Meldinga handlar om korleis potensialet for auka
verdiskaping innan dei landbruksbaserte næringane utanom tradisjonelt
jord- og skogbruk kan utløysast. Menneskelege ressursar og skaparlyst
er avgjerande. Politikken skal leggje til rette for vekst og utvikling
uavhengig av storleiken på gardsbruket. Regjeringa si politiske plattform,
Sundvolden-erklæringa, dannar ei viktig ramme for arbeidet. Her
blir det mellom anna vist til at det bør satsast på alternativ næringsutvikling
for å gje grunnlag for ein meir framtidsretta landbruksproduksjon
over heile landet.
I tillegg til å dekkje ein etterspurnad i marknaden,
medverkar landbruksbaserte næringar positivt til å synleggjere landbruket
sin samfunnsmessige verdi, og til å skape interesse for kva landbruket
kan tilby. Det er samstundes ei gjensidig binding mellom det tradisjonelle
landbruket og andre næringar basert på landbruket sine ressursar.
Det som kjenneteiknar mange landbruksbaserte bedrifter som vil utvikle
noko nytt med utgangspunkt i landbrukseigedomen, er at dei har tradisjonell
landbruksdrift i botnen. Ein langsiktig landbrukspolitikk som medverkar til
å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for
utvikling av nye næringar i landbruket. Samstundes er nyskaping
og gründerverksemd innanfor landbruket viktig for utviklinga av
landbruket i sin heilskap.
Regjeringa meiner det er naudsynt med ein tydelegare
politikk retta mot dei som produserer varer og tenester med utgangspunkt
i landbruket sine ressursar utanom tradisjonelt jord- og skogbruk.
Det er viktig å synleggjere potensialet og leggje til rette for
ytterlegare vekst på områder der marknaden veks og betalingsevna
er høg, og utfordringar knytt til bedriftsetablering og vekst skil
seg frå utfordringar i sektoren elles. Utfordringane og moglegheitene
for verdiskaping og næringsutvikling er ulike i ulike delar av landet.
Meldinga vil synleggjere korleis landbruket sine ressursar i heile
landet kan bidra til sysselsetting og størst mogeleg verdiskaping
på både små og store bruk.
Figur 1.2 i meldinga gir eit bilete på omfanget
av næringar basert på landbruket sine ressursar, og viser delen
av bedrifter med slike næringar fordelt på ulike næringsgreiner.
Leigekøyring er mest utbreidd (25 pst.), dernest utleige av jakt- og
fiske (19,5 pst.) og vedproduksjon og biobrensel (19,5 pst). Om
lag 9 pst. driv med reiselivs- og opplevingsrelaterte aktivitetar,
6,6 pst. med lokalmat og servering og 4,7 pst. tilbyr Inn på tunet-relaterte
tenester.
Det er krevjande å kartleggje omfanget av landbruksbaserte
næringar utanom tradisjonelt jord- og skogbruk. Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har sett på moglegheitene
for å betre kunnskapsgrunnlaget om næringsaktiviteten på norske
gardsbruk utanom den tradisjonelle drifta – jf. vidare drøftingar
av denne utfordringa i kapittel 6 i meldinga.
Dei årlege driftsgranskingane i landbruket,
utført av NILF, er ei viktig kjelde til kunnskap om utvikling og
lønnsemd innanfor desse næringane. Driftsgranskingane baserar seg
på rekneskapsresultat og omfattar berre den delen av jordbruksføretaka
som har ein omsetnad på 150 000 kroner eller meir. Av dei 888 bruka
som var med i driftsgranskingane i 2013, hadde 82 pst. omsetnad
knytt til anna landbruksbasert næring. Prosentdelen bruk med tilleggsnæring av
vesentleg omfang var størst på Austlandet og minst på Vestlandet
og i Nord-Noreg i 2013. Overskotet frå tilleggsnæring utgjorde i
gjennomsnitt 7 pst. av samla inntening på alle driftsgranskingsbruk
i 2013. Det er geografiske skilnader i utbreiinga og kor mykje desse
næringane betyr for bruket si totale inntening.
Over jordbruksavtala har det dei siste åra vore
ei særskilt satsing innanfor områda lokalmat, reiseliv og bioenergi.
I tillegg har meir generelle tilskotsmiddel til tilrettelegging
og utgreiing, investering og bedriftsutvikling (tidlegare bygdeutviklingsmidlar)
og andre bedriftsretta verkemiddel forvalta av Innovasjon Norge,
vore ein viktig stimulans og risikoavlastning. Bevisst satsing over
tid har medverka til positiv utvikling av landbruksbaserte næringar,
men marknaden og forbrukarpreferansar har også endra seg. Matmerk
sine målingar av omsetnaden av lokalmat gjennom daglegvarehandelen
viser at den har auka med 53 pst. dei siste fem åra. Dette er ein
vekst som er tre gongar så høg som veksten i omsetnad av mat og
drikke totalt.
Regjeringa vil leggje til rette for at næringsutøvarar
i landbruket i størst mogleg grad skal kunne utnytte det totale
ressursgrunnlaget til landbrukseigedomen utan unødige hinder. Meldinga
viser at det er marknadspotensial og gode moglegheiter både for
vidare utvikling av eksisterande landbruksbaserte næringar og utvikling av
nye produkt og tilbod. Det er viktig at landbruksnæringa tek tak
i desse moglegheitene som grunnlag for å auke verdiskapinga og skape
stabile arbeidsplassar på både små og store bruk.
Regjeringa vil:
støtte opp om gründer-
og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom verkemiddel som Investerings-
og bedriftsutviklingsordninga (IBU-ordninga), Utviklingsprogrammet
og inkubatorsatsing,
styrkje satsinga på rekruttering ved å
lyfte fram dei gode døma og prøve ut ei mentorordning,
leggje til rette for kompetanseutvikling
i heile verdikjeda gjennom relevante studie-, etter- og vidareutdanningstilbod,
medverke til forskingsbasert innovasjon
i landbruksbaserte næringar gjennom ulike nasjonale verkemiddel,
medverke til at dei landbruks- og matfaglege
forskingsmiljøa er med på å utvikle og spreie kunnskap som støttar
opp under landbruksbasert næringsutvikling.
Næringspolitikken rundt landbruksgründeren bør
vere tilpassa både dei med ambisjonar om vekst og dei som fyrst
og fremst ynskjer heiltids sysselsetjing med utgangspunkt i dei
ressursane landbrukseigedomen har totalt. Næringsutøvaren si evne
til å setje seg definerte mål for bedrifta er uansett avgjerande
for ei positiv utvikling.
Landbruket sitt omdøme som ei attraktiv næring og
yrkesveg er avgjerande for rekrutteringa til landbruket. Det er
difor viktig at heile spekteret av landbruket sine ressursar og
moglegheiter for å kunne skape seg ein attraktiv arbeidsplass blir synleggjort
både av forvaltinga og av næringa sjølv. Ved etablering av nye landbruksbaserte bedrifter,
vil mange former for kompetanse og utdanning kunne nyttast inn i
utviklinga av ny næringsaktivitet. Noregs forskingsråd, Innovasjon
Norge og SIVA har utvikla eit sett av verkemiddel som på ulike måtar
skal stimulere til meir velfungerande regionale innovasjonssystem
og byggje opp under innovative næringsmiljø. Fylkesmannen og den
regionale partnarskapen, med Innovasjon Norge og fylkeskommunane,
har elles ei viktig rolle i å etablere møteplassar og felles læringsarenaer.
