planen vil bli levert primo 2017 og være operativt i løpet av samme år.

Komiteen viser til Innst. 353 S (2015–2016), jf. Prop. 110 S (2015–2016), der regjeringen informerte om at logistikkprosjektet i Forsvaret vil bli avsluttet i 2017 etter at første delleveranse er ferdig, og at LOS-programmet i Forsvaret etter dette vil bli lagt ned som egen avdeling.

Komiteen merker seg at beklednings- og beskyttelsesprosjektet er foreslått forlenget med to år for å spre utbetalingene over flere år.

Komiteen viser til at det hittil er levert 75 vogner i anskaffelsen av i alt 144 nye kampvogner i ulike versjoner av typen CV90 til Hæren, den største materiellinvesteringen i Hæren noensinne, og at det i 2017 er satt av hele 1,9 mrd. kroner til fortsatt innfasing av flere kampvogner.

Komiteen viser til prosjektet landbasert indirekte ildstøtte, og merker seg at en avklaring av valg av nytt system er utsatt til 2017. Komiteen imøteser denne avklaringen av hensyn til nødvendig utskifting av gammelt artilleriskyts.

Komiteen har merket seg at nye overflate sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr nå er produsert i regi av norsk forsvarsindustri, at det er gjennomført testskyting av missilets kapasiteter og egenskaper ved Andøya rakettskytefelt og at prosjektet avsluttes i 2017.

Komiteen viser til Innst. 337 S (2014–2015), jf. Prop 113 S (2014–2015), der prosjektet «AEGIS COTS Baseline update», som har som mål å opprettholde ytelsen på Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer, ble vedtatt utvidet i omfang til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Komiteen har merket seg at aktivitetene vedrørende klargjøring for helikopter, radarsystem, sensorsystem mv. videreføres, og at man er i sluttfasen når det gjelder satellittkommunikasjon.

Komiteen viser til prosjektet som angår oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter slik at ubåtene holdes teknisk tilgjengelige frem til nye ubåtkapasiteter innføres. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet og viser i den forbindelse til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Langtidsplan for forsvarssektoren, der Stortinget har vedtatt anskaffelse av fire nye fartøyer, en ny generasjon ubåtvåpen.

Komiteen viser til prosjekt 6615 Anskaffelse av nytt ytre kystvaktfartøy, samt Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og merker seg at et revidert prosjekt med anskaffelse av tre like fartøyer vil bli fremlagt Stortinget med ny kostnadsramme. Komiteen viser for øvrig til at anskaffelsen av nye kystvaktfartøy vil bli tildelt norske verft av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, noe komiteen slutter seg til.

Komiteen viser til Stortingets vedtak, jf. Innst. 337 S (2014–2015) om anskaffelse av kampluftvern til Hæren som skal forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep, og til Innst. 62 S (2016–2017) der Stortinget har besluttet å gjennomføre denne anskaffelsen uavhengig av landmaktutredningen.

Komiteen viser til leveransen av i alt 14 nye NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene, som er vesentlig forsinket og at det så langt er levert seks helikoptre med initiell operativ evne. Komiteen merker seg videre at leveranse av de resterende åtte helikoptrene og rekonfigurering av de seks først leverte maskinene er planlagt gjennomført i perioden 2017–2020. Komiteen vil understreke forventningen om at alle 14 helikoptre er fullt ut konfigurert og levert iht. kontrakt i perioden 2017–2020 gitt Forsvarets behov for økt operativ evne og Kystvaktens oppdrag om å gi supplerende støtte i søk- og redningsaksjoner, som ligger under redningstjenestens ansvarsområde.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at regjeringa vil slå saman og framskunde bygginga av tre nye kystvaktfartøy. Denne medlemen viser vidare til at regjeringa slår fast at bygginga ut frå sikkerheits- og beredskapsomsyn skal gjerast på norske verft, men at saka like fullt først skal leggast fram for Stortinget våren 2018. Denne medlemen meiner derfor det i budsjettet for 2017 bør setjast av 30 mill. kroner til ei design- og utviklingsfase mellom Forsvaret og norsk industri, noko som vil gje meir effektive og miljøvennlege skip i tillegg til at verftsnæringa får lenger planleggingshorisont og at prosessen vert meir føreseieleg.

Denne medlemen viser til at driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell vert auka med 114 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til etaten Forsvarsmateriell med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra dette medlem under kap. 1731 i denne innstillingen, der raskere innfasing av investeringer i artilleri og kampluftvern er omtalt.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Komiteen viser til at arbeidet med kampflybasen videreføres med nytt skvadronbygg, nytt vedlikeholdsbygg og ny hovedinfrastruktur og forlengelse av rullebanen, og forutsetter at framdriften sikrer at de første F-35 flyene kan tas imot som planlagt i 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med anskaffelse av inntil 52 F-25 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Innst. 388 (2011–2012), jf. Prop. 73 (2011–2012), videreføres og vil understreke viktigheten av at arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplan som regjeringen informerte om i Prop. 136 (2012–2013), jf. Innst. 490 S (2012–2013).

