Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Benjamin Grønvold, Gunnar Gundersen og Charlotte
Spurkeland, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad, Oskar
J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra
Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin
Hansen, viser til Meld. St. 31 (2014–2015).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringens
melding Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden
som mål, setter et viktig søkelys på hva slags potensial som ligger
i norsk landbruk. Det ligger store muligheter for å videreutvikle
landbruksbaserte næringer i Norge, som ved en aktiv næringspolitikk
vil kunne skape flere gründere og nødvendig vekst. Det er en stor
fordel bl.a. for bosetting, kulturlandskapet, reiselivet og matproduksjonen at
landbruket utvikler gode næringer i tilknytning til primærproduksjonen.
I det grønne skiftet vil bioøkonomien spille en avgjørende rolle,
noe som forsterker behovet for tiltak som vil kunne skape vekst
i landbruksbasert næring.
Flertallet er av den oppfatning
at nye næringsaktiviteter ikke kommer i stedet for den primære produksjonen
av mat. De kommer med forankring i basislandbruket. De er avhengige
av basis. En landbrukspolitikk som gjør det enda mer viktig å skaffe
seg tilleggsinntekter og som gjør matproduksjon mindre lønnsomt,
vil på sikt ikke bidra inn i et bærekraftig grønt skifte. Det er viktig
på sikt å tette inntektsgapet mellom utøvere i landbruket og sammenlignbare
grupper. Økt norsk matproduksjon er en forutsetning for å kunne
skape nye næringer knyttet til landbruket med markedet som mål.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens politiske
plattform, Sundvolden-erklæringen, danner en viktig ramme for arbeidet
med meldingen «Garden som ressurs – markedet som mål». Her blir
det blant annet vist til at det bør satses på alternativ næringsutvikling
for å gi grunnlag for en mer fremtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet. I tillegg til å dekke etterspørsel i markedet
bidrar disse næringene positivt til å synliggjøre landbrukets samfunnsmessige
verdi, og til å skape interesse for hva landbruket kan tilby. Det
er samtidig viktig å understreke at det er en gjensidig binding
mellom det tradisjonelle landbruket og andre næringer basert på
landbrukets ressurser. Det som kjennetegner mange landbruksbaserte
bedrifter som vil utvikle noe nytt, er at de har tradisjonell landbruksdrift
i bunn.
Disse medlemmer viser til at
en langsiktig landbrukspolitikk som bidrar til å opprettholde et
landbruk over hele landet, er avgjørende for utvikling av nye næringer
i landbruket, samtidig som nyskaping og gründervirksomhet innen landbruket
er viktig for utviklingen av landbruket som helhet. Det er nødvendig
med en tydeligere politikk rettet mot de som produserer varer og
tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser utenom tradisjonelt
jord- og skogbruk. For det første fordi det er viktig å synliggjøre
potensialet og legge til rette for ytterligere vekst på områder
der markedet vokser og betalingsevnen er høy. For det andre fordi
utfordringer knyttet til bedriftsetableringer og vekst innenfor
dette området på mange måter skiller seg fra utfordringer i sektoren
ellers. Utfordringene og mulighetene for verdiskaping og næringsutvikling
er ulike i ulike deler av landet. Meldingen synliggjør hvordan landbrukets
ressurser i hele landet kan bidra til sysselsetting og størst mulig
verdiskaping på både små og store bruk.
Tiltak for å styrke ytterligere næringsutvikling
i landbruket må, etter komiteens mening, ikke komme
som alternativ for å styrke lønnsomheten i matproduksjonen. Vi trenger
begge typer tiltak.
Komiteen er svært enig når regjeringen
i meldingen skriver på side 5, 1.spalte:
«Menneskelege ressursar og skaperlyst er avgjerande.
Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein like god forretningside
som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje til rette for
vekst og utvikling uavhengig av storleiken på gardsbruket.»
Ved utviklingen av næringsaktiviteter utover den
rene matproduksjon er det etter komiteens oppfatning
særdeles viktig å ha gårder av mange størrelser i god drift, og
ofte er det de små som utvikler gode tilleggsnæringer. Ved utvikling
av f.eks. lokale matprodukter vil en senere være avhengig av å få
opp volum i markedet. Det er viktig, ikke minst for de mindre utøverne
som betyr svært mye i utviklingen av nye næringer knyttet til landbruket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har satt i gang flere prosesser for å styrke rammevilkårene
for norsk næringsliv, jf. regjeringens satsingsområder «konkurransekraft for
norske arbeidsplasser» og «kunnskap gir muligheter for alle». Dette
er prosesser som også er relevante for landbruksområdet. Gjennomgangen
av Innovasjon Norge og etableringen av et uavhengig regelråd er
andre eksempler på prosesser som skal føre til forenklinger og mer
målrettet innsats mot næringslivet. I løpet av 2016 vil regjeringen
også legge frem en ny melding om reiselivsnæringen.