Det er eit vekstpotensial i marknaden for lokalmat
og drikke. Det er difor ein ambisjon at samla omsetnad av slike
produkt skal vekse frå dagens 3,5 mrd. kroner gjennom daglegvarehandelen
til om lag 10 mrd. kroner til saman frå alle omsetnadskanalar innan
2025. Heile verdikjeda frå jord til bord må arbeide saman for å
nå denne ambisjonen.
Regjeringa vil:
auke tilgangen på
lokalmatprodukt for forbrukarane, irekna vilt- og fiskeprodukt,
lette marknadstilgangen for produsentar
gjennom å medverke til etablering av ein database for lokalmatprodukt,
leggje til rette for ein årleg møteplass
der produsentar av lokal mat og drikke kan møte innkjøparar frå
daglegvarehandelen og hotell-, restaurant- og cateringmarknaden
(HoReCa-marknaden),
leggje til rette for ein styrkt og berekraftig produksjon
av innlandsfiskeoppdrett,
opne opp for sal av alkoholhaldige varer
over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS-avtala, direkte
frå mindre produsentar,
foreslå å justere dagens regelverk om alkoholreklame
i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. for å leggje
til rette for nøktern, faktabasert produktinformasjon.
Departementet vil sjå til at det blir utarbeidd
rettleiingsmateriell og informasjon retta mot dei som ynskjer å
starte opp småskalaslakteri eller nedskjæringsanlegg. Målet er å
gjere det enklare å få oversikt over aktuelt regelverk, kva for
krav som gjeld, og å auke kunnskapen om trygg handtering og produksjon
av animalske produkt.
Mobile slakteri kan medverke til særskilt tilpassa
lokale driftsformer i husdyrproduksjonen og vere viktige i utviklinga
av regionale matspesialitetar. For å oppnå større grad av lik handsaming
av småskalaslakteri og mobile slakteri, blei det i årets jordbruksoppgjer
semje med avtalepartane om at også mobile slakteri skal kunne få
frakttilskot.
Regjeringa vil:
styrke koplinga mellom
det landbruksbaserte reiselivet og anna reiseliv,
arbeide med forenklande tiltak for små
reiselivsaktørar og serveringsbedrifter, m.a. krav knytt til løyve,
tilsyn og rapportering,
arbeide for ei einsarta tolking og praktisering
av skiltregelverket over heile landet, og at det blir lettare å
skilte til reiselivsbedrifter,
leggje til rette for auka verdiskaping
basert på hausting av villaks i elvar,
medverke til skjøtsel og pleie av landbrukets kulturlandskap
som grunnlag for natur- og kulturarvsbaserte reiselivsopplevingar,
irekna etablering av ei eiga satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet,
leggje til rette for verdiskaping, i og
i tilknyting til verneområde innanfor ramma av vernet for det enkelte
område,
i samband med komande revisjon av jaktforskrifta,
vurdere forlenga jakttid for elg og utvida jakttid på andre artar,
irekna betre moglegheiter for konfliktdempande tiltak.
Våren 2016 skal regjeringa leggje fram ei eiga melding
til Stortinget om reiselivsnæringa. Koplinga mellom politikken knytt
til det landbruksbaserte reiselivet og reiselivspolitikken generelt vil
bli synleggjort i denne meldinga. For ein meir målretta innsats
knytt til det landbruksbaserte reiselivet vil Landbruks- og matdepartementet utarbeide
ein eigen reiselivsstrategi for satsing på landbruksbasert reiseliv
i samarbeid med næringa.
Regjeringa vil:
følgje opp tiltaksområda
i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017),
bruke erfaringane frå Inn på tunet-løftet
til å forbetre tenestene slik at dei blir meir attraktive og konkurransedyktige,
medverke til å synleggjere Inn på tunet
for aktuelle tenestesektorar,
medverke til god koordinering og samarbeid mellom
dei ansvarlege styresmakter på dei ulike tenesteområda,
medverke til dokumentasjon av effektar
og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilboda.
Regjeringa legg Handlingsplan for Inn på tunet (2013–2017)
til grunn for det vidare arbeidet på området. Det skal særskilt
arbeidast med IPT-tilbod innanfor tre hovudområde: aktivitetstilbod til
personar med demens, pedagogiske tilbod til grunnskule og vaksenopplæring,
samt arbeidsretta tilbod innanfor psykisk helse og rusomsorg. Våren
2015 vedtok Stortinget å fastsette ei plikt for kommunane til å
tilby eit dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens, gjeldande
frå 1. januar 2020. Behovet for aktivitetstilbod til personar med
demens tilseier at det burde vere rom for fleire Inn på tunet-tilbod
på området i framtida.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil:
auke fleksibiliteten
i bruk av landbruksareala til juletreproduksjon og syte for meir
føreseielege vilkår for produsentane,
vurdere å forenkle sakshandsaminga for
bruk av utanlandske treslag til produksjon av juletre.
Regjeringa vil:
gå gjennom og relansere
rettleiaren Plan- og bygningslova og landbruk pluss for betre tilrettelegging
for landbruksbasert næringsutvikling,
leggje til rette for betre integrering
av landbruket i regional og lokal samfunnsplanlegging,
vurdere om det er behov for å klargjere
og styrkje kommunane si rolle knytt til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling
basert på utgreiingar bestilt i samband med kommunereforma, jf.
Meld. St. 14 (2014–2015),
medverke til betre synleggjering av kompetanse- og
rådgjevingstilbodet innanfor verkemiddelapparatet,
vidareføre og vidareutvikle arbeidet med
einskapleg tilsyn og rettleiing frå Mattilsynet ovanfor lokalmatprodusentar
og serveringsstader,
leggje større vekt på brukarretting gjennom forenkling
og samarbeid på tvers av politikkområde og verkemiddelaktørar.
I meldinga blir ansvarsdelinga og rollene til
dei ulike aktørane i verkemiddelapparatet for landbruksbasert næringsutvikling
tydeleggjort. Det er viktig at det er god samhandling mellom dei ulike
offentlege aktørane for å sikre ei effektiv og brukarvennleg forvalting.
I kapittel 2 i meldinga blir det drøfta korleis
ein generelt kan leggje til rette for meir gründerskap, utvikling
av vekstkraftige bedrifter i landbruket og gode innovative næringsmiljø.
Kapittel 3 gir ei omtale av utviklingstrekk, potensial og utfordringar
innanfor dei viktigaste næringsområda for vekst. Dette er i all
hovudsak områder som departementet har prioritert høgt over fleire
år. Kapittel 4 drøftar landbruket si rolle i samfunnsplanlegginga,
og synleggjer korleis det offentlege verkemiddelapparatet arbeider
for å leggje til rette for etablerarar, gründerskap og vekst. Kapittel
5 gjev eit innblikk i EU sin landbrukspolitikk på området, og går
i særskilt grad inn i Sverige og Austerrike sine satsingsområde. Kapittel
6 drøftar korleis vi kan leggje til rette for eit meir systematisk
arbeid for å styrkje kunnskapsgrunnlaget knytt til landbruksbasert næringsutvikling.
