Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Benjamin Grønvold, Gunnar Gundersen og Charlotte Spurkeland, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, viser til Meld. St. 31 (2014–2015).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringens melding Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, setter et viktig søkelys på hva slags potensial som ligger i norsk landbruk. Det ligger store muligheter for å videreutvikle landbruksbaserte næringer i Norge, som ved en aktiv næringspolitikk vil kunne skape flere gründere og nødvendig vekst. Det er en stor fordel bl.a. for bosetting, kulturlandskapet, reiselivet og matproduksjonen at landbruket utvikler gode næringer i tilknytning til primærproduksjonen. I det grønne skiftet vil bioøkonomien spille en avgjørende rolle, noe som forsterker behovet for tiltak som vil kunne skape vekst i landbruksbasert næring.

Flertallet er av den oppfatning at nye næringsaktiviteter ikke kommer i stedet for den primære produksjonen av mat. De kommer med forankring i basislandbruket. De er avhengige av basis. En landbrukspolitikk som gjør det enda mer viktig å skaffe seg tilleggsinntekter og som gjør matproduksjon mindre lønnsomt, vil på sikt ikke bidra inn i et bærekraftig grønt skifte. Det er viktig på sikt å tette inntektsgapet mellom utøvere i landbruket og sammenlignbare grupper. Økt norsk matproduksjon er en forutsetning for å kunne skape nye næringer knyttet til landbruket med markedet som mål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, danner en viktig ramme for arbeidet med meldingen «Garden som ressurs – markedet som mål». Her blir det blant annet vist til at det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. I tillegg til å dekke etterspørsel i markedet bidrar disse næringene positivt til å synliggjøre landbrukets samfunnsmessige verdi, og til å skape interesse for hva landbruket kan tilby. Det er samtidig viktig å understreke at det er en gjensidig binding mellom det tradisjonelle landbruket og andre næringer basert på landbrukets ressurser. Det som kjennetegner mange landbruksbaserte bedrifter som vil utvikle noe nytt, er at de har tradisjonell landbruksdrift i bunn.

Disse medlemmer viser til at en langsiktig landbrukspolitikk som bidrar til å opprettholde et landbruk over hele landet, er avgjørende for utvikling av nye næringer i landbruket, samtidig som nyskaping og gründervirksomhet innen landbruket er viktig for utviklingen av landbruket som helhet. Det er nødvendig med en tydeligere politikk rettet mot de som produserer varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. For det første fordi det er viktig å synliggjøre potensialet og legge til rette for ytterligere vekst på områder der markedet vokser og betalingsevnen er høy. For det andre fordi utfordringer knyttet til bedriftsetableringer og vekst innenfor dette området på mange måter skiller seg fra utfordringer i sektoren ellers. Utfordringene og mulighetene for verdiskaping og næringsutvikling er ulike i ulike deler av landet. Meldingen synliggjør hvordan landbrukets ressurser i hele landet kan bidra til sysselsetting og størst mulig verdiskaping på både små og store bruk.

Tiltak for å styrke ytterligere næringsutvikling i landbruket må, etter komiteens mening, ikke komme som alternativ for å styrke lønnsomheten i matproduksjonen. Vi trenger begge typer tiltak.

Komiteen er svært enig når regjeringen i meldingen skriver på side 5, 1.spalte:

«Menneskelege ressursar og skaperlyst er avgjerande. Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein like god forretningside som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje til rette for vekst og utvikling uavhengig av storleiken på gardsbruket.»