Det skal også legges frem stortingsmeldinger
for jordbruket, skog- og trenæringen og for reindriftsnæringen.
Flertallet viser til at landbruksbedrifter
i all hovedsak er små bedrifter spredd over hele landet. De har
stor regional betydning for verdiskaping, sysselsetting og ikke
minst stolthet av sine lokale produkter. Disse bedriftene må i størst
mulig grad kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget til eiendommen
sin uten unødvendige hindringer. Meldingen viser at det er markedspotensial
og gode muligheter både for videre utvikling av eksisterende landbruksbaserte
næringer og utvikling av nye produkter og tilbud. Det er viktig
at landbruksnæringen tar tak i disse mulighetene som grunnlag for
å øke verdiskapingen og skape stabile arbeidsplasser på både små
og store bruk.
Flertallet viser til at regjeringen
ønsker å stimulere gründerskap, vekst og innovative næringsmiljøer
i landbruket ved å
støtte opp under
gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom virkemiddel
som investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen),
Utviklingsprogrammet og inkubatorsatsing
styrke satsingen på rekruttering ved å
løfte frem de gode eksemplene og prøve ut en mentorordning
legge til rette for kompetanseutvikling
i hele verdikjeden gjennom relevante studie-, etter- og videreutdanningstilbud
medvirke til forskningsbasert innovasjon
i landbruksbaserte næringer gjennom ulike nasjonale virkemiddel
medvirke til at de landbruks- og matfaglige
forskningsmiljøene bidrar til å utvikle og spre kunnskap som støtter
opp under landbruksbasert næringsutvikling
Flertallet mener at næringspolitikken
rundt landbruksgründeren bør være tilpasset de markedsmulighetene
som finnes og de ambisjoner næringsutøverne har. Markedskompetanse,
tilgang på risikovillig kapital, god rådgiving og tilgang til relevante
nettverk er viktig for alle som arbeider med bedriftsutvikling, uavhengig
av sektor. Felles for svært mange av de landbruksbaserte bedriftene
som har lyktes best i markedet, er at de har klart å etablere gode og
forpliktende arbeidsnettverk.
Flertallet mener at landbrukets
omdømme som en viktig og attraktiv næring og yrkesvei er avgjørende
for rekrutteringen til landbruket. Det er derfor viktig at hele
spekteret av landbrukets ressurser og muligheter blir synliggjort
både av forvaltningen og av næringen selv. Ved etablering av nye
landbruksbaserte bedrifter vil mange former for kompetanse og utdanning
kunne benyttes i utvikling av ny næringsvirksomhet. Dette kan gjøre
landbruket til en mer attraktiv og mangfoldig arbeidsplass. Utvikling
og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene kobler kjent kunnskap,
innhenter ny kunnskap, eller bruker kunnskap på nye måter er kjennetegn
på innovative næringsmiljøer. Gode koblinger mellom næringsliv,
forskning, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor er nødvendig for
å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og konkurransekraft også
innenfor landbruket.
Flertallet merker seg at Norges
forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har utviklet et sett av virkemidler
som på ulike måter skal stimulere til mer velfungerende regionale
innovasjonssystemer og bygge oppunder innovative næringsmiljø. Flertallet mener
det er viktig at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA
også videreutvikler sine virkemidler i møte med nye utfordringer.
Kunnskap og kompetanseutvikling er viktige virkemiddel for økt innovasjon
og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen og det
regionale partnerskapet med Innovasjon Norge og fylkeskommunen har
også en viktig rolle i å etablere møteplasser og felles læringsarenaer
for å forsterke dialogen mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer og
for å bringe nye ideer og impulser inn i de ulike miljøene.
Flertallet merker seg at det
er et stort vekstpotensial for lokalmat og drikke, og at det er
en ambisjon om at samlet omsetning på slike produkt skal vokse fra
dagens 3,5 mrd. kroner gjennom dagligvarehandelen til ca. 10 mrd.
kroner til sammen fra alle omsetningskanaler innen 2025. Hele verdikjeden
fra jord til bord må samarbeide for å nå denne ambisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
vil
øke tilgangen på
lokalmatprodukt for forbrukerne, medregnet vilt- og fiskeprodukt
lette markedsadgangen for produsenter gjennom å
medvirke til etablering av en database for lokalmatproduksjon
legge til rette for en årlig møteplass
der produsenter av lokal mat og drikke kan møte innkjøpere fra dagligvarehandelen
og hotell-, restaurant- og cateringmarkedet
legge til rette for en styrket og bærekraftig produksjon
av innlandsfiskeoppdrett
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen vil
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i januar 2015 la frem en eksportstrategi
for norske landbruksprodukt. I strategien er det listet opp tiltak
som skal treffe både store og små produsenter som ønsker å eksportere
produktene sine til utlandet. Innovasjon Norge skal gjøre en mer
grundig vurdering av noen utvalgte markeder og anbefale hvor en
bør satse.