Politikken på området må vere så open at den legg
til rette for vekst og utvikling uavhengig av kva det satsast på.
I meldinga ynskjer regjeringa å synleggjere moglegheiter og foreslå
tiltak som kan medverke til fleire gode gründerar og vekstkraftige
bedrifter med utgangspunkt i landbruket sine ressursar.
Entreprenørskap og nye bedrifter er viktig for endring,
innovasjon og omstilling i økonomien. Ut over kommunen si rolle
som fyrstelinje for næringsutvikling er Innovasjon Norge den viktigaste
verkemiddelaktøren på bedriftsnivå for å stimulere gründerar til
å utnytte sine moglegheiter for vekst. På landbruksområdet er også
fylkesmannen ein viktig utviklingsaktør som medverkar til mobilisering
for rekruttering av nye etablerarbedrifter. Regjeringa vil styrkje
innovasjon og nyetablering i alle delar av landet, med vekt på gründerar.
Nærings- og fiskeridepartementet vil leggje fram ein gründerplan hausten
2015. Målet er å styrkje og samordne entreprenørskapspolitikken,
og følgje opp regjeringsplattforma på området. Denne planen vil soleis
også vere retningsgjevande for gründerar innanfor landbruksbasert
næringsutvikling.
Det som kjenneteiknar mange landbruksbaserte bedrifter
som vil utvikle noko nytt med utgangspunkt i landbrukseigedommen
sine ressursar, er at dei har tradisjonell landbruksdrift i botnen. Omstillinga
frå å vere råvareleverandør til å jobbe med vidareforedling av varer
og tenester kan vere stor. Særskilt er det krevjande å ha god nok marknadskompetanse,
irekna prissetting og verdsetting av eigen arbeidsinnsats. Motivasjonen
er ofte eit ynskje om å utnytte og forvalte garden sine ressursar
på nye måtar som grunnlag for auka inntekt i staden for å måtte
hente delar av inntekta si frå anna lønnsarbeid utanfor garden.
Næringspolitikken rundt landbruksgründeren må difor vere tilpassa
både dei med ambisjonar om vekst og etableraren som ikkje har andre
vekstambisjonar enn at familien kan vere heiltids sysselsett med
utgangspunkt i dei ressursane garden har totalt. Samstundes er det slik
at ambisjonar knytt til ein viss vekst og ei viss omstilling er
naudsynt for at ei bedrift skal overleve i marknaden. Mål om flest
mogleg vekstkraftige bedrifter også innanfor landbruket må difor
vere ein klar ambisjon frå det offentlege si side.
Over jordbruksavtala blir det løyvd særskilde midlar
til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Innovasjon Norge
si kundeeffektundersøking frå 2010 syner at ein stor del av dei
som har motteke etablerartilskot innanfor landbruket vurderer at
tilskotet har stor verdi for overleving, lønnsemdsutvikling og auka
omsetnad. 95 pst. av dei spurde sa at prosjektet ikkje hadde blitt gjennomført
utan støtte frå Innovasjon Norge. 93 pst. sa at Innovasjon Norge
i stor grad hadde medverka til auka samarbeid.
Gründerar får ofte god hjelp i starten, men
har behov for støtte og hjelp også i fasen etter etablering. Nettverk
eller mentorar kan vere viktige tiltak her. Innovasjon Norge har
ei eiga mentorteneste for gründerar. Tenesta vart evaluert av Oxford
Research i 2014. Evalueringa viste at tenesta fungerte relativt
godt, med nokre behov for tiltak for å vidareutvikle ordninga. I
jordbruksoppgjeret i 2014 vart det avsett 4 mill. kroner til ei
fleirårleg satsing på rekruttering og gründerskap. Målsetjinga var
auka rekruttering og å lyfte fram fleire gode gründerar gjennom «beste
praksis». Departementet ynskjer å bruke denne satsinga til å prøve
ut ei mentorordning i landbruket. Mandatet skal utarbeidast i samarbeid
med avtalepartane i jordbruket, og arbeidet skal setjast i gong
i 2015.
SIVA sitt program for inkubatorar skal hjelpe
til med å identifisere, vidareutvikle og kommersialisere gode idear
til nye vekstbedrifter, og gje vekst i etablerte verksemder. Fire
av inkubatorane rettar seg mot utvikling av vekstbedrifter innan
landbruksbaserte næringar. I 2015 er i alt 39 bedrifter knytt til
desse inkubatorane. Kvalifisert rettleiing i etableringsprosessen
er ofte avgjerande for om nyetableringar lukkast, og gjennom inkubatorane
får bedriftene tett oppfølging frå personar med lang røynsle frå
etablerarverksemd.
Landbruket sitt omdøme som ei attraktiv næring og
ein mogleg yrkesveg er avgjerande for rekrutteringa til næringa.
Ved etablering av nye landbruksbaserte bedrifter,
vil kompetanse og utdanning som ikkje nødvendigvis er landbruksrelatert
kunne nyttast i utviklinga av ein ny arbeidsplass. Dette kan på sikt
gjere landbruket til ein meir attraktiv og mangfaldig arbeidsplass.
Hausten 2014 vart det nedsett eit regjeringsoppnemnt utval som skal sjå
på rekrutteringsutfordringane i landbruket. Utvalet leverer sin
rapport innan utgangen av 2015.
Gode førebilete og dømer på bedrifter og enkeltpersonar
som har lukkast med å tenkje nytt rundt bruk av landbruket sine
ressursar, må lyftast fram. Innovasjon Norge deler årleg ut Bygdeutviklingsprisen
– ein pris for årets bedriftsutviklar i landbruket. To nasjonale omdømeprosjekt
som skal medverke særskilt i bygginga av matnasjonen Noreg, er den
årlege norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin
og den årlege nasjonale matfestivalen Matstreif i Oslo. Målet med
IGW er å styrkje den heilskaplege profileringa av norsk landbruk
og reiseliv, betre samarbeid på tvers av regionar, fylke og næringar,
styrkje lønsemd, marknadsføring og testing av norske mat- og reiselivsprodukt
på den tyske marknaden, samt auke den internasjonale kompetansen
hos bedriftene og regionane som deltek. Matstreif skal gje auka
kunnskap og interesse for mat og drikke frå heile Noreg. Festivalen
har utvikla seg over meir enn ti år til å bli ein sentral møteplass
og salsarena for produsentar av lokalmat og drikke frå heile landet.
Dei årlege evalueringane frå Matstreif og IGW syner at desse to
prosjekta er viktige arenaer for å teste ut nye produkt og lære av
kvarandre og forbrukarane, samtidig som dei også er viktige sals-
og marknadsføringskanalar.
Regjeringa vil styrkje konkurransekrafta i næringslivet.
Gode koplingar mellom næringsliv, forskings- og utviklingsmiljø,
utdanningsinstitusjonar og offentleg sektor blir understreka for
å kunne nå nasjonale mål om auka verdiskaping og konkurransekraft.
