Komiteens merknader
Komiteen viser
til dagens regelverk, som sier det ikke kan gis kompensasjon til
kommunene for «vanlige boliger», og viser videre til at regelverket fastslår
at kompensasjon som hovedregel kun gjelder anskaffelser og drift
av boliger for helse- og sosialformål som er særskilt fysisk tilrettelagt
for slike formål. Komiteen viser
også til at den særlige tilretteleggingen vil kunne bestå i nærmere
forhold ved utformingen av boligen, for eksempel rullestoltilpasning,
eller at boligen er samlokalisert med base for omsorg og pleie pga.
funksjonshemninger, sykdom mv. hos beboer. For å ha rett til kompensasjon
er det også nødvendig at beboeren er innvilget en slik tilrettelagt
bolig etter behovsprøving. Dette innebærer at det er nødvendig at
beboeren har nettopp en slik bolig.
Komiteen viser til at kompensasjonsordningen
er finansiert av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene
tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen
er dermed forutsatt provenynøytral, og utvidelser av ordningen må
eventuelt bli finansiert med trekk i overføringer tilsvarende omfanget
av utvidelsene.
Komiteen viser til at all
kommunal boligbygging skal skje med merverdiavgift akkurat som annen
boligbygging, og viser til at det er flere målrettede støtteordninger
på budsjettets utgiftsside som kan benyttes til dette formålet. Komiteen ønsker
imidlertid å få kartlagt om dette er tilstrekkelig.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 redegjøre for støtteordningene
for boliger til vanskeligstilte som stilles til disposisjon av kommunen,
samt hvordan disse ordninger eventuelt kan forbedres. Det bes også
vurdert konsekvenser av bevilgningsbehov og mulige avgrensninger
dersom man skulle utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
til også å omfatte boliger for vanskeligstilte.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at formålet med ordningen er å unngå at merverdiavgift påvirker kommunenes
valg mellom egenproduksjon av tjenester som er uten avgift, og kjøp
av tjenester fra private aktører med avgift. Dette vil bidra til
at den mest kostnadseffektive løsningen velges.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
videre til at regjeringen opprettholder sin fortolkning av regelverket
som fastslår at kompensasjon som hovedregel kun gjelder anskaffelser og
drift av boliger for helse- og sosialformål som er særskilt fysisk
tilrettelagt slike formål. Dette vil kunne ha store konsekvenser
særlig for storbyene Bergen og Oslo og vil svekke tilbudet til noen
av de svakeste gruppene på boligmarkedet – personer med rusrelaterte
og psykiske problemer som kan bo i en «vanlig» bolig uten fysisk
tilrettelegging, men som ikke har mulighet for å få en bolig i det
ordinære leiemarkedet.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen mener dagens ordning er konkurransevridende. Kommunen
plikter imidlertid å skaffe boliger til personer som ikke kan ta
omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig
hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Når kommunen tildeler boliger
til vanskeligstilte, med sammensatte sosiale tjenestebehov, er ikke
hensikten med tildelingen å tjene penger på virksomheten, men å
oppfylle kommunens lovpålagte forpliktelser. Andre aktører som driver
utleie til vanskeligstilte, gjør ikke dette for å oppfylle kommunens
lovpålagte forpliktelser.
Disse medlemmer slår fast
at en endring bort fra dagens praksis vil gi betydelige økonomiske konsekvenser
for storbyene Bergen og Oslo. For Oslos del vil om lag 70 pst. av
Boligbyggs kompensasjonsinntekter bortfalle. I 2015 tilsvarte dette
om lag 60 mill. kroner i driftsregnskapet og om lag 55 mill. kroner
i investeringsregnskapet. Disse medlemmer understreker
på denne bakgrunn at gjeldende praksis for kommunale boliger må
bli videreført i forskriften om merverdiavgiftskompensasjonsordningen
som skal gjelde med virkning fra 1. januar 2017.
Disse medlemmer understreker
at i tråd med flertallsmerknaden i Innst. 400 S (2015–2016) skal
både anskaffelser knyttet til drift og oppføring av internatdelen
ved skoler godkjent etter friskolelova og friskolers undervisning
av voksne elever uten rett til videregående opplæring omfattes av
merverdiavgiftskompensasjonsordningen i forskriften som skal gjelde
med virkning fra 1. januar 2017.