Flertallet viser til at regjeringen
vil
styrke koblingen
mellom det landbruksbaserte reiselivet og annet reiseliv
arbeide med forenklingstiltak for små reiselivsaktører
og serveringsbedrifter, eks. krav til løyve, tilsyn og rapportering
arbeide for en ensartet tolkning og praktisering av
skiltregelverket over hele landet og at det blir lettere å skilte
til reiselivsbedrifter
legge til rette for økt verdiskaping basert
på høsting av villaks i elver
medvirke til skjøtsel og pleie av kulturlandskap og
grunnlag for natur- og kulturbaserte reiselivsopplevelser, medregnet
etablering av en egen satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet
legge til rette for verdiskaping i og i
tilknytning til verneområde innenfor rammen av vernet for det enkelte
området
vurdere forlenget jakttid for elg og utvidet
jakttid for andre arter, medregnet bedre muligheter for konfliktdempende
tiltak
Flertallet merker seg at veksten
og verdiskapingen innen reiselivsnæringen er størst innenfor det
opplevelsesbaserte reiselivet. Landbrukets reiselivsbedrifter er
en del av dette. De landbruksbaserte reiselivsbedriftene kan i enda
større grad enn i dag bli innholdsprodusenter og innholdsleverandører
til reiselivsnæringen. Næringen må etablere tettere samarbeid mellom
de tradisjonelle store reiselivsaktørene og de mindre aktørene slik
at en får produktpakker tilpasset markedet.
Flertallet viser til at regjeringen
våren 2016 vil legge frem en egen melding om reiselivsnæringen.
Koblingen mellom politikken knyttet til det landbruksbaserte reiselivet
og reiselivspolitikken generelt vil bli synliggjort i denne meldingen.
Flertallet merker seg at regjeringen
vil styrke gården som arena for velferdstjenester ved å
følge opp tiltaksmålene
i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017)
bruke erfaringene fra Inn på tunet-løftet
til å forbedre tjenestene slik at de blir mer attraktive og konkurransedyktige
medvirke til å synliggjøre Inn på tunet
for aktuelle tjenestesektorer
medvirke til god koordinering og samarbeid mellom
de ansvarlige styresmakter på de ulike tjenesteområdene
medvirke til dokumentasjon av effekter
og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilbudene
Flertallet viser til at velferdssektoren
i Norge står overfor store utfordringer. Det er mange trekk ved
samfunnsutviklingen som krever nytenking og innovasjon innen helse
og omsorg, utdanning, arbeidstrening og ikke minst forebygging.
Gjennom Inn på tunet har landbruket potensial til å tilby gode og
konkurransedyktige tjenester med høy kvalitet og slik medvirke til
å løse både dagens og morgendagens behov.
Flertallet viser til at økt bruk
av bioenergi er et viktig tiltak for omstilling til lavutslippssamfunnet.
Samtidig kan jord- og skogbrukere oppnå økt verdiskaping ved produksjon
og salg av bioenergi basert på egne skogressurser. Bruk av bioenergi
internt i landbruket vil også kunne gjøre gårdsbrukene mer økonomisk
robuste.
Regjeringen vil videreføre satsingen på bioenergi
gjennom bioenergiprogrammet, for å stimulere interessen for biovarmeanlegg
og øke bruken av biomasse som energiråstoff.
Flertallet merker seg at den
norske produksjonen av juletre er voksende. Det er viktig å legge
til rette for vilkår som kan øke både innlands- og eksportmarkedet
for norskproduserte juletre. Regjeringen vil øke fleksibiliteten
i bruk av landbruksarealene til juletreproduksjon og sørge for mer
forutsigbare vilkår for produsentene.