Utvikling og utnytting av kunnskap er kjenneteikn på innovative
næringsmiljø. Kundar og leverandørar er dei viktigaste samarbeidspartnarane
for bedrifter som innoverer. Samarbeid mellom bedrifter med komplementære
produkt, tenester eller ressursar, kan gje grunnlag for innovasjonssamarbeid
og nye forretningsidear. Slikt samarbeid kan særskilt fremjast gjennom organiserte
klyngjer eller bedriftsnettverk. Medan dei største bedriftene ofte
har eigne FoU-avdelingar, er dei små og mellomstore bedriftene meir
avhengig av eit tettare samarbeid med eksterne forskings- og kunnskapsmiljø.
Innovasjonsaktivitet i samspel med ressursbaserte
næringar innan jordbruk, skogbruk og fiske, og bedrifter og forskingsmiljø
som produserer kunnskap og teknologi for sektoren, har stått for
ein viktig del av dynamikken i norsk økonomisk utvikling gjennom
det 20. århundre.
Gjennom Noregs forskingsråd, Innovasjon Norge
og SIVA er det utvikla eit sett av verkemiddel som på ulike måtar
skal stimulere til meir velfungerande regionale innovasjonssystem
og byggje opp under innovative næringsmiljø. Verkemiddel som til
dømes Skattefunn, FORNY2020 og VRI (Verkemiddel for regional FoU
og innovasjon), gir viktige insitament til forskingsbasert innovasjon
i dei landbruksbaserte næringane.
I samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet
er det etablert eit nasjonalt program som rettar seg mot klyngje-
og nettverksutvikling mellom bedrifter i ulike fasar. Arena-programmet
rettar seg mot regionale næringsklyngjer i ei tidleg utviklingsfase,
mens NCE-programmet skal utløyse og styrkje samarbeidsbaserte innovasjons-
og internasjonaliseringsprosessar i modne klyngjer med ein nasjonal
posisjon.
Gjennom oppretting av sentre for forskingsdrive innovasjon
(SFI), er det lagt til rette for å styrkje innovasjon gjennom langsiktig
forsking i eit nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og sterke
forskingsmiljø. I 2014 fekk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU) under namnet Foods of Norway, status som fyrste SFI på landbruks-
og matområdet.
Utdanningssystema i landbruket må vidareutviklast
med sikte på å styrkje kunnskapsgrunnlaget for vekst og verdiskaping
i heile verdikjeda, og for å kunne by fram attraktive utdanningar
for innovasjon og gründerskap i landbruket. Det er viktig å utvikle
eit godt samarbeid mellom naturbruksskulane og næringa, slik at skulane
har kompetansetilbod som utøvarane treng for å kunne ta i bruk garden
sine ressursar til næringsutvikling.
Forsking og forskingsbasert innovasjon er eit
av dei viktigaste verkemidla for auka konkurransekraft og verdiskaping
i verdikjedene i landbruket. Det må mobiliserast for at det landbruksbaserte
næringslivet skal investere meir i forsking, og for auka forskingsaktivitet
i heile den landbruksbaserte verdikjeda. Ved å målrette forskingsmidlar
til innovasjon i landbruksbaserte næringar kan varer og tenester
utviklast på nye område.
Regjeringa vedtok 19. juni 2014 å slå saman Bioforsk,
Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forsking til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Instituttet
skal bli ein motor i å utvikle og spreie kunnskap som støttar opp
under vekstkraft, gründerskap og innovative næringsmiljø i landbruket.
I 2014 kom det i stand ei samarbeidsavtale mellom NMBU, Veterinærinstituttet, Nofima,
NILF, Bioforsk og Skog og landskap, med sikte på å utvikle eit komplett
tilbod innanfor innovasjon og kommersialisering av kunnskap frå
forsking. Miljøet representerer ein nasjonal kunnskapsbase, som
skal utvikle og formidle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren i
heile landet.
Eit sentralt ledd i å utvikle meir innovative næringsmiljø
i landbruket, er å stimulere til auka koplingar mellom ulike aktørar
i verdikjeda og mellom bedrifter og kunnskapsaktørar. Fylkesmannen
og den regionale partnarskapen, med Innovasjon Norge og fylkeskommunane,
har her ei sentral rolle i å etablere møteplassar og felles læringsarenaer.
Lokalmat er mat- og drikkeprodukt med lokal identitet
eller særprega opphav eller særskilde kvalitetar knytt til produksjonsmetode,
tradisjon eller produkthistorie.
Den gode utviklinga i lokalmatnæringa er eit
resultat av målretta innsats hos produsentane, kombinert med støtte
gjennom offentlege verkemidlar over ein lengre periode. Verdiskapingsprogrammet
for mat blei etablert i 2001 med jordbruksavtalepartane som initiativtakarar.
Eit viktig mål med programmet var å auke produksjon, omsetnad og
forbruk av lokalmat.
Innovasjon Noreg sine kundeeffektundersøkingar
viser gjennomgåande svært gode resultat for bedriftene som har motteke
støtte over Utviklingsprogrammet. Det er likevel ei utfordring å
drive verksemdene slik at ein oppnår god lønsemd. Mykje tyder på
at for mange av lokalmatbedriftene framleis brukar for lang tid
på å etablere drift som gjer det mogleg å ta ut ei rimeleg løn for
arbeidet. Det er difor naudsynt med auka grad av profesjonalisering
og meir kompetanse om marknadsforholda.
Utviklinga i lokalmatnæringa er også knytt til bruk
av ulike merkeordningar som skal gjere forbrukaren trygg på at vara
har særprega opphav og god kvalitet. Stiftinga Matmerk forvaltar
mellom anna Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) og dei offentlege
merkeordningane Nyt Norge og Beskytta nemning, samt Matmerk sitt
eige merke, Spesialitet. Merkeordningane medverkar til å byggje
omdøme for norsk mat og landbruk samtidig som produsentane får auka
sitt kompetansenivå og blir utfordra til stadig utvikling av kvalitet
og nye produkt. Matmerk har som ambisjon å auke talet på volumprodukt
som har Beskytta nemning. Ein meir målretta bruk av Beskytta nemningar
og Spesialitet kan vere viktig i arbeidet med å byggje sterkare
mat- og reiselivsregionar også i Noreg.
Ein viktig kanal for omsetnad av lokal mat er Bondens
marknad. Lokalmat blir òg omsett gjennom spesialbutikkar. Dei seinare
åra er det etablert fleire nye salskanalar for omsetnad av mat,
i form av abonnementsordningar, eller for bestilling av matvarer
over internett. Dette kan representere eit område for ytterlegare
vekst. Hotell, restaurant og catering – HoReCa – er ein annan viktig
marknadskanal med vekstpotensial for lokalmatnæringa. Gjennom målretta
satsing i denne marknaden kan ein byggje opp produksjonen sin gradvis.
Ein får testa ut kvaliteten på produkta, og ofte skjer det ei produktutvikling
i samspelet mellom bedrift og kokk. Lukkast bedrifta i HoReCa-marknaden,
kan dette vere eit godt utgangspunkt for vidare vekst inn i daglegvaremarknaden.
Dei store kjedene i daglegvarehandelen erfarer at lokalmat i butikkane
både er ein konkurransefordel og viktig for omdøme. Samstundes medverkar
det til lokal forankring. Å få tilgang til daglegvarehandelen er
likevel ei stor og felles utfordring for mange lokalmatprodusentar.