Flertallet viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om bestillingsfullmakt for seks kampfly med planlagt levering i 2021 og ytterligere seks fly for levering i 2022. Disse kommer i tillegg til de 28 flyene Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å bestille.

Flertallet viser til at i proposisjonen synliggjøres fordelingen av utgiftene mellom ordinær bevilgning over kap. 1761og den midlertidige styrkingen av forsvarsbudsjettet med inntil 28 mrd. 2012-kroner som ble vedtatt i forbindelse med beslutningen om anskaffelsen av nye kampfly.

Flertallet viser til at post 45 Større utstyrsanskaffelse og vedlikehold, økes med 333,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett som en følge av at flere fly nå er under levering og at forventet vekslingskurs mot USD er høyere enn i 2016. Flertallet er innforstått med at oversikten over utbetalinger i 2017 er basert på estimater og vil kunne bli justert gjennom året.

Flertallet merker seg at hensikten med den flerårige anskaffelsen er å oppnå reduserte enhetspriser for hele partnerskapet, og at det anslås en kostnadsreduksjon for de norske flyene som planlegges levert i 2021 og 2022 på om lag 385 mill. kroner.

Flertallet merker seg at usikkerhetsanalysen som ble gjennomført for hele kampflyanskaffelsen våren 2016, viste at valutakursen på allerede inngåtte forpliktelser utgjorde en økning på om lag 2 mrd. kroner og at det i tillegg ble identifisert kostnadsreduksjoner og redusert usikkerhet. Det akkumulerte økonomiske omfanget av fullmakten som foreslås i denne proposisjonen, øker med 9,2 mrd. kroner til 55,8 mrd. kroner.

Flertallet merker seg at bestillingen av 12 fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester for levering i 2021 og 2022, likevel ligger innenfor de estimater som ligger til grunn for kampflyprogrammets ramme som ble fastsatt gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om fullmakt til å bestille til sammen 12 F-35 kampfly, med levering i 2021 og 2022. Dette er en dobling av den årlige bestillingen av kampfly, sammenlignet med de to siste årene. Dette medlem viser til Venstres merknader i Innst. 62 S (2016–2017) hvor dette medlem argumenterer for nødvendigheten av å redusere det planlagte antallet kampfly. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der man reduserer bestillingen av antall kampfly til tre stk. i 2017 og tre stk. i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om fullmakt til å bestille til sammen 12 F-35 kampfly, med levering i 2021 og 2022. Dette er en dobling av den årlige bestillingen av kampfly, sammenlignet med de to siste årene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 62 S (2016–2017) hvor dette medlem argumenterer for nødvendigheten av å redusere det planlagte antallet kampfly, både av økonomiske og forsvarspolitiske årsaker. Dette medlem står ved vurderingene gjort av dette medlem i Innst. 62 S (2016–2017), og ber regjeringen redusere bestillingen av antall kampfly til tre stk. i 2017, og at regjeringen kommer tilbake med bestillinger for 2018 i forslaget til neste års statsbudsjett.

Kap. 1790 og 4790 Kystvakten

Komiteen understreker det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene. Komiteen viser til Kystvaktens betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. Komiteen merker seg at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Komiteen vil understreke det viktige i at Kystvakten opprettholder norsk suverenitet og ressursforvaltning i henhold til internasjonal rett og avtaler. Den er en stabilitetsskapende faktor i ressursrike og strategisk viktige havområder. Komiteen viser til at nordområdene er et svært viktig strategisk satsingsområde i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Tilstedeværelse i nord er en av de viktigste nasjonale oppgavene for Forsvaret. Kystvakten er sentral i å hevde Norges suverenitet i nordområdene. Komiteen merker seg omtalen av investeringene i nye helikopterbærende fartøy og understreker viktigheten av å få gjennomført denne investeringen så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av Kystvaktens viktighet, og mener det er nødvendig med en ytterligere styrking for at Kystvakten skal kunne utøve de oppgaver beskrevet her på en god måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å økte midlene til Kystvakten med 150 mill. kroner.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen vil vise til at utgifter til Forsvarets 330 skvadron, redningshelikoptertjenesten, fordeles etter en fastlagt nøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Komiteen har merket seg at et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for Sea King-helikoptre ble iverksatt i 2013 og skal videreføres fram til 2020.

Komiteen vil vise til at Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner 330-skvadronen som omfatter 12 Sea King-helikoptre og er administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss.

Komiteen viser for øvrig til at søk og redningsoppdrag styres fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag styres av Forsvarets operative hovedkvarter.