Flertallet viser til at det offentlige
virkemiddelapparatet er fragmentert og uoversiktlig med til dels
konkurrerende og overlappende tilbud. I denne meldingen blir ansvarsdelingen
og rollene til de ulike aktørene i virkemiddelapparatene for landbruksbasert
næringsutvikling synliggjort. Det er viktig at det er god samhandling
mellom de ulike offentlige aktørene for å sikre en effektiv og brukervennlig
forvaltning. Regjeringen vil:
gå gjennom og relansere
veilederen «Plan og bygningsloven og landbruk pluss» for bedre tilrettelegging
for landbruksbasert næringsutvikling
legge til rette for bedre integrering av
landbruket i regional og lokal samfunnsplanlegging
vurdere om det er behov for å klargjøre
og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling
basert på utredninger bestilt i forbindelse med kommunereformen
medvirke til bedre synliggjøring av kompetanse og
rådgivningstilbud innenfor virkemiddelapparatet
videreføre og videreutvikle arbeidet med
et enhetlig tilsyn og rettledning fra Mattilsynet overfor lokalmatprodusenter
og serveringssteder
legge større vekt på brukerhensyn gjennom forenkling
og samarbeid på tvers av politikkområde og virkemiddelaktører
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig at bønder driver
lønnsomt for å sikre sin egen fremtid gjennom å utnytte gårdens
samlede ressurser til blant annet å drive med produksjon av juletre. Juletreproduksjon
gir normalt god lønnsomhet, og juletrefelt fører ikke til at arealet
blir ført ut av kategorien dyrkbar jord. I en krisesituasjon kan disse
arealene dyrkes opp igjen. Disse medlemmer understreker
at dette gir økt frihet til bøndene til å drive egen virksomhet.
De skal kunne utnytte gårdens samlede ressurser, og juletreproduksjon
er en slik ressurs.
Disse medlemmer mener at det
ikke er hensiktsmessig for bonden at den ønskede driften blir møtt
med hindringer for disponering av jordressurser i juletreproduksjonen.
Bønder må kunne produsere juletrær på innmark. Det er derfor viktig
å øke fleksibiliteten i jordloven for å sørge for bedre vilkår for
bøndene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig for næringen å kunne planlegge driften på lang sikt, og
det er derfor viktig at vilkårene for bruk av landbruksareal til
juletreproduksjon er like og forutsigbare i de ulike kommuner. Disse
medlemmer mener omdisponering til juletreproduksjon ikke
truer matsikkerhet på lang sikt da arealene enkelt kan tilbakeføres
til matproduksjon, og mener derfor det bør bli mulig med varig omdisponering
av areal til juletreproduksjon.
Disse medlemmer vil påpeke at
i dag importeres en god prosentandel av de juletrær som finnes i
norske hjem. Det er et stort, uutnyttet potensial som ligger i denne
form for utnyttelse av de naturgitte fortrinn som landbruket har. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å legge til rette slik at denne ressursen kan
utnyttes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at regjeringen må legge om sin landbrukspolitikk for å sikre mangfoldet
i norsk landbruk, og at støtteordninger, kvotepolitikk og øvrige rammebetingelser
gjør det mulig å opprettholde en differensiert bruksstruktur over
hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den forfordeling vi de siste to årene har sett i landbrukspolitikken
ikke bidrar til å stimulere til nysatsing på alternative næringer
i landbruket.
Komiteen er enig med
regjeringen som i meldingen understreker at
«Ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å
oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling
av nye næringar i landbruket, samstundes er nyskaping i landbruket, …»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dette for landbrukspolitikkens del også måtte innebære at regjeringen
legger om kursen. En politikk som fortsatt utvikler seg i retning
av å vri støtteordninger slik at de største brukene blir prioritert,
frislipp på kvoter, deregulering av markedsreguleringene og opphevelse
av konsesjonslov og prisregulering på landbrukseiendommer bidrar
ikke til en målsetting om landbruk over hele landet, og skaper slett
ikke grunnlag for mindre driftsenheter.
Komiteen mener stortingsmeldingen
gir en god beskrivelse av utvikling og potensial for næringsutvikling
i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
hva angår mulige tiltak for å styrke en slik villet næringsutvikling savnes
klare og tydelige virkemidler. Regjeringens næringsnøytrale linje
og store fokus på en generell næringsnøytral politikk er ikke tilstrekkelig
for å gi den næringsutvikling vi ønsker oss i landbruket. Tiltakene
som forsterker mulighetene for flere aktører til å drive basisproduksjon
koblet med tiltak som gjør det lettere å skape ny næring, må prioriteres.
Fravær av spesifikke virkemidler i meldingen gjør det nødvendig
med ytterligere arbeid for å nå de målsettinger meldingen strekker
opp. En målsetting bør være å få opp antallet bønder som driver
virksomhet tilknyttet foredling av gårdsmat. I undersøkelse fra
2014 (Bygdeforskning Trender i Norsk landbruk) opplyser 4,6 pst.
av gårdbrukerne at de driver med gårdsmat (foredling/salg). Det
må være en tydelig ambisjon at dette tallet må opp. Meldingen burde
derfor vært betydelig tydeligere på tiltak rettet inn mot dette
potensialet. En klart uttrykt vilje fra regjeringens side om å ville
satse på virkemidler bl.a. i jordbruksavtalen som ville styrke satsing
på områder som lokalmat, reiseliv og bioenergi, savnes i meldingen.