For små produsentar kan organisering av innkjøpsnettverk vere eit
relevant og nyttig grep.
Departementet la nyleg fram ein eksportstrategi for
norske jordbruksprodukt. Her er det lista tiltak som både skal treffe
store og små produsentar som ynskjer å eksportere produkta sine
til utlandet. Som ei oppfølging av strategien, skal Innovasjon Norge
gjere ein analyse av potensialet og moglegheitene i utvalde marknadar
og gje ei tilråding for vidare satsing.
Fleire kommunar viser interesse for å tilby
lokalmat i offentlege institusjonar. Her ligg det eit uutnytta potensial
både for kommunane og for produsentane.
Distribusjon av lokalmatprodukt kan vere ein flaskehals
for lokalmatprodusentar. Samarbeid og nettverk kan vere gode løysingar
for å gjere distribusjon enklare og billegare for lokalmatprodusentane.
Partnarskap mellom store og etablerte matprodusentar og små lokalmatprodusentar
fungerer godt i nokre bransjar. Forpliktande produsentsamarbeid
bidreg til risikofordeling og utfyllande kompetanse mellom produsentane.
Meir effektive distribusjonsløysingar vil også kome forbrukarane
til gode.
Utvikling av vidareforedling av vilt- og fiskeråvarer
har eit stort potensial. Praktiske løysingar for mottak, nedskjeringsanlegg
og vidareforedling av råvarer frå vilt og fisk er viktig for å få til
utvikling av lønsame og gode konsept for bruk av råvarer frå vilt
og fisk, der ein også tek vare på mattryggleiken gjennom godt samarbeid
med Mattilsynet. Regjeringa vil leggje til rette for styrka berekraftig
produksjon av innlandsfiskeoppdrett. Regelverk og praktisering av
dette vil bli gjennomgått for å vurdere forenklingspotensial og
løyse utfordringar, for betre å kunne utløyse det potensial som
ligg i næringa.
Det er aukande interesse for å starte opp småskalaslakteri/gardsslakteri
fleire plassar i landet. Departementet vil sjå til at Mattilsynet
utarbeider rettleiingsmateriell og informasjon retta mot dei som
ynskjer å starte opp småskalaslakteri eller nedskjeringsanlegg.
Målet er å gjere det enklare å få oversikt over aktuelt regelverk,
kva for krav som gjeld, og å auke kunnskapen kring trygg handtering
og produksjon av animalske produkt. Mobile slakteri kan medverke
til særskilt tilpassa lokale driftsformer i husdyrproduksjonen og
vere viktig i utviklinga av regionale matspesialitetar.
Mangfaldet av lokale drikkevarer har auka kraftig
dei siste åra. Salet frå norske småskalabryggeri auka med heile
51 pst. i fyrste kvartal i 2014. Utviklinga er mellom anna eit resultat
av ein motkultur mot dei store etablerte bryggeria, og bransjen
er difor i stor grad særprega av til dels tett samarbeid og stor
grad av kunnskapsdeling som andre landbruksbaserte næringar med
fordel kan lære av. Vinmonopolsystemet er ein viktig kanal for å
få omsett lokale drikkevarer. AS Vinmonopolet har plikt til ikkje
å forskjellshandsame leverandørar og produkt på grunnlag av nasjonalitet
eller opphavsland. Det ligg eit verdiskapingspotensial i å i større
grad utvikle produksjon av alkoholhaldige drikkar basert på norske
bær- og fruktressursar. Interessa for å satse på slik produksjon,
og etterspurnaden blant norske forbrukarar, er aukande.
Regjeringa vil i 2015 sende på høyring eit forslag
om å endre alkohollova sine reglar som nyttar det pårekna handlingsrommet
for sal av alkoholhaldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje
er omfatta av EØS-avtala. Dette inneber å opne opp for sal av denne
type alkoholhaldige drikkar direkte frå mindre produsentar.
Eit forslag til endringar i alkoholreklameforskrifta
blei sendt på høyring juli 2014. Forslaget til endringar vil gjere
det enklare for forbrukarar å få nøktern, faktabasert informasjon
om mellom anna innhaldet i alkoholhaldige drikkar, eigenskapar,
produksjonsprosessar og produksjonsstad. Samstundes blir det enklare
for verksemdene å informere om sine produkt. Regjeringa er no i
ferd med å sjå nærare på høyringsinnspela og tek sikte på å fastsetje
endringar i løpet av 2015.
Norsk reiselivsnæring blir stadig dyktigare
til å kultivere og kommersialisere bruken av naturgitte fellesgode.
Opplevingsbransjen har hatt ei positiv verdiskapingsutvikling etter tusenårsskiftet,
og veks raskast av alle bransjar i reiselivsnæringa med omsyn til
verdiskaping og talet på tilsette.
Landbruksbasert reiseliv er ein del av det opplevingsbaserte
reiselivet, og det er mykje som tilseier at det er moglegheiter
for vekst og utvikling på dette området. Turistundersøkinga til Innovasjon
Norge viser at det er aukande etterspurnad etter genuine opplevingar
og at både norske og utanlandske turistar ynskjer eit større mangfald
av kulturelt innhald, med mat og drikke som ledd i opplevinga. «Matturistar»
som gruppe auka frå 2013 til 2014, frå 31 pst. til 44 pst.
Globalt er det ei interesse for berekraftig
reiseliv. Som fyrste nasjon i verda innførte Noreg i 2013 ei merkeordning
for berekraftig reiseliv.
Som for matområdet, er ei av dei største utfordringane
med det landbruksbaserte reiselivet at det består av mange og til
dels små bedrifter. I tillegg er mange bedrifter sesongbaserte.
Sårbarheit for svingingar i marknaden er difor stor. Samstundes
er det viktig å leggje til rette for at mange bedrifter ikkje ynskjer
å bli heilårlege, men heller vil auke kompetansen og bli meir profesjonelle
innanfor den sesongbaserte aktiviteten dei tilbyr.
Det er naudsynt å styrkje samarbeidet og nettverksbygginga
for å kunne tilby konkurransedyktige reiselivsprodukt og få produkta
ut i marknaden. Regionale nettverk og klynger av mat- og reiselivsbedrifter
har vist seg å vere ein viktig suksessfaktor for å lukkast.
Det har gjennom åra vore ei rekkje satsingar
for å styrkje lønsemda og profesjonaliseringa i det landbruksbaserte
reiselivet. Bygdeturismekampanjen, Norgeskampanjen og temasatsingar
er marknadsføringstiltak som i fleire år har fått midlar over jordbruksavtala.
Marknadsføring av reiselivstilbod handlar også om
å kunne synleggjere det landbruksbaserte reiselivet der det er,
langs dei norske landevegane. I tillegg til eit godt og brukarvennleg
regelverk er det viktig å sikre god dialog mellom ansvarleg myndigheit
for skilting og lokale og regionale næringsaktørar, samt einskapleg
tolking og praktisering av regelverket. Det er samstundes viktig
at bedrifter og attraksjonar det skiltast til er kvalitetssikra.
Betre utnytting av utmarksressursane i tilknyting til
landbrukseigedomen kan gi grunnlag for auka omsetnad og sysselsetting
på det enkelte gardsbruk.