Kap. 1792 og 4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen viser til at posten foreslås økt nominelt med 119,7 mill. kroner, og at posten reelt er økt med 101,4 mill. kroner, som hovedsakelig skyldes bidrag til «Inherent Resolve» med utgangspunkt i Jordan, en kompanistridsgruppe i «enhanced Forward Presence» (eFP) til Litauen og en videreføring av det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton). Komiteen merker seg at det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak gjennom operasjon «Inherent Resolve», i 2017 vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag.

Komiteen merker seg at Norge i 2017 vil stille et bidrag på om lag 60 personer til operasjon «Inherent Resolve» med utgangspunkt i Jordan. Styrken vil bidra til koalisjonens program for trening, rådgivning og støtte til lokale syriske grupper som bekjemper ISIL i Syria. Bidraget vil bestå av personell som tilhører spesialstyrkene.

Komiteen merker seg at Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen «Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali» (MINUSMA) med et mindre bidrag i 2017 etter å ha hatt ett transportfly i operasjon i ti måneder i 2016.

Komiteen noterer at NATO besluttet å videreføre «Resolute Support Mission» (RSM) i 2017 på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge vil fortsette å bidra med om lag 50 personer til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten «Crisis Response Unit» (CRU) i Kabul.

Komiteen viser til at som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket fremskutt nærvær (eFP) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Komiteen merker seg at Norge i 2017 vil tilby en mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 personer til Litauen med en varighet på omkring seks måneder.

Komiteen merker seg at Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2016-nivå, men med mulighet for tilpasninger i det norske bidraget på basis av endrede behov og prioriteringer.

Komiteen viser til at Norge i 2017 vil melde inn en rekke kapasiteter til NATOs hurtigutrykningsstyrke (VJTF).

Komiteen viser til at deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, oppfatter at dette også bidrar til at vi støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, oppfatter at bidraget til NATO også bidrar til å styrke forholdet til EU og andre viktige internasjonale institusjoner.

Komiteen er enig i at slik deltakelse vil bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere.

Komiteen merker seg at Norge i tillegg vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at Noreg ikkje bør avgi militære styrkar til internasjonale operasjonar utanfor NATO utan forankring i FN-pakta og eit klart FN-mandat.

Disse medlemmer deler regjeringens ønske om å bidra i kampen mot ISIL og kampen for en varig og stabil fred i Irak og Syria. Disse medlemmer tror imidlertid ikke at det nåværende norske militære bidraget er den beste måten å oppnå dette på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der disse prioriteringene er reflektert.

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er i stadig endring. Forholdet til Russland har blitt mer usikkert de siste årene, og viktigheten av å søke løsninger som fører til avspenning er større enn noensinne. Dette medlem viser til at en opptrapping av militært utstyr og soldater nær den russiske grensen ikke er et bidrag til en slik avspenning, men snarere noe som kan føre til økt spenning mellom NATO og Russland. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der vi foreslår å avslutte vårt bidrag i eFP i Litauen.

Dette medlem viser til at deltakelse i internasjonale operasjoner ikke alltid bringer de ønskede resultater. Dette medlem viser til NOU 2016:8 «En god alliert», som kritiserer Norges militære bidrag i Afghanistan siden 2001. Rapporten argumenterer med at det eneste Norge lyktes med i Afghanistan, var å være en god alliert for NATO og USA, mens målene for utvikling og demokratisering i Afghanistan i all hovedsak var mislykket. Dette medlem mener det er viktig at lærdommene fra denne rapporten blir førende også i videre vurderinger av hvilke internasjonale operasjoner Norge skal delta i og ikke. Dette medlem understreker at de internasjonale operasjoner Norge deltar i, må være støttet av et klart FN-mandat.

Kap. 1795 og 4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Komiteen vil understreke den betydning videreføringen av fem fullverdige musikkorps har både for Forsvaret og for norsk kulturliv og forutsetter at de gjennom den nye finansieringsmodellen tilføres ressurser nok til både å utføre interne oppgaver i Forsvaret og fortsatt ha en aktiv utadrettet konsertvirksomhet.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår en bevilgning på 248 238 mill. kroner under kap 1795.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Komiteen mener kultur og tradisjon er en viktig del av Forsvaret, og at bevilgningene til kulturelle og allmennyttige forhold bidrar til å bygge bro mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Forsvarets musikkorps representerer over 200 år med nasjonal kulturarv. Forsvarets musikk har òg ei viktig rolle som brubyggjar mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til musikkorpset med 40 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag, for å behalde musikkkorpset. Samstundes ønskjer Senterpartiet at delar av budsjettet for musikkorpsa framover vert finansiert av Kulturdepartementet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill som understreker viktigheten av Forsvarets musikk, både for norsk kulturliv og forsvar. Videre viser dette medlem til beregninger fra Musikernes fellesorganisasjon som anslår at det trengs 70 mill. kroner utover det som er bevilget i Prop. 1 S (2016–2017) for å beholde fem fullverdige forsvarskorps med full kapasitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å øke bevilgningene til Forsvarets musikk med 70 mill. kroner.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.