I Ipsos MMIs Spisefaktaundersøkelse fra 2013 fremgår det at over
40 pst. av befolkningen ønsker å kjøpe norske matspesialiteter.
Målinger av omsetningen av lokalmat har vist en økning de siste
fem årene på over 50 pst. Dette beskriver et stort uforløst potensial
som krever næringsspesifikke grep utover en beskrivelse av situasjonen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen
om landbruket komme med en tiltaksliste for å gi salget av lokal
mat større volum og omsetning i Norge.»
Komiteen mener at
utvikling av flere alternative næringer, i tillegg til primærproduksjonen, også
medvirker til å styrke forståelsen og legitimiteten for landbruket
og landbrukspolitikken. Mange av disse næringsaktivitetene er etter komiteens mening
med på å åpne landbruket for befolkningen og gjøre deres produksjon
kjent for allmennheten. Økt satsing på reiseliv, lokal mat og gårdsutsalg
gjør landbrukets virksomhet tilgjengelig for folk flest.
Komiteen vil også påpeke at næringen
sjøl og landbrukets organisasjoner har den største muligheten og
ansvaret for at vekst skapes i næringer knyttet til landbruket.
En vekst i slike næringer vil også ha betydning for å sikre nyrekruttering
til landbruket, gjøre virksomheten mer attraktiv og sikre at flere
husstandsmedlemmer kan drive virksomhet på gården.
Komiteen mener det fortsatt er
viktig å sikre gode virkemidler for å få flere kvinner til å satse i
landbruket og i landbruksrelaterte næringer. Rundt én av fire gründere
i Norge er kvinner. Dette er for lavt. Det er derfor bra at kvinneandelen
på etablererstipend over Investerings- og bedriftsutviklingsmidler
i landbruket er så høy som den er (nærmere 80 pst.).
Komiteen ser frem til igangsetting
og gjennomføring av en mentorordning i landbruket, slik det er varslet
av regjeringen og avtalt i jordbruksoppgjøret i 2014, for å styrke
rekruttering og gründerskap. Denne ordningen må også fokusere sterkt
på landbruksrelaterte næringer.
Komiteen mener en av hovedutfordringene
for mange landbruksrelaterte virksomheter, og da særlig på salgssiden,
er å få etablert tilstrekkelig volum og effektiv distribusjon. Rørosmat-konseptet
er et godt eksempel på at samarbeid mellom produsenter kan gi tilstrekkelig
volum, god synlighet og lokal historisk forankring. NCE-satsingen
i Rogaland knyttet til gastronomi og kulinarisk differensiering
er et annet godt eksempel. Regjeringens tiltak på dette området
må etter komiteens oppfatning ha dette for øye.
En satsing på landbruksbasert næring vil, etter komiteens mening,
være sentral i utvikling av bioøkonomien. Det grønne skiftet er
avhengig av en mer bærekraftig og ekspansiv utvikling av jord og
skog også utover satsing på energi. Det er derfor svært viktig med
tiltak som er rettet spesielt inn mot landbruksbasert næring.
Komiteen mener virkemiddelapparatet
må forenkles ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
landbruksbaserte tilleggsnæringer forutsetter et robust norsk landbruk.
Norsk landbruk skal først og fremst være Norges bidrag til en global
matvaresikkerhet. For å fø en fortsatt voksende befolkning i verden må
jordbruksproduksjonen økes kontinuerlig. I en slik situasjon er
det avgjørende at alle land tar vare på og utnytter sitt jordbruksareal
– også Norge. Dette krever et variert og allsidig landbruk som tar
hele landet i bruk. Lokale matspesialiteter blir ikke til i et tomrom.
Uten små og store melkebruk spredt over hele landet hadde det aldri
blitt norske prisvinnende spesialoster.
Disse medlemmer mener at for
å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må
det sikres bedre inntekter i jordbruket. Det må føres en inntektspolitikk
som gir bonden bedre betalt for maten som blir produsert. Inntektsforskjellen
mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes.
Disse medlemmer mener også at
importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk
jordbruksvaremarked. Både den ordinære matproduksjonen og de lokale
matspesialitetene er avhengige av et sterkt tollvern.