Det er mellom anna eit potensial for auka verdiskaping
basert på elvefiske etter laks. Norges Skogeierforbund har estimert
at omsetnaden av fisketurisme i laksevassdrag kan auke frå 1,1 mrd.
kroner til 2 mrd. kroner innan 2020. Noreg har i dei seinare åra
svekka sin posisjon som ein leiande nasjon innan laksefiske i elv.
Naturmangfald, her under biologisk mangfald, kulturminne
og kulturmiljø og landbrukets kulturlandskap er element som gir
grunnlag for natur- og kulturbaserte opplevingar. Fleire satsingar
har vorte etablerte dei siste åra.
Gjengroing av kulturlandskap og vegkantar er
ei aukande utfordring mange stader i Noreg. Gjengroing er ei ulempe
for landbruket, og kan svekke grunnlaget for reiselivet. I eit forskingsprosjekt
frå 2012 om reiseliv, kulturminne og gjengroing blei det mellom
anna konkludert med at dersom kontrastar og variasjonar i landskapet
forsvinn, saman med spor etter folk og busetting, forsvinn også
store delar av det turistane refererer til som det særeigne med
det norske kulturlandskapet som grunnlag for næringsaktivitet og
verdiskaping. I årets jordbruksoppgjer blei det semje om å etablere
ei ny ordning for rydding av kulturlandskap, vegkantar og utsiktspunkt
av særskilt verdifull karakter sett frå landbruket og reiselivsnæringa
si side.
Auka tilbod av eit større spekter av utmarksprodukt
vil gjere det enklare for fleire å ta del i opplevingar i utmarka.
Det betyr nye moglegheiter for grunneigarane. Utover å kunne betre
inntekta frå eigedomane, vil ei slik tilrettelegging medverke positivt
til rekruttering og aksept for haustingsbaserte aktivitetar.
Naturkvalitetane i verneområda er grunnlag for verdiskaping
og må sikrast langsiktig. Klima- og miljødepartementet innfører
no ein ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkar.
Fleire næringsutøvarar opplever mangel på næringsperspektiv i forskrifter
og forvaltingsplanar. Dette hemmar moglegheita for berekraftig verksemd
i samband med verneområda. Det bør vere mogleg å leggje til rette
for varsame inngrep som kan utløyse næringsverksemd. Slike tiltak
vil også leggje til rette for friluftsliv i våre verna område og
gje folk gode opplevingar og auka forståing for vernet.
Meir fleksible rammer for jakt vil gje fleire
mogligheiter for auka næringsutvikling. Regjeringa vil ha større
merksemd på verdiskaping i samband med komande revisjon av jakttidsforskrifta.
Inn på tunet (IPT) er tilrettelagde og kvalitetssikra
velferdstenester på gardsbruk. Ynskje om å utnytte garden sine ressursar
er den viktigaste faktoren for å starte opp med IPT-tilbod. Ynskje
om å nytte eigen og/eller sambuars kompetanse og dekkje samfunnet
sine behov for IPT-tenester er også viktige motivasjonsfaktorar.
Frå undersøkinga går det fram at 36 pst. av
bedriftene har IPT som hovudinntektskjelde. Omsetnaden seier fyrst
og fremst noko om aktiviteten i bedriftene. Det er stor spreiing
i omsetnad per år frå IPT-aktivitetane, men dei fleste ligg på eit
nivå på mellom 50 000 kroner og 400 000 kroner. 10 pst. av bedriftene,
har ein omsetnad på over 1 mill. kroner. Tradisjonell gardsdrift
er framleis viktig for dei fleste bedriftene, og 62 pst. får mindre
enn halvparten av dei samla inntektene frå garden frå IPT-aktivitetane. Det
er jamvel ein ikkje ubetydeleg del på 21 pst. som får meir enn 70
pst. av gardsinntektene frå IPT.
Kommunane er den største kjøparen av IPT-tenester.
Manglande kjennskap til, eller ynskje om å prøve ut nye former for
tilbod og tenester, kan vere årsak til at ein del kommunar ikkje
har IPT-tilbod. Landbruket har også ei utfordring knytt til å gjere
seg synleg som ein god og konkurransedyktig tenesteleverandør.
Regjeringa sin handlingsplan peikar på at IPT-tilboda
i dag er retta mot eit breitt spekter av sektorar. I handlingsplanperioden
(2013–2017) skal det særskilt arbeidast med IPT-tilbod innanfor tre
hovudområde: aktivitetstilbod til personar med demens, pedagogiske
tilbod i grunnskule og vaksenopplæring, samt arbeidsretta tilbod
innanfor psykisk helse og rusomsorg. Dette er område der kommunane
sjølve, med utgangspunkt i dei behova dei har, meiner det framover
kan vere størst potensial for å auke IPT-tilbodet.
Utviklinga av IPT-tenester, inngåing av kontraktar
og oppretting av rutinar for oppfølging og kvalitetssikring av tilboda,
må vere ein prosess mellom tilbydar og kjøpar. Det er mykje som tyder
på at eit betre og meir formalisert samarbeid mellom fleire IPT-tilbydarar,
gjennom samvirke eller andre organisasjonsformar, kan vere eit viktig
tiltak på området.
Landbruks- og matdepartementet oppretta i 2003 eit
eige bioenergiprogram for å stimulere til etablering av småskala
bioenergianlegg. Bioenergiprogrammet som blir administrert av Innovasjon
Norge, har medverka til etablering av 1 430 gardsanlegg og 162 varmesalsanlegg
ved utgangen av 2014. Samla produksjonskapasitet for desse anlegga
er 307 GWh. Dei to viktigaste motivasjonsfaktorane for å investere
i biovarmeanlegg på garden, er ynskje om lågare energikostnad og
auka komfort for folk og/eller dyr.
Gjennom utbygginga av varmesalsanlegga er landbruket
blitt ein viktig leverandør av biovarme til andre samfunnssektorar
– og det er fyrst og fremst kommunane som er kundar. Marginane i
produksjonen av biovarme er små, særleg ved låge el-prisar. Det
er ei utfordring for bioenergi å konkurrere under gjeldande rammevilkår.
Regjeringa vil difor gjere ei vurdering av konkurransesituasjonen
for bioenergi samanlikna med annan fornybar energi.
Det er vanskeleg å anslå talet på gardsbruk
der det kan vere aktuelt å konvertere til bioenergi. Til no er det
bygd over 1 400 gardsanlegg, og totalt er det i overkant av 47 000
bustader med tilknytt næringsverksemd på norske gardsbruk. Det er
ikkje registrert kor mange av desse som har vannboren varme, men
talet tilseier uansett at potensialet er stort.
Produksjon av juletre er ei viktig inntektskjelde for
dei som har slik produksjon, og gir også gode arbeidsplassar sjølv
om produksjonsareala er relativt små. Samtidig kan juletre dyrkast
på meir marginale landbruksareal. Erfaringane viser at slik produksjon
er godt eigna i kyst- og fjordstrøk.
Arbeidsinnsatsen i juletrenæringa i Noreg ligg på
om lag 400 årsverk. Den norske produksjonen av juletre er i vekst.
