Departementet har lagt frem den andre årlige meldingen
til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen oppsummerer
og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet, slik det kommer
til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene, Statens
helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Kunnskapssenterets meldeordning
samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og sammenlikninger.
Målsettingen er økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet
og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. En årlig melding
skal bidra til kontinuitet i dette arbeidet og gjøre det mulig å
følge utviklingen over tid.
Regjeringen og nasjonale helsemyndigheter retter
kvalitetsarbeidet særlig mot tre områder: mer kvalitetsorientert
ledelse, systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet
og en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle
disse tre grepene skal støtte arbeidet med å skape en mer pasient-
og brukerrettet helse- og omsorgstjeneste.
Det er gode resultater på en rekke områder i
helse- og omsorgstjenesten, og de fleste gir uttrykk for at de er
fornøyde med de helse- og omsorgstjenestene de får. Det fremgår
både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenlikninger.
Å lære av de gode resultatene og erfaringene er grunnleggende viktig.
Systematisk deling og bruk av gode resultater må i større grad inngå
i utviklings- og forbedringsarbeidet. Meldingen retter oppmerksomheten
mot områder der det er utfordringer og et forbedringspotensial.
Kildene gir et bilde av hvor i systemet det er risiko og tydeliggjør
hvor det er behov for å sette inn tiltak. Materialet som presenteres
i meldingen er ikke representativt, og kan derfor gi et for negativt
bilde av helse- og omsorgstjenesten.
Materialet for 2014 og tidligere år viser at
det er utfordringer på mange av de samme områdene som i 2013. Mangelfull
kommunikasjon og informasjon er ifølge flere kilder en gjenganger.
Det legges i meldingen ikke frem ny politikk
fra regjeringens side. Formålet er å gi Stortinget en anledning
til å behandle temaet kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
på en bred måte.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at helse- og omsorgstjenestene
i Norge er godt utviklet og holder en høy standard. Ikke minst skyldes
dette at vi har mange helse- og omsorgsarbeidere med høy faglig
kompetanse. Komiteen vil understreke at gode og trygge
helse- og omsorgstjenester skal være tilgjengelige for alle, uansett
bakgrunn. Komiteen er klar over at denne meldingen ikke
er representativ for alt det positive som skjer på helse- og omsorgsfeltet,
men har et nødvendig fokus på feil og mangler, og på hva som kan
bli bedre. Selv om norske helse- og omsorgstjenester på mange områder
er blant de beste i verden og sentrale rammebetingelser for å sikre
mer systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er på plass,
er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer.
Komiteen mener at arbeidet med
kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten må skje kontinuerlig
og systematisk, og at dette er et ledelsesansvar. Det har de siste
årene vært et tydelig tverrpolitisk og faglig fokus i helsetjenesten
på pasientsikkerhetsarbeidet. Dette er positivt, men fortsatt skjer
det alvorlige feil og uheldige hendelser i norsk helsetjeneste. Svikt
i behandlingskjeden kan gi alvorlige konsekvenser for pasienter
og pårørende. Dødsfall skjer også. Komiteen erkjenner
at all risiko i helsetjenesten ikke kan elimineres og at noen uheldige
hendelser alltid vil kunne skje. Men komiteen vil
understreke at mye kan forebygges gjennom et systematisk arbeid
med pasientsikkerhetskultur. Da er det avgjørende å skape åpenhet
om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Komiteen mener
at måling av kvalitet og åpenhet om resultatene av målingen er nødvendig
for videreutvikling av helsetjenestene. Videre er komiteen opptatt
av at systemene for å avdekke og lære av uønskede hendelser og feil må
bli bedre, både på sykehus og i kommunene. Dette er samtidig avhengig
av en generell åpenhetskultur i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil
presisere at ansatte i helse- og omsorgssektoren selvsagt har ytringsfrihet,
og ser det som ønskelig med offentlig debatt om helse- og omsorgstilbudet,
der også helsearbeidere deltar. Komiteen er glad
for at regjeringen vil fremme årlige meldinger til Stortinget om
kvalitet og pasientsikkerhet. Målet må være at dette kan bidra til
det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet og sikre mindre variasjon,
færre uheldige hendelser og bedre kvalitet i tjenestetilbudet.
Komiteen mener det må være et
mål å få til liknende årlige meldinger og debatter om kvaliteten
i helse- og omsorgstilbudene i kommunestyrene, og ber regjeringen
bidra til at dette kan skje.
Komiteen viser til Meld. St.