Disse medlemmer viser videre
til at Meld. St. 31 (2014–2015) beskriver de mange andre viktige
oppgavene landbruket har, i tillegg til den ordinære matproduksjonen. Disse
medlemmer sier seg enige i dette, og trekker bl.a. frem følgende:
Norsk landbruk skal være et langsiktig og bærekraftig landbruk som
tar miljøutfordringen på alvor. Norsk landbruk skal bidra til produksjon
av fornybar bioenergi på ressurser og arealer som ikke er egnet
til matproduksjon. Norsk landbruk skal dekke norske forbrukeres ønske
om mangfold og variasjon og i tillegg tilby matspesialiteter til
et internasjonalt marked. Norsk landbruk skal også tilby varer og
tjenester ut over tradisjonelle landbruksprodukter. Norsk landbruk
skal bidra til at hele landet utnyttes til verdiskaping og velferdsutvikling.
Norsk landbruk skal ta vare på århundrers kultur og tradisjoner
gjennom aktiv næringsutøvelse og gi norsk reiselivsnæring fortrinn
i en internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener
vi må opprettholde og styrke landbrukets produksjon av andre velferdsgoder.
Vedlikehold av kulturlandskap, produksjon av reiselivsprodukter
og av tjenester rettet mot blant annet helsesektoren og skoleverket
må stimuleres. Dette er tjenester og verdier som er viktige for
samfunnet for øvrig. De gir næringen bred legitimitet og næringsutøvere
nye muligheter for meningsfull drift og et styrket inntektsgrunnlag. Disse
medlemmer imøteser derfor mer konkrete forslag fra regjeringen
enn det som ligger i meldingen.
Komiteen mener det
ligger et betydelig uutnyttet potensial i tilleggsnæringer relatert
til mat og drikke. I dag øker etterspørselen etter lokal mat, og
produksjonen stiger. Komiteen mener ambisjonen om
at omsetningen av lokal mat og drikke skal øke fra 3,5 til 10 mrd.
kroner er realistisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette
vil kreve en mer aktiv matpolitikk fra regjeringens side. Utfordringene
er mange.
Komiteen mener det
er viktig at aktørene i større grad enn i dag stimuleres til å komme
i gang. Det er dessuten viktig å sikre god felles distribusjon og
markedsføringsopplegg. Endelig må aktørene være villige til mer
samarbeid enn i dag for å sikre at de får stort nok volum i produksjonen
og en bedre mulighet til å nå ut til dagligvarebutikkene.
Stortingsmeldingens ambisjon om å etablere en database
for lokalmatprodukt er etter komiteens mening bra.
Dette vil bidra til å lette markedsadgangen for produsentene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener dette
arbeidet må samordnes med det arbeid regjeringen er pålagt av Stortinget
for å etablere en dagligvareportal. En årlig møteplass hvor innkjøpere
og produsenter kan møtes, slik det er foreslått i stortingsmeldingen,
kan også bli et hensiktsmessig virkemiddel for å øke omsetningen
av lokal mat.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at mens databasen for lokalmatprodukter
er en «business to business»-database for produsenter og innkjøpere,
er dagligvareportalen en «business to consumer»-løsning. Disse
medlemmer peker på at de to ulike formålene med de to ulike
databasene gjør en samordning som pekt på av flertallet, lite hensiktsmessig.
Komiteen mener at
utviklingen av «Bondens marked», omsetning via hotell og restaurant (HoReCa),
og ikke minst gjennom dagligvarebutikkene, er helt avgjørende for
å øke salget av lokal mat. Lokalmatprodusenter må, bedre enn i dag,
sikres muligheter for salg i dagligvarebutikker. Det er derfor etter komiteens mening
viktig at konkurranseforholdene i dagligvaresektoren bedres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det også
er viktig at regjeringen i langt større grad enn i dag fremmer tiltak
som vil bedre situasjonen. Disse medlemmer mener
at et viktig tiltak for å nå dette er at lovforslaget om god handelsskikk
fremmes for Stortinget og vedtas. Denne loven må omfatte distribusjon
av varer og ha et effektivt tilsyn og sanksjonselement.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lov om god
handelsskikk for Stortinget våren 2016.»
Komiteen mener dessuten
at det nå er særdeles viktig at innsatsen styrkes for å øke eksporten
av landbruksprodukter. Det må settes trykk på tiltak i regjeringens
eksportstrategi for norske jordbruksprodukter. Regjeringen bes rapportere
til Stortinget i egnet form hvordan dette arbeidet nå går.
Komiteen mener dessuten at fremtiden
i større grad enn i dag vil åpne for alternative omsetningskanaler.
Næringen må ha stort trykk på å utvikle kanaler direkte til forbruker
og bidra til den utvikling som nå er i full gang, eksempelvis i
form av matkasser direkte til husholdningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har store
muligheter for å øke omsetningen av innlandsfisk.