I 2014 blei det for fyrste gong innført ein felles merkevare for
norskprodusert fjelledelgran som eit framstøyt i konkurransen om
eksportmarknaden.
Det er viktig for næringa å kunne planleggje drifta
på lang sikt, og det er difor viktig at vilkåra for bruk av marginale
landbruksareal til juletreproduksjon er like og føreseielege i dei
ulike kommunane.
I meldinga er dei offentlege aktørane på næringsutviklingsområdet
synleggjorde, og det er peikt på korleis aktørane bør jobbe saman
for å leggje best mogleg til rette for vekst og utvikling innanfor
dei landbruksbaserte næringane.
Planlegging etter plan- og bygningslova er eit viktig
verktøy for kommunane i lokal nærings- og samfunnsutvikling. Arbeidet
med samfunnsdelen av kommuneplanen blir nytta til igangsetjing av
prosessar for mobilisering, arenaskaping og iverksetjing av konkrete
utviklingstiltak i kommunen eller regionen. Utvikling av næringsverksemd
i koplinga mellom landbruk og andre næringar, og utnytting av landbruket
sine ressursar og moglegheiter, inngår i dette.
Bedrifter knytt til landbruket er ofte små,
og med avgrensa ressursar til å følgje opp administrative oppgåver.
Det er difor viktig at kommunane er medvitne på å vere i forkant
gjennom å leggje til rette for nye næringar i kommuneplanlegginga. Dersom
dette omsynet er innarbeidd i kommuneplanen, er det enklare for
næringsutøvaren å få realisert sine planar. Kommunane bør oppmodast
om å nytte både samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen meir
aktivt for å fremje næringsutvikling knytt til landbruk.
Det er behov for å informere og oppmode kommunane
til i større grad å nytte dei moglegheitene som ligg i plan- og
bygningslova til å leggje til rette for næringsutvikling i landbruket.
I 2005 blei rettleiaren Plan- og bygningsloven og landbruk pluss
utarbeidd for å bidra til god tilrettelegging for landbruksbasert næringsutvikling
i kommunane. Rettleiaren blei vidareført då ny planlov blei vedteke
i 2009. Landbruks- og matdepartementet vil i nært samarbeid med
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet
gå igjennom denne rettleiaren, med sikte på oppdatering og synleggjering
av dei moglegheitene kommunane har i planlova for offensiv planlegging
og næringsutvikling.
Kommunen er fyrstelinje for det lokale næringslivet
og er såleis i mange tilfelle den fyrste offentlege instansen som
gründeren møter.
Det er særskilde utfordringar knytt til kommunane
sin kapasitet på landbruksområdet generelt, og innanfor kommunen
sitt arbeid knytt til næringsutvikling spesielt. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet,
i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og
matdepartementet, har difor bestilt ei utgreiing for å få kartlagt
roller, tiltak og verkemiddel i kommunane sitt arbeid med lokal nærings-
og samfunnsutvikling. Utgreiinga vil utgjere eit grunnlag for å
vurdere om det er behov for å klargjere og styrkje kommunane si rolle
på dette området. Utgreiinga skal ferdigstillast innan 15. august
2015.
Interesseorganisasjonen til kommunane (KS) har
i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet sett i gang prosjektet
Landbruk som ein aktiv del av lokal samfunnsplanlegging. Som ein del
av dette arbeidet er det utvikla eit verktøy som kommunane kan bruke,
både for å få overblikk over kva ressursar som finst innan landbruket
lokalt og korleis desse ressursane kan nyttast til lokal nærings-
og samfunnsutvikling.
Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av nasjonal
landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt, og har både utviklings-
og forvaltingsoppgåver. Fylkesmannen medverkar både til utvikling
av tradisjonelle landbruksproduksjonar og til utvikling av andre
landbruksbaserte næringar.
Fylkesmannen leiar arbeidet med å utvikle regionale
bygdeutviklingsprogram. For å sikre auka målretting og betre regionale
tilpassingar av innsatsen, skjer arbeidet i samarbeid med regionalt
partnarskap der fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonane
er viktige aktørar.
Fylkesmannen forvaltar midlane til utgreiings- og
tilretteleggingstiltak. Fylkesmannen har også ei pådrivarrolle knytt
til Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst
og verdiskaping.
Fylkeskommunane er regional utviklingsaktør, gjennom
mellom anna ansvaret for å leggje til rette for næringsutvikling
og regional planlegging etter plan- og bygningslova. Fylkeskommunane
sitt engasjement innanfor landbruksbasert næringsutvikling må sjåast
i samband med denne rolla og rolla som oppdragsgjevar til Innovasjon
Norge. I samband med dette er det viktig at landbruket blir sett
på som ein del av det lokale næringslivet elles i fylka, og inngår
i den samla samfunnsplanlegginga.
For mange gründerar og bedriftsutviklarar er
Innovasjon Norge ein tidleg bidragsytar for å få realisert forretningsideane.
Innovasjon Norge forvaltar alle bedriftsretta verkemiddel
på landbruks- og matområdet som skal støtte opp om landbruksbasert
næringsutvikling generelt, og spesielt innanfor områda mat, reiseliv,
bioenergi og innsats mot den trebearbeidande industrien. Regjeringa
arbeider med ein gjennomgang av Innovasjon Norge, både når det gjeld
Innovasjon Norge sine verkeområde og organiseringa av selskapet,
jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge.
Produksjon av trygg mat er ein føresetnad også for
lokalmat. Mattilsynet har ei sentral rolle i å rettleie og føre
tilsyn med alle verksemder som driv med produksjon av mat og drikke.
Det kan vere svært krevjande ressursmessig å halde seg oppdatert
om aktuelt regelverk til ei kvar tid. Mattilsynet har med støtte
frå Innovasjon Norge utarbeidd informasjonsmateriell retta mot lokalmatprodusentar.
Regjeringa har lagt til rette for ei større
omorganisering av Mattilsynet, som blei sett i verk 1. februar 2015.
Den nye organiseringa legg til rette for meir tverrfagleg samarbeid
og heilkjedetenking i arbeidet inn mot næringsaktørar. Dette legg
også til rette for meir dialog og direkte kontakt med verksemdene.
Med sine 28 medlemsland er EU den viktigaste handelspartnaren
for Noreg både når det gjeld landbruksvarer og dei fleste andre
varer. Det er særskilt interessant å sjå nærare på korleis EU-land
arbeider med landbruksbasert næringsutvikling. Det er nyttig å samanlikne
seg med EU-land både av omsyn til den tette koplinga Noreg har med
EU knytt til handel, og av omsyn til erfaringsutveksling.
Ei av hovudprioriteringane for Europakommisjonen
er vekst, arbeidsplassar og innovasjon. Arbeidet med landbruksbasert
næringsutvikling i EU er nært knytt til strukturfonda og partnarskapsavtaler
som medlemslanda forhandlar med Europakommisjonen.
Landbruket i EU omfattar om lag 12 millionar gardsbruk,
og ca. 25 millionar menneske er involverte i den primære landbruksproduksjonen. Verdiskapinga
i matkjeda er utrekna til 800 mrd. EUR og omsetnaden nådde i 2013
ein verdi på 4 trillionar EUR. Verdikjedene for mat og fiber er største
sysselsettar i EU.