10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet
i helse- og omsorgstjenesten, som beskrev både status, utfordringer
og nasjonale målsettinger og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet
i hele helse- og omsorgstjenesten. Komiteen forutsetter
at de nasjonale målsettingene og tiltakene som ble beskrevet i denne
stortingsmeldingen, følges opp i regjeringens videre arbeid. Komiteen viser
til at det i Innst. 250 S (2012–2013) ble tilslutning til å gjennomføre
en bred utredning om hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser
og ved mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen viser
til at utredningen nå er gjennomført (Arianson-utvalget, NOU 2015:11
Med åpne kort – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser
i helse- og omsorgstjenestene). Komiteen merker seg
at Arianson-utvalget har foreslått flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen
for å forebygge og sikre bedre oppfølging ved alvorlige hendelser.
Det foreslås blant annet en omorganisering av tilsyn og opprettelse
av regionale tilsyn som får vedtakskompetanse, lovfesting av at
virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/brukere/pårørende møter
når det har skjedd alvorlige hendelser, at meldeordningen for alvorlige
hendelser også skal gjelde for kommunene, at pasienter/brukere/pårørende
får rett til å melde fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige
hendelser og at politiet skal underrette pårørende rutinemessig
om at sak forelegges tilsynsmyndighetene. Komiteen merker
seg at et flertall (10 av 14 medlemmer) ikke tilrår at det opprettes
en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, mens et
mindretall (4 medlemmer) støtter opprettelse av en slik kommisjon. Komiteen viser til
at NOU-en er sendt på høring, og ser fram til at regjeringens oppfølging
av denne legges fram for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser
gjerne at dette kan skje gjennom en ny stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet, for å sette nye nasjonale mål og tiltak for
dette viktige området.
Komiteen viser til
at det er for store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten, og
merker seg at regjeringen vil gi en nærmere omtale av variasjon
i den neste årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. I
Innst. 195 S (2014–2015) ble det fra en samlet komité vektlagt at
kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye og at ventetiden for
utredning, diagnose og behandling har vært altfor lang for mange.
Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler
av tjenesten ble pekt på som områder som må forbedres. Det ble presisert
at pasientskader fører til unødig lidelse, og at infeksjoner og
feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til dette. Videre påpekte
en samlet komité at helse- og omsorgstjenestene har behov for å
videreutvikle systemer og kulturer for å lære av feil og behov for
systematisert kunnskap om kvalitet i tjenesten.
Komiteen mener at dette er utfordringer
tjenestene fortsatt har og som det fortsatt må arbeides med å forbedre. Komiteen er
spesielt bekymret for pasientsikkerhetsarbeidet i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener det er
mye å hente på å bedre koordineringen, ressursfordelingen og samhandlingen
mellom de ulike nivåene i helsetjenesten og viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen
av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016)), der særlig tilbudet
til de sykeste eldre og til rus- og psykiatripasienter utmerker
seg som områder med betydelig forbedringspotensial.
Komiteen viser til at KS i sin
høringsuttalelse ber Stortinget sikre mer og bredere informasjon
og analyse som grunnlag for å følge utviklingen rundt kvalitet og
pasientsikkerhet i kommunene. Komiteen mener det
må sørges for god kartlegging av utsatte gruppers helsetilbud, særlig
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen ser positivt på regjeringens
forslag om etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister,
og merker seg at et slikt forslag har vært på høring.
Komiteen viser til at det i meldingen
ikke legges fram ny politikk fra regjeringens side. Komiteen mener
at det trengs et systematisk arbeid for å bedre pasientsikkerheten
og kvaliteten i alle deler av helsetjenesten, og at dette må implementeres
i helsetjenesten på alle områder og nivå. Det er behov for tydelige
nasjonale målsettinger og tiltak for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil skape
pasientens helsetjeneste, og at kvalitet og pasientsikkerhet
er et av innsatsområdene for å oppnå dette. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at det årlig legges frem en melding til
Stortinget som oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet,
og disse medlemmer mener det er svært positivt at
Stortinget gis anledning til en bred og åpen debatt om status og
utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens mål er å styre etter kvalitet og kompetanse. Kommunene
er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å drive systematisk
kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet,
noe som innebærer planlegging, iverksetting, evaluering og systematisk
forbedringsarbeid.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013, der det fremgår
at regjeringen vil arbeide for å begrense ubegrunnet variasjon,
styrke ledelsen i sektoren og i større grad styre ut fra kvalitetshensyn.