Det er etter komiteens mening
avgjørende å utnytte potensialet i innlandsfiske langt mer enn vi
gjør i dag. Norge har 450 000 innsjøer, hvorav 18 er større enn
50 km². Totalt er det 16 000 km² areal innsjøer, hvor det antas
at det tas ut i underkant av 200 tonn innlandsfisk i næringssammenheng,
mens årlig potensial er anslått til nærmere 5 000 tonn i sjøer alene.
Dette betyr at bare ca. 4 pst. av den tilgjengelige innlandsfiskeressursen utnyttes
i en periode hvor selvforsyning blir stadig viktigere. Dersom alle
sjøer og vassdrag var optimalt forvaltet, vil det antas at potensialet kunne
økes med minimum 30–50 pst., eller opp mot 7 500 tonn årlig. Innlandsfisk
er derfor, etter komiteens oppfatning, en viktig
matressurs som må få et større fokus. Komiteen mener regjeringen
bør sikre at forvaltningen og arbeidet med disse ressursene blir
mindre fragmentert og mindre tilfeldig enn i dag. Regjeringen bør
gjennomføre en nasjonal kartlegging av innlandsfiske i bredeste
forstand, herunder næringsfiske, fisketurisme og ferskvannsoppdrett.
I en slik kartlegging bør potensialet i hele verdikjeden fra vann
til bord, regulantens rolle og ansvar, utvikling og gjennomføring
av drifts- og forvaltningsplaner, grunneier, rettighetshavers og
myndighetenes rolle og ansvar stå sentralt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en nasjonal kartlegging
av innlandsfiske.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er viktig at det nå legges til rette for innlands oppdrettsfisk.
Her trenges flere aktive tiltak utover det som fremgår i meldingen. Flertallet ber
derfor regjeringen utarbeide en egen tiltaksplan knyttet til dette.
Denne planen må ha med seg tiltak tilknyttet innlands oppdrettsfisk,
basert på den regel- og forenklingsgjennomgang regjeringen nå arbeider
med.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tilknytning til
statsbudsjettet for 2017 fremme en tiltaksplan for å legge til rette
for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
innlandsoppdrett kan bli en viktig næring, men satsing krever nødvendig oppmerksomhet
på miljøkonsekvenser av driften. Dette medlem mener
derfor det er vesentlig å utrede konsekvenser av en slik satsing.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for
en økt satsing på innlandsoppdrett der også miljøkonsekvenser ved
økt innlandsoppdrett utredes særskilt.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg regjeringens
forslag til endringer i alkoholloven som skal muliggjøre direktesalg
av alkoholholdige drikkevarer fra mindre produsenter. Det er viktig
at Vinmonopolet bidrar aktivt til at mye av salget av disse produktene
kan foretas gjennom Vinmonopolet, og at endringer i alkoholloven
ikke undergraver Vinmonopolets rolle og grunnlag. For mange salgskanaler
av alkoholholdige drikkevarer utenom Vinmonopolet kan, etter flertallets oppfatning,
undergrave Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk virkemiddel både
økonomisk og juridisk, særlig opp mot EØS-regelverket. Flertallet mener
dessuten at de samme argumenter gjør seg gjeldende for liberalisering av
reklamereglene. Det er viktig at endringer på dette området ikke
undergraver hensikten med disse reglene, og svekker våre argumenter
for å opprettholde både reklameforbud og en monopolordning konkurranserettslig.
Komiteen er av den
oppfatning at landbruksbasert reiseliv kan bli en av Norges store
fortrinn i et globalt reiselivsperspektiv. Koblingen av naturopplevelser
og møter med mennesker, produksjon og kulturhistorie gir landbruksbasert reiseliv
et stort fortrinn innen det opplevelsesbaserte reiselivet. Mange
gårder i Norge har mye å by på overfor gjester, og reiseliv utgjør
en viktig næringsaktivitet for gården. Det gir etter komiteens mening
også verdifulle bidrag for å kunne vedlikeholde og videreutvikle
gamle kulturhistoriske bygninger.
De tiltak regjeringen peker på i
stortingsmeldingen er særlig viktige for utvikling av et landbruksbasert
reiseliv, men komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
de langt fra er tilstrekkelige.
Det blir derfor etter disse medlemmers oppfatning
særlig viktig å få på plass gode tiltak i den strategien regjeringen
har varslet på dette feltet, og som skal utarbeides i samråd med næringen.
Denne delen av reiselivet må også bli en viktig del av regjeringens
varslede stortingsmelding om reiseliv i Norge.