Ved utviklingen av næringsaktiviteter utover den rene matproduksjon er det etter komiteens oppfatning særdeles viktig å ha gårder av mange størrelser i god drift, og ofte er det de små som utvikler gode tilleggsnæringer. Ved utvikling av f.eks. lokale matprodukter vil en senere være avhengig av å få opp volum i markedet. Det er viktig, ikke minst for de mindre utøverne som betyr svært mye i utviklingen av nye næringer knyttet til landbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har satt i gang flere prosesser for å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, jf. regjeringens satsingsområder «konkurransekraft for norske arbeidsplasser» og «kunnskap gir muligheter for alle». Dette er prosesser som også er relevante for landbruksområdet. Gjennomgangen av Innovasjon Norge og etableringen av et uavhengig regelråd er andre eksempler på prosesser som skal føre til forenklinger og mer målrettet innsats mot næringslivet. I løpet av 2016 vil regjeringen også legge frem en ny melding om reiselivsnæringen.

Det skal også legges frem stortingsmeldinger for jordbruket, skog- og trenæringen og for reindriftsnæringen.

Flertallet viser til at landbruksbedrifter i all hovedsak er små bedrifter spredd over hele landet. De har stor regional betydning for verdiskaping, sysselsetting og ikke minst stolthet av sine lokale produkter. Disse bedriftene må i størst mulig grad kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget til eiendommen sin uten unødvendige hindringer. Meldingen viser at det er markedspotensial og gode muligheter både for videre utvikling av eksisterende landbruksbaserte næringer og utvikling av nye produkter og tilbud. Det er viktig at landbruksnæringen tar tak i disse mulighetene som grunnlag for å øke verdiskapingen og skape stabile arbeidsplasser på både små og store bruk.

Flertallet viser til at regjeringen ønsker å stimulere gründerskap, vekst og innovative næringsmiljøer i landbruket ved å

• støtte opp under gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom virkemiddel som investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen), Utviklingsprogrammet og inkubatorsatsing

• styrke satsingen på rekruttering ved å løfte frem de gode eksemplene og prøve ut en mentorordning

• legge til rette for kompetanseutvikling i hele verdikjeden gjennom relevante studie-, etter- og videreutdanningstilbud

• medvirke til forskningsbasert innovasjon i landbruksbaserte næringer gjennom ulike nasjonale virkemiddel

• medvirke til at de landbruks- og matfaglige forskningsmiljøene bidrar til å utvikle og spre kunnskap som støtter opp under landbruksbasert næringsutvikling

Flertallet mener at næringspolitikken rundt landbruksgründeren bør være tilpasset de markedsmulighetene som finnes og de ambisjoner næringsutøverne har. Markedskompetanse, tilgang på risikovillig kapital, god rådgiving og tilgang til relevante nettverk er viktig for alle som arbeider med bedriftsutvikling, uavhengig av sektor. Felles for svært mange av de landbruksbaserte bedriftene som har lyktes best i markedet, er at de har klart å etablere gode og forpliktende arbeidsnettverk.

Flertallet mener at landbrukets omdømme som en viktig og attraktiv næring og yrkesvei er avgjørende for rekrutteringen til landbruket. Det er derfor viktig at hele spekteret av landbrukets ressurser og muligheter blir synliggjort både av forvaltningen og av næringen selv. Ved etablering av nye landbruksbaserte bedrifter vil mange former for kompetanse og utdanning kunne benyttes i utvikling av ny næringsvirksomhet. Dette kan gjøre landbruket til en mer attraktiv og mangfoldig arbeidsplass. Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene kobler kjent kunnskap, innhenter ny kunnskap, eller bruker kunnskap på nye måter er kjennetegn på innovative næringsmiljøer. Gode koblinger mellom næringsliv, forskning, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor er nødvendig for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og konkurransekraft også innenfor landbruket.

Flertallet merker seg at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har utviklet et sett av virkemidler som på ulike måter skal stimulere til mer velfungerende regionale innovasjonssystemer og bygge oppunder innovative næringsmiljø. Flertallet mener det er viktig at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA også videreutvikler sine virkemidler i møte med nye utfordringer. Kunnskap og kompetanseutvikling er viktige virkemiddel for økt innovasjon og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen og det regionale partnerskapet med Innovasjon Norge og fylkeskommunen har også en viktig rolle i å etablere møteplasser og felles læringsarenaer for å forsterke dialogen mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer og for å bringe nye ideer og impulser inn i de ulike miljøene.