Også i denne andre årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet,
Meld. St. 12 (2015–2016), retter regjeringen og nasjonale helsemyndigheter
kvalitetsarbeidet mot områder som mer kvalitetsorientert ledelse, systemer
som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet og en sikkerhetsfokusert
og lærende kultur i hele tjenesten. Det legges ikke frem ny politikk
i denne meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Disse
medlemmer viser likevel til at regjeringen har igangsatt
flere tiltak som sammen bidrar til å heve kvaliteten og pasientsikkerheten
på tvers av hele helse- og omsorgstjenesten. Formålet med stortingsmeldingen
er i tillegg å gi Stortinget en regelmessig anledning til en bred
og åpen debatt om status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og
omsorgstjenesten. Det er mange årsaker til variasjon, og disse
medlemmer mener det er viktig å kartlegge og identifisere
årsaker til variasjon og iverksette tiltak for å redusere uberettiget
variasjon. Disse medlemmer ser frem til at variasjon
gis en nærmere omtale i den neste årlige meldingen om kvalitet og
pasientsikkerhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) som viser
til at variasjon i forbruk av helsetjenester som ikke skyldes tilsvarende
forskjeller i befolkningens sykelighet, kan være tegn på ulik fordeling
av et offentlig gode. SKDE viser videre til at det kan være et tegn
på at befolkningen i noen områder ikke får de helsetjenestene de
har behov for, eller et tegn på at befolkningen i andre områder
får behandling de ikke har nytte av. SKDE har gjort en undersøkelse
av forbruket av de 12 vanligste dagkirurgiske inngrepene i Norge
(2011–2013). For 9 av 12 inngrep har områdene med høyest forbruk
over dobbelt så høy rate som områdene med lavest forbruk. Dette
medlem mener dette viser at variasjon svekker pasientsikkerheten
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet peker på at regjeringen tilrettelegger
for kommunenes deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet og at det
etableres flere kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert
på bruker- og pårørendeerfaringer. Videre kan disse medlemmer vise
til at det er igangsatt et arbeid med å utvikle nye indikatorer,
blant annet for ernæring, legemidler og hvordan brukere kan leve
et aktivt og meningsfylt liv. Disse medlemmer viser videre
til at Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, gir klare
signaler om høyere kompetanse hos helsepersonell, økt fokus på teamarbeid,
i tillegg til god og tydelig ledelse. Regjeringen har sendt på høring
en forskrift som stiller krav til styring og ledelse i helse- og
omsorgstjenesten. Ett av kravene som stilles i forskriften er at
alle virksomheter, minst én gang årlig, systematisk gjennomgår og
vurderer hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og
informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt
og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten. Ledelsen
må med andre ord forholde seg systematisk til informasjon om kvaliteten
i den tjenesten de leder, noe som betyr at ledelsen i tillegg til
den kontinuerlige evalueringen av virksomheten, hvert år vil måtte
foreta en kritisk og helhetlig vurdering av egen tjeneste, og gjøre
endringer der det er nødvendig.
Komiteen viser til
at Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, ble lagt frem i
mai 2015, og at Stortinget behandlet denne i februar 2016. I meldingen
foreslår regjeringen fire legemiddelpolitiske målsettinger: sikre
god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig
pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, samt
å legge til rette for forskning og innovasjon. En samlet
komité stilte seg bak disse målene, noe som gir et godt grunnlag
for arbeidet med å sikre at målene oppnås.
Komiteen vil peke på at riktig
bruk av legemidler kan forebygge og behandle sykdom og øke livskvaliteten
for den enkelte. Pasientsikkerhetskampanjen viste imidlertid at
12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk. Feilbruk
av legemidler kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpasienter, som
bivirkninger eller dødsfall. Dette er alvorlig, først og fremst
for den enkelte og deres familie og venner, men også for samfunnet,
da feilbruk av legemidler fører til dårlig ressursutnyttelse og
betydelige ekstrakostnader, knyttet til for eksempel sykefravær og
sykehusinnleggelser.
For at behandlingen skal virke, må legen stille riktig
diagnose og velge riktig behandling. Komiteen mener
en grundig medisinsk utredning, legemiddelgjennomganger, oppdaterte
legemiddellister og god oppfølging av pasienter med flere sykdommer
vil redusere omfanget av bivirkninger og andre legemiddelrelaterte
problemer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Legemiddelmeldingen
bærer preg av dette, og at riktig bruk er en gjennomgangstone i
meldingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil videre vise til at regjeringen i løpet av 2015 har innført 28
pakkeforløp for kreft, og at det er innført tverrfaglige diagnosesentre
i alle helseregioner for pasienter med mistanke om kreft eller annen
alvorlig sykdom. Målet er gode og forutsigbare pasientforløp, og dette
flertallet er fornøyd med at det så langt er lovende resultater for
pakkeforløp for kreft. Pasientene kommer raskere i gang med utredning
og behandling, og ordningen gir bedre forutsigbarhet for pasienter
og pårørende. Det er et stort faglig engasjement, og mange nye pasienter
er inkludert i pakkeforløpene. Tallene for andre tertial
2015 gir dermed noe svakere resultater. Det er viktig at helseforetakene
følger opp og analyserer tallene og at forbedringsarbeidet videreføres. Dette
flertallet er tilfreds med at pakkeforløp er prioritert
og at arbeidet følges tett opp av departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen er
i ferd med å utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem.
Trygghetsstandarden skal bidra til at beboere på sykehjem skal ha
et godt og likeverdig tilbud, og bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS
og yrkesorganisasjonene er invitert til å delta i prosjektet.