Disse medlemmer mener det er
særs viktig å skape forenklende tiltak slik at det faktisk er mulig
å komme i gang med reiselivsaktiviteter. Krav til tillatelser, tilsyn
og rapportering må bli smidigere og enklere for å kunne komme i
gang. Regjeringen må gi dette arbeidet stor prioritet.
En forutsetning for en satsing på reiseliv er
at kulturlandskap opprettholdes og gjengroing stanses. Disse
medlemmer viser her til forslag til tiltak ved behandling
av jordvernstrategien, Innst. 56 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
den type tiltak som ble avtalt i jordbruksoppgjøret for rydding
av kulturlandskap. Slike ordninger, som ikke har aktivt landbruk
i bunn, blir mer for å pynte på landskapet i motsetning til å føre
en politikk som skaper aktivitet, produksjon og kulturlandskap. Slike
midler burde i stedet vært brukt til å skape økt lønnsomhet i landbruket.
Nye og bedre tiltak for å sikre nydyrking og gjengroing må prioriteres
av regjeringen. Disse må være basert på en aktiv bruk av jorda.
Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning særs
viktig å føre en landbrukspolitikk som sikrer landbruk i hele landet
og som gir rom for små og store aktører. Regjeringens profil i landbrukspolitikken
har så langt gått i motsatt retning og må snus. Skal en satse på
turisme og reiseliv, må folk ha noe å reise til og besøke.
Komiteen mener det
er riktig som regjeringen varsler i stortingsmeldingen å jobbe for
mer fleksible rammer for jakt. Dette bør også kunne gjelde fiske.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringen
bør komme tilbake til Stortinget med vurderinger knyttet til utvidelse
av fiskeadgang for unge. Dette vil kunne være viktig for rekruttering,
og noe som vil kunne gi økt verdiskapning for landbruket på sikt.
Regjeringen varsler i meldingen at de vil følge opp,
bruke erfaringer og medvirke til tidligere regjerings planer og
tiltak knyttet til velferdstjenesteyting i landbruket, «Inn på tunet»
(IPT). Det er etter komiteens oppfatning positivt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid
dette likevel vitner om total stans i nytenking og utvikling på dette
området.
«Inn på tunet» har, etter komiteens mening,
et stort potensial som må utnyttes bedre. Antallet pasienter med
demens vil øke sterkt fremover. IPT-prosjekter har spilt, og vil
etter komiteens oppfatning, fortsatt spille en viktig
rolle som tiltak for denne gruppen.
Komiteen vil understreke at i
en tid hvor behovet for reparasjon og forebygging er større enn noen
gang, vil en måtte tenke alternativt i utvikling av velferdssamfunnet
og dets tjenester. Både hva angår demens, rusomsorg og opplæring
vil landbruket kunne gi betydelige bidrag og tjenester.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det
er vanskelig å lese ut av meldingen hvordan regjeringen rent faktisk
ønsker å bidra til utvikling og vekst av dette.
Det er dessuten etter komiteens oppfatning nødvendig
å tenke nye målgrupper. «Inn på tunet» har med hell vært benyttet
av for eksempel kriminalomsorgen. Gitt de kapasitetsutfordringer
en står overfor i en slik sektor, burde det her vært tatt flere
tverrdepartementale initiativ fra regjeringens side. Komiteen peker
dessuten på at vi i årene som kommer står overfor en stor utfordring
i mottaket av flyktninger. Bare i 2016 er det stipulert at vi kan
komme opp i et ankomsttall på over 100 000 flyktninger. Både med
henblikk på mottak, bosetting, arbeidstrening og integrering vil
det kunne være en vinn-vinn-situasjon dersom man kan utnytte de
mulighetene i landbruket som «Inn på tunet» faktisk utgjør.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2016 komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan landbruksbasert
næring, og da særlig ‘Inn på tunet’-ordningen, kan brukes i relasjon
til håndtering av flyktninger.»
Disse medlemmer mener regjeringen
i løpet av 2016 bør legge frem en ny handlingsplan for «Inn på Tunet»
som skal etterfølge handlingsplanen fra 2013–2017.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i 2016 legge frem
ny handlingsplan for ‘Inn på tunet’ for perioden 2017–2021.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener utvikling av landbruksbaserte
bioenergiprosjekter er svært viktig, og savner regjeringens forslag
til tiltak for dette i stortingsmeldingen. Klimamessig, økonomisk og
sysselsettingsmessig er det av stor betydning å få flere enn de
vel 1 400 gårdsbrukene som i dag driver med bioenergi, til å gå
inn i dette. Etter flertallets mening må regjeringen adressere
dette tydeligere i fremtidige plandokumenter, herunder i stortingsmeldingen
om landbruket og i bioøkonomistrategien.