Flertallet merker seg at det er et stort vekstpotensial for lokalmat og drikke, og at det er en ambisjon om at samlet omsetning på slike produkt skal vokse fra dagens 3,5 mrd. kroner gjennom dagligvarehandelen til ca. 10 mrd. kroner til sammen fra alle omsetningskanaler innen 2025. Hele verdikjeden fra jord til bord må samarbeide for å nå denne ambisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen vil

• øke tilgangen på lokalmatprodukt for forbrukerne, medregnet vilt- og fiskeprodukt

• lette markedsadgangen for produsenter gjennom å medvirke til etablering av en database for lokalmatproduksjon

• legge til rette for en årlig møteplass der produsenter av lokal mat og drikke kan møte innkjøpere fra dagligvarehandelen og hotell-, restaurant- og cateringmarkedet

• legge til rette for en styrket og bærekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen vil

• åpne for salg av alkoholholdige varer over 4,7 volumprosent som ikke er omfattet av EØS-avtalen, direkte fra mindre produsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i januar 2015 la frem en eksportstrategi for norske landbruksprodukt. I strategien er det listet opp tiltak som skal treffe både store og små produsenter som ønsker å eksportere produktene sine til utlandet. Innovasjon Norge skal gjøre en mer grundig vurdering av noen utvalgte markeder og anbefale hvor en bør satse.

Flertallet viser til at regjeringen vil

• styrke koblingen mellom det landbruksbaserte reiselivet og annet reiseliv

• arbeide med forenklingstiltak for små reiselivsaktører og serveringsbedrifter, eks. krav til løyve, tilsyn og rapportering

• arbeide for en ensartet tolkning og praktisering av skiltregelverket over hele landet og at det blir lettere å skilte til reiselivsbedrifter

• legge til rette for økt verdiskaping basert på høsting av villaks i elver

• medvirke til skjøtsel og pleie av kulturlandskap og grunnlag for natur- og kulturbaserte reiselivsopplevelser, medregnet etablering av en egen satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet

• legge til rette for verdiskaping i og i tilknytning til verneområde innenfor rammen av vernet for det enkelte området

• vurdere forlenget jakttid for elg og utvidet jakttid for andre arter, medregnet bedre muligheter for konfliktdempende tiltak

Flertallet merker seg at veksten og verdiskapingen innen reiselivsnæringen er størst innenfor det opplevelsesbaserte reiselivet. Landbrukets reiselivsbedrifter er en del av dette. De landbruksbaserte reiselivsbedriftene kan i enda større grad enn i dag bli innholdsprodusenter og innholdsleverandører til reiselivsnæringen. Næringen må etablere tettere samarbeid mellom de tradisjonelle store reiselivsaktørene og de mindre aktørene slik at en får produktpakker tilpasset markedet.

Flertallet viser til at regjeringen våren 2016 vil legge frem en egen melding om reiselivsnæringen. Koblingen mellom politikken knyttet til det landbruksbaserte reiselivet og reiselivspolitikken generelt vil bli synliggjort i denne meldingen.

Flertallet merker seg at regjeringen vil styrke gården som arena for velferdstjenester ved å

• følge opp tiltaksmålene i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017)

• bruke erfaringene fra Inn på tunet-løftet til å forbedre tjenestene slik at de blir mer attraktive og konkurransedyktige

• medvirke til å synliggjøre Inn på tunet for aktuelle tjenestesektorer

• medvirke til god koordinering og samarbeid mellom de ansvarlige styresmakter på de ulike tjenesteområdene

• medvirke til dokumentasjon av effekter og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilbudene

Flertallet viser til at velferdssektoren i Norge står overfor store utfordringer. Det er mange trekk ved samfunnsutviklingen som krever nytenking og innovasjon innen helse og omsorg, utdanning, arbeidstrening og ikke minst forebygging. Gjennom Inn på tunet har landbruket potensial til å tilby gode og konkurransedyktige tjenester med høy kvalitet og slik medvirke til å løse både dagens og morgendagens behov.