I 2013 passerte EU USA som verdas leiande eksportør
av landbruksvarer (120 mrd. EUR i 2013). EU er også verdas største
importør av landbruksvarer (102 mrd. EUR i 2013).
EU har gjennomført omfattande kostnadsreduksjonar
i landbruksproduksjonen. Dei fleste viktige produkta i landbruket
i EU vert i dag omsette til prisar nær verdsmarknadspris. Landbruket
i EU har gjennom dette styrkt si konkurranseevne og stilling i internasjonal
handel med landbruksvarer. Samstundes som kostnadane i produksjonen
er redusert, har det skjedd få endringar i grensevernet som også
EU har etablert for å skjerme sitt eige landbruk. Skjerminga av
landbruket i EU er difor sterk.
Hovudkomponentane i den økonomiske verkemiddelbruken
for utviklinga av landbruket i EU er direkte støtte – produksjonsuavhengig støtte
pr. bruk, støtte til bygdeutvikling og integrering av landbruket
i satsinga på forsking og innovasjon.
Bygdeutvikling har vore ein del av den felles landbrukspolitikken
i EU i fleire tiår, men blei særskilt utvikla frå midt på 1990-talet
og i reforma frå 2003. Bygdeutvikling har i perioden etter vore
det viktigaste instrumentet for å stimulere til landbruksbasert
næringsutvikling i EU. Felles finansiering av bygdeutviklingstiltak
i EU kjem frå «European Agricultural Fund for Rural Development
EAFRD», i det vidare kalla det europeiske jordbruksfond for bygdeutvikling.
For budsjettperioden 2014 til 2020 er det løyvd 84,9 mrd. EUR (i
2011 prisar) til fondet. I tillegg skal medlemslanda delfinansiere
tiltak på området. Samla sett er bygdeutvikling, irekna landbruksbasert
næringsutvikling, eit høgt prioritert område innanfor EUs landbrukspolitikk.
Landbruksbasert næringsutvikling inngår i fleirårige
nasjonale program for bygdeutvikling i medlemslanda. Medlemslanda
må i programma byggje sine planar for bygdeutvikling på minst fire
av seks hovudprioriteringar. Dei meir detaljerte innsatsområda medlemslanda
kan velje mellom er på dei fleste områda samanliknbare med innsatsområda
i den norske landbrukspolitikken for å fremje landbruksbasert næringsutvikling.
Struktur- og investeringsfonda i EU omfattar
det europeiske jordbruksfondet for bygdeutvikling, det europeiske
fondet for regional utvikling, det europeiske sosialfondet og det
europeiske hav- og fiskerifondet. Medlemslanda i EU inngår partnarskapsavtaler
(partnership agreement) med Kommisjonen om bruken av midlane, som er
ein del av struktur- og investeringsfonda i EU.
Det europeiske jordbruksfondet for bygdeutvikling
(Bygdeutviklingsprogrammet) er det største enkeltprogrammet av struktur-
og investeringsprogramma i Sverige, og finansieringa frå fellesskapet
utgjer 1,76 mrd. EUR for dette fondet for perioden fram til 2020.
Austerrike har prioritert bygdeutvikling og
samla mykje av innsatsen på dette området. Austerrike vil få 4,9
mrd. EUR frå strukturfonda i perioden fram til 2020. Av dette er
heile 3,9 mrd. EUR frå det europeiske fondet for bygdeutvikling.
I tillegg kjem betydeleg nasjonal finansiering.
Hovudprioriteringa for midlane til bygdeutvikling
i Austerrike er strukturendringar i landbruket, tiltak for auka
rekruttering, tiltak for å støtte innovasjon for små og mellomstore
verksemder og støtte til produsentorganisasjonar i heile kjeda.
Hovudsatsinga for forsking og innovasjon i EU er
rammeprogrammet Horisont 2020. I EU er 70 pst. av landarealet nytta
til skog- eller jordbruksproduksjon, og med den tydinga verdikjeda
for mat og fiber har i EU, er det naturleg at sektorane inngår som
ein integrert del av satsinga på forsking og innovasjon gjennom
Horisont 2020. Noreg deltek aktivt i alle delar av Horisont 2020 på
bakgrunn av EØS-avtala. Den største tematiske satsinga i Horisont
2020 er knytt til store samfunnsutfordringar, og eitt av programområda
i denne satsinga omhandlar jord- og skogbruk.
Det finst i dag ikkje eit godt nok faktagrunnlag for
dei næringane som er omhandla i denne meldinga. Betre talmateriale
og kunnskap om omsetnad, sysselsetting, omfang og verdiskapingseffektar
må vere eit prioritert område. Dette er viktig for å vite korleis
innsatsen på området skal innrettast. Dokumentasjon av utvikling,
effektar og resultat av ressursbruken er også viktig for å kunne
legitimere bruk av offentlege midlar til desse områda.
NILF har gjort ei vurdering av kva datakjelder og
statistikk det er mulig å nytte for å kartleggje tydinga og omfanget
av næringane. I dag er dei tre viktigaste kjeldene til datamateriale
om desse næringane driftsgranskingane i jord- og skogbruk som vert
utført av NILF, landbruksteljingane som blir utført av SSB og trendundersøkinga
til Norsk senter for bygdeforsking.
For å få meir inngåande kunnskap om enkeltnæringar
kan det vere nyttig å gjennomføre caseundersøkingar. Departementet
meiner dette er ein god modell for å få kunnskap om enkeltnæringane,
og vil følgje dette opp vidare på andre næringsområde.
Dei bedriftsretta verkemidla over departementet sitt
budsjett er forvalta av Innovasjon Norge. I 2013 innførte Innovasjon
Norge nytt mål- og resultatstyringssystem for alle verkemidla selskapet
forvaltar. Med dette målingssystemet blir måloppnåing knytt til
selskapet sine tre delmål om fleire gode gründerar, fleire vekstkraftige bedrifter
og fleire innovative næringsmiljø konkretisert gjennom styringsindikatorar
på to ulike nivå: resultatindikatorar og effektindikatorar. Det
er utfordrande å få gode effektmålingar for landbruket sine verkemidlar.
Med utgangspunkt i drøftinga i kapittel 5 er
det interessant å sjå nærare på korleis satsinga innanfor landbruksbasert
næringsutvikling har tatt form i andre europeiske land, og kva for
tiltak, arbeidsmåtar eller anna som Noreg kan ta lærdom av.
Departementet vil ta initiativ til ei utgreiing
om den norske innsatsen knytt til næringsutviklingsarbeidet samanlikna
med andre europeiske land. Det er naturleg å sjå nærare på land
som ligg nære oss, geografisk og kulturelt. Utgreiinga kan også
sjå på problemstillinga med manglande kunnskapsgrunnlag om næringane
sitt omfang, økonomi, sysselsetting, verdiskapingseffektar, og sjå
på korleis dei måler desse elementa i andre utvalde land.
Tiltak i stortingsmeldinga som har økonomiske konsekvensar
blir dekka innanfor departementet si til kvar tid gjeldande budsjettrammer.
Meldinga blir fylgt opp gjennom dei årlege jordbruks- og budsjettproposisjonane.
Det er ikkje venta større administrative konsekvensar
av forslaga til tiltak i meldinga.