Flertallet viser til at økt bruk av bioenergi er et viktig tiltak for omstilling til lavutslippssamfunnet. Samtidig kan jord- og skogbrukere oppnå økt verdiskaping ved produksjon og salg av bioenergi basert på egne skogressurser. Bruk av bioenergi internt i landbruket vil også kunne gjøre gårdsbrukene mer økonomisk robuste.

Regjeringen vil videreføre satsingen på bioenergi gjennom bioenergiprogrammet, for å stimulere interessen for biovarmeanlegg og øke bruken av biomasse som energiråstoff.

Flertallet merker seg at den norske produksjonen av juletre er voksende. Det er viktig å legge til rette for vilkår som kan øke både innlands- og eksportmarkedet for norskproduserte juletre. Regjeringen vil øke fleksibiliteten i bruk av landbruksarealene til juletreproduksjon og sørge for mer forutsigbare vilkår for produsentene.

Flertallet viser til at det offentlige virkemiddelapparatet er fragmentert og uoversiktlig med til dels konkurrerende og overlappende tilbud. I denne meldingen blir ansvarsdelingen og rollene til de ulike aktørene i virkemiddelapparatene for landbruksbasert næringsutvikling synliggjort. Det er viktig at det er god samhandling mellom de ulike offentlige aktørene for å sikre en effektiv og brukervennlig forvaltning. Regjeringen vil:

• gå gjennom og relansere veilederen «Plan og bygningsloven og landbruk pluss» for bedre tilrettelegging for landbruksbasert næringsutvikling

• legge til rette for bedre integrering av landbruket i regional og lokal samfunnsplanlegging

• vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling basert på utredninger bestilt i forbindelse med kommunereformen

• medvirke til bedre synliggjøring av kompetanse og rådgivningstilbud innenfor virkemiddelapparatet

• videreføre og videreutvikle arbeidet med et enhetlig tilsyn og rettledning fra Mattilsynet overfor lokalmatprodusenter og serveringssteder

• legge større vekt på brukerhensyn gjennom forenkling og samarbeid på tvers av politikkområde og virkemiddelaktører

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at bønder driver lønnsomt for å sikre sin egen fremtid gjennom å utnytte gårdens samlede ressurser til blant annet å drive med produksjon av juletre. Juletreproduksjon gir normalt god lønnsomhet, og juletrefelt fører ikke til at arealet blir ført ut av kategorien dyrkbar jord. I en krisesituasjon kan disse arealene dyrkes opp igjen. Disse medlemmer understreker at dette gir økt frihet til bøndene til å drive egen virksomhet. De skal kunne utnytte gårdens samlede ressurser, og juletreproduksjon er en slik ressurs.

Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig for bonden at den ønskede driften blir møtt med hindringer for disponering av jordressurser i juletreproduksjonen. Bønder må kunne produsere juletrær på innmark. Det er derfor viktig å øke fleksibiliteten i jordloven for å sørge for bedre vilkår for bøndene.

Disse medlemmer mener at det er viktig for næringen å kunne planlegge driften på lang sikt, og det er derfor viktig at vilkårene for bruk av landbruksareal til juletreproduksjon er like og forutsigbare i de ulike kommuner. Disse medlemmer mener omdisponering til juletreproduksjon ikke truer matsikkerhet på lang sikt da arealene enkelt kan tilbakeføres til matproduksjon, og mener derfor det bør bli mulig med varig omdisponering av areal til juletreproduksjon.

Disse medlemmer vil påpeke at i dag importeres en god prosentandel av de juletrær som finnes i norske hjem. Det er et stort, uutnyttet potensial som ligger i denne form for utnyttelse av de naturgitte fortrinn som landbruket har. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge til rette slik at denne ressursen kan utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen må legge om sin landbrukspolitikk for å sikre mangfoldet i norsk landbruk, og at støtteordninger, kvotepolitikk og øvrige rammebetingelser gjør det mulig å opprettholde en differensiert bruksstruktur over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den forfordeling vi de siste to årene har sett i landbrukspolitikken ikke bidrar til å stimulere til nysatsing på alternative næringer i landbruket.

Komiteen er enig med regjeringen som i meldingen understreker at

«Ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling av nye næringar i landbruket, samstundes er nyskaping i landbruket, …»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette for landbrukspolitikkens del også måtte innebære at regjeringen legger om kursen. En politikk som fortsatt utvikler seg i retning av å vri støtteordninger slik at de største brukene blir prioritert, frislipp på kvoter, deregulering av markedsreguleringene og opphevelse av konsesjonslov og prisregulering på landbrukseiendommer bidrar ikke til en målsetting om landbruk over hele landet, og skaper slett ikke grunnlag for mindre driftsenheter.

Komiteen mener stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av utvikling og potensial for næringsutvikling i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hva angår mulige tiltak for å styrke en slik villet næringsutvikling savnes klare og tydelige virkemidler. Regjeringens næringsnøytrale linje og store fokus på en generell næringsnøytral politikk er ikke tilstrekkelig for å gi den næringsutvikling vi ønsker oss i landbruket. Tiltakene som forsterker mulighetene for flere aktører til å drive basisproduksjon koblet med tiltak som gjør det lettere å skape ny næring, må prioriteres. Fravær av spesifikke virkemidler i meldingen gjør det nødvendig med ytterligere arbeid for å nå de målsettinger meldingen strekker opp. En målsetting bør være å få opp antallet bønder som driver virksomhet tilknyttet foredling av gårdsmat. I undersøkelse fra 2014 (Bygdeforskning Trender i Norsk landbruk) opplyser 4,6 pst. av gårdbrukerne at de driver med gårdsmat (foredling/salg). Det må være en tydelig ambisjon at dette tallet må opp. Meldingen burde derfor vært betydelig tydeligere på tiltak rettet inn mot dette potensialet. En klart uttrykt vilje fra regjeringens side om å ville satse på virkemidler bl.a. i jordbruksavtalen som ville styrke satsing på områder som lokalmat, reiseliv og bioenergi, savnes i meldingen. I Ipsos MMIs Spisefaktaundersøkelse fra 2013 fremgår det at over 40 pst. av befolkningen ønsker å kjøpe norske matspesialiteter. Målinger av omsetningen av lokalmat har vist en økning de siste fem årene på over 50 pst. Dette beskriver et stort uforløst potensial som krever næringsspesifikke grep utover en beskrivelse av situasjonen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om landbruket komme med en tiltaksliste for å gi salget av lokal mat større volum og omsetning i Norge.»

Komiteen mener at utvikling av flere alternative næringer, i tillegg til primærproduksjonen, også medvirker til å styrke forståelsen og legitimiteten for landbruket og landbrukspolitikken. Mange av disse næringsaktivitetene er etter komiteens mening med på å åpne landbruket for befolkningen og gjøre deres produksjon kjent for allmennheten. Økt satsing på reiseliv, lokal mat og gårdsutsalg gjør landbrukets virksomhet tilgjengelig for folk flest.

Komiteen vil også påpeke at næringen sjøl og landbrukets organisasjoner har den største muligheten og ansvaret for at vekst skapes i næringer knyttet til landbruket. En vekst i slike næringer vil også ha betydning for å sikre nyrekruttering til landbruket, gjøre virksomheten mer attraktiv og sikre at flere husstandsmedlemmer kan drive virksomhet på gården.

Komiteen mener det fortsatt er viktig å sikre gode virkemidler for å få flere kvinner til å satse i landbruket og i landbruksrelaterte næringer. Rundt én av fire gründere i Norge er kvinner. Dette er for lavt. Det er derfor bra at kvinneandelen på etablererstipend over Investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket er så høy som den er (nærmere 80 pst.).

Komiteen ser frem til igangsetting og gjennomføring av en mentorordning i landbruket, slik det er varslet av regjeringen og avtalt i jordbruksoppgjøret i 2014, for å styrke rekruttering og gründerskap. Denne ordningen må også fokusere sterkt på landbruksrelaterte næringer.

Komiteen mener en av hovedutfordringene for mange landbruksrelaterte virksomheter, og da særlig på salgssiden, er å få etablert tilstrekkelig volum og effektiv distribusjon. Rørosmat-konseptet er et godt eksempel på at samarbeid mellom produsenter kan gi tilstrekkelig volum, god synlighet og lokal historisk forankring. NCE-satsingen i Rogaland knyttet til gastronomi og kulinarisk differensiering er et annet godt eksempel. Regjeringens tiltak på dette området må etter komiteens oppfatning ha dette for øye.

En satsing på landbruksbasert næring vil, etter komiteens mening, være sentral i utvikling av bioøkonomien. Det grønne skiftet er avhengig av en mer bærekraftig og ekspansiv utvikling av jord og skog også utover satsing på energi. Det er derfor svært viktig med tiltak som er rettet spesielt inn mot landbruksbasert næring.

Komiteen mener virkemiddelapparatet må forenkles ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at landbruksbaserte tilleggsnæringer forutsetter et robust norsk landbruk. Norsk landbruk skal først og fremst være Norges bidrag til en global matvaresikkerhet. For å fø en fortsatt voksende befolkning i verden må jordbruksproduksjonen økes kontinuerlig. I en slik situasjon er det avgjørende at alle land tar vare på og utnytter sitt jordbruksareal – også Norge. Dette krever et variert og allsidig landbruk som tar hele landet i bruk. Lokale matspesialiteter blir ikke til i et tomrom. Uten små og store melkebruk spredt over hele landet hadde det aldri blitt norske prisvinnende spesialoster.

Disse medlemmer mener at for å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må det sikres bedre inntekter i jordbruket. Det må føres en inntektspolitikk som gir bonden bedre betalt for maten som blir produsert. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes.

Disse medlemmer mener også at importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk jordbruksvaremarked. Både den ordinære matproduksjonen og de lokale matspesialitetene er avhengige av et sterkt tollvern.

Disse medlemmer viser videre til at Meld. St. 31 (2014–2015) beskriver de mange andre viktige oppgavene landbruket har, i tillegg til den ordinære matproduksjonen. Disse medlemmer sier seg enige i dette, og trekker bl.a. frem følgende: Norsk landbruk skal være et langsiktig og bærekraftig landbruk som tar miljøutfordringen på alvor. Norsk landbruk skal bidra til produksjon av fornybar bioenergi på ressurser og arealer som ikke er egnet til matproduksjon. Norsk landbruk skal dekke norske forbrukeres ønske om mangfold og variasjon og i tillegg tilby matspesialiteter til et internasjonalt marked. Norsk landbruk skal også tilby varer og tjenester ut over tradisjonelle landbruksprodukter. Norsk landbruk skal bidra til at hele landet utnyttes til verdiskaping og velferdsutvikling. Norsk landbruk skal ta vare på århundrers kultur og tradisjoner gjennom aktiv næringsutøvelse og gi norsk reiselivsnæring fortrinn i en internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener vi må opprettholde og styrke landbrukets produksjon av andre velferdsgoder. Vedlikehold av kulturlandskap, produksjon av reiselivsprodukter og av tjenester rettet mot blant annet helsesektoren og skoleverket må stimuleres. Dette er tjenester og verdier som er viktige for samfunnet for øvrig. De gir næringen bred legitimitet og næringsutøvere nye muligheter for meningsfull drift og et styrket inntektsgrunnlag. Disse medlemmer imøteser derfor mer konkrete forslag fra regjeringen enn det som ligger i meldingen.